Cantarelle er hjemme fra tur

og sang i Ringsaker kirke i dag – stort sett det samme programmet som i Helligaandskirken. Det gikk minst like bra som sist, tror jeg – vi følte at vi kunne det. Eva Ugaldes små stykker har vi nå sunget mange ganger, og det er godt. De tåler det – dette er god musikk. Schuberts Messe i G-dur i en versjon for kvinnestemmer er nokså ny for oss, men også dette er strålende musikk. Mange små soli som ble fordelt mellom cantarellene – alle gjorde en svært så god innsats i dag, synes jeg – selv om Anna så litt bekymret på Tone som hostet ille før hun skulle synge den mest krevende sopransoloen sin. Men det gikk da bra 🙂 Og trioen “Benedictus” låt jo bare fantastisk.

Denne gangen var det ingen andakt og ingen prest, så vi la til litt. Anna sang et par soli og jeg fikk lov å holde en liten tale og lese folk teksten… Det liker jeg  jo godt. Konserten hadde fått navnet Toner i Høstmørket. Det lar seg ikke benekte at mørketida er i anmarsj, og den påvirker oss antagelig mer her langt mot nord enn på sydligere breddegrader hvor lyset er mer jevnt fordelt året rundt. Lyset påvirker både liv og helse og våre begreper og metaforer.  Vi ser jo aldri stjernene så tydelig som i mørke høst- og vinternetter.

“Klag ikke under stjernene over mangel på lyse punkter i ditt liv” sa Henrik Wergeland. En mer kynisk ire (Oscar Wilde) sa det slik: “We are all in the gutter, but some of us are looking at the stars”

Det finnes mange referanser til lyset, sol, måne og stjerner i skriften også.

 Jeg valgte denne, fra Salme 8

   4 Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer,
        månen og stjernene som du har satt der,
     5 hva er da et menneske, siden du kommer det i hu,
        et menneskebarn, siden du tar deg av det?
     6 Du gjorde ham lite ringere enn Gud
        og kronet ham med ære og herlighet.
     7 Du gjorde ham til herre over dine henders verk,
        alt la du under hans føtter:
     8 Sauer og okser, alle sammen,
        ja, også de ville dyr i marken,
     9 fuglen i luften og fisken i sjøen,
        alt som ferdes på havets stier.
    10 Herre, vår Gud, hvor herlig ditt navn
        er over hele jorden

Dersom du reiser til København – oppsøk Natkirken i Helligaandskirken – den er verdt et besøk, og orgelet er laget av en Brumunddøl.

Vi lærte også en meget vakker salme i København –  som vi avsluttet med i dag – teksten trykt i programmet så folk kunne synge med:

l Du, som har tændt millioner af stjerner,
tænd i vort mørke en tindrende tro.
Du er vort lys, og du vogter og værner
os, så vi sover i tryghed og ro.

2 Tak for den lysende dag, der er gået,
gaven til os, dine hænder har rakt.
Tilgiv os det, som vi ikke fik nået,
tilgiv alt ondt, vi fik gjort eller sagt!

3 Tak for hver glæde, der fyldte vort hjerte,
hver gang du gjorde vort liv til en fest.
Hjælp os at bære hver byrde, hver smerte,
du ved alene, hvad tjener os bedst.

4 Tak for de mennesker, som blev vor støtte,
når vi fandt vejen besværlig at gå.
Hjælp os i morgen at hjælpe forknytte,
mød du os selv i de svage og små!

5 Du, som har tændt millioner af stjerner,
mørket i verden vil du byde trods.
Du er vor Far, den, der vogter og værner,
lys i det mørke, som kommer fra os.

Cantarelle på tur 10. september

Dette var jo selve dagen… Vi skulle synge til musikkandagt i Helligaandskirken. Dette er en SVÆR kirke som de fleste nordmenn som har vært i København antagelig har sett. Den ligger midt på Strøget, og har et fantastisk tilbud om natkirke. Flere dager i uken har kirken åpent til etter midnatt. Det er bare å dumpe inn – hver hele time er det andagt, ellers kan man få en kopp kaffe, tale med en prest om man ønsker det, eller bare sette seg stille ned i kirkebenken og lytte til musikk eller meditere for seg selv. Dagens prest var halvt norsk, og jeg vil tro han hadde truffet riktig “image” eller hva man skal kalle det. Prestesnipp og sandaler…

