Bedre form, men ikke særlig pen

Ikke for å forsøke å skremme bort noen – men jeg kan jo benytte sjansen til å si noe om denne typen skader – det er noe som ofte skremmer folk unødig. Ansiktet og hodebunnen har svært god blodtilførsel. Får man et forholdsvis dypt kutt i dette området, blør det MYE. Det er jo noe som skremmer både en selv og forbipasserende. Førstehjelpen er å legge på en stram bandasje – et hvilket som helst tøystykke kan brukes i nødsfall. Klem det fast med hånden, eller surr fast med skjef, slips eller hva som helst. Det bremser gjerne det verste. Så sant man ikke har pådratt seg indre skader som kraniebrudd eller hjerneblødning, er dette en nokså banal skade. Den gode blodtilførselen har den fordelen at det svært sjelden blir infeksjoner i sånne sår. Men den har den ulempen at det som regel danner seg en blodansamling under og rundt såret. Så dagen etter får folk seg en ny forskrekkelse: de oppdager at de er blå på steder hvor de ikke hadde skadet seg – særlig rundt øynene. Mange kontakter legen forskrekket igjen, og tror de har ytterligere skader. Så det er lurt å advare dem allerede før man sender dem ut ferdigsydd – selv om mange vel er såpass forskrekket at de ikke får med seg alt i en sådan stund. Blodansamlingen som har dannet seg er utsatt for tyngdekraften som alt annet, og vil sige nedover et stykke. Deretter omdannes den og tas opp igjen i kroppen som et annet blåmerke – den blir blå, svart, grønn, gul etc. før den til slutt forsvinner. Det kan se skummelt ut, men er helt ufarlig.
Jeg prøvde så godt jeg kunne med ispose og kompresjon i hele går, samt at jeg stort sett lå på ryggen (eneste jeg var i form til og..) i håp om at hematomet skulle renne ned i bakhuet. Men det hjalp ikke helt. To gedigne blåveiser har jeg fått, gitt. Jaja.

Obs ikke pene bilder, egner seg mest for spesielt interesserte

PS
Ellers vurderer jeg å saksøke GD som kaller meg en gammal kjerring på 58 😀
Eventuelt for dårlig norsk. Det er ikke godt å bli særlig klok på hvem det var som ikke overholdt vikeplikten i dette tilfellet. Det var heldigvis ikke meg – motparten har gitt politiet en grei forklaring: – hun begynte å skli, forsøkte å unngå å kjøre ned noen skoleungdommer i vegen, og valgte å krysse min kjørebane. Hun håpet sikkert det skulle gå bra, men det gjorde det ikke. Med alle fakta på det rene, burde det i det minste ligge an til et greit forsikringsoppgjør.

Travel helg…

Denne helgen har Ringsaker Kantori sunget inn Missa Pro Pace av Felix Nowowievski på CD.
Visstnok første gang noensinne? Det finnes – så langt vi kan spore opp – kun et konsert/gudstjenesteopptak fra Polen av dette verket tidligere.
Men det fortjener nok litt mer publikum – dette er flott musikk.
Så det kommer kanskje en lydfil her på bloggen etterhvert.

Det var slitsomt, men veldig moro. Lydmannen var dyktig – har sikret meg nummer og navn med tanke på at Cantarelle kanskje også bør lage en CD. Vi har jo fått fatt i et sjeldent verk (Stabat Mater av Brunetti) som vi skal framføre om en stund – og vi håper fortsatt på et helt eget Stabat Mater som vil har bestilt fra Eva Ugalde.

Etter fullført opptak i dag, har jeg svettet over notene til Brunetti – i morgen er første øvelse. Men nå er de fleste satsene i alle fall sånn noenlunde klare. Finpussen står igjen, men det må antagelig gjøres parallelt med innøvingen.
Men nå har jeg prøvd det og: Transkribere håndskrevne noter fra 1700-tallet til noe som er leselig i våre dager. Heldigvis med mye god hjelp fra folk som vet mer om musikk enn meg.

Ord blir fattige…

Noen er heldige, men dessverre lider mange andre ufattelig nød.

Vi får hjelpe så godt vi kan. Send pengene til en større hjelpeorganisasjon – ikke til en tilfeldig twitterlenke…

Leger uten grenser
Kirkens nødhjelp

Begge har allerede mannskap på stedet og erfaring fra området.

Røde Kors
eller en organisasjon innenfor FN-systemet, for eksempel UNICEF

er nok også bra steder å sende bidrag. Halvparten av Haitis befolkninge er under 18 år, og hvor mange foreldreløse det er i kjølvannet av denne katastrofen kan man jo bare gjette på.

Internett bidrar nok til at verdenssamfunnet engasjerer seg mer enn noen gang – kanskje fører det til et større behov for noen som faktisk bestemmer og koordinerer i en slik situasjon. Ellers blir det lett en kamp om rampelyset og heltestatusen. Obama later til å mene at det er USA som skal fikse dette. Kanskje – de har i alle fall en større militærbase i nabolaget (Guantanamo på Cuba), som de lenge nok har brukt til å terrorisere omgivelsene og støtte diktaturer i området – på tide å spille en annen rolle kanskje?
Men innerst inne tror jeg nok heller FN burde ha denne rollen…

Uansett. Fattige folk på Haiti trenger all den hjelp de kan få, og det fortere enn svint. Vann, mat og akuttmedisinske tjenester aller først. Deretter møysommelig hjelp til gjenoppbygging – også lenge etter at medias søkelys er rettet mot andre steder i verden.

