Svart trompetsopp

image

Trøsten for en miserabel sommer er en formidabel soppsesong. Jeg fant enda to steder med svart trompetsopp!!!
Nå ligger det en haug i stekeovnen og tørker på 40 grader 🙂
Og nede på badegolvet ligger en kjempehaug av disse her:

spredd utover på håndkle og papir, med golvvarmen på…

Og i kurven er det forstatt kantareller, piggsopp en steinsopp og faktisk for en gangs skyld noen matrisker uten mark.
Jeg vet at svenskene kaller steinsoppen for Karl Johan, men har ikke visst grunnen til dette før jeg leste det et sted på nettet her om dagen. Den er naturligvis oppkalt etter Karl JOhan – eller Bernadotte, den franske generalen. Siden han kom fra Frankrike, var han vant til å plukke sopp. Steinsoppen er ettertraktet i hele Europa, og Karl Johan ble henrykt da han fant disse i slottsparken. De ble servert ved kongens bord – og det kongen serverte, var naturligvis gjevt.
Blant vanlige folk i Skandinavia, var nok sopp mest ansett for kufor, og er det vel stort sett fortsatt. Folk vet ikke hva de går glipp av 🙂

GPS er ikke alltid redningen–eller vellykket sopptur i dag og :-)

Gikk en sopptur alene i dag. Hadde en svært dårlig natt, og våkna med tidenes hodepine. Etter noen timers søvn på morgenkvisten, tenkte jeg at frisk luft og fysisk aktivitet må være tingen. Kjørte til et område i nærheten hvor jeg vet det er mye sopp, med kurv, kniv, mobiltelefon og pågangsmot.

Fant først bakveien til et soppsted vi har fra før – slipper å gå gjennom garden til noen. Bra. Men da jeg kom til et av fjorårets kantarellsteder, ble jeg en smule forbanna. En god del sopp var for gammel – min feil, skulle vært der for en uke siden. Men en god del sopp var også sparket løs og slengt utover. Hør, vennen min: hvis du er ute og trener og ikke liker/er interessert i/skjønner deg på sopp – la den stå? Jeg kan skjønne at du kan komme til å tråkke på en som står midt i stien – men sparke til en hel klynge som står godt til siden for stien og ikke gjør noen fortred? Skal tilgi deg om du er ei ku – men det er ikke dyr i dette området, og kua ville hatt vett til å spise kantarellene. Så en annen gang – ikke gjør det. Jeg kommer ikke og sparker middagen din veggimellom, gjør jeg vel? Og du ville ikke likt det noe særlig om jeg gjorde det.

Men det var da en god del igjen, på litt mer ubesparkelige steder, så jeg planlegger Kulajda til middag i dag. nammenammm.

Deretter gikk jeg inn i et for meg ukjent område. Tassa et godt stykke – og fant ganske mange Steinsopp. Dette er visstnok i europeisk sammenheng den aller mest ettertraktede soppen. Jeg har ikke helt blitt kjent med denne, for den er som regel markspist – noe som fører til at jeg får lite av den i kurven, og den havner som regel i poser med “skogsopp” og brukes til saus på vinterens steker. Men nå har jeg mange. Forslag til hva man kan bruke steinsoppen til sånn helt for seg selv? Jeg lagde risotto med steinsopp her om dagen – det var godt…

Det var også rikelig med piggsopp. Særlig de gulrøde. Dette er en av mine absolutte favoritter. Den er veldig god og det er som regel ganske mye av den her omkring – så sant det ikke er et helt elendig soppår.

Men etter at jeg hadde gått ganske langt, kom jeg over et nytt område med kantareller (det var da jeg ringte mannfolket og forevarslet Kulajda…). Jeg plukket og plukket – og ikke før hadde jeg avsluttet telefonsamtalen, så så jeg at det faktisk også stod en klynge med godt utviklede traktkantareller i kanten av stien. De måtte i kurven selvsagt – og DER! litt oppi bakken under lyngen fant jeg nok et sted med Svart trompetsopp! Hurra!

