Denne burde – teksten tatt i betraktning – kanskje kommet enda litt nærmere jul – men pytt på det.
Dette er nok en gang et bit av Juleoratoriet, fra første kantate.
Her hører vi flere aktører, så en liten forklaring er kanskje på sin plass. Først hører vi et tenor-resitativ. Tenoren er i dette tilfelle evangelisten Lukas, og beretter den kjente teksten fra juleevangeliet.
Så kommer en vakker duett for sopran og bass. Denne framføres ofte av solister, men her gjør de det slik vi gjorde det i kantoriet i fjor:
En liten gruppe korsopraner illuderer englekoret som duett med bass-solisten. Deretter fortsetter dette klippet med bassarien «Grosser Herr und starker König». Flott bass, er ikke sikker på hvem det er.
Til slutt kommer koret med koralen: «Ach mein herzliebe Jesulein».
Det blir ikke jul på Hedmarken uten potetlefse. Hva skulle vi vel ellers ha til sylta eller rakfisken?
Man kan selvfølgelig kjøpe dem, men dette er et tradisjonshåndtverk som det er umaken verd å ta vare på. Jeg er så heldig at naboen kan det, og har gitt meg et lite kurs.
Dessverre gjør jeg det jo altfor sjelden til å bli noen skikkelig kløpper, men det er jo gøy da.
Poteter kokes, og skrelles mens de fortsatt er varme. Første året jeg skulle til pers med dette, fikk mannfolket i oppgave å kjøpe potetene. Han kjøpte mandelpoteter – fint skal det være. De viste seg å ha utmerkede bakeegenskaper, så jeg har fortsatt å bruke dette.
Poteter kjøres i kjøttkvernen, og det blandes i litt salt, byggmel og rugmel ved hjelp av kjøkkenmaskinen. Kjøle ned.
Så kommer det vanskelige.
Kjevling. Bakes ut med hvetemel. Kna en knyttnevestor deigklump og form til et sprekkfritt emne. Kjevles med rille- eller rutekjevle, gjerne påtredd en nylonstrømpe – det gjør at det ikke fester seg så lett, og det trengs mindre mel til bakingen.
Leiven skal kjevles så tynn at du nesten ser gjennom den, men ikke så tynn at den revner når du flytter den. Og det vanskeligste av alt: like tynn over det hele.
Stekes på varm takke, og legges deretter til kjøling i klede. Bakstefløyene har min snille far spikket. De er uunnværlige. Lefsen må snus ofte mens den steker. I følge naboen sier gamle bakstekjerringer at lefsa skal være mer i luften enn på takka. Nåja. Jeg tror dessuten at min takke (billig variant fra Europris) kanskje ikke blir riktig varm nok. Men den får nå klare seg – inntil jeg begynner å gjøre dette mer enn en gang i året =))
Den første leiven ble litt frynsete i kantene, kan man trygt si. Men det kom seg etterhvert. Og de skal jo skjæres opp uansett…
Fjortisen hjalp meg med stekingen – det er jo også en av fordelene med denne type bakst. Man bør være to, en til å kjevle og en til å steke – og juletradisjonen kan bringes videre til neste generasjon.
Dette er ikke egentlig en julesang.
Men den har ofte vært med på julemorgenkonserten i Ringsaker kirke – som regel som et innslag fra strykerne.
Vokalensemblet Cantarelle hadde denne med i sin debutkonsert i 1998. I år har vi plukket den fram igjen, og skal synge den sammen med strykerne på årets morgenkonsert. Det finnes mange arrangementer av denne – vi synger jo en firstemt utgave for kvinner. Den vakreste framføringen jeg fant på YouTube var for blandet kor – men det gjør jo ingen ting.
Cantique de Jean Racine:
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=7WpPBym_n2Y&hl=en&fs=1]
Og for de av dere som er omtrent like stive i fransk som meg – men likevel lurer på hva de synger om:
French original
Verbe, égal au Très-Haut, notre unique espérance,
Jour éternel de la terre et des cieux;
De la paisible nuit nous rompons le silence,
Divin Sauveur, jette sur nous les yeux!
