Høstlig hageøkt.

Har plantet en haug dårlige samvittigheter i dag, og gravd ned perleblomster og påskeliljer…
Skulle hatt noen flere tulipaner også, men vi får se hva det blir til.
Belønningen var en runde med kamera:

Fra høstsysler

Clair renaissance

Fra høstsysler

Clematis «My Angel»

Fra høstsysler

Benjamin Britten

Fra høstsysler

Lysthuset mitt

Fra høstsysler

Dingeldangelbusk, Robusta og clematis virginiana

Fra høstsysler

Foetida bicolor remonterer!

Fra høstsysler

Clematis tubulosa. Jeg begynner å bli svært glad for at jeg ikke har kastet denne. Blomstene er faktisk blitt større med årene, selv om de fortsatt ikke kan kalles prangende. Og den dufter vidunderlig!

Hagefilosofi?

Har startet på en ny bok: A Philosophy of Gardens, av David E. Cooper. Utgitt av Oxford University Press – og der blir man antagelig ikke utgitt om man ikke uttrykker seg tilstrekkelig akademisk. Det er en liten blekke på 160 sider, men språket, da mann – språket!
Har trøkket meg gjennom halve første kapittel, og det er interessant. Men slitsomt. Det aner meg at han kommer til å si noe av det samme som Michael Pollan i min favoritt-hagebok: Second Nature (anbefales, anbefales, anbefales!) – på en mye mer kronglete måte. Men for all del – jeg skal lese alt før jeg feller noen endelig dom over det.
Det interesserer meg hva det egentlig er som får oss til å grave i jorda der ute. David E. Cooper siterer Alan Titchmarch – om at «gardening, apart from having children, is the most rewarding activity in life» – og Sir Roy Strong på at hagegaling – bringer nasjonen (UK) sammen på en måte som kirken og kongehuset ikke lenger gjør. Nå er vel engelskmennene hakket mer hagegale enn nordmenn – men vi som vanker på hagegal har jo sett lyset.
Hva er det med hagen som er så fascinerende?
Kommer tilbake med mer når jeg har lest hele boka, hehe
I mellomtiden anbefales Michael Pollan, som forklarer det hele på en langt mer leservennlig måte.
Ellers fulgte det med noe mer lettlest i siste pakke fra Amazon (som jeg selvsagt leste først, hehe)
Wilbur Smith: Sunbird
Den mannen kan fortelle – mer er det ikke å si om den saken. Selv om kvinnesynet (fra syttitallet når denne boka er skrevet) gir meg hår på ryggen…
Val McDermid: Final Edition
Den dama kan også fortelle. Om hun har en «gay rights» slagside, så tilgis det uten forbehold. Spennende lesning.

Roser


dagens rose

Dette er Barcarole.
Det begynner å komme seg litt i rosehagen nå. Det kan selvsagt ha noe med å gjøre at jeg har slått plenen og lukt masse i helga, så det ser litt ryddigere ut, men det begynner også å springe ut noen roser igjen.
Barcarole har svarte knupper på stilker som rekker meg til halsen… det er et stankelbein av en rose.
Penny Lane har fått en av de solide obeliskene som jeg kjøpte – dessverre klarte jeg å knekke av et knippe med knupper i prosessen.
Den andre klatrerosa som jeg ikke husker navnet på skal få den andre.
Malvern Hills får ligge på bakken i vinter…
Men den ser lovende ut – perlekjeder av små gule blomster allerede. Gleder meg til den danner en flott portal – på den rosebuen jeg enten skal kjøpe eller snekre 🙂

Hage og data-søndag…

Har gått ut og inn i dag.
Luka masse, plantet en del i hagen som må i jorda før vinteren.
Og gått ut og inn for å legge inn nye bloggere i lista.
Det er jo imponerende hvor mange som har kastet seg på og fått dette til. Men de hadde jo øvd seg på hagegalbloggen, så noen flere muligheter er jo bare en utfordring 🙂
Ellers har jeg banna og sverta over oppgradering av chatten (som så langt bare har vært halvferdig…) og spøkelset på chatten som jeg nå håper vi er kvitt, etter at jeg har skrevet mitt livs første .htaccess fil. Med god hjelp.. smg* er en knupp.
Har satt sammen en av de fine obeliskene jeg kjøpte på plantasjen på Linnerud også – skjønner ikke hvorfor de ikke har sånne her rundt Mjøsa??
De er jo kjempefine og veldig solide. Plantasjen burde ta inn mer av det, og ikke minst rosebuer i samme stilen.

 

Posted by Picasa

Har hatt en skikkelig hageøkt i dag, faktisk.
Slått graset, som sagt, og i tillegg lukt masse. Og gått en liten runde med kamera.
Det begynner å bli høstlig i hagen. Det er masse epler.
Og enda mere ugras, skrekk og gru.
Men noe pent å se på er det jo også, heldigvis.

