Vi har begynt å forberede julens musikk. Tredje søndag i advent pleier Ringsaker Kantori å kopiere den engelske tradisjon med A Festival of Nine Lessons and Carols, og seremonimesteren, det er meg…
Vi har lagt oss svært nær opptil originalen, undertegnede har oversatt den anglikanske liturgien – og vi pleier å invitere biskopen til å lese den niende teksten.
Dette er en gudstjeneste uten preken. Det er mest sang og musikk, og innimellom leses det ni tekster – fra syndefallet til første kapittel i Johannesevangeliet (en vakker tekst – slå den opp ;))
For hver tekst synger koret et passende innslag.
Begynnelsen er fast.
Vi har ikke pleid å holde oss til svært streng rangordning når det gjelder tekstlesningen slik som engelskmennene, men vil lar tross alt biskopen lese den siste teksten og lyse velsignelsen (når hun er der ) – og som regel er det vår egen sogneprest som har innledningen. Der imellom fordeler vi etter beste skjønn.
Vi skal synge en del fint i år. Blant annet denne – som her synges av nettop King’s College Choir.
Vakkert – lytt og bli glad.
Vi skal også synge en annen svært vakker hymne – nemlig denne, – men her klikker du på lenken på egen risiko. Grøss &gru. Jeg håper vi har vett til å la være å legge oss inn på You Tube hvis vi låter like forskrekkelig, og jeg håper jeg har vett til å gi meg med korsang før jeg utvikler en slik vibrato som det der…. =)) (Og tittelen – Let all Mortal Flesh keep Silence, er kanskje noe man bør legge seg på sinne…)

Neste innsats blir julemorgen – da skal Cantarelle på nytt i ilden. Som jeg har skrevet om i dagboka tidligere, er denne konserten vårt opphav, så vi setter vår ære i å møte opp hvert år, selv om det er ugudelig tidlig.
I år får vi litt mer plass enn ellers, ryktes det – siden årets konsert ikke har noen solist.
Dette er det lokale musikkmiljøets julegave til bygda. Alt som kan krype og gå av folk som spiller og synger bidrar. Det koster ingen ting å komme inn – annet enn pågangsmot og en solid vekkerklokke.
Konserten begynner klokka åtte, og de første er på plass med kaffe, smørbrød, julekaker og avis allerede klokka seks. Etter sju er det som regel vanskelig å få en sitteplass. Litt før åtte senker mørket og stillheten seg, og Cantarelle får som regel æren av å starte konserten med en unison salme oppe fra koret. Vi har ikke bestemt hva årets åpning blir, men vi har flere ganger sunget denne. (Opptaket er bra – de synger glimrende, men videoen er jo så som så…)
I år skal vi også synge Tone Bianca Dahls fantastiske, men nokså vanskelige arrangement av vår eldste adventssalme: Folkefrelsar til oss kom, og vi skal også få gleden av å synge noe sammen med strykeensemblet for første gang. Da har vi valgt Cantique de Jean Racine. Fant ikke noe passende opptak av den – de fleste som har lagt ut noe på U tube har enten blandet kor, pianoakk. eller begge deler. Vi skal nå ha orgel, strykere og ti damer…
Og så skal vi synge The Carol of the Bells – selv om dette opptaket får meg til å lure på om vi burde overlate det til en habil pianist…
Vi gleder oss, selv om vi ikke kommer på radio i år.
Det er en glimrende måte å minne seg selv om hva jula egentlig handler om før ståket bryter løs, og vi slutter alltid med denne – riktignok i utgave for alt og sopran, men dette var den beste jeg fant på U Tube…

Edit:
Dette er den versjonen vi synger – selv om vi kan bare drømme om noen gang å bli så søte som det der… 😉