Répands sur nous le feu de ta grâce puissante,
Que tout l’enfer fuie au son de ta voix;
Dissipe le sommeil d’une âme languissante,
Qui la conduit à l’oubli de tes lois!
O Christ, sois favorable à ce peuple fidèle
Pour te bénir maintenant rassemblé.
Reçois les chants qu’il offre à ta gloire immortelle,
Et de tes dons qu’il retourne comblé!
English translation
Word, equal to the Almighty, our only hope,
Eternal light of the earth and the Heavens;
We break the peaceful night’s silence,
Divine Saviour, cast your eyes upon us!
Spread the fire of your mighty grace upon us
May the entire hell flee at the sound of your voice;
Disperse from any slothful soul the drowsiness
Inducing it to forget your laws!
Oh Christ, look with favour upon this faithful people
Which has now gathered to bless you.
Receive its singing, offered to your immortal glory,
.. er tittelen på en bok av Jostein Gaarder som jeg har lest for mine døtre som adventskalender mange ganger opp gjennom årene.
Jentene ble svært glade i den, og vi investerte etter hvert i den flotteste utgaven med vakre illustrasjoner.
Ritualer er viktige.
Jeg leste et interessant nyhetsoppslag i dag:
Og jeg innser at jeg vet altfor lite om muslimsk tro. Teksten om Abrahams offervilje er et setralt sted også i våre Nine Lessons and Carols som står for døren neste helg.
Steining av Satan høres ut som et meningsfylt rituale. Lurer på om det er lov for kristne å dra til Mekka og hive 21 steiner på satan? Må sjekke det…
Ritualer er en bra ting. Våre sekulariserte, vestlige samfunn begynner å miste kontakten med en del av disse. Kanskje vi mister kontakten med de store mysterier også – og det er nesten enda verre.
De fleste av oss får fortsatt tårer i øynene når 17.mai-sanger og julesanger synges av barn.
Hvorfor gjør vi det? Det er fordi det rører ved noe helt fundamentalt – men det blir litt feil å skulle forvente at barna skal bestyre dette – gjør det ikke? De kan sikkert synge sangene, men hvor mange flere generasjoner vil de gidde, hvis de ikke lærer av foreldre og lærere hvorfor de gjør det – og at det er en mening bak det hele som betyr noe – også for de voksne?
Kristendommen sliter under byrden av mange generasjoner med autoritære ledere og prester som tror de kan diktere ikke bare hva folk skal tro – men også hvordan de skal oppføre seg.
De fleste av disse har gått i sin grav for mange år siden. Går du i kirken i dag, er det nok større sjanse for at du treffer en prest som er villig til å undre seg sammen med deg – men de lider dessverre under et dårlig image fra gamle tider, og fortsatt er det slik at de rabiate konservative får størst plass i media, og skaper dermed et bilde av at hele kirken er slik.
Jeg er så heldig å bo i en menighet der kirken ble bygget nokså kort tid etter at Norge ble kristnet. Ringsaker kirke bærer med seg mange generasjoners håp, tro og lengsler – og det er åpenbart så snart man trer inn i rommet.
I tillegg er jeg betrodd oppgaven med å lese folk teksten fra tid til annen. Det er ikke dårlig… Det hjelper på min egen bibellesning og kulturforståelse, og det later til at dette er noe jeg har et visst talent for. Det er i alle fall ikke ofte jeg har fått såpass mye ros for noe: Du leser så bra – jeg skjønte at du snakket til MEG og lignenede er ting jeg har fått høre etter gudstjenester – og det setter jeg pris på.
Først og fremst selve kirkebygningen gir meg kanskje en viss ballast til å slippe å være enig med dem som tror man må forkaste alt i den kulturen man stammer fra – fordi det er mange negative sider ved denne – slik som for eksempel Virrvarr skriver om. Jeg finner ikke igjen posten – for hun har ikke engang brydd seg med å arkivere den under «mystisk» – hun mener åpenbart at Gud hører inn under en annen kategori i virrvarruniverset…
Synd, for det var godt skrevet – let selv hvis dere tror dere kan finne det i bloggen hennes…
Men uansett. Er det ikke lurt å først begynne å lete i sitt eget univers? Alle religioner undrer seg over de samme tingene. Er det ikke mer sannsynlig at man vil finne et akseptabelt svar i sin egen kulturkrets enn i en helt fremmed?
