Heldig…

I fjor på omtrent denne tida, var Randi, Sissel,jeg og min yngste datter her.
Det var en fin flyplass – men jeg hadde nok ikke brydd meg om å tilbringe flere døgn her i selskap med demonstranter…
Det er jo ikke akkurat derfor man drar på ferie.

Thailand er dessverre jevnlig utsatt for statskupp, revolusjoner og desslike – korrupsjonskulturen florerer etter sigende. Vi får håpe det ordner seg uten blodsutgydelser. Demonstrantene har vel funnet det ømmeste punktet her – turistnæringen er livsviktig for dette landet, og tsunamien var ille nok. En politisk tsunami i tillegg er neppe hva de trenger.

Baan Duang Kaew kan i alle fall anbefales – vi hadde det helt fenomenalt. Her sitter Kjersti på verandaen. Alle rommene på dette hotellet var sånne små dukkestuer som dette – ute i en aldeles nydelig hage. Stille og fredelig – bedre kan man neppe ha det…

Takknemlighet

Noen ganger synes jeg litt synd på meg selv. De siste ukene har på mange måter vært litt ekstra slitsomme – flere av mine pasienter har fått alvorlige diagnoser. Dette er naturligvis mest slitsomt for dem selv og deres pårørende, men jeg liker meg også best når folk blir friske eller i det minste friskere. Å følge mennesker gjennom alvorlig sykdom med uviss utgang kan på mange måter være tøft, selv om det også er meningsfylt og givende på sin måte.

Desto større pris setter man på lyspunkter i hverdagen. Et par av mine pasienter som jeg har fulgt i mange år, troppet opp på kontoret i går med en nydelig rosebukett og et veldig koselig kort. Det er veldig fint å få vite at det man gjør blir satt pris på.
Og det er jo alltids nok av dem som klager.
Selvsagt er det lov å si fra om man ikke er fornøyd – ofte hjelper det også.
Men det er også lov å si fra når man ER fornøyd. Det hjelper ofte enda bedre:D

Så her er dagens utfordring – til meg selv og alle som måtte finne på å slenge innom denne rotebloggen:
Si fra når du synes noen gjør noe bra. Det er ikke nødvendig å kjøpe roser heller, litt skryt og anerkjennelse holder lenge 🙂
(Men roser er selvsagt heller ikke å forakte)

May you live in interesting times…

skal være en kinesisk forbannelse. Kineserne kjenner nå likevel visstnok ikke til denne, – det hevdes å være et kapitalistrykte som muligens stammer fra Robert Kennedy

Ekte eller falsk, som forbannelse betraktet er det jo ganske godt sagt. Interessante tider er interessante å lese om, men sannsynligvis svært slitsomme å gjennomleve.
Jeg har tatt Anita på ordet og lest Robert K Massie’s Nicholas & Alexandra. Få har levd gjennom mer interessante tider en disse to og deres fem stakkars barn.

Det er en svær murstein av en bok, skrevet på sekstitallet, av en amerikaner. Han skriver selv at en av årsakene til at han ble interessert i deres historie, var at han selv hadde en sønn som var bløder. Han har åpenbart satt seg godt inn i sakene, og diskuterer historien i detalj, med mange kildereferanser.
Lenin & co levnes riktignok ikke mye ære, men de har da også havnet på historiens skraphaug med tiden.
Og dette er virkelig «interesting times» – denne historien har det meste. Kjærlighet, krig, intriger, konger og keisere, sykdom, mord, revolusjon og en vaskeekte gærning…
For ikke å snakke om en tragisk slutt.
Han skriver godt – jeg vet i alle fall mye mer om både Russland og de historiske begivenhetene rundt revolusjonen enn jeg gjorde før, og har hatt det morsomt mens jeg lærte det 🙂