(klikkbare bilder)

Vi spiste dansk frokost hos Peder Oxe på Gråbrødretorv før vi hadde en skikkelig prøve i kirken, og de fleste var enige om at dansk frokost uten øl er fortredelige greier, og dessuten skulle vi ikke synge før klokka ni…

Etter en god prøve hvor akustikken imponerte storlig, var det tid for tidlig middag, som ble inntatt på “Tight” rett rundt hjørnet fra kirken. Maten var aldeles nydelig, lokalet trivelig og prisene rimelige. Men nå begynte det å nærme seg alvorets time, så ingen drakk noe annet enn vann, noe som fikk kelneren til å se mer enn forvirret ut. Han hadde aldri i sitt liv sett en gjeng med nordmenn som bare bestilte vann til middagen, hehe…Dessverre har jeg ingen bilder herfra (noen som tok noen???)

Det siste bildet i bildeserien over er fra selve musikkandakten. Det var kanskje 40-50 tilhørere, det var vi godt fornøyde med. Eva Ugaldes motetter slo godt an – de er da også ualminnelig vakre. Og maken til fantastisk akustikk  – vi pleier jo å skryte av akustikken i Ringsaker, men her var det nesten enda bedre å synge. Bare å åpne munnen så fyltes hele rommet av lyd – men selve de storslagne dimensjonene gjorde jo at det nesten var litt vanskelig å høre de andre når man stod tett innpå dem. Etter konserten var noen slitne og gikk hjem, andre var mer klar for en tur på byen – men her var ingen tvang, alle gjorde som de ville, og jeg tror alle var fornøyde 🙂

Vi gjentar samme program i Ringsaker kirke førstkommende fredag. Da tenker vi å lære de som måtte finne veien hit en vakker, dansk salme som vi lærte: “Du som har tændt millioner av stjerner”

Kirke og sang i dag

Våknet med halsen full av rusk og virus, og meddelte mannfolket at jeg neppe var i stand til å synge ved dagens gudstjeneste. Noe som var forsmedelig, siden det er jeg som organiserer forsangergruppene i kantoriet. Etter et par kopper kaffe og litt oppsynging var jeg litt  mer optimistisk, og tenkte at det ville jo være ille for de andre fire damene om jeg uteble, vi skulle jo egentlig vært seks som det var… Selv om de helt sikkert hadde klart seg, flere fleksible sangere der som kan bytte stemme på kort varsel. Det gikk vel sånn nohali, som vi sier på Hedmarken. Det var i alle fall stor stas med ett dåpsbarn og masse forventningsfulle og søte fireåringer som fikk “Min kirkebok”. Og mao – kirken var fullsatt av ikke veldig kirkevante folk… så da er det bra med noen forsangere.

Vi sang Sonntagsmorgen av Mendelssohn, Din Gud er rik og stor – og John Rutter’s “The Lord Bless you and Keep you

Dette er en firestemt versjon for blandet kor, men det er samme sangen. God søndag!

Lang og innholdsrik dag…

… som startet tidlig. Hjemme hos oss starter alle dager med morgenandagten fra Københavns Domkirke, og i dag var intet unntak, sånn rent bortsett fra at i dag hørtes den ikke over nettradio, vi stod opp i purkotten, fikk med oss en trendy kaffe i krus som vi inntok på Vor Frue plass mens vi ventet på at klokkene skulle begynne å ringe. Denne andakten overføres direkte i radio, noe den har blitt siden tidlig på tjuetallet. Dette er verdens lengste serie av direkte radiosendinger, noe som er behørig bemerket i Guinness rekordbok. Men intet menneskelig varer evig, nå er P2 på Danmarks Radio besluttet nedlagt og slått sammen med P1, og siden det programmet som går på P1 har dobbelt så mange lyttere, frykter morgenandagtens ihuga tilhengere for at det blir slutt på morgenandagten. (Den har ca 35 000 registrerte lyttere. Folk som hører på nettradioen teller angagelig ikke med?) For mannfolkets (og mitt..) vedkommende,  blir det neppe så stor forskjell, for det skal vel mye til at de slutter å legge den ut på nettradioen (håper jeg), men det blir vel ikke helt det samme. Ihuga tilhengere har laget støttegruppe på facebook, men den trenger utvilsomt flere medlemmer… Mulig at morgenandagtens tilhengerskare ikke er de ivrigste facebookbrukerne, skjønt de tilstedeværende under andagten (ca 20) så ut til å være stort sett folk som jobber i sentrum. Sikkert en utmerket begynnelse på dagen før en stressa dag på jobb.

