Tunfisksalat er nesten best dagen derpå. Men jeg tok ingen bilder av de sørgelige restene, selv om de var gode. Kanskje blir det pizza til kvelds? Den som lever får se.
Dagens middag – rester fra i går
Svar
Månedlige arkiver: oktober 2013
Dagens middag – tunfisksalat
Hadde egentlig tenkt det skulle være fiskegrateng, men det er jo fortsatt rent sommerlig vær, takk og pris. Så jeg hadde lyst på tunfisksalat. Dette er en klassiker som jeg har lært av min mor, og den er litt sånn «man tager hvad man haver». Men det skal alltid være rømme og majones – og masse dill i dressingen. Og så må det være tunfisk, pasta, løk og salat. Jeg mener også at det bør være eple, men min mor hadde ikke alltid det. Bakte en loff også. Nam. Det tar ikke lang tid å lage salaten – kanskje ett kvarter eller så. Men den bør stå noen timer. Og den er enda bedre neste dag.
Dagens middag – Shepherd’s pie
Er noe jeg ble kjent med i studietida i Dublin. Det er veldig godt. Det skal være lammekjøtt i denne, men det er det sjelden. Som regel er det kjøttdeig. Med mine ambisjoner om hjemmelaget mat, kjøpte jeg entrecote og kvernet den selv. Det høres jo råflott ut, men det var faktisk det billigste storfekjøttet i disken. Jeg kjøpte en bit til ca 70 kr, den vil holde til to middager til to personer.
Fres en hakket løk og to hvitløksfedd i panna, tilsett kjøttet og brun godt. Biffkrydder er fi.nt. Når kjøttet er brunt, ha i en reven gulrot, eller gulrotbiter (som jeg foretrekker). En skvett rødvin, litt Worchestersauce, litt tomatpure og en boks hakkede tomater. La det småputre mens du lager potetmosen.
Hell alt i en ildfast form, potetmos på toppen. I ovnen på 220 grader i 20-25 minutter mens kokka ligger på sofaen eller sjekker facebook.
Nomnom. Kan absolutt kle en frisk salat, men vettuhva. Jeg synes det var bra med grønnsaker i selve retten, og dette tok jo vel en time som det gjorde.
Dagens middag – stekt steinbit med kaperssaus og reker.
Stekt steinbit med kaperssaus og reker – tzatziki og kokte poteter. Enkelt og godt.
Dagens middag – suppehuet slår til igjen…
Har ikke følt meg mer enn sånn passe de siste dagene. Vondt i huggu og ganske kvalm. Må tilstå at en del av gårsdagens middag havna i komposten. Alt smakte liksom litt metallisk og ekkelt plutselig. Kaldsvetta i hele natt. Stakkars meg. Noe bedre i dag, men hodepinen var der fortsatt. Så hva trenger man når man er pjusk? Kyllingsuppe, selvsagt. Chicken noodle soup…
Startet med en rødløk, to hvitløksfedd, en gulrot og en halv chili. Hakkes og freses på ganske moderat varme i god olje til blanke og myke, men ikke brune. Tilsett 1 l vann og 2 fond du chef kylling. Kokes ca 10 min – bamixes. Tilsett små kyllingbiter og eggnudler, småputrer 10-15 min til. Nam.
Sånn kan det også gjøres….
Dagens middag – vegetar
Lagde det samme som jeg gjorde tidligere i høst, selv om jeg ikke gadd å lage pastaen selv. Har noe ferdig i skapet – må jo bruke opp den og. Selv om jeg hører man skal boykotte Barilla for noen dumme uttalelser som jeg ikke helt har fått med meg. Men jeg tror ikke jeg kaster mat fordi noen eventuelt har sagt noe dumt – jeg har jo allerede betalt for den, så den eneste som får svi i så fall er meg. Tagliatelle med trøffelfløtesaus, høvlet parmesan. Grønnsaker i airfryeren. De ble litt for mye stekt. Men sånn ble det. Hadde ikke pinjekjerner i dag – det satte en ekstra spiss. Og hjemmelaget pasta var bedre.
Ellers har Idefix og jeg raida traktkantarellstedene våre i dag – uten å finne en eneste en. Stusslig stell.
