I dag har jeg vasket og ryddet. Og ellers brukt tiden til å tenke litt.
Hagen er i ferd med å avslutte for i år, det er vel ikke lenge før det hele ligger under snøen, selv om det fortsatt blomstrer en og annen rose der ute.
Årets hagesesong har vært litt på det jevne.
Jeg hadde ikke den helt store frøinspirasjonen i fjor. Lite ble sådd, med den følge at det var desto bedre plass i drivhuset og på timeplanen til å følge opp andre ting. Tomatene og agurkene ble ganske bra.
Rosene er også blitt uvanlig fine i år. Jeg prøvde jo å dulle litt ekstra med dem siden jeg skulle få så celebert besøk av Nordisk Roseweekend.
Besøket var trivelig – svært hektisk og svært kortvarig =))
Og jeg har bestilt 50 nye roser for levering til neste år, hovedsaklig historiske stilkroser. Stilkroser har en kort historie, dette er stort sett snakk om enkle stilkroser som er mer enn 50 år gamle. Skikkelig nerdete, med andre ord.

Ellers har jeg nerdet så det holder på andre områder.
Mitt lille vokalensemble har nå i mange år avholdt årvisse pasjonskonserter ved inngangen til påsken, i samarbeid med Mjøsensemblet.
Vi startet med Stabat Mater av Pergolesi.
Etter hvert som behovet for en viss variasjon meldte seg, begynte jeg å surfe litt på nett, og fant en nederlender (nå avdød- fred over hans minne…) som var enda mer nerdete enn meg (og de fleste andre)

Han har samlet ikke mindre enn 233 innspillinger av forskjellige versjoner av denne hymnen fra 1200-tallet, og i tillegg mer enn 400 utgaver som aldri er innspilt.

Du slette tid..
Her fant jeg først Stabat Mater av Alessandro Scarlatti.
Den har vi nå framført to ganger – og forhistorien er bemerkelsesverdig. Dette verket ble bestilt av en fattig nonneorden i Napoli. De framførte den trofast hvert år i Den Stille Uke, inntil de så seg råd til å skifte den ut, og henvendte seg til Giovanni Battista Pergolesi. Med andre ord: en direkte forløper. Og absolutt verd å framføres.
Nå har jeg funnet en skatt til:
Stabat Mater av Giovanni Gualberto Brunetti. Som nok hadde Pergolesi som forbilde, – særlig innledningssatsene er de rene parafraser. Men etterhvert blir det stadig med spenstig, og det er tydelig at han også bringer inn egne ideer.
Det finnes en – 1 – innspilling av dette verket, av et sveitsisk ensemble.
Og på U Tube finner man det meste.

Men så var det notene da. Fins de i det hele tatt kommersielt tilgjengelig? Jeg leter…

Nå er det høst i hagen min. Lenken er samme lysbildeframvisningen som ligger på siden her, men med større bilder og bildetekster, hvis jeg har fått det til – en liten fotorunde i hagen i går.
Ellers har jeg etter mye om og men funnet ut hvordan det går an å legge inn et klipp fra YouTube her, der finnes mange skatter. Blant annet har jeg jo funnet et kor som bare er litt større en Cantarelle som synger Eva Ugaldes «Miserere» – i sin helhet. Anbefales på det varmeste.
Den damen må ha en stor framtid som komponist.
Særlig midtpartiet er fantastisk (syns jeg da..) med altstemmen som synger Qui a tu Domine suavis es, med de andre stemmene som lager forsiringer rundt omkring…

Også fant jeg denne da. Det er noen år siden denne ble tatt opp. Det var vel en Eurovisjonsgreie – sendt live til hele Europa, på de tider og steder som komponisten angir. Så her synger Placido Domingo en av operalitteraturens mest kjente og krevende tenorarier på toppen av Engleborgen i Roma klokken 06. om morgenen. Mulig bare de som synger litt selv skjønner hvilken prestasjon det er…
Mannfolket og jeg satte på vekkerklokken og fulgte spent med hele helga – aktene i operaen kom jo til forskjellige tidspunkter.