Pass på blodtrykket…

Dagbladet…

Det hender jeg hisser meg opp.
Men dette må da være typisk avismisbruk av statistikk – og en misvisende overskrift. Dette er et område som man vet for lite om. Dessverre er det slik i Norge, at det er farlig å innrømme feil – da blir man straks tapetsert utover førstesiden i tabloidpressen og gjort til syndebukk. Det er ikke populært i kollegiale kretser heller.
Det framgår dårlig av avisartikkelen om det faktisk er påvist noen årsakssammenheng mellom feilhendelsen og dødsfallet. Heldigvis er det jo slik at selv om man får medisinene til pasienten i nabosenga ved en enkelt anledning, så er det sjelden dødelig. Som regel merker man ikke særlig forskjell i det hele tatt…
Selvsagt bør slikt ikke forekomme – men hva er det som gjør at det er så livsfarlig å innrømme at det faktisk skjer av og til?
I min studietid – en gang i urtiden (åttitallet…) – husker jeg med glede ett av sykehusene jeg praktiserte på. Der var det en ukentlig konferanse – åpen for alle ansatte og alle studenter – hvor man gikk gjennom alle ukens pasienter hvor ting ikke gikk som planlagt, eller komplikasjoner oppstod.
Ikke for å henge noen, men en saklig gjennomgang fra a til å – hva gikk feil, hvor gikk det feil, og kunne vi gjort noe for å hindre det? Så vidt jeg vet, forble innholdet innenfor husets fire vegger. Det er antagelig fornuftig – og en form som er best egnet til å trekke ut maksimal lærdom.
Det var svært lærerikt for oss studenter, og en påminnelse om at vi alle er mennesker.
Sånne konferanser burde være obligatorisk i alle bransjer…

Hagefilosofi?

Har startet på en ny bok: A Philosophy of Gardens, av David E. Cooper. Utgitt av Oxford University Press – og der blir man antagelig ikke utgitt om man ikke uttrykker seg tilstrekkelig akademisk. Det er en liten blekke på 160 sider, men språket, da mann – språket!
Har trøkket meg gjennom halve første kapittel, og det er interessant. Men slitsomt. Det aner meg at han kommer til å si noe av det samme som Michael Pollan i min favoritt-hagebok: Second Nature (anbefales, anbefales, anbefales!) – på en mye mer kronglete måte. Men for all del – jeg skal lese alt før jeg feller noen endelig dom over det.
Det interesserer meg hva det egentlig er som får oss til å grave i jorda der ute. David E. Cooper siterer Alan Titchmarch – om at “gardening, apart from having children, is the most rewarding activity in life” – og Sir Roy Strong på at hagegaling – bringer nasjonen (UK) sammen på en måte som kirken og kongehuset ikke lenger gjør. Nå er vel engelskmennene hakket mer hagegale enn nordmenn – men vi som vanker på hagegal har jo sett lyset.
Hva er det med hagen som er så fascinerende?
Kommer tilbake med mer når jeg har lest hele boka, hehe
I mellomtiden anbefales Michael Pollan, som forklarer det hele på en langt mer leservennlig måte.
Ellers fulgte det med noe mer lettlest i siste pakke fra Amazon (som jeg selvsagt leste først, hehe)
Wilbur Smith: Sunbird
Den mannen kan fortelle – mer er det ikke å si om den saken. Selv om kvinnesynet (fra syttitallet når denne boka er skrevet) gir meg hår på ryggen…
Val McDermid: Final Edition
Den dama kan også fortelle. Om hun har en “gay rights” slagside, så tilgis det uten forbehold. Spennende lesning.

