Er det en menneskerett å gro fast i madrassen?

Eller er dette et område hvor samfunnet må gripe inn?

Og finnes det i det hele tatt en fasit?
Jeg har støttet pasienter godt oppe i årene – som vel vitende om at de har kreft i kroppen nekter å la seg operere.
Jeg har også støttet pasienter som til tross for at de nærmer seg de hundre, insisterer på å bli operert for vonde hofter – fordi de ikke klarer å gå lenger. Og forteller meg at de heller tar sjansen på å stryke med, fordi det livet de har når de ikke greier å gå anser de ikke for verd å leve.

De to tilfellene jeg har i tankene har vært enkle å takle profesjonelt, fordi begge pasientene var klinkende klare i hodet, jeg kjente dem godt, og var helt på det rene med at de visste godt hva de valgte og konsekvensene av det.

Men hva gjør vi med dem som velger noe som er helt uforståelig for oss andre?
De som mener det er et større overgrep å bli vasket av andre mennesker enn å gro fast i madrassen på grunn av smertefulle liggesår?

Lovgivningen når det gjelder tvangstiltak mot eldre – som ikke er psykotiske, men hvor vurderingsevnen begynner å svikte – er mildt sagt mangelfull.
Med alt det innebærer av problemer for dem som steller med dette i det daglige.
Men etterlysninger av tiltak og engasjement later dessverre ikke til å avstedkomme mer enn sensasjonsoppslag i media.
For hver gang noen «gror fast i madrassen» – er det mange som ikke får den omsorgen pårørende mener de burde ha – fordi de motsetter seg dette. Helsevesenet har i mange tilfeller små muligheter for å gripe inn, og pårørende blir frustrerte.
Det ligger mye her som er vanskelig for alle involverte parter.

Men gamle folk er muligens ikke interessante i offentlig eller politisk debatt før de gror fast i madrassen?
Helsepersonell har sine etiske retningslinjer, men svært ofte kolliderer disse med den hverdagen man faktisk lever under.
Likevel er det ofte enkeltpersoner og enkelte institusjoner i helsevesenet som blir «hengt ut» i media – og politikerne rykker heftig ut og forlanger at noe må gjøres.
Og så skjer det ingen ting – før neste gang noen gror fast i madrassen. Og ny jakt på syndebukk startes…

Gadgets og sånt – hva skal ligge ved siden av?

Mange blogglesere ser ikke så nøye på det som ligger i sidefeltet, men nøyer seg med å lese selve innleggene.
Noen ganger gjør jeg det også, enkelte blogger har så mye saker og ting i sidefelt(ene) at jeg blir matt bare av å se på det, og blir blind for det som er der.
Jeg er heller ikke glad i blogger med MANGE sidefelter, for meg holder det lenge med ett.
Så nå tenkte jeg å skrive litt om hva jeg har der selv, hvorfor – og håper å få noen svar og kommentarer om hva andre synes er bra.
Øverst har jeg av og til en avstemning. For moro skyld, eller på litt mer alvor. Avstemningsfunksjonen er litt upålitelig, så jeg tror ikke disse egner seg for avgjørelser om livets helt store spørsmål, det er nok mest for gøy.

Deretter kommer «Følgere» – en funksjon som lenge ble avertert på blogspot, så ble det bekjentgjort at den var tilgjengelig for alle, mens den fortsatt på som «experimental» i siden for nedlasting av gadgets. Men jeg oppdaget at jeg kunne begynne å merke av blogger jeg vil følge med på – og det er en kjempefin funksjon. Nå får jeg RSS-feed av disse i dashbordet mitt, og liste i profilen. Og folk som følger med på bloggen min kan få avataren sin i miniatyrformat på forsiden min. Det er jo kjempebra. Det er en veldig fin snarvei for meg over i bloggene deres, og alle som er innom kan se hvilke glupe folk som leser det jeg skriver (og komme over i bloggene deres med et tastetrykk…)

Så er det lysbildeframvisningen. Den er jeg litt mer i tvil om – lurer på om noen klikker inn på disse bildene noen gang? Men jeg synes de liver opp siden litt uansett…
Jeg pleier å legge ut siste hagerunde her, og nå blir det nok en stund til neste gang 😀

Siste kommentarer – en funksjon som jeg er kjempefornøyd med. Det gjør at jeg oppdager kommentarene. Har også lagt inn moderering av kommentarer på innlegg som er en uke gamle eller mer, ellers ville jeg neppe oppdage sånt.

