Krise…

Selvsagt måtte strømforsyningen til min lille laptop krepere akkurat i natt. Den universaladapteren de hadde i elektronikkbutikken på flyplassen kosta for det første 800 kr, og for det andre passa den ikke. Jeg var nesten glad for det, desperate kjerringer gjør mye rart. Siden vi uansett har shopping på.agendaen, kan jeg jo håpe å finne en i Praha. Hvis ikke, blir det enten dårlig med.blogging – eller så blir jeg en kløpper til å skrive på telefonen. Takk og pris for smarttelefoner.

Siste parfymepakke i postkassa i dag

Dette er jo rene adventskalenderen 🙂 De tre siste er Arpége (vintage), Rose Noir (Byredo) og Calamity J (Juliette has a Gun). Nå har jeg Arpége på venstre håndledd og Rose Noir på høyre og sniffer spent, samtidig som jeg kjenner virusene krype i kroppen. Har en mistanke om at det dessverre er Norovirus, så jeg håper ikke jeg kommer til å få en evig assosiasjon til disse velduftene til spysjuke og elendighet.

EDIT 18.12 Er bedre i dag, og snuser videre. Alle disse tre duftene er gode. Rose Noir er kanskje den minst vellykte? Den lukter kunstig sukkertøy med det samme, deretter roer den seg ned til en roseduft som jeg synes blir litt for tung for min smak. Calamity J er bedre, mannfolket likte den. Jeg er dårlig på å beskrive dufter, men denne er behagelig…
Også Arpége, da. Ja – jeg er definitivt gammel nok dame. Dette er en interessant duft, selv jeg klarte å kjenne notene som kom fram en etter en. Bare så synd at den ikke lages mer 🙁 Vintage-utgaven blir vel da bare stadig vanskeligere og dyrere å få tak i. Og “remixen” var definitivt ikke det samme.

Helgevakter er lange…

men dersom det er noenlunde rolig, får man litt “fri” midt på dagen. Jeg har bakvakt fra 13 til 23, så er det på’n igjen til i morgen tidlig klokka åtte. Det var i alle fall ganske rolig i morges, så jeg kunne overlate jobben helt a jour til kollegaen som kom klokka ett. Så hva gjør man da, med ti timer hvor man må være tilgjengelig og parat til å rykke ut, men likevel som regel får slippe? Handler på Plantasjen, rydder på harddisken på PC’n leser blogger, rusler en tur i hagen og tar bilder med ny mobil. Har ikke helt skjønt hvordan jeg laster opp video ennå, men en liten hagevandring på video skal det absolutt bli når jeg skjønner det…

Men her er dagens fotografiske fangst. Den røde rosen er den første blomsten på min nye dr Jamain 🙂

Teknologisk frustrert…

Det er utrolig hvor avhengig man blir av dingser og duppeditter. Det er ikke lenge siden jeg kjøpte meg ny mobil. Var storlig fornøyd med min SE C905 – den tok flotte bilder og akseptabel video. I tillegg til at den er helt grei å snakke i. Men nå har jeg mista den 🙁
Siste dagen i København beregna vi god tid til å sykle til kaia, men ikke god nok viste det seg. Store Kongensgade var enveiskjørt – det gikk ikke an å sykle samme veien som vi kom inn til byen. Og da var vi ille ute. Og skiltingen var mildt sagt dårlig. Jeg savna TomTOm. Vi syklet rundt som gale, og endte med å trille inn på kaia med ti minutters klaring til båten gikk, svette og andpustne. Da jeg kom inn på båten oppdaget jeg at mobilen var vekk. Tenkte at jeg hadde mista den i blomsterrabatten på kaia, hvor jeg hadde slengt fra meg sykkelen for å løpe fram og brøle til kaimannskapet at de ikke måtte la båten seile uten oss. Da kan den ha ramla ut av veska eller sykkelkurven. På båten var de hjelpsomme og sendte ut letemannskaper to ganger, uten at mobilen ble funnet. Så enten har en uærlig person funnet den først og stappa den i lomma, eller så har jeg på noe sett eller vis klart å miste den mellom kaia og hotellet (som jeg forlot mens jeg snakket i mobilen på vei ut døra…) – da er den nok overkjørt av en dansk trailer.

Så nå får ingen tak i meg. Det er jo på en måte litt deilig, men jeg savner den gitt – og har bestilt denne:

Tapte trær

Når jeg leser om hvor mye som har daua for folk i nordligere landsdeler burde jeg IKKE beklage meg, men jeg er lei meg fordi ferskentreet mitt ser ut til å ha bukket under i vinter, Kalopanax septemlobus har også daua – og cercis canadensis. Sistnevnte lurer jeg på om jeg har noen overlevende frøplanter av i barnehagen. Der eer det lite som har strøket med heldigvis. Problemet er at de fleste trespirene der ser ut til å ha mistet merkelappene sine.

Valnøttreet, som jeg var så fortvilt for i fjor ser imidlertid ut til å ha klart både mishandlingen, flyttingen og den forferdelige vinteren. Tempeltreet likedan – det står i barnehagen ennå.

I går begynte jeg på den triste jobben med å skjære ned rosehekken. Det er definitivt ikke håp for en del av de rosene. Tuscany Superb later til å komme seg  bra, selv om den så tvilsom ut i starten. Den later også til å være en av dem som sender opp edle skudd rundt omkring, så det ligger an til å bli et kratt av denne.  2  av 3 Aïcha har strøket med, og jeg lurer på  om jeg skal gjøre kort prosess med den tredje også. Det står igjen kun 2 greiner, de er gamle, tykke og forvridde – og den har massevis med villskudd. Alle 3 Chianti har krepert. Spørs om jeg får kjøpe noen nye Aïcha og så grave opp noen skudd av Tuscany og sette nedenfor. Hekken har vært fin med sin kombinasjon av de lysegule og de mørkelilla rosene… Men Chianti har aldri vært noe særlig her, masse svartflekk har den fått også, så den er nok for sart for denne utsatte plassen på ganske skrinn jord.

Utseendet

Er foreløpig ikke akkurat forbedret

I tillegg til at blåveisene er enda blåsvartere, har jeg fått betydelige hevelser under øynene. Grrrr.
Huggu er heller ikke noe å skryte av. Jeg må nok ha fått en liten hjernerystelse tross alt. Det skulle vel egentlig bare mangle.
Men igjen: får huske på at det kunne gått uendelig mye verre.