Det er i alle fall fornuftig å stille seg selv disse spørsmålene…
Men spørsmålene i seg selv spiller kanskje mindre rolle for folk i en moderne tid? For en tid siden la jeg ut et bloggermeme om hage – og ett av spørsmålene var om folk ser en metafysisk dimensjon i hagen. De fleste svarte nei.
Jeg syns jo dette var litt trist, jeg da – for jeg ser dette på svært mange plan.
I hagen ser jeg livets sirkel fra fødsel til død, og ny spiring. I hagen har jeg mange planter som også er tillagt symbolsk betydning på mange områder – og dette synes jeg er særdeles interessant.
Mange av de åndsmennesker jeg beundrer har også vært ihuga hagefolk – Sigrid Undset er vel den mest nærliggende å nevne.
Og for å komme tilbake til utgangspunktet:
For ikke lenge siden leste jeg Annie Hawes: A handful of Honey
Denne er ikke oversatt til norsk. Men damen skriver svært godt. Anbefales for en «light» introduksjon til islamske holdninger. For de som vil gå mer i dybden når det gjelder skjæringspunkter mellom kristendom og islam kan anbefales: «From the Holy Mountain» – hva heter denne på norsk igjen Anita????
Undring ligger i bunnen av alle religiøse oppfatninger. La ingen skråsikre misjonærer innbille deg noe annet.
Nå går det fortere enn man egentlig tør å tenke på, så det er vel på tide å legge en plan for å få alt klart til jul.
Vasking av tak og vegger utgår – det er i alle fall klart.
Men storstua bør nok tas et skikkelig vers, inkludert eventuelle spindelvev oppunder taket – den brukes lite ellers i året.
Her var det jo en del gode råd.
Kjøkkenskapene vasker jeg litt nå og da – sjelden alle på en gang. Matskapet og komfyren skal få en ordentlig runde. Får se om ikke det blir helgas prosjekt.
Og så er det maten da.
Kakebaking blir ikke prioritert. Strull må jeg ha. Chocholate chip cookies må jeg også ha. Mulig det blir en ostekake til førstejuledagsbordet – da blir jentene glade. Ellers blir det kjøpekaker hva resten angår, med mindre noen av jentene får bakeanfall.
Julemiddag – i år blir det ti personer tror jeg.
Menyen er jo grei – det blir ribbe, innmatpølse og kalkun. Same procedure, etc… Vi får bare håpe at jeg ikke klarer å trykke på feil knapp i år også, slik at komfyren slår seg av og maten blir to timer forsinket slik som i fjor. :»>
Har ambisjoner om å forsøke å lage egne pølser i år, da må det bli prøveprosjekt denne helga, tror jeg. For å se om det i det hele tatt blir spiselig…
Surkålen skal naturligvis være rød…
Desserten blir verre. Jeg er glad i karamellpudding, men det er ikke jentene, så den får vente til førstedag. Riskrem eller moltekrem blir vel løsningen – kanskje helst det første. Får prøve å finne på noe som Jonas kan spise også. I år kommer han nok til å synes det er morsomt med jul 🙂
Til første juledagsfrokost pleier jeg alltid å invitere «hele slekta» – dvs det blir gjerne 25-32 personer.
Og her må det jo være noen hjemmelagde julemater. Gravet okse- eller elgkjøtt må jeg ha. Det er nydelig. Hjemmelaget sild må jeg også ha – etter mors oppskrifter. For et par år siden kokte jeg sylte, og det var også veldig godt. Selv om fasongen ble litt mystisk (man kan ikke få til alt heller…). Tror det er en bedre ide å lage den i brødformer. Da kommer jo fasongen av seg selv. Jeg gjorde det lettvint og lagde den av ribbekjøtt og høne – noe hodepilling blir ikke aktuelt.
Og hjemmelaget lefse er også nydelig. Og skal DET bli noe av, bør lefsen lages denne helga…
Juletreet og julegavene får mannfolket fikse i år.
Et annet lurt juletriks som jeg har lært av min mor:
Inviter noen til å smake på silda lillejulaften om kvelden.