Og for de som har kommet i skade for å høre norske morgenandakter i radio og lurer på hva som går av meg- dette er noget ganske andet. Der hvor man i Norge hører noe vås fra en eller annen prest, og noen dårlige kvasipoplåter i et krampaktig forsøk på å være moderne, er den danske andakten den samme som den har vært siden begynnelsen. Musikk, tekstlesninger, sang av 8 utmerkede (profesjonelle) korsangere, en kort bønn og 2 menighetssalmer. That’s it. Ingen forsøk på åndfullheter fra presten så tidlig på morran.

Hvis du vil ha en stunds sjelefred før du starter en stressa dag, kan du høre den her. Klikk link ute til høyre for “seneste morgenadagt” – ikke sikker på om denne linken funker hver dag. Andagten ligger på nett til den neste starter og sendes dirkete i radio.

Danmarkjuni2010 011 Danmarkjuni2010 012

Her kan du se mannfolket på en benk utenfor kirken før det begynte. Bak ham ser du Moses på en sokkel. På det andre bildet, kan du se en tilsvarende, tom sokkel på andre siden av søylegangen. En eller annen frekking stjal statuen som stod her for noen år siden. Hvem er det som stjeler svære statuer midt i en by? Og hvordan i aller huleste er det mulig? Jaja, Den lille Havfrue blir jo stjålet og halshugd med jevne mellomrom, så muligens er det en særdansk hobby?

Danmarkjuni2010 015 Sånn ser det ut inne i kirken. De som liker kongebryllup husker  kansje at Mary og Frederik giftet seg her for noen år siden? Danske tronfølgere gifter seg her, men begraves i Roskilde når den tid kommer…

Jeg tok med meg menighetsbladet også. Her var det noen fine kakeoppskrifter av  en dansk, kakeinteressert prest som blogger her. Trinitatismuffins og Himmelfartsfødder av marengs hadde jeg sans for…

Deretter var det hjem til frokost – eller morgenmad – frokost er noe ganske annet her i landet. Frokosten på hotellet var ok, og tenåringene var ikke aller verst vanskelige å få ut av dynene. Vi avtalte en formiddag hver for oss, og mannfolket og jeg inspiserte Hellgaandskirken på Strøget hvor Cantarelle skal synge Aftengudstjeneste til høsten. Det blir spennende. Kirken er stor og flott, og mer sentralt kan det ikke bli. Vi rakk også en tur i Dan Fogs antikvariat, og spiste vår frokost hos Peder Oxe på Graabrødretorv. Der reklamerte de med et glass Lanson Champagne til start, og vi slo naturligvis til . Da vi bestilte dette, sa servitrisen: Jamen, det skal man da have, det er jo onsdag! Der hadde hun sannelig et poeng. Jeg fortsatte med sild, hønsesalat og jordbærterte, mannfolket spiste sild, rødspætte og noe speket fårekjøtt. Nammenam. Danskene kan dette med mat, vi har ikke akkurat slanket oss under oppholdet, nei….

Ungdommene hadde ikke klart å få i seg noe mat, så det ble medbragte bagetter i pose på dem, på vei ut til Zoo. Det var en vellykket utflukt, Vi koste oss, og dyrene så ut til å gjøre det samme, med unntak av brunbjørnen som viste typisk, stereotyp zoo-adferd. Han bør nok få større plass. De holder på å bygge nytt hus til isbjørnene (som så ut til å¨leke og kose seg…), og da håper jeg bamsefar får overta territoriet…

Vi ble veldig slitne i beina av all travingen, og måtte ha en strekk på hotellet før aftenen igjen ble tilbragt i Tivoli. Tivoli er et magisk sted etter mørkets frambrudd, med musikk, blomster og lys overalt. En flott sankthansaften, som ble avsluttet med Tivolis spektakulære lysshow.

Lurblæserne som var annonsert var det ingen av oss som fant, men det får nå ikke hjelpe. Vi får nøye oss med de som står på sokkel på Rådhuspladsen.

