var i går
Her i landet er det 200 000 mennesker som lider av denne sykdommen – og flere skal det bli.
Det har undret meg lenge hvorfor det har vært så mye fokus på risiko for lungekreft og hjerteinfarkt på grunn av sigarettrøyking. Det er klart at røyking øker risikoen for begge disse sykdommene – men i enda større grad øker det risikoen for KOLS – faktisk i så stor grad at de fleste som røyker i 20 år eller mer får denne sykdommen i større eller mindre grad.
Risikoen for lungekreft kan man jo alltids avfeie med «noe skal man jo dø av» – men vissheten om at du kommer til å bli så andpusten at det blir et problem å gå til postkassa – og dette er noe du skal leve med i mange år – burde da være vel så skremmende? For KOLS er ikke noe man dør av i en fart, det ødelegger bare livskvaliteten noe så til de grader…
Men spørsmålet er om det i det hele tatt er mulig å skremme folk til å la være å røyke?
Kanskje noen. På femtitallet røykte 93 % av norske leger. Nå er det nesten ingen, og prosentandelen i befolkningen generelt går også stadig nedover – heldigvis.
Positiv motivasjon funker likevel utvilsomt bedre i de fleste sammenhenger.

Tobakksindustrien har mye å svare for – som har brukt utallige reklamemillioner på å framstille røyking som tøft og kult, ikke minst overfor den yngre generasjon. Og de fortsetter med dette i utviklingsland stadig vekk – selv om dette antagelig også blir vanskeligere etterhvert. De har tross alt internett der og…

Og hos den yngre garde har det skjedd et mentalitetsskifte i løpet av den tiden mine døtre har vokst opp. Den eldste er nå 24. Da hun var på ungdomsskolen (hvor de fleste røykere starter…) var det nok fortsatt kult å røyke.
Nå er det definitivt en taperaktivitet – i følge fjortisen. De kule folka røyker ikke. (Hva de ellers driver med er for så vidt et annet spørsmål – det ligger vel i ungdommens natur å provosere den eldre garde, men nå som det er bare gamle, hostende folk som røyker og ingen kule folk a la James Dean som gjør det, så kommer det vel andre skumle trender)

Men la oss håpe at nicotiana kun har en framtid som prydplante 🙂

Sine har skrevet noe om alminnelig høflighet i dag.
Jeg tenkte litt på det selv da jeg var på treninga i dag. Der treffer jeg jo mange jeg kjenner, og ikke minst mange pasienter som jeg selv har sendt dit med henvisning.

Jeg treffer mange folk ute på gata også, og rett som det er hilser noen på meg uten at jeg aner/husker hvem det er. Rett som det er hilser folk på meg uten at jeg ser dem i det hele tatt også (mine døtre for eksempel, og de forteller meg at jeg er en hoven blei…). Men jeg mener jo ikke å være en hoven blei, da – jeg har bare en tendens til å gå i egne tanker når jeg går/kjører alene.

Ved flere anledninger har jeg lest diskusjoner på diverse nettsider hvor mange mener at folk som jobber i helsevesenet ikke bør hilse på pasienter på gata av hensyn til taushetsplikten.
Jeg synes egentlig det er å dra det litt langt. Det kommer kanskje litt an på hvor du jobber også? Dersom jeg hadde jobba på lukket psykiatrisk avdelig eller klinikk for veneriske sykdommer, kan jeg skjønne at kanskje ikke alle pasienter ville synes det var like morsomt om jeg hilste på dem når jeg møtte dem på gata.
Men jeg jobber nå tross alt i allmennpraksis. Rundt 90 % av befolkningen besøker fastlegen minst en gang i året. Så om fastlegen hilser på deg, så er det likevel ingen som vet om du har vært der med gonore, psykose, beinbrudd eller vondt i halsen, er det vel? Eller kanskje til og med fulgt noen andre?
For meg blir i alle fall dette for vanskelig. Jeg prøver nå å hilse på folk jeg vet jeg kjenner – selv om jeg i farten ikke husker om det er fra foreldremøte eller legekontoret. Eller folk som hilser på meg – uansett om jeg vet at jeg kjenner dem eller ei.
Folk som har havnet akutt på legekontoret den gangen de eller noen av deres pårørende var skikkelig syke, husker naturligvis legen mye bedre enn legen husker dem.
Og noen ganger er jeg bare veldig distre og går og drømmer om neste års roser.
Bær over med en stakkar 🙂

Eller er dette et område hvor samfunnet må gripe inn?

Og finnes det i det hele tatt en fasit?
Jeg har støttet pasienter godt oppe i årene – som vel vitende om at de har kreft i kroppen nekter å la seg operere.
Jeg har også støttet pasienter som til tross for at de nærmer seg de hundre, insisterer på å bli operert for vonde hofter – fordi de ikke klarer å gå lenger. Og forteller meg at de heller tar sjansen på å stryke med, fordi det livet de har når de ikke greier å gå anser de ikke for verd å leve.

De to tilfellene jeg har i tankene har vært enkle å takle profesjonelt, fordi begge pasientene var klinkende klare i hodet, jeg kjente dem godt, og var helt på det rene med at de visste godt hva de valgte og konsekvensene av det.

Men hva gjør vi med dem som velger noe som er helt uforståelig for oss andre?
De som mener det er et større overgrep å bli vasket av andre mennesker enn å gro fast i madrassen på grunn av smertefulle liggesår?

Lovgivningen når det gjelder tvangstiltak mot eldre – som ikke er psykotiske, men hvor vurderingsevnen begynner å svikte – er mildt sagt mangelfull.
Med alt det innebærer av problemer for dem som steller med dette i det daglige.
Men etterlysninger av tiltak og engasjement later dessverre ikke til å avstedkomme mer enn sensasjonsoppslag i media.
For hver gang noen «gror fast i madrassen» – er det mange som ikke får den omsorgen pårørende mener de burde ha – fordi de motsetter seg dette. Helsevesenet har i mange tilfeller små muligheter for å gripe inn, og pårørende blir frustrerte.
Det ligger mye her som er vanskelig for alle involverte parter.

Men gamle folk er muligens ikke interessante i offentlig eller politisk debatt før de gror fast i madrassen?
Helsepersonell har sine etiske retningslinjer, men svært ofte kolliderer disse med den hverdagen man faktisk lever under.
Likevel er det ofte enkeltpersoner og enkelte institusjoner i helsevesenet som blir «hengt ut» i media – og politikerne rykker heftig ut og forlanger at noe må gjøres.
Og så skjer det ingen ting – før neste gang noen gror fast i madrassen. Og ny jakt på syndebukk startes…