Trettende luke – Magnificat

Magnificat er strengt tatt ikke en julesang. Marias lovsang synges vel først og fremst til Maria bebudelsesdag – eller når som helst, egentlig. Jula handler jo også om Maria, og på søndag skal vi synge flere maria-sanger, deriblant ett Magnificat. Men ikke det jeg har postet her – denne gangen.
Dette tror jeg er noe av det mest krevende jeg noen gang har vært med på å synge. Dirigenten uttalte flere ganger under innøvingen at det var slett ikke sikkert at vi kom til å få dette presentabelt nok til å framføre – men det gjorde vi, og gjett om vi var stolte.
Her kan ingen snike seg unna – alle stemmegrupper eksponeres ubønnhørlig, og de små, tostemte sopranstrofene synges endatil av en liten gruppe – vi brukte seks, tre på hver stemme.

Arvo Pärt
er Estlands mest kjente komponist. Han lever fortsatt og bor i Berlin. Jeg kjente ikke musikken hans i det hele tatt, før dirigenten vår delte ut denne noten.
Her er en fenomenal framførelse:

Dette er sånt som gir fred i sjela i julestria – og jeg tror jeg skjønner hva de mener med «mystisk» eller «hellig» minimalisme…

Tolvte luke – The Three Kings

Dette er et flott verk av Peter Cornelius – som vi også en gang har hatt ved en framføring av Nine Lessons and Carols. Man trenger dog en praktfull barytonsolist (evt. alt).
Koret synger salmen Av høyheten oprunnen er (som vel ikke fins i salmeboka lenger, triste greier…), mens solisten forteller om de hellige tre konger.

Ellevte luke – Adeste Fideles

Her er en av de julesangene som gir meg tårer i øynene… Begynner kanskje å bli gammel og lettrørt 😀
Denne er komponert på 1700-tallet. Teksten er antagelig enda eldre, muligens fra 1300-tallet, og lyder slik i original på latin:

Adeste Fideles
Laeti triumphantes
Venite, venite in Bethlehem
Natum videte
Regem angelorum
Venite adoremus
Dominum
Cantet nunc io
Chorus angelorum
Cantet nunc aula caelestium
Gloria, gloria
In excelsis Deo
Venite adoremus
Dominum
Ergo qui natus
Die hodierna
Jesu, tibi sit gloria
Patris aeterni
Verbum caro factus
Venite adoremus
Dominum

Den er oversatt til mange språk. Vi synger den norske oversettelsen etter at biskopen leser den niende teksten under «Nine Lessons and Carols». (Åpningen av Johannesevangeliet – I begynnelsen var Ordet). Dette er fast – i likhet med Once in Royal David’s city som prosesjonshymne. De andre innslagene varierer fra år til år.
Dette er det samme arrangementet som vi bruker. Denne diskanten i nest siste vers noe av det som gjør meg glad for å ha konvertert til sopran 🙂 – det er en «hårene reiser seg i nakken»-opplevelse….

Tiende luke – Bach igjen

Den aller mest kjente arien fra Juleoratoriet (?) er kanskje Ekkoarien..
Det finnes i alle fall flere flotte opptak av denne på YouTube. Denne har vært framført mange ganger på julemorgenkonserten i Ringsaker kirke.
Dette opptaket viser en kvinnelig sopran, en oboist som ligner på Clark Kent og en guttesopran (ekko) som er noe preget av stundens alvor, men alle gjør en formidabel innsats. Så jeg tror kanskje dette er min personlige favoritt:

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=KLGsRhVaJ6E&hl=en&fs=1]

Niende luke

Her er også en av de sangene kantoriet skal synge under De Ni Lesninger. Jeg er litt stolt at det er jeg som har gravd den fram og introdusert den. Selv om vi sliter litt med den av og til. For de av dere som er korsangere: Legg merke til de konsekvente nedoverbevegelsene i sopranstemmen, og at også her er de fleste versene a cappella – orgelet har mellomspill, og har man sunket er det ille…
For oss er trikset å blande koret (noe som burde gjøres oftere uansett, etter mine begreper….) Det er mye lettere å holde seg på høyden dersom man står ved siden av en stødig bass, enn når man forsøker å bli enig med sidemannen om hvor tonen egentlig er…

Andrew Carter: Mary’s Magnificat

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=E48tDob8jtM&hl=en&fs=1]

En annen favoritt…- sjuende luke

Dette er ikke egentlig en julesang.
Men den har ofte vært med på julemorgenkonserten i Ringsaker kirke – som regel som et innslag fra strykerne.
Vokalensemblet Cantarelle hadde denne med i sin debutkonsert i 1998. I år har vi plukket den fram igjen, og skal synge den sammen med strykerne på årets morgenkonsert. Det finnes mange arrangementer av denne – vi synger jo en firstemt utgave for kvinner. Den vakreste framføringen jeg fant på YouTube var for blandet kor – men det gjør jo ingen ting.