PS
Ellers har jeg trimma i dag…

Hvem sier at menn ikke snakker stygt om hverandre…

Sladderkjerring er et feminint begrep. Men flere undersøkelser har vist at sladder og baksnakking er nokså jevnt fordelt mellom kjønnene.
I Høyre i Fredrikstad pågår en personstrid mellom to menn hvor karakteristikkene sitter løst.
I følge Apenes er Engeset «Massivt udugelig, bornert og en skam for partiet.»
Disse synspunktene har han tydeligvis ikke nådd fram med innad i partigruppa, derfor valgte han å gå til lokalavisen.
Men derav følgende oppstyr på nasjonalt plan, nå har selv Erna Solberg uttalt seg.
Apenes ble først ekskludert, deretter tatt inn igjen og har selv uttalt at nå kan partifellene steke i sitt eget fett…
Man aner en strid mellom to store, mannlige ego her – a la Sponheim og Thommesen.

Dessverre er det vel ofte slik at partigrupper lokalt gjerne styres av en «vennegjeng» – slik Apenes påpeker her. Sånn er det i alle fall her, og dette er en ganske stor kommune.
Det kan selvsagt sies at det er opp til en hver å stå opp og fremme sine synspunkter og få valgt en ny leder dersom man mener at den sittende lederen er udugelig, bornert (pluss i boka for å trekke fram et lite brukt ord ;))) og en skam for partiet. Men det er antagelig ikke så lett. Det skal i alle fall mindre til for å få gjennomslag gjennom medias megafon, slik Apenes her har gjort.

Det bør være lov å stå opp på et partimøte og si at man ønsker en annen leder enn den sittende – og ha sterke meninger om dennes lederegenskaper.
Kan hende bør det også være slik at det også er lov å si i media at man mener partiledelsen er udugelig?
Jeg synes faktisk det.
Hadde Apenes sagt at Engeset var en drittsekk, konemishandler og slabbedask hadde det gått på private ting som ikke har noe med partiet å gjøre.
Hvis Apenes mener at Engeset styrer partiet på en dårlig måte, må han ha lov til å si fra om det også i media.
Så kan man diskutere om det burde vært gjort på en mer diplomatisk måte.

Men jeg tror det er opptil flere interne partiloft i alle partiavskygninger – både her og der rundt i landet – som kunne hatt godt av en tilsvarende utlufting og generell eksponering.

Jeg merker at jeg faktisk har litt sympati for Apenes. Selv om han naturligvis har opptrådt arrogant og en smule ubehøvlet. Og det passer seg neppe i Høyre. 🙂

Egenandeler og sånt

Det burde ikke komme som noen bombe på noen at dette kan være vanskelig å holde styr på?

Hvert år vedtas det et «tak» på egenandeler, dvs. det beløpet som folk må betale selv i helsevesenet, før de får «frikort». Dette er ikke akkurat enkelt å holde rede på. Egenandeler hos lege og psykolog, skyssutgifter og egenandeler for medisiner på blå resept må du selv passe på å få ført opp på dette kortet – hver gang. Hvis du får løse kvitteringer, må du passe på disse.
Så må du passe på å summere opp og sende inn til NAV når du har passert grensen, og får du regninger deretter, må du selv passe på å få disse refundert hos NAV.

Det sier seg vel selv at de som har mest problemer med dette er de som mest trenger helsevesenet og som ofte har dårligst økonomi i utgangspunktet: Eldre, kronisk syke og rusmisbrukere.
De betaler helt sikkert for mye i stor stil hvert eneste år, men det later ikke til at noen vurderer å gjøre systemet mindre komplisert av den grunn – det blir mer finurlig og komplisert for hvert år, ettersom det finnes opp nye unntak fra hva som kan føres på kortet, grensene justeres etc. etc.
Så dette er jo i realiteten en ekstra skatt for eldre og syke.

For noen år siden pågikk det er forsøk, blant annet i vår kommune – hvor folk som regnet med at de uansett ville få frikort i løpet av året kunne betale inn «taket» med det samme, få frikort med en gang og slippe å tenke mer på det resten av året.

Det var en ordning mange satte stor pris på, men den ble borte. Jeg har aldri sett noen evaluering av den eller noen begrunnelse for hvorfor det ikke ble videreført heller – så inntil noen overbeviser meg om noe annet, er jeg så stygg at jeg tror det var fordi dette førte til besparelser for pasientene og tap for det offentlige…

Jeg skulle egentlig ønske at vi slapp å styre med disse egenandelene i det hele tatt. Det er masse arbeid. Og storparten av utgiftene til medisinsk behandling betales jo av det offentlige uansett – hvorfor ikke like greit alt sammen?