Roser


dagens rose

Dette er Barcarole.
Det begynner å komme seg litt i rosehagen nå. Det kan selvsagt ha noe med å gjøre at jeg har slått plenen og lukt masse i helga, så det ser litt ryddigere ut, men det begynner også å springe ut noen roser igjen.
Barcarole har svarte knupper på stilker som rekker meg til halsen… det er et stankelbein av en rose.
Penny Lane har fått en av de solide obeliskene som jeg kjøpte – dessverre klarte jeg å knekke av et knippe med knupper i prosessen.
Den andre klatrerosa som jeg ikke husker navnet på skal få den andre.
Malvern Hills får ligge på bakken i vinter…
Men den ser lovende ut – perlekjeder av små gule blomster allerede. Gleder meg til den danner en flott portal – på den rosebuen jeg enten skal kjøpe eller snekre 🙂

Hage og data-søndag…

Har gått ut og inn i dag.
Luka masse, plantet en del i hagen som må i jorda før vinteren.
Og gått ut og inn for å legge inn nye bloggere i lista.
Det er jo imponerende hvor mange som har kastet seg på og fått dette til. Men de hadde jo øvd seg på hagegalbloggen, så noen flere muligheter er jo bare en utfordring 🙂
Ellers har jeg banna og sverta over oppgradering av chatten (som så langt bare har vært halvferdig…) og spøkelset på chatten som jeg nå håper vi er kvitt, etter at jeg har skrevet mitt livs første .htaccess fil. Med god hjelp.. smg* er en knupp.
Har satt sammen en av de fine obeliskene jeg kjøpte på plantasjen på Linnerud også – skjønner ikke hvorfor de ikke har sånne her rundt Mjøsa??
De er jo kjempefine og veldig solide. Plantasjen burde ta inn mer av det, og ikke minst rosebuer i samme stilen.

 

Posted by Picasa

Har hatt en skikkelig hageøkt i dag, faktisk.
Slått graset, som sagt, og i tillegg lukt masse. Og gått en liten runde med kamera.
Det begynner å bli høstlig i hagen. Det er masse epler.
Og enda mere ugras, skrekk og gru.
Men noe pent å se på er det jo også, heldigvis.

Privatlivets fred?

Jaja, nå har jeg vært ute og slått plenen og hørt på radio igjen. En lang diskusjon om Andrine Sæther og Lars Lillo Stenberg som bringer sin krangel med Se og Hør inn for menneskerettsdomsstolen i Strasbourg – og en mengde forståsegpåere med forskjellige synspunkter på dette.
Det som forundrer meg er at dette blir gjort til en sak om kjendisers rett til privatliv. I disse google-tider, handler det ikke om retten til et privatliv og personvern for oss alle sammen?
Hvis det er greit at Se og Hør legger seg i buskene og fotograferer kjendisbryllup og publiserer dette uten å spørre – da er det vel også greit at jeg fotograferer folk og legger det ut på nett også? Hvis de befinner seg på “offentlig sted”?

Jeg tror de fleste av oss kjenner på seg at det IKKE er greit. En ting er at jeg kan risikere å bli med i bakgrunnen på feriebildene til noen – hvis jeg tilfeldigvis befinner meg på samme badestranda – men hvis de fokuserer på MEG og det jeg driver med, og legger det ut på nett sammen med en utførlig omtale av meg og mitt – da er det IKKE greit.
Jeg ville blitt rasende, og det skjønner jeg godt at kjendiser blir også.
Fatter ikke at høyesterett kunne komme til en slik avgjørelse. Eller at pressefolk som er opptatt av etikk synes dette er helt i orden…

Et bryllup er på sett og vis en offentlig handling – pressen må selvsagt ha lov til å skrive at de har giftet seg.
Men å legge seg på lur med telelinse, ta bilder uten å spørre, og publisere dem uten tillatelse?
Det er dårlig folkeskikk og burde ikke være lov.
Om det er en sak for menneskerettsromsstolen er jo så sin sak – men jeg håper virkelig at våre myndigheter tar en skikkelig runde på dette når straffeloven skal opp til revisjon. Mulighetene for krenkelse av enkeltmennesker er blitt uendelig mye større i disse dager hvor alle og enhver har mobilkamera og tilgang til øyeblikkelig publisering på nett.
For enkeltmennesker kan en slik publisering som blir sett av en “engere krets” være minst like skadelig som det er for kjendiser å bli smurt utover se og hør.