Men om jeg finner igjen dette stedet en annen gang, er en annen sak. Da jeg skulle hjem, forsøkte jeg først en egenoppfunnet snarvei – og havna til knes i gjørme. Deretter tok jeg fram mobilen og Google Maps.

Det burde jeg ikke gjort. Satelitten klarte nok ikke å peile meg helt riktig, og sendte meg i feil retning. Og dumme meg stolte mer på teknikken enn på egen intuisjon og stedsans. Det ble noen kilometer i feil retning…. men trim er sunt sies det. Får få med mannfolket og gå tilbake til stedet ganske snart. Jeg merker at selv om jeg er rimelig flink til å lese kart, så har jeg en typisk kvinnelig stedsans – jeg kjenner igjen smådetaljer, sopp, planter og bær som jeg vet jeg har gått forbi før. I tillegg til at jeg faktisk kjente på meg at retningen var feil – selv om GPS’en sa noe annet Smilefjes

 

Her er stedet – men jeg sier ikke hvor det befinner seg Smilefjes som blunker

traktkantarellstedet

Dagens sopp

image

Korallsopp av noe slag? Pen, men ikke spiselig.

image
Spis ikke sånne. Brun fluesopp. Spis ikke fluesopp med mindre du er såpass avansert at du vet hva rødmende fluesopp og/eller ringløse fluesopper er…

image
Steinsopp. Lekker, men dessverre markspist.

image
Sleipsopp. God matsopp, men den fikk stå denne gangen.

image
Granklubbesopp? Snål sak. Jeg vet ikke noe om denne?

image
Spiss giftslørsopp. Ikke spis den. Hvordan er det mulig å forveksle denne med kantareller? Det er masse av den i år.

image
Butt giftslørsopp. Ikke spis denne heller.

Storfangst av sopp i dag

Mannfolket og jeg gikk en sopptur i formiddag. Og vi fant MASSE sopp 🙂 Hovedsaklig kantareller, så vinterens Kulajda er sikret. Men i år igjen fant vi noen av disse:

image

Svart trompetsopp. Sjelden og veldig god. Dette blir vinterens mest eksklusive suppe…

image

Også noen piggsopper. Disse er sikre. Alle lyse sopper med pigger under hatten er spiselige og gode 🙂

image

Og en stor, fin Steinsopp. Denne er vel ikke regnet blant de idiotsikre, men den er lett å lære. Lyst nettingmønster på stilken (ikke så svært tydelig på dette eksemplaret), lyst rørlag under hatten, og den karakteristiske rødlilla fargen under hatteskinnet som kommer fram når du deler soppen. Og det bør du, for den er ofte markspist. Har vel ingen livsfarlige dobbeltgjengere her i landet. Kan forveksles med gallerørsopp, men den er vel mer vond enn farlig.

En liten tur i Moskogen

image

Nå er det tid for sopp igjen. Mannfolket og jeg gikk en liten tur i Moskogen og plukket litt sopp. Ikke veldig store mengder, men nok til at jeg fikk et par poser i fryseren. En pose kantareller til vinterens Kulajda, og en pose assortert sopp til en eller annen saus 🙂

Hvis du ikke plukker sopp, bør du begynne. Men begynn ikke på egen hånd, få med deg noen som har erfaring. Du kan selvsagt oppsøke soppkontrollen etter å ha plukka rått og røti, men jeg har snakket med noen folk som har stått igjen med EN spiselig sopp etter en lang sopptur – så det finnes bedre metoder. Det er masse god sopp i år også, men selvsagt også mye giftig og uspiselig sopp. Man må vite hva som er hva.

