Torskefilet med baconbiter og sandefjordssmør, eller noe i likhet. Hadde ikke persille, så jeg brukte dill i steden. Og grønnsakform knabba hos denne bloggeren. 30 minutter var nok litt for lite i min ovn, men bedre al dente enn ihjelkokte/bakte. Hadde over litt sitronolje som jeg fikk i julegave, og det var ikke ueffent. Litt luksuriøs torsdagsmiddag skal man unne seg…
På onsdager er jeg tidligere ferdig enn vanlig – pliktene på sykehjemmet er vanligvis unnagjort en gang mellom tolv og to – så det er en bra dag å bruke til shopping etter arbeidstid. Nå lukter det godt her…
Som nevnt på Facebook, fikk jeg mitt nye leketøy Bamix i går. Jeg gikk for den enkleste utgaven – Mono. Man kan jo alltid kjøpe fancy tilbehør seinere.
Siden jeg skulle på vakt, regna jeg med det ble lite høve til å prøve ut vidunderet, men det skulle vise seg å bli tidenes roligste vakt. Tror jeg så 4 pasienter fra 16 til 23, og ingen av dem kritisk dårlige. Så jeg rusla ned på KIWI en tur, kjøpte skummetmelk, friske bringebær og frosne blåbær, og prøvde meg på dette trikset til Gordon Ramsay:
Og det funka helt suverent. Det ble akkurat så kremet og lekkert som det ser ut her – og sykepleierne i mottaket (som heller ikke hadde altfor mye å gjøre), satte pris på tiltaket 
I dag har jeg prøvd meg på hjemmelaget potetmos. Det er også svært enkelt og greit med dette vidunderredskapet. Funka bedre enn Philips stavmikser som jeg forsøkte forrige uke. Og hjemmelaget potetmos minner meg om Heartburn og Meryl Streep (har du ikke lest boken eller sett filmen, er det verd å lete dem opp…) Her spiser Meryl sin hjemmelagde potetmos (oppskrift i boka…) rett fra kjelen…. (perfect comfort food)
Tror jeg kommer til å bli fornøyd med denne nye dingsen, ja…
Her i huset har mannfolket laget hverdagsmiddagene i flere år – av den enkle grunn at han vanligvis er først hjemme. Fra nyttår har vi endra på dette. Han rydder kjøkkenet, så jeg ikke får apoplektisk anfall når jeg kommer hjem, men jeg kjøper og lager maten. Ingenting i veien for å lage noe raskt og lettvint de dagene det er travelt. Så langt har vi i alle fall fått brukt opp en del julerester. Mannfolket ser vel på både rydding og matlaging som sure, men nødvendige plikter. For mitt vedkommende er matlaging langt å foretrekke framfor rydding, så alt i alt tror jeg dette blir en forbedring.
Riktignok har jeg fått beskjed om at jeg driver i overkant mye husmorskryt om dagen, men jeg fortsetter ufortrødent. Søndagsmiddagen i dag var noe utradisjonell. Forrett, suppe og dessert – hørt sånt. Hovedretten – suppa – var Mulligatawny. Jeg klarte ikke å finne igjen den oppskriften jeg brukte sist, og lagde derfor min egen etter hukommelsen og surfing gjennom de oppskrifter jeg faktisk fant. Og ikke minst lagde jeg mitt eget Naan-brød og serverte attåt. Jeg brukte denne oppskriften , men siden jeg ikke helt så for meg å fyre opp grillen i januar, stekte jeg dem på takka. Det gikk helt fint og smakte godt med hvitløk og koriander. Ferdig naan med hvitløk og koriander på butikken koster 40 kr for to stykker….
Resten av bildene er litt vilkårlige. Aspargesen er til forretten. Det var min tidligere mye omtalte dampet asparges med safransaus, hakket egg og fenalår (denne gangen). Funker fint med røkelaks, spekeskinke eller andre salte saker.