Privatlivets fred?

Jaja, nå har jeg vært ute og slått plenen og hørt på radio igjen. En lang diskusjon om Andrine Sæther og Lars Lillo Stenberg som bringer sin krangel med Se og Hør inn for menneskerettsdomsstolen i Strasbourg – og en mengde forståsegpåere med forskjellige synspunkter på dette.
Det som forundrer meg er at dette blir gjort til en sak om kjendisers rett til privatliv. I disse google-tider, handler det ikke om retten til et privatliv og personvern for oss alle sammen?
Hvis det er greit at Se og Hør legger seg i buskene og fotograferer kjendisbryllup og publiserer dette uten å spørre – da er det vel også greit at jeg fotograferer folk og legger det ut på nett også? Hvis de befinner seg på «offentlig sted»?

Jeg tror de fleste av oss kjenner på seg at det IKKE er greit. En ting er at jeg kan risikere å bli med i bakgrunnen på feriebildene til noen – hvis jeg tilfeldigvis befinner meg på samme badestranda – men hvis de fokuserer på MEG og det jeg driver med, og legger det ut på nett sammen med en utførlig omtale av meg og mitt – da er det IKKE greit.
Jeg ville blitt rasende, og det skjønner jeg godt at kjendiser blir også.
Fatter ikke at høyesterett kunne komme til en slik avgjørelse. Eller at pressefolk som er opptatt av etikk synes dette er helt i orden…

Et bryllup er på sett og vis en offentlig handling – pressen må selvsagt ha lov til å skrive at de har giftet seg.
Men å legge seg på lur med telelinse, ta bilder uten å spørre, og publisere dem uten tillatelse?
Det er dårlig folkeskikk og burde ikke være lov.
Om det er en sak for menneskerettsromsstolen er jo så sin sak – men jeg håper virkelig at våre myndigheter tar en skikkelig runde på dette når straffeloven skal opp til revisjon. Mulighetene for krenkelse av enkeltmennesker er blitt uendelig mye større i disse dager hvor alle og enhver har mobilkamera og tilgang til øyeblikkelig publisering på nett.
For enkeltmennesker kan en slik publisering som blir sett av en «engere krets» være minst like skadelig som det er for kjendiser å bli smurt utover se og hør.

Dagens rose


dagens rose

er Brother Cadfael – som jeg faktisk hadde glemt at jeg allerede hadde. Plantet tidlig i vår, blomstrer nå for første gang. Hadde en lekker knupp i dag. Så nå har jeg to. Det gjør jo absolutt ingen ting, så lekker som denne er.
Rosehagen er ellers et trist syn om dagen. Det er en del svartflekk, har vært for sløv med Oase-sprøytingen i sommer. Det har jo regnet hver gang jeg skulle ut og sprøyte!
Lyspunktene er Leonardo da Vinci – hagens desidert iherdigste blomstrer. Robusta er også flott nå, og Frühlingsduft har noe høstblomstring. JP Connell hadde et flott knippe med knupper – alle har råtnet 🙁
Det samme gjelder en del stilkroseknupper.
Nå bestiller jeg en lang, mild og nydelig høst uten for mye regn. Jeg vil ha flere roser!

liten hageøkt

Kjenner meg igjen i Christines nedgrodde betraktning. Det er rimelig nedgrodd her også. Men i dag er det så noenlunde vær, så jeg jobber med saken. Skulle slått graset, men det er litt for vått til det. Har lukt masse digre ugras i stedet. Det er det sannelig nok av.
Og plantet Ulla Silkens med skjellsand, furunåler og konduite og suffisanse som min mor pleide å si. Hva hun nå måtte mene med det. Men det høres jo veldig fint ut, så jeg skjønte jo at det var noe man måtte gjøre seg ekstra flid med, hehe…
Plantet noen ørsmå liljespirer også, og helleborus Blue Lady. Den fikk stå i samme bedet som Ulla, jeg er ikke helt sikker på om helleborus liker skjellsand? Får nå håpe den greier seg, jeg har helleboruser både her og der rundt huset, og det ser ut som de liker seg de fleste plasser.
En ny Louise Odier som jeg har plantet i tillegg til de gamle, har fått to blomster.
Malvern Hills har blitt over meteren lang allerede, og blomstrer som bare det 🙂
Der må det opp en rosebue til neste år om ikke før. Det er kanskje bare lurt å la de lange greinene ligge på bakken i vinter.

