Medisterkaker


medisterkaker uten melk

Nytt forsøk. Forsøkte en annen oppskrift for noen dager siden, den ble ikke godkjent av medisterspiserne. Men disse ble visst bra… Så fint – da kan Jonas også spise dem 🙂

Sloss litt med kjøttkvernen underveis, men det gikk bedre enn sist – bannet nokså mye mindre. Så jeg får vel dreisen på det etterhvert.

Oppskriften- så jeg har den til et annet år:

7-800 g magert kjøtt (jeg brukte skinkebiff og noe oksekjøtt)
2-300 g spekk
1 ss salt
2 1/2 ss potetmel
1/2 l melk (jeg brukte soyamelk og vann – og noe mindre enn dette)
1 ts pepper
1/4 ts nellik eller muskat.

Kjøttet males 2-3 ganger med salt og potetmel (og løk…)
Spekket males for seg, 1-2 ganger.
Spe deigen og krydre, ha i spekket til slutt, ikke rør for mye.

Jeg doblet oppskriften, og hadde i en løk i tillegg, samt 1 ts allehånde, 1 ts malt nellik, litt revet ingefær.
Godkjent av medisterjuryen 😀

Ellers har dagen ikke gått etter planen. Mannfolket var på rakfisklag i går, klarte å ramle på holka og slå på seg en solid hjernerystelse. Så jeg måtte jo sitte oppe i natt og passe på at han ikke gikk i koma (røsket av ham dynen hver halvtime, og regnet med at når han protesterte, stod det til liv. Det er vel ikke akkurat den typen overvåkning de bruker på intensiven, men, men – hva kan man vente av service på svarte natta fra en trøtt kone)
Han ligger rett ut i dag også, og er svimmel og kvalm.
Blir nok ingen kino på meg, nei 🙁

Pappaer, permisjoner og likestilling?

Barne- og likestillingsministeren har lagt fram stortingsmelding om menn, mannsroller og likestilling. Hun skryter av Jens som var en av de svært få pappaene som tok sin del av permisjonen i 1989, uten at det gikk ut over hans karriere…
Da kan jeg jo benytte anledningen til å skryte av mannfolket her i huset, som tok sin del av permisjonen i 1984 – da var det nok enda færre som gjorde noe slikt.
Av den gode grunn at den betalte permisjonstiden den gangen var hele 12 uker. Tenk på det, dere – som får barn i dag.
Her har utviklingen gått fort. Da jeg fikk mitt siste barn ti år seinere, i 1994, var permisjonstiden ett år – og da delte vi den likt – et halvår på hver. Egentlig hadde jeg tenkt å være hjemme lenger, da – siden jeg visste at dette var siste gang, men av forskjellige grunner ble det ikke sånn.
Den gunstige permisjonsordningen her i landet er utvilsomt en av årsakene til at norske kvinner topper Europas fødselsstatistikker.
Men det er jo fullstendig uforståelig at menn ikke har noen selvstendig opptjeningsrett for fødselspenger. Det er ikke prioritert denne gangen heller – menn får fødselspenger etter hva kona tjener. Og siden det fortsatt er slik at menn stort sett tjener mest, så blir det en økonomisk belastning for de fleste at pappa er hjemme. Hadde vi funnet oss i dette om det hadde vært motsatt? (og slått like negativt ut økonomisk?)
Meldingen går ikke inn for tvungen delt omsorg ved samlivsbrudd (som dessverre er en realitet for mange familier med barn..). Dette er Karita Bekkemellom sint for – men hvor har hun blikket festet da?
Er det best for barna at foreldre som ikke klarer å bli enige om noe som helst og har et høyt konfliktnivå skal tvinges til å dele omsorgen? Jeg tror faktisk ikke det er til barnas beste å flytte hver uke, selv mellom foreldre som samarbeider godt.
Da bør heller foreldrene tvinges til å flytte – og barna bli i ro i det som er bestemt at skal være deres hjem…
Det er tross alt foreldrene som har stelt i stand både barna, konfliktene og skilsmissen, er det ikke? Så hvorfor skal barna svi for det?
Heldigvis klarer de fleste å bli enige på egen hånd – og det bør de antagelig få lov til. De fleste foreldre har barnas beste for øye – selv om de er aldri så uvenner seg i mellom.