Missa Pro Pace – igjen…

Nå er CD’n kommet.  For de som ikke leser her hele tida: Missa Pro Pace er et verk som er skrevet av den polske komponisten Felix Nowowievski i 1936. Det har så langt vært lite kjent. Noen polske kor har sunget det, og det eksisterer et opptak som ble spilt i NRK en kveld som to av våre kormedlemmer var på vei til Gardermoen. Verket gjorde et slikt inntrykk på dem at de bestemte seg straks for å skaffe seg en CD for å kunne høre det igjen. Men det viste seg lettere sagt enn gjort. Dette verket var ikke innspilt på noen kommersielt tilgjengelig CD. Det var heller ikke lett å finne noter, viste det seg – men våre to kormedlemmer ga seg ikke, og ved hjelp av en polsk innflyttet dame, klarte de å spore opp både noter og den ene innspillingen som fantes i Polen, så koret vårt øvde den inn, og nå har vi laget en innspilling. Det var stas. Første gangen vi framførte det, kom Polens ambassadør og hørte på, og vi er nå invitert til en svær korfestival i Polen. 

Flere norske kor har også etterhvert oppdaget verket, og det er jo  bra. Men jeg tror vi er de første som har laget en innspilling. Verket bærer preg av den tiden det er skrevet i. Man kan høre de truende skyene som samler seg over Europa, og de redde menneskene. I første satsen er dette tydelig. Jeg får litt Disney-følelse her  (for de som har sett Skjønnheten og Udyret. Koret synger et forsiktig Kyrie Eleison (Herre, miskunne deg) – og orgelet bare drønner ivei…) Hele CD’n viser et flott verk, og et kor som har både sine gode og litt lurvete sider, hehe. Men den fins nå heretter å få kjøpt – for den som måtte være interessert. Mannfolket spiller orgel – Ringsaker Kantori synger.

Lang og innholdsrik dag

og nå er det allerede i morgen…

Vi skulle møte i Vang kirke allerede klokka halv elleve. Vi trengte en del tid til prøver, orkesteret var sammensatt dels av tidligere elever fra Stange, nåværende elever og noen lokale musikere – og de hadde så vidt jeg skjønner ikke møttes før siste uka. Og dagens prøve var den første koret hadde med orkesteret. Men for et orkester! Jeg ble sannelig imponert og vel så det. Særlig oboisten var aldeles fantastisk, og de som kjenner verket Förklädd Gud vet at her er det mye (og viktig) obo. Prøven gikk knirkefritt, og så var det tre timers pause med pizza. Jeg synes det ble litt lenge, valgte å kjøre hjem, legge om til sommerdekk og gå en runde i hagen og knipse de krokusene som jeg allerede har posta bilde av.

Og så var det konsert. Det var en fantastisk opplevelse fra ende til annen. Vang kirke er diiiger. Det er nok plass til bortimot tusen mennesker der – og det var fullt. Helt fullt.

Jeg er bare kjempeimponert over hva disse ungdommene får til. Helt sikkert med god hjelp av sine lærere, men det er de selv som ordner opp – både organisatorisk og musikalsk. Vi ble tatt imot på beste måte. Har fått kake og frukt på alle øvelser, alt er organisert til minste detalj – og berget av pizza som var bestilt til pausen i dag har jeg aldri sett maken til (selv om jeg ikke spiste noe). Den pizzaleverandøren må da gni seg skinnløs i nevene, dette må utvilsomt være årets bestilling 😀 Disiplin, entusiasme og dyktighet på alle prøver og på konserten har vært imponerende. Synger flott gjør de og. Selvsagt litt varierende, det er jo ikke alle som har klassisk sang som hovedsatsingsområde, men totalt sett er nivået imponerende høyt. Og det var jo veldig morsomt å synge sammen med Kjersti i koret. Mannfolket på orgel i sitt eget arrangement av “Herre Gud ditt dyre navn og ære” til innledning (dette er en folketone fra Romedal), så dette ble jo rene familieforetagendet 😉

Hovedverket var som sagt Förklädd Gud. For de som ikke kjenner verket – ta en titt på denne. Et ungdommelig ensemble på samme måte som vårt (bortsett fra at hos oss var det noen gamlinger innimellom…hehe) Dette er siste satsen, og det aller mest spennende stedet. Solistene (som vi ser forsvinne ut av bildet) har akkurat sunget en vakker duett. Så kommer det en “koral” (dette handler om Apollon, så det blir kanskje litt feil benevnelse) a cappella. Og da er det best å ikke synke – for orkesteret skal inn med en musikalsk avslutning som kan bli temmelig grusom hvis koret er på vidotta. Men vi klarte det 😉 Det gjorde disse også..