Mer om forumstreffet

Nå er jeg hjemme igjen, og får blogge litt mer om treffet før jeg glemmer alt sammen.
Først og fremst: En kjempeinnsats av arrangørene, alt gikk knirkefritt, akkurat som i fjor. I tillegg hadde denne komiteen vært mer heldig med hotellet enn fjorårets. Evt. at personalet på dette hotellet hadde vært på smilekurs… Her var det lutter velvilje og god service å spore fra ende til annen.
Eller kanskje det var utsikten som gjorde dem vennlig stemt? Den var praktfull. Været var også nydelig, helt til det duskregnet ørlite i dag.
Maten var et kapittel for seg, og det var interessant å se historiske gjenstander og dokumenter de hadde tatt vare på, og å drikke kaffe i Quislings stue…


Rommet var helt greit, og senga god.
Lørdagen gikk med til foredrag. Det var interessant å høre om både geranier, klematis og nærsyntplanter – og de fleste av oss fikk en kjærkommen bekreftelse på at uansett hvor gal man måtte være, finnes det noen galere (hehe…)
Hagebesøkene var også trivelige. Berit, Ambjørg og jeg fant fram med god hjelp av TomTom og noe lokalkunnskap, og fikk med oss to nydelige rosehager. Det er nok ingen tvil om at klimaet i disse hagene – både fordi det er lenger sør, og fordi begge var lune villahager – er gunstigere enn hos meg, og rosene blir større. På godt og vondt 😉
Etter en lang og innholdsrik dag var det tid for festmiddag lørdag kveld.
Den smakte godt. Cristina var sprudlende toastmaster, Magnar demonstrerte at han kunne synge, men rekedansen så vi ikke noe til i år.
Den obligatoriske presentasjonsrunden er absolutt interessant, men minner meg stadig mer om et AA-møte: «Jeg heter hildeG, og jeg er hagegal…» Fordelen er jo heldigvis at hagegalskap, i hvertfall innenfor noenlunde rimelige grenser er både sunt og morsomt, og ingen grunn til å forsøke å kurere.
Deretter var det tid for quiz. Denne var produsert av undertegnede – med noe bange anelser. Man vet jo aldri om det man koker i hop er altfor lett eller alt for vanskelig…
Men folk gikk til oppgaven med liv og glød, i den grad at svært mange løp av gårde uten å betale for drikkevarene sine, men det ble ordnet i fred og fordragelighet neste dag 🙂
Nok et eksempel på personalets velvilje på denne plassen – jeg gikk jo rundt for å påse at ingen jukset og høre åssen det gikk og sånn, og det laget som hadde slått seg til i foyeren hadde ingen problemer med å rekruttere den ungen mannen i resepsjonen til å google opp intrikate poenger for seg…
Vinnerlaget fikk 22 poeng av 26 mulige, det må sies å være bra. De som fikk minst, klarte 8 1/2 og fortalte meg at jeg er en ond person…
Skal se om jeg klarer å legge ut quizen med lenke på forumet, så kan de som ikke var på treff prøve seg hvis de vil.
Men det blir ikke premie til dere da.
Kvelden ble avsluttet med auksjon.
Med stor entusiasme og varierende promille satt budene løst, og det kom inn masse penger. Det skal også sies at det var mange godbiter som ble auksjonert bort – med Ståle som effektiv auksjonarius. Noen ganger så effektiv at Gunda måtte holde ham litt i ørene, men det klarte hun med glans, hehe.
Jeg kjøpte ingenting, det var sannelig godt gjort. Det har kanskje noe å gjøre med at jeg rettet quizer for harde livet mens dette stod på. Vel er kvinner gode på multitasking, men det er grenser.
Til tross for kveldens strabaser kom folk seg opp til søndagsfrokost, og deretter bar det i vei på mer shopping. Asker staudegartneri og Hesleberg. Staudegartneriet hadde en del godbiter, men prisene var stive. Jeg kjøpte likevel en helleborus Blue Lady, som er en plante jeg har siklet VELDIG etter, en adonis vernalis som jeg også har lett lenge etter siden den forrige daua (må finne en bedre plass…), og en nellik som var veldig søt. Spørs om ikke det ligger an til et nærsyntbed også i hildeGs hage.
På Hesleberg slo jeg kloa i en Brother Cadfael. Denne er jo bare så lekker og duftende at jeg begriper ikke hvorfor jeg ikke har skaffet meg den for lenge siden. Men nå har jeg gjort det…
Helt til slutt var vi igjen samlet rundt hotellets fantastiske lunsjbord, så jeg tror ingen dro sultne derfra.
Dere som ikke var der kan bare angre dere, og begynne å spare til neste treff som blir i Rogaland – på ikke nærmere bestemt sted foreløpig, det kommer nok.
PS
En ekstra takk til Ståle for den flotte Ulla Silkens! Den er kommet velberget hjem, selv om jeg var en smule bekymret for den under 4 gale damers hageshopping i dag, hehe. Den skal få en hedersplass, med barnåler og skjellsand.