Donaucruise

Flyplasser er kjeeedelige. Men nødvendige for å komme seg på tur. Ingvild var snill og kjørte oss til Gardermoen i purkotta i dag, forhåpentlig kom hun seg vel hjem også. Hjem skal vi vel komme oss med toget, men det var ikke mulig å være tidlig nok på Gardermoen med tog i dag.

Så nå sitter vi på Austrian Airlines og henger, nokså trøtte og slitne. Hadde et par kjedelige timer på Kastrup også, halvsovende på en benk. Ser fram til å komme ned på jorda igjen. Forhåpentlig kvikner vi til på sightseeing i Wien som er planen før vi går ombord i båten i femtiden i ettermiddag.

Det er en gruppe på 30 nordmenn, de fleste godt voksne- enda mer enn oss. Får håpe det ikke er lagt opp til at alle skal dilte i flokk og følge, men det er vel litt opp til en selv.

Lørdag kl 15.36

Noen timer til disposisjon i Wien først, da vi ikke skal sjekke inn på båten før klokka fem. Været er  nydlig, har kjøpt meg noe ekstra sommertøy, det jeg har med er mye beregnet for litt kjøligere vær. Vi har spist lunsj på en liten fortausrestaurant – fersk asparges – nam.

Reisefeber igjen…

Mye farting i det siste. I morgen må vi opp i firetida for å rekke flyet til Wien, men deretter er det en ukes avslapning på Donaucruise som gjelder. Jeg gleder meg, det skal bli fint. Får se om jeg finner noe bra reiselektyre på Gardermoen, jeg var jo heldig med den sist. Hagen blir en smule forsømt, men den overlever vel det også. Skulle vært til kontroll på kir.pol. i dag, men det ble ikke noe av. Jeg var nok en smule i ørska da kirurgen sa at jeg måtte komme til kontroll på fredag, og husket ikke at jeg hadde flytta mine egne pasienter fra mandag til fredag – og syntes ikke jeg kunne flytte dem igjen. Vi tok det på telefon – det gikk nok like bra og sparte sikkert helsevesenet for noen kroner.

Søkebegreper

er jo en av de ting man kan more seg med når man har meldt overgang til wordpress. Det gikk en god stund før jeg fikk noen treff i det hele tatt – og jeg begynte å lure på om søkemotorene hadde svartelistet meg – men det har de nok ikke, hehe.
Det er flere som poster morsomme blogginnlegg om dette, så her er lista mi – tipåtopp:

syllabub – Har skrevet noe om rosen Ginger Syllabub. Jeg tror den har overlevd denne vinteren også. Leter du etter oppskrift på desserten syllabub, må du lete videre.
kosher pølser – har ikke peiling? Skjønner ikke hvordan den der kan havne hos meg…
jeg streiker – det gjør jeg jo. Stå på…
kakerlakk i fotsid frakk – her var det nok åpenbart at noen lette etter Inger Hagerup. Jeg håper de ikke har kakerlakker i huset.
he shall feed his flock otter youtube – også et svært målrettet søk. Håper de fant henne.
souvenir de dr jamain – JAAA! Kjøp den!
opptaksprøve stange videregående skole – her er mer nyttig info enn bloggen min inneholder
hvordan mikrofinansiere – gjør det
frimurerlosjen – min mening finner du her, deres info finner du her
vitser om femtiåringer – det er ingen spøk å bli femti. Ingen bidrag her…. hehe
skyggefull hage – har ingen innlegg som spesifikt omtaler dette – tror jeg? Men du verden så mange flotte planter det finnes som ikke vil ha full sol….

morsomme greier dette….
og det ble elleve, men skitt au

Roser

Nå er jeg nesten kommet rundt med roseklippingen. Mannfolket har kjørt bort de fleste haugene med kvist og kvast. Pottet opp de seks siste rosene som lå i den andre vanntønna. Det gikk greit, har heldigvis ikke så vondt at det gjør noe – og siden dette var dels kosmetisk begrunnet, får jeg vel bare ikke klage om det gjør litt vondt 😀
Forhåpentlig rekker jeg å rake resten før vi setter kursen mot Wien grytidlig lørdag morgen.