Nå skal det bli julemat i heimen, ja

Takk for alle kommentarer på brødforsøket. Det er lenge siden sist jeg bakte brød (noe som ble behørig kommentert av mann og barn i går…)
En medvirkende årsak til dette, er den stadig streikende kjøkkenmaskina. Dvs, stadig nye deler røk på den, og det var ikke bare-bare å bestille nye, viste det seg – det kom stadig feil del, måtte sendes tilbake og styr og stress… Så etterhvert gikk luften litt ut av meg, en stadig defekt kjøkkenmaskin stod i skuffen, med derav følgende nedsatt entusiasme for matlaging.
Nå vet jeg jo at det nærmer seg jul – den tida på året hvor jeg pleier å få ånden over meg for sånt. Da skal det jo bli både kaker, brød og lefse – kanskje også hjemmelaget sylte?
I går var jeg på shopping med jentene (igjen!) og inne på el-butikken fikk jeg se denne:

(bilde knabbet fra forbrukerportalen)
Denne holder etter sigende i generasjoner, og alle deler virker svært så solide, så om jeg klarer å la være å tulle dem bort, bør denne holde resten av min tid…
Det var den siste de hadde, de skulle slutte å selge den. Det er sikkert ikke lønnsomt å selge noe som holder i 30 år…
Derfor fikk jeg pruta den ned med 500 kroner også. Naboen – som lærer meg å lage lefse – har en sånn, modell fra sekstitallet eller deromkring, og like god. Ingen gebrekkelige, tynne deler i plast her nei…

Så da ble det jo brødbaking, da – som et slags første forsøk. Og det gikk jo veldig greit, egentlig.
Det fulgte med kjøttkvern og pølsehorn(!). Visp mangler, jeg har sendt mail til electrolux med tanke på å kjøpe litt ekstrautstyr. SKjønt jeg har jo en liten foodprocessor, det holder muligens å vispe krem og eggedosis og sånt i den…
Derimot fins det en dings som lager mos, det kunne jo være noe for å lage eplemos, nypepuree og sånt?

Men tilbake til pølsehornet…
Barnebarnet har melkeallergi – kanskje blir det hjemmelagde julepølser i år? Får teste ut,kanskje. Noen som vet noe om pølselaging? Her i huset sverges det til innmatpølse, og det finner jeg ingen oppskrift på på nettet i hvertfall. Skal titte i kokebøkene mine. Det er muligens bare gærninger som lager egne pølser nå til dags?

Halloween…. urk


Er dette en måte å vekke mora si på?

For gammel for knask eller knep, heldigvis – men ikke for gammel til å forsøke å skremme livet av førsteklassingene og seinere i kveld gå på russefest med skrekktema. Jaja, ungdommen nutildags, sånn var det ikke i min tid…=))

edit:
Fjortisen er fornærmet for ikke å ha blitt kreditert for kunstnerisk sminke her… Hun er heller ikke fornøyd med fargegjengivelsen på bildet mitt – det så ikke så rosa ut i virkeligheten – det var en ganske realistisk rødfarge ja 🙁
Men herregud – jeg ble vekket av min søte søvn og tok bilde med mobil-vekkerklokken på nattbordet :((

Formiddag på Carl Berner


Kaffepause på tertitten.

Jeg er altså i Oslo i dag og passer verdens søteste barnebarn, fordi mamma skal jobbe og pappa er bortreist.
Det er jo en veldig koselig anledning til å bli bedre kjent. Han syntes i hvertfall det var helt greit at mormor passer ham, og hylte ikke da vi fulgte mamma på trikken. Ca. 15 m innenfor gjerdet i Botanisk hage sov han som en stein, så vi kunne sette kursen for Tertitten, hvor mormor fikk kaffe og mat.
For dem som måtte fare forbi dette strøket, så er dette en kaffebar som kan anbefales på det sterkeste. Lite familieforetagende som heter Tertitten fordi den ligger i “Tertitten Borettslag” – som selvsagt heter noe annet i virkeligheten.
Baguettene de serverer der (som egentlig ikke er baguetter, men ciabatta, men det spiller ingen rolle ;-)) er noe helt for seg selv. Jeg pleier å spise kylling med couscous – kjempegodt!

Nå også som blogger?

Tenkte å prøve meg som blogger jeg også, endelig. Hagegalbloggen er jo bra, den – men jeg liker å skrive litt om andre ting også – og kanskje denne er greiere å laste opp bilder i?

Her er for eksempel et bilde av verdens søteste barnebarn….

Det gikk jo kjempefort 🙂

Ellers har det lyna og tordna her!! Og slått ned – like i nærheten så en av de elektriske kursene er gåen… Ingen strøm på do, bad, Kjerstis rom og kjølerommet 🙁

Men i morgen tidlig drar Kjersti og jeg til London, så da må noen andre ordne opp i det, hehe….

Vi gleder oss, og har allerede bestilt billetter til diverse severdigheter.

Jeg har plassert min blogg i Moelvbloggportalen Bloggurat!