Dagens middag – lettvinn lørdagskos for en
Det ble ikke pizza i dag heller. Hvilket skammelig brudd på en tredveårig tradisjon. Var ute og handla i dag og syns disse rekene så farlig gode ut. Det var de også. Tilbehøret er enkelt, som dere ser – og tilberedningen er minimal. Fort går det også. Selv om man selvsagt må beregne tid til å tine rekene om man kjøper frosne. Hjemmelaget majones etter Gordons metode: 1 helt egg oppi bamixkoppen. 1 ss hvitvinseddik, 1 ts sennep. Hvit pepper etter smak. Fyll begeret ca 2/3 fullt med god olje (uten altfor mye smak mao). Fres. Ferdig. Nam.
I min barndom var det alltid kakao med krem og påsmurte rundstykker på lørdag. Og så kanskje noe småvarmt om kvelden. Hver onsdag var det alltid suppe og pannekaker. Pizza hadde jo ingen utenfor Italia hørt om den gangen. Her i heimen har det alltid vært pizza hver fredag. Men ikke denne uka. Hvordan er det hos deg? Har du faste ukedager for mat?
Dagens middag – gressenka lot pizzaen være
Siden jeg spiste pai i går, så får det være måte på. Kun en fiskemiddag i uka så langt – så i dag spiser jeg varmrøkt peppermakrell med kremet purreløk og eggetoast. Enkelt og kjempegodt. Og siden jeg kjøpte en bunt med babypurre her om dagen….
Litt daggammelt brød vendes i egg og stekes i panna. Purren freses på svak varme til blank – tilsett rømme, creme fraiche eller yoghurt. I mellomtiden står peppermakrellen i ovnen på ca 100 grader, på det fatet du har tenkt å spise den av. Ukas kjappeste middag så langt. 4 minutter.
Reservasjon mot opprop…
Jeg blir litt provosert når tilsynelatende oppegående facebookvenner uten videre deler og skriver under på dette lettvinne oppropet.
Vel er det greit at selvbestemt abort inntil 12. uke er en lovfestet rettighet for norske kvinner- men skal kvinners rettigheter sikres ved å tvinge leger til å handle mot sin moralske eller religiøse overbevisning? Ønsker vi oss virkelig leger som synes det er greit å gjøre det? Jeg får helt frysninger og tenker at dette ligner mer på helt andre regimer enn det demokratiet jeg håper vi har her i Norge.
For det første er dette et marginalt problem. Det er ganske få leger og annet helsepersonell som har reservert seg mot å UTFØRE abortinngrep. Det er ytterst sjelden man hører om at dette skaper noe problem?
Og det er hittil 16 kjente tilfeller av at allmennpraktiserende leger ikke vil henvise til behandling de mener er moralsk forkastelig. 16. Det er ikke slik at alle landets fastleger nå kommer til å slutte å skrive ut p-piller til pasientene sine.
For det andre er dette IKKE et enkelt problem. Det bør da være mulig å skjønne at leger også er mennesker?
Les denne utgreiinga fra regjeringen, for et litt mer nyansert syn på saken?
Eller bloggposten til Vampus?
Leger er stort sett pragmatiske og fornuftige folk. Jeg kjenner en lege som slo fra seg å bli gynekolog, fordi h*n ikke orket det dilemmaet det var å skulle utføre aborter på helt friske fostere den ene dagen, og kjempe innbitt for å opprettholde ønskede svangerskap som var i ferd med å gå til grunne før levedyktighetsgrensen den andre. Jeg kjenner en kristen lege som nok mener at abort er etisk galt, men som likevel utfører inngrepene fordi h*n skjønner at reservasjon ikke fører til færre aborter, det fører bare til større belastning på kollegene.
Som fastleger er vi pålagt å veilede og opplyse abortsøkende kvinner. Både om de rent faktiske forhold – hvordan foregår det- , og langsiktige konsekvenser. Den veiledningen man gir vil uansett hvor nøytrale vi forsøker å være, bli farget av legens eget syn på saken. Hvordan skal en troende katolikk som mener at både abort og prevensjon er galt og leder til evig fortapelse tvinges til å ivareta denne biten?