Men for egen del er det viktigste å notere hvordan suppa ble lagd. Begynte med å frese en løk, 6 hvitløkfedd 2 hakkede chili og krydder i smør på ganske svak varme. Brukte karri (madras hot), gurkemeie, ingefær, kummin, allehånde, støtt korianderfrø og kardemomme. Antagelig ca 1 ts av hver, det viste seg å bli litt lite på slutten. Kan sikkert legge til en chili eller to til også på en så stor porsjon – dersom man har gjester som ikke er redd for sterk mat.
Hadde oppi hønsekraften fra i går, og to småoppskjærete epler, to gulrøtter, to poteter og ca en halv stangselleri. Kokte alt ca 20 minutter, og kjørte stavmikseren oppi der. Ca en halvtime før servering, tilsatte jeg småhakket hønsekjøtt, en halv purre skåret i fine strimler, 1 boks kokosmelk og i pk røde linser (av de serveringsklare). Det burde vært to pakker linser, og det hadde vel vært greit å koke dem i suppa. Det trengtes mer salt og krydder også.
Desserten var sherryfromasj, lånt fra denne bloggeren.
Den er veldig god, men ikke barnevennlig, det har hun helt rett i. Den smaker mye av sherry.
Var innom diverse elektrobutikker i dag (både på nett og i egen person), og ser at de nå har hylle på hylle med mer eller mindre fancy kaffemaskiner til opptil svært mange tusen kroner. Hva er det som går av folk? Her har vi gått fra misjonskjela til moccamaster – og hva nå? Fancy maskiner med egne “kaffeputer” (dyre, selvsagt…) eller enda mer fancy (og dyrere enda…) maskiner hvor man bare fyller på kaffebønner og vann. De lager kaffe, og et helsikes leven.
Her i huset bruker vi presskanne og er fornøyd med det.
Og verdens aller beste kaffe lages i henhold til ekspertene med rimelig utstyr som ser ut som det er noe som ammehjelpen holder seg med.
Jeg pleier å skrive en nyttårsbetraktning i bloggen min. Det skader ikke å stoppe opp litt og se på hva man har opplevd, lært og gjort det siste året? Nå har jeg vært usedvanlig treig. Denne pleier jo å komme på nyttårsaften eller en av de aller første dagene i januar. Nå er det allerede 10. januar – og jeg har fortsatt ikke skrevet noe. Kanskje det skyldes at 2011 var litt vanskelig?
Privat har jeg vel egentlig hatt det fint. I løpet av de siste 13. måneder har mannfolket og jeg vært 3 ganger i Praha. En by etter vårt hjerte, som vi nok kommer til å vende tilbake til enda flere ganger. Denne byen har det meste. Den er VAKKER! Man trenger egentlig ikke gjøre noe som helst annet enn å gå rundt å glane på folk, omgivelser og arkitektur for å ha det veldig fint. Den er HISTORISK – Bøhmen har ligget i sentrum for svært mye av Europas historie. Les, lær og bli kanskje litt klokere? Det er mye god mat å få – selv om man må lete litt etter denne. Og for hagegale er også Praha verd et besøk – turen i Petrin-åsen i april var definitivt et høydepunkt for meg.
Og musikken….. Vi har nå besøkt alle Prahas operahus – og holder nok en knapp på Narodni Divadlo. Og vi har sett Tsjekkias nasjonalopera – Rusalka. Den fortjener internasjonal utbredelse. Det samme kan nok sies om Carl Nielsens Maskerade. (blogginnlegget om denne – som vi så i København for noen år siden, finner jeg ikke igjen Edit: Det finnes her, bla fram til 17. januar) De har vel det til felles at de er skrevet på lite kjente operaspråk. Men det finnes vel oversettere – og nå til dags har de fleste store operahus tekstemaskiner. Vi har nok ikke vært der for siste gang, selv om det sikkert finnes mange andre fantastiske steder å besøke som vi har til gode.