Cantique de Jean Racine:
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=7WpPBym_n2Y&hl=en&fs=1]

Og for de av dere som er omtrent like stive i fransk som meg – men likevel lurer på hva de synger om:

French original

Verbe, égal au Très-Haut, notre unique espérance,
Jour éternel de la terre et des cieux;
De la paisible nuit nous rompons le silence,
Divin Sauveur, jette sur nous les yeux!

Répands sur nous le feu de ta grâce puissante,
Que tout l’enfer fuie au son de ta voix;
Dissipe le sommeil d’une âme languissante,
Qui la conduit à l’oubli de tes lois!

O Christ, sois favorable à ce peuple fidèle
Pour te bénir maintenant rassemblé.
Reçois les chants qu’il offre à ta gloire immortelle,
Et de tes dons qu’il retourne comblé!

English translation

Word, equal to the Almighty, our only hope,
Eternal light of the earth and the Heavens;
We break the peaceful night’s silence,
Divine Saviour, cast your eyes upon us!

Spread the fire of your mighty grace upon us
May the entire hell flee at the sound of your voice;
Disperse from any slothful soul the drowsiness
Inducing it to forget your laws!

Oh Christ, look with favour upon this faithful people
Which has now gathered to bless you.
Receive its singing, offered to your immortal glory,

Sjette luke

Har som vanlig ikke klart å somle meg i seng, så lørdagens musikalske luke kommer bare en halvtimes tid inn i døgnet.
Sine skriver om bleknede barne-TV-minner. Jeg hadde også tenkt å ta fram Barne-TV fra da mine eldste døtre var små nå rett før andre søndag i advent.
Denne salmen av Eyvind Skeie ble skrevet til Portveien 2 – og den har holdt seg godt.
Her er Eli og Terje:
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=qNzt9UGNNWs&hl=en&fs=1]

Femte luke

Jaja – da klarte jeg ikke å komme meg i seng før midnatt denne gangen heller – så her er neste kalenderluke.
Her kommer et nytt innslag fra Nine Lessons and Carols – som vi også skal synge, om enn i et litt annet arrangement.
Men dette er den faste prosesjonshymnen. Den kommer først – her ser vi koret går inn på plassene sine (og legg merke til den flotte kirken – se DE glassmaleriene…). Legg også merke til at orgelet faller inn først på fjerde vers. Verken solisten eller koret har sunket en millimeter – noe annet ville vært særdeles hørbart. For oss (som gjør dette på samme måten – det eneste som er annerledes er at vi bruker en litt annen diskant på siste vers…) er dette er like spennende hvert år 😉
Min kjære mann på orgelkrakken hører heldigvis godt. Har vi sunket, blir denne hymnen sunget a cappella 😀
«Once in Royal David’s City»:

Tredje luke…

Mer sangøvelser.
Kantoriet forbereder A Festival of Nine Lessons and Carols.
Vi er ikke så ambisiøse at vi tar den på julaften (som originalen – dette ble funnet på av en lokal pastor som ville få kara vekk fra puben og heller til kirke sammen med familien ;)) – i England er det blitt en kjær tradisjon, og det er det i ferd med å bli her og.
Vi har naturligvis invitert biskop Solveig Fiske til å lese den niende teksten og lyse velsignelsen over forsamlingen.
De andre åtte tekstene leses av prelater, korsangere og andre folk…
Og innimellom synger vi…
Blant annet «I saw three ships»

En liten surferunde på You Tube viser at dette er en kjent og kjær Christmas Carol som har mange svært forskjellige arrangementer.
Så nå blir det bonus – to stykker. Jeg synes begge disse var fine. Den første er nok nærmest det vi gjør, selv om vi ikke har korgutter:

Og den andre minner meg om juleforberedelsene i Irland:

Andre luke

Cantarelle øver til julemorgenkonsert – første øvelse i kveld. En av sangene vi skal synge, sang vi også for et par år siden – og ble overført i radio. Noen hagegale hørte nok på – kanskje dere husker den. Her er er morsom versjon av samme:

Carol of the Bells
Ukrainsk julesang. Disse ungene var jo flotte!