Dette begynte hun med etter at hun/vi hadde stått på til langt på kveld flere lillejulaftener og stressa for å bli ferdig med alt «til jul».
Det er jo bare masete og slitsomt. Har man bedt gjester må jo alt være ferdig i god tid til de kommer, ikke minst må silda være langt senest den 19.
Også må man selvsagt be noen siviliserte gjester som går hjem i gudelig tid og ikke drikker opp all akevitten.
For klokken 08 den 24. er det konsert 🙂
Har som vanlig ikke klart å somle meg i seng, så lørdagens musikalske luke kommer bare en halvtimes tid inn i døgnet.
Sine skriver om bleknede barne-TV-minner. Jeg hadde også tenkt å ta fram Barne-TV fra da mine eldste døtre var små nå rett før andre søndag i advent.
Denne salmen av Eyvind Skeie ble skrevet til Portveien 2 – og den har holdt seg godt.
Her er Eli og Terje:
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=qNzt9UGNNWs&hl=en&fs=1]
Det nye lovforslaget om å forby kjøp av sex har avstedkommet mange blogginnlegg den senere tid.
Dessverre flest sinte kvinner som tar avstand fra Mads Larsen som er ute og blamerer seg i Dagbladet eller hvor det var.
Han er ikke verd å spandere verken trykksverte eller tastetrykk på – så jeg skal ikke kommentere idiotiet hans.
Men er dette virkelig et fornuftig vedtak? Vil det hjelpe kvinner ut av prostitusjon?
Jeg tviler faktisk sterkt på det.
Hallikvirksomhet og menneskehandel er allerede forbudt.
Men det nye forbudet frykter jeg først og fremst vil ramme de svakeste blant de prostituerte – de som trekker på gata. Det vil gjøre dem enda mer avhengige av halliker og bakmenn, som kan skaffe dem et mer diskret sted å betjene kunder, og ikke minst ordne betalingen.
For det er jo DEN som blir forbudt. Det ville antagelig være urimelig å forby folk – selv prostituerte – å ha sex.
Dette må jo også bety at for eksempel sextelefontjenester er forbudt. Og hva med de utestedene hvor unge, pene damer går for å treffe eldre, rike menn? Rammes dette av forbudet?
Blir det forbudt å importere kvinner fra Thailand, Russland eller andre steder for ekteskap?
Det må da bli en hel del fullstendig umulige grenseoppganger her.
Og blir det satt i verk flere hjelpetiltak for prostituerte som ønsker å komme vekk fra dette og få en ordentlig jobb? Jeg tviler…
Floken i nettet har skrevet debattens desidert beste og mest gjennomtenkte bloggerinnlegg om denne saken. Det anbefales på det varmeste.
Jaja – da klarte jeg ikke å komme meg i seng før midnatt denne gangen heller – så her er neste kalenderluke.
Her kommer et nytt innslag fra Nine Lessons and Carols – som vi også skal synge, om enn i et litt annet arrangement.
Men dette er den faste prosesjonshymnen. Den kommer først – her ser vi koret går inn på plassene sine (og legg merke til den flotte kirken – se DE glassmaleriene…). Legg også merke til at orgelet faller inn først på fjerde vers. Verken solisten eller koret har sunket en millimeter – noe annet ville vært særdeles hørbart. For oss (som gjør dette på samme måten – det eneste som er annerledes er at vi bruker en litt annen diskant på siste vers…) er dette er like spennende hvert år 😉
Min kjære mann på orgelkrakken hører heldigvis godt. Har vi sunket, blir denne hymnen sunget a cappella 😀
«Once in Royal David’s City»:
Lang dag. Fullt på kontoret – rett på legevakta. Nå er det ti minutter igjen – så er arbeidsdagen endelig over.
Brukte en liten kaffepause på å finne en ny kommentar-widget. Jeg likte egentlig den forrige bedre, så jeg håper de får den på plass igjen. Går jo an denne også.
Vakta kunne vært verre – for det meste enkle problemstillinger og greie folk. Har verken blitt skjelt ut eller møtt politiet i løpet av vakta, har hatt tid til både mat og kaffe.
Da får man vel ikke klage sånn i det store og hele. 😀
Men i morgen skal jeg ikke så tidlig opp, kjenner jeg…