Jeg tror Vampus er inne på den beste løsningen. Det må være sykehuseiers ansvar å sørge for at de har tilstrekkelig med ansatte til å utføre den behandlingen folk har krav på.
Det samme må gjelde kommunen i forhold til tildeling av fastlegehjemler? I de få kommunene hvor det finnes EN lege, bør kommunen sørge for å ikke ansette en troende katolikk som nekter å skrive ut prevensjon.
Frp sitter nå i regjering, og de ønsker å innføre aktiv dødshjelp . Jeg vet i alle fall at den dagen det blir vedtatt, kommer jeg til å reservere meg mot det. Dersom dette ikke er lov, kommer jeg bare til å la være å utføre det uansett. Avlivning bør overlates til veterinærene – og jeg ville føle det som et overgrep å bli tvunget til å utføre det.
Og jeg mener at min samvittighet og religiøse/moralske overbevisning ikke er mer verd enn en katolsk eller muslimsk kollega sin, men den er min – og jeg planlegger å følge den. Det er jeg faktisk så gammel at jeg har skrevet under på at jeg skal gjøre.
Dette er ikke et enkelt spørsmål, og jeg reserverer meg herved mot denne typen lettvinte opprop.
Dagens middag – quiche (eller pai – for å si det litt mer hverdagslig…)
Siden jeg nå ganske brått ble gressenke, og siste melding fra mannfolket lyder på at han sitter på hurtigbåten fra Larvik til Hirtshals, så blir det middag for en noen dager her i huset. Enda bra med et løfte om blogging, ellers hadde jeg muligens skoftet. For det er jo så lett. På fest forrige helg, var det noen som spurte om vi gadd å lage middag hver dag nå som avkommet hadde flyttet. Selvsagt gjør vi det. Nå kan vi lage hva vi vil! Men å lage middag til kun seg selv – det skjønner jeg er mer av en utfordring. Men jeg har nå laga en quiche – som jeg nå sitter her og koser meg med.
Paideig lages av like deler (vektmessig) smør og mel, og nok iskaldt vann til at deigen henger sammen. Enten ved bruk av kjøkkenmaskin, eller ved å smuldre med fingrene. «A light touch with the pastry dough» var visstnok et sikkert kjennetegn på et godt svigerdatteremne for britiske svigermødre før krigen, men nå til dags er det vel få som gjør dette for hånd. Dette blir veldig fett. Jeg pleier å erstatte en del av smøret med kesam (funker greit med opptil halvparten), og i dag forsøkte jeg å erstatte også en del av melet med sammalt mel. Det ble ikke så godt. Både kesam og sammalt mel gjorde at det smaker litt sagflis…
Forsteking er viktig. Kjevle deigen. Legg i paiform og prikk med gaffel. Legg over aluminiumsfolie og fyll med tørre bønner eller ris (for vektens del). Stek 20 min på 200 grader. Ta ut, fjern bønner, ris, folie. Fyll med det du vil
Her er det skinke, purre og tomat. Og eggestand. 3 egg hos meg, resterende matfløte og litt melk som var merket siste forbruksdag 18. september. (men luktet helt fint, og siden den skal varmebehandles på 180 grader i 40 minutter er det ingen sjanse for å bli syk). Noen spiseskjeer mel. Visp godt – ingen klumper. Salt, pepper og muskatnøtt etter smak.
Smårettskinke, purre, tomat og eggestand. Ost på toppen.
40 min i ovnen på 180 grader.
Smakte bra. Bunnen ble litt sagflisaktig – hadde nok vært mer smakelig (og mindre sunn) med fint mel og kun meierismør. Hadde jeg servert dette til flere enn meg selv, hadde jeg hatt salat eller revne gulrøtter ved siden av. Men det er jo rikelig med grønnsaker i selve paien. Blir nok både kveldsmat i kveld og lunsj i morgen. Blir det middag også, blir morgendagens middagsblogg kort, folkens…
Og denne middagen tar tid. Halvannen time eller så. Man kan steke paiskallet på forhånd og korte ned tiden, men denne typen mat egner seg best for dager med god tid.