Soppedama gir seg ikke – og datt heldigvis ikke i hullet

Etter en usedvanlig slitsom uke på jobben, var det snilt av mannfolket å be meg ut på middag 🙂 Deretter gikk jeg meg en tur i nærområdet med soppkurven. Selv på sopptur er det lett å gå i vante spor – og se innom de stedene jeg VET jeg har funnet sopp før. Det gjorde jeg ikke i dag, jeg gikk litt rundt på måfå i helt andre deler av skauen enn der jeg vanligvis går. Og det betalte seg! Det er sjelden å finne særlig med kantareller i Moskogen – men nå fant jeg to svært bra forekomster. Den ene lå litt utsatt til og var dessverre temmelig medtatt av de frostnettene vi har hatt – men noen var da fine. De andre fant jeg inne i skogen hvor frosten nok ikke har slått til ennå – så de var kjempefine. Og DIGRE!

I tillegg en masse piggsopp og naturligvis traktkantareller. Og gjett om jeg skal besøke samme plass litt tidligere på høsten til neste år 😉

Jeg fant noe annet enn sopp også, og ble temmelig forskrekket:

I nordre del av Moskogen er det noen gamle hustufter – husene er for lengst revet, men det står igjen noen grunnmurer her og der – også dette brønnhullet! Det er nok nærmere 3 m dypt, så den som detter nedi der kommer IKKE opp igjen for egen maskin. Soppidioter går naturligvis langsomt med blikket stivt festet på bakken og detter derfor ikke i slike hull, men tenk om jeg hadde vært en orienteringsløper, en unge som leker cowboy og indianer (gjør unger det i skauen lenger?) eller et dyr i fullt firsprang?
Hvem sier man fra til om sånne farlige ting, mon tro? Antar det er kommunen – som jeg tror eier denne delen av skogen. Men hvem?

PS
Tror også jeg fant en forekomst av Blå ridderhatt i dag. Denne soppen har jeg ikke plukka siden jeg gikk sopptur med min mor – og hun døde i 1995. Derfor var jeg så usikker at jeg ikke ville legge den i kurven. Må huske på å ta med noe å legge usikre ting i for nærmere studier. Denne er nemlig veldig god, og jeg bør få den inn på listen over sopper jeg er sikker på igjen.

Feiring av lillebror

Det er vel et tegn på at man begynner å bli gammal når lillebror blir femti år, hehe.
Vi klarte å overtale ham til en liten feiring i den engere krets her i huset. Vi var ti rundt bordet, og hadde det riktig så koselig. Tror bursdagsbarnet var fornøyd også. Siden jeg allerede har blogga at jeg plukka masse traktkantareller i går, var forretten selvsagt traktkantarellsuppe . Denne suppa er bare usannsynlig god…

Deretter hadde vi Julias Boef Bourguignon , selv om jeg hadde juksa litt… I den klassiske oppskriften skal det være braiserte sjampinjonger – siden jeg har fryseren fortsatt temmelig full av fjorårets kantareller som bør spises opp nå snart, så droppa jeg sjampinjongene og serverte sprøstekte kantareller og piggsopp ved siden av i stedet.

Tilbehøret for øvrig var sennepsbakte amandinepoteter:

Det er VELDIG godt (synes i allefall jeg…)
Fruktsalat til dessert. Så lenge den ikke kommer i sin helhet fra en boks- det meste av frukten bør være frisk (men boks er fint som grunnlag), synes jeg dette også er VELDIG godt som avslutning på et måltid som er såpass tungt som dette. Biffgryte fyller jo litt i magen.

Nam


En liten tur i nærområdet etter middag. Nå ligger de i ovnen og tørker. Traktkantareller er blant de beste soppene som fins – men dessverre også en av dem som ser ut til å føre til flest forvekslinger og behov for dialyse. Traktkantarellene popper opp som paddehatter i Moskogen om dagen. Det gjør også spiss giftslørsopp og andre slørsopper – i de samme områdene. Som jeg har skrevet ørten ganger før: se på ALLE soppene, ikke plukk alt som fins med saks – det kan vokse giftige ting mellom traktkantarellene. Og de er ikke vanskelig å se forskjell på – men man må SE på dem!