Vil det føre til mer «misbruk» av helsevesenet?
Det burde ikke være vanskelig å finne ut av det – er det mer misbruk av helsevesenet i Danmark og England – hvor legeforeningene har stått hardt på at de ikke vil fungere som skatteoppkrevere?

Jeg tviler på det, og jeg tror ikke at egenandelene er noe som holder folk fra å gå «unødig» til legen – jeg tror tvert om det kan være noe som holder folk som burde gå til legen fra å gjøre det; tenåringer for eksempel.

«Misbruk» i denne forstand synes jeg vi ser lite av i vanlig praksis. Det er stort sett et legevaktsfenomen – folk som ikke «har tid» til å gå til legen i vanlig kontortid og derfor bruker legevakta som et døgnåpent tilbud for bagatellmessige saker. Særlig gjelder dette barn. Foreldrene vil ikke ta seg fri fra jobben for å følge lillegutt til legen, men venter til legevakta åpner. Det fører til at unger ofte har hatt både åtte og ti ørebetennelser eller bronkitter, og burde vært henvist til spesialist eller vurdert for astma for lenge siden, før fastlegen hører om det.
På legevakta er det jo som regel ny lege hver gang, og det er ofte ikke tid til å gå gjennom hele journalen for å se på forhistorien.
Men om løsingen på dette er egenandeler også for barn på legevakta, er jeg mer usikker på. Bedre kommunikasjon mellom legevakt og fastlege er kanskje et bedre tiltak, her i distriktet fungerer det litt ymse…

Verdens KOLS-dag

var i går
Her i landet er det 200 000 mennesker som lider av denne sykdommen – og flere skal det bli.
Det har undret meg lenge hvorfor det har vært så mye fokus på risiko for lungekreft og hjerteinfarkt på grunn av sigarettrøyking. Det er klart at røyking øker risikoen for begge disse sykdommene – men i enda større grad øker det risikoen for KOLS – faktisk i så stor grad at de fleste som røyker i 20 år eller mer får denne sykdommen i større eller mindre grad.
Risikoen for lungekreft kan man jo alltids avfeie med «noe skal man jo dø av» – men vissheten om at du kommer til å bli så andpusten at det blir et problem å gå til postkassa – og dette er noe du skal leve med i mange år – burde da være vel så skremmende? For KOLS er ikke noe man dør av i en fart, det ødelegger bare livskvaliteten noe så til de grader…
Men spørsmålet er om det i det hele tatt er mulig å skremme folk til å la være å røyke?
Kanskje noen. På femtitallet røykte 93 % av norske leger. Nå er det nesten ingen, og prosentandelen i befolkningen generelt går også stadig nedover – heldigvis.
Positiv motivasjon funker likevel utvilsomt bedre i de fleste sammenhenger.

Tobakksindustrien har mye å svare for – som har brukt utallige reklamemillioner på å framstille røyking som tøft og kult, ikke minst overfor den yngre generasjon. Og de fortsetter med dette i utviklingsland stadig vekk – selv om dette antagelig også blir vanskeligere etterhvert. De har tross alt internett der og…

Og hos den yngre garde har det skjedd et mentalitetsskifte i løpet av den tiden mine døtre har vokst opp. Den eldste er nå 24. Da hun var på ungdomsskolen (hvor de fleste røykere starter…) var det nok fortsatt kult å røyke.
Nå er det definitivt en taperaktivitet – i følge fjortisen. De kule folka røyker ikke. (Hva de ellers driver med er for så vidt et annet spørsmål – det ligger vel i ungdommens natur å provosere den eldre garde, men nå som det er bare gamle, hostende folk som røyker og ingen kule folk a la James Dean som gjør det, så kommer det vel andre skumle trender)

Men la oss håpe at nicotiana kun har en framtid som prydplante 🙂