Au-haging…

Skulle ta det med ro i går, men kunne gjøre hva jeg ville i dag. Og hva vil jeg? Gjett en gang. Har klipt ned de fleste rosene i dag (au), men englebarnet har vært så usannsynlig snill å plante nesten alle de nye rosene mine i potter i dag. Sjauing av jordsekker innså jeg kanskje ikke var helt det store… Så da klarer de seg sikkert fint til jeg får planta dem i ferieuka i juni. Det er masse ugras også…. Prøver å ikke se så nøye på det, men her må det en skikkelig sjau til før det får fotfeste for alvor. Konstaterer at de aller fleste rosene har klart seg strålende i vinter. Fikk gått ordentlig drastisk til verks på den stakkars hurdalsrosa som har en og en halv grein – nå er begge klipt skikkelig godt ned, så da håper jeg på masse nye skudd. Den så jo helt vanskapt ut, stakkar.
Masse vårblomster dukker opp – har satt en mengde nye juleroser som blomstrer for første gang i år. Det er lekkerbiskener. Corydalis dukker opp der man minst venter det, haquetia og veiser sprer seg – er det noen sak. Selv i det bedet jeg har sukket over hvert år, husket jeg endelig å sette noen løk i fjor (der har det ikke vært en eneste vårblomst, og det er hagens mest synlige bed – i alle fall fra vegen).
En av naboene sa forleden: Åååå, nå begynner det i hagen din. Jeg gleder meg sånn!
Og det var enda før det var noe særlig annet enn blåstjerner som blomstret. Koselig at hagen gleder flere enn meg, selv om det ikke akkurat er med tanke på naboene jeg står med rompa i været.

Tur til Nederland og litt annet

Det er vel på tide å begynne å skrive litt selv om det er dårlig med mulighet for nettoppkobling. Det kan jo vente til vi kommer hjem, men det er greit å skrive mens man husker.

Flyturen

onsdag kveld gikk fort og greit, og transporten fram til bestemmelsesstedet gikk også kjapt. Likevel var det seint før vi kom i hus og i seng, så litt slitne var vi på toppen av arbeidsdagen.

Neste dag var Dronningens dag. Dette er en stor festdag i Nederland, men den feires på en litt annen måte enn vi er vant med fra 17.mai. Antrekket er orange t-skjorte med valgfri tiara. Feiringen består av å drikke øl, samt å holde gatemarkeder og selge «alt mulig» fra improviserte boder langs fortauene, Konserter og annen festivitas var det også massevis av. Kongefamilien pleier å besøke forskjellige byer hvert år – i år var det Apeldoorn. Hvor det dessverre skjedde et attentat – en sprø person kjørte inn i folkemengden og drepte flere mennesker. Det  la en desidert demper på feiringen, selv om den stort sett gikk sin gang i Rotterdam hvor vi tilbragte det meste av dagen. Først en spasertur gjennom en stor park, trikk til Rotterdam og deretter lunsj på Hotel New York – hvor amerikabåtene i sin tid la til. De er innstilt – her og – men det er blitt en hyggelig restaurant med utsikt til havnen i Rotterdam – en av verdens største, og som nok har vært det første møte med det store syndige utland for mang en norsk førstereisgutt på femti- og sekstitallet..  Hele sentrum av Rotterdam er ny, naturligvis bombet sønder og sammen under annen verdenskrig, bombekraterne erstattet med betongklosser så raskt som mulig, mens det nå pågår en byfornyelse. Vi så på et av prosjektene – en snodig samlig skakke hus. Må være litt upraktiske å bo i?

Dagen endte med flere timer over et nydelig tapasbord i en restaurant i den gamle delen av byen. Koselig og veldig godt. Kald tapas til forrett, varm tapas til hovedrett og selv desserten var småbiter.