Profil. Ikke så nyttig for meg selv, men jeg liker jo å se på profilene til andre.

Jeg skriver om: Merkelappene mine. Ganske greie for selv å finne igjen gamle innlegg. Lurer på om de er nyttige for noen andre? Hvis noen abonnerer på bare hageinnlegg har de jo sin misjon.

Skravleboks: Min er ikke særlig populær. Den står antagelig for langt ned, og blir ikke sett. Denne står nok muligens for fall.

Voltairesitater: En mann med ordet i sin makt og et forbilde for enhver blogger. Men nå har sitatene begynt på runde to, så jeg må vel finne på noe annet etterhvert.

Abonner på: tar ikke mye plass, må vel være med.

Lenkeliste: Mest for meg selv. Neppe særlig mange andre som bruker den

Bloggarkiv: Samme. Må se på om det er mulig å få denne til å ta mindre plass. Men det blir vel ikke så lett.

Award: Takk 🙂 Men jeg har ikke så mye sans for folk som har hele siden sin tapetsert med sånne…

What plant are you: Knabbet fra Aud på Dal (?) Morsom greie, men denne blir nok heller ikke permanent.

Bloggurat: Kan anbefales. Tallet til venstre er hvor mange besøkende (unike, dvs du selv teller bare som en) du har hatt siste uke. Tallet til hø er en eller annen rankingliste på bloggurat. Og greia fungerer som en link til Bloggurat også.

Nedtelling til ferie: Say no more. 😀

Teller: skal fjernes, dette tallet sier vel ikke så mye.

Hva mener han egentlig?

– En triumf for den amerikanske drømmen – Utenriks – Dagbladet.no

(Dagbladet.no): Like over klokken fire i ettermiddag norsk gikk avtroppende president George W. Bush på talerstolen for å adressere det amerikanske folk

Skriver Jørgen Bornhorst Hoff i Dagbladet.
Jeg håper han ikke adresserte dem til meg, det kan bli litt trangt.
Men det kunne kanskje være en fiffig løsning på finanskrisen – adressere og poste befolkningen til Ytre Mongolia eller noe?

Presidentvalg…

Ikke at jeg har så mye rede på amerikansk politikk, men Colin Powell gjorde et sterkt inntrykk i sin tid – han var vel den som reddet Bush fra de verste mediakonsekvensene av Irakinvasjonen. Til takk måtte han ta støyten for fadesen. With friends like that, who needs enemies…

Her sier han mer fornuftig – vil anbefale å lese hele artikkelen, ikke bare den snutten jeg har klippet hvor han svarer på spørsmål om hva han mener om «beskyldningene» om at Obama skal være muslim.

clipped from www.newsvine.com

US Muslim voters are election year outcasts

«The correct answer is, he is not a Muslim, he’s a Christian. He’s always been a Christian. But the really right answer is, what if he is? Is there something wrong with being a Muslim in this country? The answer’s no, that’s not America,» Powell said. «Yet, I have heard senior members of my own party drop the suggestion, `He’s a Muslim and he might be associated (with) terrorists.’ This is not the way we should be doing it in America.»

The retired general, who was President Bush’s first secretary of state, made the comments on NBC’s «Meet the Press,» as he broke with his party to endorse the Democratic nominee for president. Powell noted in last Sunday’s broadcast that Republican John McCain did not spread rumors about Obama’s faith, but Powell said he was «troubled» that others did.

blog it

Hvordan hadde vi reagert om en av de viktigste innvendingene mot en kandidat her i landet hadde vært at vedkommende var muslim?

Men når du har svart på det – tenk over:
hvordan ville vi reagert hvis noen lanserte en muslimsk statsministerkandidat her i landet?

Fordommer sitter langt inne.
Og ingen av oss er fri for dem.