Det er vel på tide å begynne å skrive litt selv om det er dårlig med mulighet for nettoppkobling. Det kan jo vente til vi kommer hjem, men det er greit å skrive mens man husker.

Flyturen

onsdag kveld gikk fort og greit, og transporten fram til bestemmelsesstedet gikk også kjapt. Likevel var det seint før vi kom i hus og i seng, så litt slitne var vi på toppen av arbeidsdagen.

Neste dag var Dronningens dag. Dette er en stor festdag i Nederland, men den feires på en litt annen måte enn vi er vant med fra 17.mai. Antrekket er orange t-skjorte med valgfri tiara. Feiringen består av å drikke øl, samt å holde gatemarkeder og selge “alt mulig” fra improviserte boder langs fortauene, Konserter og annen festivitas var det også massevis av. Kongefamilien pleier å besøke forskjellige byer hvert år – i år var det Apeldoorn. Hvor det dessverre skjedde et attentat – en sprø person kjørte inn i folkemengden og drepte flere mennesker. Det  la en desidert demper på feiringen, selv om den stort sett gikk sin gang i Rotterdam hvor vi tilbragte det meste av dagen. Først en spasertur gjennom en stor park, trikk til Rotterdam og deretter lunsj på Hotel New York – hvor amerikabåtene i sin tid la til. De er innstilt – her og – men det er blitt en hyggelig restaurant med utsikt til havnen i Rotterdam – en av verdens største, og som nok har vært det første møte med det store syndige utland for mang en norsk førstereisgutt på femti- og sekstitallet..  Hele sentrum av Rotterdam er ny, naturligvis bombet sønder og sammen under annen verdenskrig, bombekraterne erstattet med betongklosser så raskt som mulig, mens det nå pågår en byfornyelse. Vi så på et av prosjektene – en snodig samlig skakke hus. Må være litt upraktiske å bo i?

Dagen endte med flere timer over et nydelig tapasbord i en restaurant i den gamle delen av byen. Koselig og veldig godt. Kald tapas til forrett, varm tapas til hovedrett og selv desserten var småbiter.

I dag har vi vært på praksisbesøk i en nederlandsk allmenpraksis. Ikke så svært forskjellig fra hjemme. Nye og flotte lokaler i et sykehjem som måtte være en drøm å havne på – lyst, luftig og moderne. Lunsj på stranda, det er nydelig vårvær.

Og nå sitter vi i Keukehof og hviler beina og øynene etter et par timers vandring i parken blant et hav av tulipaner i alle mulige og bortimot umulige farger. Har tatt en hel del bilder som jeg håper blir fine.

Her var det tulipaner og atter tulipaner, ispedd noen rhododendron og litt andre løkblomster. Det var også en mengde flotte trær. Men hva gjør de i denne hagen når alle løkene er avblomstret?? Planter sommerblomster, kanskje? Artig å ha sett det, og fikk noen ideer til samplanting med løk. Men en slik løkorgie  lar seg nok ikke gjenskape i egen hage. På veien til og fra, så  vi tulipanåkrene også, hvor tulipaner dyrkes for salg. Uvant åkerlandskap, for å si det sånn….

Neste dag var det sykkeltur til Delft. Vi ble sannelig veldig spreke på denne turen – gikk og syklet mye. Det hadde vi jo slett ikke vondt av. Og Nederland er jo ikke akkurat befengt med plagsomme oppoverbakker. Været var fortsatt nydelig, så bortsett fra at den innleide sykkelen ikke lot seg regulere HELT ned til min høyde – noe som medførte en temmelig øm rompe – så var det en kjempefin tur. Delft er en fin by. Vi så på porselensmalingen, delte oss deretter. Noen ville shoppe, andre ville se på turistsaker. Jeg så på den gamle og nye kirken – begge egentlig nokså gamle og svært flotte. I “Nykirken” i denne byen ligger den nederlandske kongefamiliens gravsted. Forklaringen på det er at stamfaren over alle – Willem av Oranien- kom fra Delft. Den danske kongefamilien begraves jo i Roskilde, så dette er kanskje ikke enestående. Den norske er for ung til å ha sånne tradisjoner og må ta til takke med Akershus. Nykirken hadde også et fantastisk flott klokkespill, og tre orgler, har tatt bilder til mannfolket som gjerne ser på sånt.

All ære til mine nederlandske kolleger som planla turen. Det er jo også veldig greit å ha med lokalkjente guider som snakker språket, selv om det stort sett går veldig greit med kommunikasjonen uansett når man besøker Nederland. Det er et språkmektig folkeferd. Eneste gang jeg opplevde ørlite språkproblemer på denne turen, var når jeg formedelst filming hadde havnet litt bak de andre på sykkelturen. Filmet fugler ute i våtmarksområdet (hele Nederlande er vel strengt tatt et våtmarksområde), og en eldre kar kom forbi. Han grep meg i armen og forklarte entusiastisk at 5-6 meter oppe i motsatt retning av der kollegene hadde tatt av, var det “noe”. Jeg skjønte ikke hva. “I don’t speak Dutch” avstedkom bare en enda lenger harang, ispedd de 4-5 engelske ord mannen kunne. Men han var så oppglødd at jeg sykla nå ned for å se – og det var en andemor med 6-8 nydelige små nyklekkede nøster. Vi så hegre, sothøne og masse ender (slo dem opp på wikipedia på både norsk og nederlandsk…)

I dag har jeg vært på sykehuset og blitt sprettet opp. Det gikk greit, bortsett fra at jeg måtte vente til etter lunsj, til tross for at jeg hadde fått beskjed om å møte fastende klokka halv åtte…. Selve operasjonen gikk veldig greit i lokalbedøvelse og nok fentanyl til at jeg var passe susete, og (bank i bordet) jeg har fortsatt ikke vondt i det hele tatt. Hadde bange anelser  og kjøpte en stor boks med IBUX på veienn hjem, men så langt har jeg ikke hatt behov for det. Har tatt det helt med ro da – fikk streng beskjed om å gjøre det i dag. I morgen får jeg se om jeg får satt rosene i potter i det minste – det kan jeg jo utkommandere avkommet til å hjelpe  til med.

Og til helgen er det ut på ny tur igjen….Makan til farting…

Reiselektyre – som ble lest ferdig mens jeg ventet på sykehuset i dag, var Isabel Allende “Åndenes Hus” (jeg leste riktignok en engelsk oversettelse), som jeg med skam å melde ikke har lest før nå. Men jeg skjønner hvorfor denne er blitt en klassiker. Selv om jeg ikke er enig med Fay Weldon i at heretter kan alle andre gå hjem og legge seg…,.

PS
Og så er vi VELDIG stolte av det yngste englebarnet, som har fått beskjed om at hun kommer inn på musikklinjen på basis av opptaksprøven. De har anledning til å ta opp inntil halve klassen på denne måten, og det var mange som prøvde seg…