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=HJw2fkKMTj4&feature=related]

Nå er det den tiden av året igjen…

hvor sommer- og vinterhobby kolliderer så det suser etter. Denne helga skal jeg synge i Vang kirke- Förkledd Gud er hovedverket. Ellers skal vi synge Landkjenning og mannfolkets arrangement av Herre Gud ditt dyre navn og ære – som er en folketone fra Romedal. Han har laget et meget sprekt arrangement (mener jeg, da…) for messing, orgel og blandet kor. Og i morgen er det konsert. Dette er en markering av at musikklinja på Stange VGS er 25 år. Vårt yngste englebarn begynte der i høst, og Ringsaker kantori samarbeider med musikklinjekoret om denne konserten. Vi har samme dirigent, det er antagelig en nærliggende årsak, men det er et samarbeid som nok er en fordel for begge parter. Gjennomsnittsalderen er unektelig noe høyere i kantoriet, og det er en fordel for bassene og en ulempe for sopranene. Sammen er vi dynamitt, er det ikke så de sier 😉 Skal bli morsomt å synge sammen med yngste englebarn på annensopran, og etterpå er det jubileumsfest 😀
Får nok ikke raka noe denne helga, nei – så det er like bra det er bikkjekaldt. Da vi kjørte hjem fra korøvelse i kirka i går bemerket englebarnet at det lukta skikkelig “eggefis” hele vegen, så vi skylder på islendingene for at det er så kaldt.

Helg i musikkens tegn.

Så var endelig helga kommet – og vi har luftet Stabat Mater av Giovanni Gualberto Brunetti. Et verk som har støvet ned i biblioteket i Zurich i nesten 300 år. Bortsett fra håndskrevne noter på nevnte plass, finnes det så vidt meg bekjent en eneste innspilling, som er gjort av et sveitsisk ensemble.
Med hjelp av to koselige karer med mer peiling på musikk enn meg, har jeg bidratt litt til musikkhistorien de siste månedene, med å gjøre verket tilgjengelig for sangere og musikere i dag. Notesatsen er kopiert fra de håndskrevne gåsefjærmanuskriptene (mikrofilmkopier), til digital notesats i Finale. Et arbeid som krever nøyaktighet og konsentrasjon – i alle fall for meg som ikke er musiker av fag. Altnøkler og soprannøkler brukes ikke i dag, i alle fall ikke av sangere, så her må transponeres – ned en ters, eller opp en septim. Fort gjort å gå i surr.
Og så har vi øvd masse – det var vanskeligere enn i alle fall jeg trodde. Musikken var litt annerledes skrevet på den tida, Brunetti holder seg med massevis av løse fortegn som gjør at det kan være litt vanskelig å følge logikken i musikken av og til.
Men det var jo faktisk på konserten at vi alle fikk høre verket i sin helhet, med strykere, solister og alt. Mulig jeg er litt forutinntatt, men det var en opplevelse. Det ble litt ekstra spennende med noe sykdom i koret – og vi tåler ikke mye av det siden vi er så få. Men det gikk bra. Vi hadde en god følelse selv, og publikums og avisenes respons er god. Har postet link til to anmeldelser på cantarelle.wordpress.com.
Søndag gjentar vi samme konserten i Lillehammer, forhåpentligvis med alle sangere friske og på plass, og forhåpentlig også med minst like mange tilhørere som i RIngsaker. Her var konserten godt besøkt, og forhåpentlig gir både den gode anmeldelsen i GD og det dårlige påskeværet folk lyst til å gå på konsert.
Etter fredagens konsert var det tradisjonen tro en samling her i huset. Det er alltid fint å kunne sette seg ned og prate litt med de som har vært med på det samme – og man blir både sulten og tørst av å synge (og sikkert spille også…). Det er greit å holde selskap når gjestene har med maten, her har vi alltid gjort det sånn at alle som har mulighet tar med seg litt mat – og i år var det et spesielt bugnende bord. MASSE deilig mat. Og mye av den ble igjen på mitt kjølerom, så her er det ikke laget noe mat i dag, nei…