Formiddag på Carl Berner


Kaffepause på tertitten.

Jeg er altså i Oslo i dag og passer verdens søteste barnebarn, fordi mamma skal jobbe og pappa er bortreist.
Det er jo en veldig koselig anledning til å bli bedre kjent. Han syntes i hvertfall det var helt greit at mormor passer ham, og hylte ikke da vi fulgte mamma på trikken. Ca. 15 m innenfor gjerdet i Botanisk hage sov han som en stein, så vi kunne sette kursen for Tertitten, hvor mormor fikk kaffe og mat.
For dem som måtte fare forbi dette strøket, så er dette en kaffebar som kan anbefales på det sterkeste. Lite familieforetagende som heter Tertitten fordi den ligger i «Tertitten Borettslag» – som selvsagt heter noe annet i virkeligheten.
Baguettene de serverer der (som egentlig ikke er baguetter, men ciabatta, men det spiller ingen rolle ;-)) er noe helt for seg selv. Jeg pleier å spise kylling med couscous – kjempegodt!

Pass på blodtrykket…

Dagbladet…

Det hender jeg hisser meg opp.
Men dette må da være typisk avismisbruk av statistikk – og en misvisende overskrift. Dette er et område som man vet for lite om. Dessverre er det slik i Norge, at det er farlig å innrømme feil – da blir man straks tapetsert utover førstesiden i tabloidpressen og gjort til syndebukk. Det er ikke populært i kollegiale kretser heller.
Det framgår dårlig av avisartikkelen om det faktisk er påvist noen årsakssammenheng mellom feilhendelsen og dødsfallet. Heldigvis er det jo slik at selv om man får medisinene til pasienten i nabosenga ved en enkelt anledning, så er det sjelden dødelig. Som regel merker man ikke særlig forskjell i det hele tatt…
Selvsagt bør slikt ikke forekomme – men hva er det som gjør at det er så livsfarlig å innrømme at det faktisk skjer av og til?
I min studietid – en gang i urtiden (åttitallet…) – husker jeg med glede ett av sykehusene jeg praktiserte på. Der var det en ukentlig konferanse – åpen for alle ansatte og alle studenter – hvor man gikk gjennom alle ukens pasienter hvor ting ikke gikk som planlagt, eller komplikasjoner oppstod.
Ikke for å henge noen, men en saklig gjennomgang fra a til å – hva gikk feil, hvor gikk det feil, og kunne vi gjort noe for å hindre det? Så vidt jeg vet, forble innholdet innenfor husets fire vegger. Det er antagelig fornuftig – og en form som er best egnet til å trekke ut maksimal lærdom.
Det var svært lærerikt for oss studenter, og en påminnelse om at vi alle er mennesker.
Sånne konferanser burde være obligatorisk i alle bransjer…

Hagefilosofi?

Har startet på en ny bok: A Philosophy of Gardens, av David E. Cooper. Utgitt av Oxford University Press – og der blir man antagelig ikke utgitt om man ikke uttrykker seg tilstrekkelig akademisk. Det er en liten blekke på 160 sider, men språket, da mann – språket!
Har trøkket meg gjennom halve første kapittel, og det er interessant. Men slitsomt. Det aner meg at han kommer til å si noe av det samme som Michael Pollan i min favoritt-hagebok: Second Nature (anbefales, anbefales, anbefales!) – på en mye mer kronglete måte. Men for all del – jeg skal lese alt før jeg feller noen endelig dom over det.
Det interesserer meg hva det egentlig er som får oss til å grave i jorda der ute. David E. Cooper siterer Alan Titchmarch – om at «gardening, apart from having children, is the most rewarding activity in life» – og Sir Roy Strong på at hagegaling – bringer nasjonen (UK) sammen på en måte som kirken og kongehuset ikke lenger gjør. Nå er vel engelskmennene hakket mer hagegale enn nordmenn – men vi som vanker på hagegal har jo sett lyset.
Hva er det med hagen som er så fascinerende?
Kommer tilbake med mer når jeg har lest hele boka, hehe
I mellomtiden anbefales Michael Pollan, som forklarer det hele på en langt mer leservennlig måte.
Ellers fulgte det med noe mer lettlest i siste pakke fra Amazon (som jeg selvsagt leste først, hehe)
Wilbur Smith: Sunbird
Den mannen kan fortelle – mer er det ikke å si om den saken. Selv om kvinnesynet (fra syttitallet når denne boka er skrevet) gir meg hår på ryggen…
Val McDermid: Final Edition
Den dama kan også fortelle. Om hun har en «gay rights» slagside, så tilgis det uten forbehold. Spennende lesning.