Dette året har vel hele Norge vært preget av terroraksjonen i juli. Naboen og jeg arrangerte fakkel/rosetog. Fra en dag til en annen – Are posta på Facebook at det var ille at vi ikke kunne gjøre noe, eller i det minste markere støtte – jeg svarte at det kan vi jo – og la ut en invitasjon. Før vi fikk sukk for oss var flere tusen ringsaksokninger på beina. Det var bra, selv om RB gikk litt i surr i konene til Are (for the record: han er gift med Elin Evensen. )
Ellers merker vi at avkommet er i ferd med å flytte hjemmefra. Vi går over i en ny fase av tilværelsen, men som alle andre har denne sine fordeler og ulemper. Jeg liker å invitere familien på middag og store juletilstelninger, og kommer til å fortsette med det. Forhåpentlig vil barn og barnebarn fortsatt besøke mamma og pappa. 🙂 Årets nyttårsforsett er mer sunn og hjemmelaget mat også i det daglige.
Tomatsuppe. Som jeg skam og melde lager for første gang uten pose. Det er faktisk like raskt, hundre ganger bedre og ikke minst: man kan bruke opp det man har av halvdøde tomater – dvs ikke råtne eller mugne, naturligvis, men tomater som begynner å bli såpass slappe i fisken at de ikke er fristende i salat. Oppskrift her.
Asparges med egg, safransaus og spekeskinke
som Gundad, men likevel forsøker å bruke opp julerestene, skal jeg nå fortelle om mitt skammelige triks. Det var moro å se Gunda og Hanne lage Mulligatawney – og det skal kanskje jeg også gjøre, det er både selleri og epler igjen her etter jula. Men kraftkoking i 90 minutter blir neppe aktuelt, med mindre dette skjer på helga. Selv om Gunda påstår at det går helt greit å koke kraft av fire høner i slengen. Mulig det – men kraften må jo siles, fryses etc. og hva med alt kyllingkjøttet som også må pilles, sorteres og evt fryses? Ser dessverre ikke for meg at dette er noe jeg kommer til å gjøre annet enn rent unntaksvis. Så hva gjør man da når man kommer sulten hjem fra jobb, har planlagt lapskaus av resterende pinnekjøtt og ikke har kraft av verken margbein eller høne i fryseren? Man tager Knorrs Fond du Chef, eller eventuelt fond på flaske. Dette synes jeg funker så bra at jeg tviler på om jeg i alle fall hadde klart å smake forskjell på en rett kokt på dette og en som er kokt på hjemmelaget kraft. Og innholdsfortegnelsen er ikke avskrekkende. Bortsett fra johannesbrødkjernemel og xantangummi (begge er fortykningsmidler og regnes for ufarlige), inneholder ikke Fond du Chef noe jeg ikke selv kunne funnet på å putte i kraften. Og kjøper man fond på flaske, så slipper man jo fortykningsmidlene også. Problemet med buljongterning og desslike, er jo at det stort sett smaker salt.
Jeg lagde brun saus – med fond – puttet oppi en pakke frosne lapskausgrønnsaker og en pakke allerede ferdigkokt byggryn (som jeg faktisk HADDE i fryseren etter tidligere koking av stor porsjon – så helt håpløs er jeg da ikke), karvet opp resterende pinnekjøtt og krydret bittelitt. Litt fløte og honning. Lapskausen ble god, om jeg skal si det selv, og den var ferdig på under en halvtime. Det er vel omtrent maks for en hverdagsmiddag, i alle fall her i heimen.
Er en fin ting. Og grateng er rimelig og god mat. Det fine er at den kan lages av nesten alt som fins. Her er det fisk, purre, mais og makaroni. Lag hvit saus med buljongtilsetning som passer (grønnsakbuljong passer til alt) og gjerne litt revet muskatnøtt.Putt alle restene i en ildfast form, tilsett et par egg i den hvite sausen og hell over. Brødrasp eller revne osteskorper på toppen. En times tid i ovnen på 200 grader. Nammenam. Det er helt bortkastet å kjøpe fiskegrateng, mye bedre å lage den selv. Og grateng kan også lages av veldig mye annet enn fisk. Har du middags- eller kjøttpåleggsrester som bør spises opp, hiv dem i en grateng sammen med de grønnsakene som også bør spises opp. Det skal mye til at det ikke blir godt.