I dag har vi vært på praksisbesøk i en nederlandsk allmenpraksis. Ikke så svært forskjellig fra hjemme. Nye og flotte lokaler i et sykehjem som måtte være en drøm å havne på – lyst, luftig og moderne. Lunsj på stranda, det er nydelig vårvær.

Og nå sitter vi i Keukehof og hviler beina og øynene etter et par timers vandring i parken blant et hav av tulipaner i alle mulige og bortimot umulige farger. Har tatt en hel del bilder som jeg håper blir fine.

P010509_14.45 

Her var det tulipaner og atter tulipaner, ispedd noen rhododendron og litt andre løkblomster. Det var også en mengde flotte trær. Men hva gjør de i denne hagen når alle løkene er avblomstret?? Planter sommerblomster, kanskje? Artig å ha sett det, og fikk noen ideer til samplanting med løk. Men en slik løkorgie  lar seg nok ikke gjenskape i egen hage. På veien til og fra, så  vi tulipanåkrene også, hvor tulipaner dyrkes for salg. Uvant åkerlandskap, for å si det sånn….

Neste dag var det sykkeltur til Delft. Vi ble sannelig veldig spreke på denne turen – gikk og syklet mye. Det hadde vi jo slett ikke vondt av. Og Nederland er jo ikke akkurat befengt med plagsomme oppoverbakker. Været var fortsatt nydelig, så bortsett fra at den innleide sykkelen ikke lot seg regulere HELT ned til min høyde – noe som medførte en temmelig øm rompe – så var det en kjempefin tur. Delft er en fin by. Vi så på porselensmalingen, delte oss deretter. Noen ville shoppe, andre ville se på turistsaker. Jeg så på den gamle og nye kirken – begge egentlig nokså gamle og svært flotte. I «Nykirken» i denne byen ligger den nederlandske kongefamiliens gravsted. Forklaringen på det er at stamfaren over alle – Willem av Oranien- kom fra Delft. Den danske kongefamilien begraves jo i Roskilde, så dette er kanskje ikke enestående. Den norske er for ung til å ha sånne tradisjoner og må ta til takke med Akershus. Nykirken hadde også et fantastisk flott klokkespill, og tre orgler, har tatt bilder til mannfolket som gjerne ser på sånt.

All ære til mine nederlandske kolleger som planla turen. Det er jo også veldig greit å ha med lokalkjente guider som snakker språket, selv om det stort sett går veldig greit med kommunikasjonen uansett når man besøker Nederland. Det er et språkmektig folkeferd. Eneste gang jeg opplevde ørlite språkproblemer på denne turen, var når jeg formedelst filming hadde havnet litt bak de andre på sykkelturen. Filmet fugler ute i våtmarksområdet (hele Nederlande er vel strengt tatt et våtmarksområde), og en eldre kar kom forbi. Han grep meg i armen og forklarte entusiastisk at 5-6 meter oppe i motsatt retning av der kollegene hadde tatt av, var det «noe». Jeg skjønte ikke hva. «I don’t speak Dutch» avstedkom bare en enda lenger harang, ispedd de 4-5 engelske ord mannen kunne. Men han var så oppglødd at jeg sykla nå ned for å se – og det var en andemor med 6-8 nydelige små nyklekkede nøster. Vi så hegre, sothøne og masse ender (slo dem opp på wikipedia på både norsk og nederlandsk…)

 

I dag har jeg vært på sykehuset og blitt sprettet opp. Det gikk greit, bortsett fra at jeg måtte vente til etter lunsj, til tross for at jeg hadde fått beskjed om å møte fastende klokka halv åtte…. Selve operasjonen gikk veldig greit i lokalbedøvelse og nok fentanyl til at jeg var passe susete, og (bank i bordet) jeg har fortsatt ikke vondt i det hele tatt. Hadde bange anelser  og kjøpte en stor boks med IBUX på veienn hjem, men så langt har jeg ikke hatt behov for det. Har tatt det helt med ro da – fikk streng beskjed om å gjøre det i dag. I morgen får jeg se om jeg får satt rosene i potter i det minste – det kan jeg jo utkommandere avkommet til å hjelpe  til med.

