Jeg skrev mange innlegg om sopp i fjor, og proklamerte tidenes soppår. Men det blir ikke noe dårligere i år, tror jeg. Og folk søker på sopp som aldri før på bloggen min, og treffer vel antagelig innegget fra i fjor som har mistet bildene sine. Men her kommer noen nye – fra en liten rusletur i nærområdet. Moskogen er en gammel, velholdt skog. Før gikk det kyr og hester på beite der – nå er det ælj og rådyr som beiter. Det er bra med sopp.

Det første jeg kom over var en koloni med matrisker. Dette er en av de “fem sikre”. Risker har melkesaft, dvs, det tyter væske fra dem når du skjærer dem over, det er det sikreste tegnet på at det faktisk ER en riske. De er som regel hule i stilkene også. Matrisken har gulrotfarget melkesaft, det er den alene om . Dessverre er den som regel også full av mark, så det ble lite mat på meg… Ved siden av er en slektning – Skjeggriske. Den har loddent “skjegg” på hatten og hvit melkesaft. Den regnes for svakt giftig hos oss, men brukes visstnok i østeuropa etter forvelling og salting.

Hvit piggsopp – dårlig bilde, piggene kommer jo ikke fram. Piggsopp regnes også for en av de sikre soppene. Kjennetegnet er selvsagt piggene under hatten, og alle lyse piggsopper er spiselige. Hvit piggsopp og rødgul piggsopp er begge aldeles nydelig matsopp. Jeg fant bare denne ene hvite, men en god fangst av de rødgule – det er en av de soppene det er mest av i skogen heromkring. Nam-nam!

Også er disse begynt å komme allerede! Traktkantareller er snaskens, og er ofte å finne i stooooore kolonier. Denne er også lett kjennelig, men regnes ikke blant de fem sikre fordi her er det mulig å gå kraftig i baret. Disse vokser som sagt i store kolonier, og ser man seg ikke for kan det vokse en og annen liten, brun slørsopp innimellom, og noen av disse er dødelig giftige. Jeg postet bildet ved siden av i fjor -lånt fra nyttevekstforeningen- bilde tatt av Rie A. Rorstrand . Det er ikke vanskelig å se at dette er to forskjellige typer sopp når man ser godt etter, men det har forekommet alvorlige forgiftninger nettopp på grunn av akkkurat denne forvekslingen. Ta på brillene! Det var noen sånne rakkere innimellom de traktkantarellene jeg plukka i dag også, men ikke så nær som dette slik at jeg kunne få et like treffende bilde, derfor poster jeg det samme en gang til. Et bilde sier mer enn tusen ord – og det er ikke moro å havne i dialyse.

Her er en annen rakker. Jeg tenkte kanskje jeg hadde funnet en litt bleknet steinsopp, eller en brunskrubb – men dette er gallerørsopp. Nettmønsteret på stilken er mørkt, ikke lyst som hos steinsoppen. Jeg lot den stå… den er ikke farlig, men smaken står visst i stil med navnet.

Her er noen som fikk stå. Til venstre en godsak som det også vokser massevis av i Moskogen: Rimsopp. Den har ring, men ikke slire og karakteristisk “rim” på hatten. Det som ser ut som en smørklatt på dette bildet er bare en vanndråpe. Jeg lot denne også stå, selv om den regnes for trestjerners matsopp. Den kom litt i vanry etter Tsjernobyl, regnes for å ta opp ekstra mye radioaktivitet, og er visstnok en vesentlig årsak til at sauen må “fores ned”. Må den det ennå?

Den imidten er ikke mat, men kanskje dekorasjonsmateriale for folk som driver med sånt? Fløyelspluggsopp. Pen er den!

Så har vi skrubben da. Den ble regnet for en av de seks sikre før de ble redusert til fem. Den er ikke til å ta feil av – rørsopp med karakteristisk “skrubb” på stilken. Om det er rødskrubb eller brunskrubb er mer et akademisk spørsmål. Den har ingen virkelig livsfarlige dobbeltgjengere, men det har hendt at folk er blitt syke av denne, derfor er den tatt ut av listen. Den må varmebehandles i minst 20 minutter for å være trygg å spise, men forårsaker vel mer ubehag enn alvorlig forgiftning. Jeg har spist masse av disse i mitt liv og aldri blitt syk, men det er bare de unge og ferske eksemplarene som er særlig gode.

Og så har vi skogens gull, da. Gudene vet hvorfor bildet insisterer på å legge seg på siden – det ser riktig ut på min datamaskin. Men lekre er de åkkesom, og er vel den soppen flest mennesker kjenner, liker og plukker.

Så nå sitter jeg her med en kurv med assortert sopp. Hva gjør jeg nå? Det er jo også noe av det folk søker mest etter og havner her. Det aller enkleste å gjøre med soppen er å fryse den. Den skal ikke skylles eller vaskes, fjern bøss og rusk med børste og/eller kniv, skjær soppen opp i små biter og varm i tørr panne. Ikke for sterk varme, og la den ligge til soppen slipper kraften. Er den veldig bløt, kok inn litt, og ha så hele sulamitten i plastpose eller annen egnet emballasje, og frys ned. Enkelt og greit. Bruk ikke fett, da harskner den fortere. Jeg kommer til å gjøre dette med kantarellene og piggsoppene jeg har i kurven. Hvis vi ikke spiser dem før de når fryseren, da. Begge disse er også veldig gode å sprøsteke i godt smør. Eller stue med rømme eller creme fraiche og kanskje litt løk eller bacon….

Traktkantarellene kommer jeg antagelig til å tørke. De kan behandles på samme måte som over – men de er også veldig greie å tørke. Jeg gjør det i ovnen på 40 grader med døra på gløtt. De ligger på tørkepapir over natta. De må være knusktørre, ellers mugner de når man har dem på tette glass. De kan også tørkes på papir eller laken på gulv med undervarme, eller bare i et tørt rom. Det finnes også spesielle sopptørker å få kjøpt for den som driver seriøst…

Men plukk ikke noe du synes ligner på noen av mine bilder om du har tenkt å spise det. Få med noen som har greie på det – spis ikke noe du ikke er 100% sikker på hva er!