PS
Og akkurat nå venter ti private fly og ett militærfly på landingstillatelse på den temmelig hardt medfarne flyplassen i Port au Prince. Jeg håper det sitter noen der som sender vekk media og katastrofeturister – og prioriterer hjelpemannskaper og forsyninger!

Søndagsmiddag med forviklinger

I dag har jeg invitert svigermor, svoger og svigerinne på Julias Boef Bourguignon. Foranledningen er en annen forvikling, mannfolket kom i skade for å glemme en rødvinsflaske ute i bilen – ikke lurt i denne kulda. Den var naturligvis frosset, og korken spratt ut. Ikke drikkendes, men fin til saus. Veeeldig fin saus (det var en dyr flaske). Så da er jo bare Julia bra nok.

Hennes Boef har jeg laget mange ganger, helt siden studietida. Den er litt omstendelig, men det blir veldig godt. Bacon og oksekjøttbiter brunes i panna.(Jeg bruker flatbiff i dag, alt magert oksekjøtt kan brukes). Løk og gulrot brunes i samme fett, og has i gryte sammen med bacon og oksekjøttet, hell over vin og litt kraft, slik at det står over kjøttet. Hvitløk, tomatpure, laurbærblad og timian, litt salt og pepper. Inn i ovnen, der skal det stå til kjøttet er mørt. Steketiden kommer jo an på hva slags kjøtt man bruker. I mellomtiden tilberedes sjalottlauk og sopp:

DSCF2110 DSCF2106

Sjampinjong på boks er utvilsomt en faux pas, får håpe Julia ikke snur seg i sin grav. Begge deler har hver sin tilberedningsmetode. Sjalottlauken er braisert etter alle kunstens regler, dog. Men sjampinjongen ble dessverre bare brunet i panna. Noen mener jo at hermetisk sopp ikke er mat for folk i det hele tatt, men jeg synes egentlig ikke det gjør så mye i en slik gryterett. Selv om det ER bedre med fersk sopp tilberedt ordentlig her og.

Når kjøttet er mørt, siles innholdet i gryta. Vask gryta, ha kjøttet tilbake, sammen med sjalottløk og sopp, juster sausen etter behov (mer krydder, mer væske, kok inn el.l)Hell over, og varm det hele godt. Strø over frisk persille til slutt.

DSCF2112 

Det lukter godt. Ingen persille på ennå, men det kommer. Ved siden av serverer jeg ostegratinert brokkoli

DSCF2113

Og kokt ris. Potetene mine har frosset inne på kjølerommet, og duger følgelig kun til å lage brennevin av.  Og det er jo ikke lov, så da får vi se. Får håpe maten blir spiselig i det minste.

Fyrer fortsatt med ved

Og mens jeg lå i badekaret i dag, gikk strømmen. På tre kurser i huset. Inkludert varmtvannsbereder, komfyr og kjøleskap. KRISE!
Vi fikk tak i en elektriker, og heldigvis var det en bagatell. En av inntakssikringene hadde røket, så det var gjort på 5 minutter å fikse. Pelletsovnen venter vi fortsatt på fiksin av. Men vi har ved.

Neivisst, ja…

Syke skal ikke ha dårlig samvittighet. Men selvsagt får de det, så mye som det har stått i media om dette i det siste. Men det er virkelig ingen sensasjon at sykefraværet har økt med 11 % fra tredje kvartal i 2008 til tredje kvartal i 2009. Det er naturligvis fordi media har vært fulle av svineinfluensahysteri, og folk har fått beskjed om å holde seg hjemme i 7 dager dersom de hoster litt og har temp på 37,5 – for ikke å smitte andre.
Så hva er egentlig dette for noe???
Folk med store psykiske problemer, og andre sykdommer – som allerede har mer enn nok dårlig samvittighet for at de ikke er på jobben – noe som vanligvis bidrar til å gjøre dem sykere – får enda dårligere samvittighet av tidens medieoppslag.
De som helst vil ha minst 14 dagers sykmelding for den minste filleting er immune mot sånt.
Hvis vi har råd til å la folk bestemme selv hvor syke de er, så bør vi opprettholde dagens sykelønnsordning.
Hvis vi mener sykefraværet bør reduseres, bør det koste litt å ta en tredagers egenmelding (for egen sykdom, ikke for syke barn…, og folk som har kroniske sykdommer, for eksempel migrene – som er enkelt å dokumentere og medfører hyppigere fravær enn normalt bør få lempeligere ordninger), og det bør innføres økonomiske fordeler for arbeidsgivere som virkelig gjør en innsats for å bedre arbeidsmiljøet og legge til rette for at folk kan fungere på jobb til tross for helsemessige handicap. Her er det STORE forskjeller, og i dag gjøres det lite eller ingenting på dette området. Det bør også tas høyde for at det er forskjell på mulighetene for tilrettelegging i en bedrift med 7 ansatte og en bedrift med 7000 ansatte….