Som eventuelle lesere sikkert har fått med seg, så graver jeg i slekta om dagen. Det er veldig morsomt, og mye lettere enn da jeg forsøkte dette i min ungdom. Slekten min er ganske vidt spredt, så etter noen generasjoner ble det altfor mye farting for en tenåring. Nå til dags kan man jo bla i digitalarkivet til øyet blir stort og vått, få hjelp av andre på nett, søke i internasjonale databaser og sende epost til de arkivene som ligger for langt unna.
Og jeg har ett litt annet syn på saken enn sist. Det gjelder jo ikke først og fremst å komme lengst mulig bakover i slekten, og jeg har heller ingen tro på at jeg er i slekt med noen viktige og berømte. Men det er jo morsomt å finne ut noe om hva slags liv mine forfedre levde, og forsøke å løse de gåtene som dukker opp.
Den forsvunne grandonkel har jeg ikke klart å oppspore. Statsarkviet i Hamar var ytterst velvillige og sjekket arkivene etter Toftes Gave – der fantes han ikke. Så videre leting etter ham, må skje i Oslo.
Den forsvunne oldefar er også forsvunnet – med hele familien – etter 1910, selv om jeg har klart å finne ut at han giftet seg, fikk to barn og flytta til Sverige. I 1906 dro han til USA og ble der til 1910. Da drar han hjem for å feire datterens konfirmasjon, deretter forlater hele familen hjembygda. Og der slutter sporet. Min bestemor forsvant heldigvis ikke, hun var et ungdommelig feiltrinn, kan man kanskje si, og ble igjen hos sin solide mor.
Nå er det faren hans jeg prøver å oppspore. Han fins i folketellinga for 1865:
http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038041005747
Med fruen og en stor barneflokk. Min oldefar er ennå ikke født. Fra andre kilder har jeg hørt at de giftet seg i 1853. (mao de hadde allerede to barn, rene moderne tilstander?)
Og ganske riktig, her finnes de som 7. ægteviede:
Kildeinformasjon: fylke, Grue, Ministerialbok nr. 8 (1847-1858), Ekteviede 1853, side 262.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8877&idx_id=8877&uid=ny&idx_side=-270
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070124370635.jpg
Men nå begynner problemene. Brudgommen oppgis til å være 22, bruden 20 år gammel. Det stemmer jo ikke med den alderen de oppgir ved folketellinga. Presten kaller også bruden for Kari Carlsdatter. Ikke Kajsa. Og finnes det egentlig noen svensker som heter Halvorsen? (brudens far…)
Først lette jeg opp konfirmasjon og dåp for brudgommen. Det gikk rimelig greit, han holdt seg hjemme på Mellombråten og ble både døpt og konfirmert lokalt. Ut fra det fant jeg fødselsdatoen – og det er det han selv har oppgitt til folketelleren som er rett.
Så var det å begynne å lete etter svensker. Det er egentlig lettere, bare mer uvant. Først bladde dumme meg gjennom alle døpte pigebarn i Östmark fra 1825 til 1833 – ingen Kajsa eller Kari Carlsdatter var å finne. Overhodet.
Men svenskene hadde et grundigere kirkelig byråkrati enn oss. De har forsamlingsböcker og husforhørsprotokoller. Og der finner jeg jo familien på Arnsjön i 1830. Dette går det ikke å linke til, man må betale for tilgangen.
Men der bodde Hendrik Arnsjön født 28.03 1793, med hustru Anna Olsdatter, også født 96 – og barna Mikel, Karin, Hendrik, CAJSA, Anna og Kjerstin. Cajsa er født i 1826 – som stemmer med det som er oppgitt ifolketellinga for 1865.
Men også der kaller hun seg Carlsdatter. Så hva i huleste er skjedd her? For jeg heller til at det må være riktig Cajsa – siden både navn, fødselsår og bosted stemmer. Selv om faderen er feil, og alderen som oppgis ved bryllupet er aldeles riv ruskende. For som sagt – det finnes ingen Cajsa, Kajsa, Karin eller Kari Carlsdatter født i Östmark i den perioden(det er vel ingen svensker som heter Kari heller)Noen som har noen forslag?