Og til helgen er det ut på ny tur igjen….Makan til farting…

Reiselektyre – som ble lest ferdig mens jeg ventet på sykehuset i dag, var Isabel Allende «Åndenes Hus» (jeg leste riktignok en engelsk oversettelse), som jeg med skam å melde ikke har lest før nå. Men jeg skjønner hvorfor denne er blitt en klassiker. Selv om jeg ikke er enig med Fay Weldon i at heretter kan alle andre gå hjem og legge seg…,.

PS
Og så er vi VELDIG stolte av det yngste englebarnet, som har fått beskjed om at hun kommer inn på musikklinjen på basis av opptaksprøven. De har anledning til å ta opp inntil halve klassen på denne måten, og det var mange som prøvde seg…

På tur igjen…

Posted by ShoZu

I helgen har vi vært på tur i Nederland med hele staben. Her sitter vi og venter på trikken. Skal prøve å legge ut et litt mer utførlig reisereferat – vi hadde en fin tur. Men det får bli i løpet av de nærmeste dagene, akkurat nå har jeg verken tid eller ork. Men jeg har både filma og tatt masse bilder. Nå har jeg endelig sett Keukenhof.
Men – det er bare så vidt tid til å tømme bagasjen, vaske klær og pakke igjen – til helga drar mannfolket og jeg på cruise. Og i morgen skal jeg møte fastende på sykehuset klokka 07.30. Mao. formen blir antagelig for skral resten av uka til å plante roser. Når i huleste skal jeg få gjort det – enn si gjort hagen vårklar???

Mer influensa

I New York er skoleelever smittet av andre elever som har vært i Mexico – uten at de selv har vært der. I California har de to mistenkte influensadødsfall. Dersom dette stemmer, har nok den verdensomspennende epidemien rykket et par hakk nærmere.

Likevel er det neppe grunn til panikk. Panikk hjelper dessuten uansett ikke. Spanskesyken er det verste influensaepidemien verden hittil har sett. I Norge hadde den en dødelighet på 1 %. Med andre ord: de aller fleste overlevde, og det uten å ha hamstret Tamiflu.

På den tiden satte de sin lit til andre ting – sakset fra Wikipedia:

 

 

Dette var under forbudstiden, og noen mistenkte at den høye dødeligheten rett og slett skyldtes bruk av alkohol som medisin. Andre understreket hvor viktig det var med en behandling pasientene hadde tiltro til – og det hadde de til alkohol! Dr Falkenberg skrev ut intet mindre enn 8.895 resepterkonjakk og ble stilt for retten for dette. (Han ble frikjent.) Dr C. Engelbreth mente at sykdommen smittet via loppestikk, mens andre mistenkte at alle gassene som hadde vært brukt under verdenskrigen, hadde forgiftet luften også i Norge som lå langt unna fronten, og nedsatt lungenes motstandsdyktighet. [4]

 

Teoriene florerte åpenbart den gangen som nå. Av alle de ting som ikke hjelper, er sikkert ikke konjakk det dummeste. Det er fortsatt mye man ikke vet om spanskesyken også – for eksempel hvordan den så ut til å bryte ut flere steder i verden samtidig. Det har kanskje noe å gjøre med at media ikke var like effektive til å formidle massehysteri den gangen – og en del tilfeller sikkert ble ansett for «normalt» i en tid da sykdom og død ikke var så fjernt fra dagliglivet som i dag. At det går en del friske smittebærere løs, må man antagelig også regne med, og disse tar smitten med seg dit de drar og smitter folk på andre steder.

Men ikke gå til legen og forsøk å presse/bestikke ham eller henne til å skrive ut Tamiflu til deg. Myndighetene sier de har nok til 1/3 av befolkningen. Et antall som tilsvarer de man regner med kan bli smittet i ALLER VERSTE fall. Dersom lagrene blir tømt av hysteriske folk – som kanskje ikke blir syke – så er det jo ikke noe igjen til de som virkelig trenger det, når og hvis dette rammer oss.