Baronen er funnet

Denne sprang ut i går, og DETTE er naturligvis Baron Girod de l’Ain. Den forrige som jeg tok for å være baronen var nok Zigeunerknabe. Aner jeg en opera her, hoho
Edit: Yepp, jeg aner definitivt en opera og librettoen blir mer absurd by the moment. Melder på Frøken Baron til Moseplassens rosekonkurranse. Denne operaen blir nok den neste realityetterfølgeren etter Jentene på Toten…
For en mer seriøs presentasjon: Dette er en remontantrose, dyp rød i fargen, med karakteristiske hvite kanter på kronbladene. Helt spesiell. Den er ganske ny i min hage, planta i fjor etter forrige import fra Knud Pedersen, og har klart den forferdelige vinteren bra. Første gang den blomstrer hos meg, men jeg aner en ny yndlingsrose. Her er Knud Pedersens bilde og faktaopplysninger. Min har ikke vært dekket av annet enn naturlig snødekke i vinter.

Bedre bilde (klikkbart):

 

Påmeldt til:

Dagens rose

 

 

Dette skal være Président de Sèze. Da jeg hadde besøk av Nordisk Rosweekend i fjor, stod denne på sitt flotteste, og det utspant seg en diskusjon om hvorvidt dette var presidenten eller Jenny Duval. Eller om dette egentlig er en og samme rose. Jeg hadde kjøpt begge, hos Knud Pedersen, men jeg har i ettertid funnet ut at jeg hadde planta Jenny et annet sted og den døde. Nå har jeg 3 nye Jenny, og den er ganske lik – men blomsten ser litt mindre ut på Jenny. Eller kanskje det bare er fordi plantene er yngre og står noe mer skyggefullt til. Dette er uansett en veldig flott gallicarose – fantastiske fargesjatteringer i blomsten og vidunderlig duft. Den blomstrer også svært overdådig.

Dagens rose

 

 

Dagens rose er en av mine helt klare yndlingsroser. Hadde en, planta tre til i fjor, og nå blomstrer alle så det er en fryd. Dette er Benjamin Britten, en Austinrose med fantastisk duft og lekre fargesjatteringer som faktisk kommer ganske godt fram på bildet.

Svett

Etter en del relativt frustrerende innearbeid, gikk jeg ut med mord i blikket. Begynte å røske opp en del brennenesle som har det med å vokse opp inne i alle kratt og høye stauder. Tenkte å fjerne de to digre spireaene nede i nordøstre hjørne av tomta, men da jeg gikk for å hente egnet redskap, fant jeg jo noen andre nedgrodde steder. Hekken mot naboen har begynt å ta helt overhånd (igjen..), så jeg endte med å finne fram alligatoren, til tross for at det var en hellig søndag – og tok ned masse kvist, og ikke minst sagde ned en del av det som er dødt på det ene epletreet. Den døde kvisten som det klartrer en klematis i, lot jeg stå. Dette er ingen liten kvisthaug – de tykkeste kvistene her er tykkere enn armen min… Diverse syriner og en diger skjærsmin fikk også unngjelde, så nå er det mulig å passere forbi her… Og mer lukearbeid åpenbarte seg selvsagt under der. Pluss en del hel- og halvdøde planter som ikke tåler denslags kvelningsforsøk… Jaja…
Nå er jeg svett.