Ferietur til Danmark

Nå her ELvira vært i Danmark også. Vi tok båten til København og installerte oss i leilighet i Hellerup. Her har vi det bra, men jeg har vært dårlig til å blogge, da. Vi har vel egentlig lata oss for det meste.

Tivoli er stengt 20170927_120519692814184.jpg20170927_120517998118712.jpg

Men åpner nok til dels til Halloween. Vi har vært på konsert i DR Koncerthuset – Turangalila av Messian. Skjønte ikke bæret av det, sa meg ingenting..

Desto staseligere var det å komme i operaen dagen etter, til en strålende framføring av Rigoletto. Vi spiste middag på Kost og Mask først, det kan anbefales. Operahuset er jo fantastisk i seg selv.

20170929_164452353117346.jpg20170929_183227.jpg

Utsikt mot – og fra Operahuset. Å se solen gå ned over Københavns tak mens man koser seg med god mat er ikke dumt. Og man kan la litt av vinen stå igjen og få igjen bordet sitt i pausen – det var en ny oppdagelse. Langt mindre stress enn å stå i kø i baren.

Ellers har jeg i grunnen lata meg, kniplet og lest en del, mens mannfolket har farta rundt i byen. Har vært på Sommerfuglen og kjøpt inn med ITO Tetsu, da – fantastisk garn. 20170928_101707.jpg

Og mannfolket kjøpte denne på antikvariat til meg: 20171002_214735401327933.jpg

Vi kjørte også en tur til Holbæk på lørdag, men det gikk temmelig skeis, jeg skrev dette på facebook:

“Skikkelig fortredelig feriedag. Vi hadde planlagt en tur til Holbæk i dag. Først var bilen inneparkert av dustedansker som tror det er innafor å dobbeltparkere. Vi fikk lirka den ut til slutt, men det tok laaaang tid. Vi måtte lade på veien – og tror du ikke hurtigladeren i Hedehusene var plassert på en smal parkeringsstripe langs hovedveien med fysisk midtrabatt. Og en dust med Tesla hadde parkert (UTEN Å LADE) på den ladeplassen jeg trengte- inntaket mitt er jo foran. Men vi trengte strøm, så i nøden spiser fanden fluer. JEg rygga inn over sykkelbana og fikk lirka støpselet på plass på motsatt side. Men jeg fikk jo så øra flagra fra opptil flere menn i kondomdress og sykkelhjelm. Jævla kelling var vel bare forbokstaven. Jeg er hedigvis dårlig på danske banneord 😀 Vi kom oss derfra så fort vi kunne. I Holbæk var laderen mer fornuftig plassert, så endelig fikk vi fylt opp med strøm, vi fylte opp magen også, og deretter tusla jeg til Kniplestuen, for å oppdage at de hadde stengt dørene for 2 minutter siden – i motsetning til hva jeg fikk oppgitt på nett. Stol ikke på internett når det gjelder små butikker på avsidesliggende steder… Nå trøster jeg meg med cava og kniplinger, og er ikke minst klar over at det fins langt verre fortredeligheter i verden. Vi prøver igjen seinere

 

Vi prøvde igjen i dag. Kom litt treigt ut fra start, og satte først kursen mot Tunegarn. Vi innså at vi ville komme omtrent akkurat ved stengetid, og ringte damen, som lovet å bli i butikken. Maken til entusiast! Jeg fikk en litt overveldende innføring og demonstrasjon av dataprogrammer for å lage kniplemønstre – men hun var vel ganske enig i at jeg trygt kunne vente litt med å kjøpe noe sånt. Kjøpte litt annet småtteri, og dro derfra godt fornøyd. Denne gangen slapp jeg inn på Kniplestuen i Holbæk også, og kjøpte enda mer tråd, flere mønstre og en kniplepute til 50 kr. Røverkjøp! Nå har jeg 6 😀

20171003_144432775378788.jpg

Dåpsluen mangler bare litt småtteri, så er den ferdig

20170927_1643521828936330.jpg

Passende arbeid på båten hjem kanskje?

Nok en svensketur

Knipleforeningen i Norge holdt knipletreff på Eda i helgen. De nyfrelste kniplere Solveig og Hilde var ikke vonde å be, og kombinerte med en helgetur over grensa. Vi leide denne hyggelige hytta:

20170923_14014120978343.jpg Som ligger et godt stykke utenfor folkeskikken, men hadde alle bekvemmeligheter (unntatt internett). Her koste vi oss med cava og kniplinger

20170922_2043091530594129.jpg 20170922_204240650482616.jpg

Og gikk en sopptur i nærområdet. For et mangfold av sopp! Vi fant kantarell, traktkantarell, blå ridderhatt, steinsopp, champignon, piggsopp, stor parasollsopp og ganske mye annet som fikk stå i fred.

20170923_160626854266026.jpg 20170923_161344272050738.jpg

Så det ble en nydelig middag med sopp og Solveigs elgkarbonader. Det har sine fordeler å dra på tur med en kvalifisert kokk 🙂

Søndagen var det knipletreff, kjempekoselig

20170924_145141.jpg

Lørdag i Vadstena

Lørdagen var begivenhetsrik. På morgenen tittet jeg for moro skyld inn på Blocket.se og fant en dame som  skulle selge 2 knipleputer pluss masse utstyr. I Linköping! Det var jo rett i nabolaget. Jeg sendte melding og gjorde en avtale om kjøp.

Deretter bar det inn til Vadstena igjen, denne gang i bil. Solveig skulle klage på noe hun hadde kjøpt i spetsbutikken – jeg vet ikke helt hva det var, men det viste seg at hele leveringen var defekt, så Solveig fikk ikke bare pengene tilbake, men ekstra tråd som kompensasjon for dårlig levering. Snakk om service. Jeg spurte om prisen på spoleapparat, og det var noe rimeligere enn husfliden, men dyrere enn vevbutikken på nett i Norge. Men damen fikk et lurt glimt i øyet, gikk på bakrommet og hentet et spoleapparat av den typen som ikke lages lenger og som er til kniplepinner. Se det, lar seg høre. Prisen var det heller ikke noe å si på. Dobbelt kupp!

Dagens plan var å besøke spetsmuseet, men vi hadde fortsatt noe tid til det åpnet, så vi besøkte kirken. Den er svært vakker, og vi beundret kniplingene på alteret. 20170902_1232221294094380.jpg

Hovedalteret i Vadstena er ganske så likt det i Ringsaker, hvor de har bedt meg om å lage en alterduk. Akkurat det tror jeg leveringstiden blir lang på. En ting er å lage en duk til sakristiet som kun er synlig for få – hovedalteret er noe annet.

Utformingen av duken er også en utfordring. Formen på alteret er helt lik i begge kirker, og alterskapene er begge lagd i Belgia på omtrent samme tid, men ikke av samme mester. Det gjør at alteret ikke kan ha en vanlig, rektangulær duk, fordi alterskapet står litt innpå alterbordet. Men her hadde de jo løst problemet på en genial måte.  Her har de nok faktisk tre duker – og den øverste- som blir mest slitt og trenger oftest vask – er helt uten kniplinger eller annen pynt. Dette skal jeg vise lederen for Ringsaker kirkes venner som jeg skal møte om et par dager. Jeg vil svært gjerne kniple til kirken, men trenger nok ganske mye mer øvelse før jeg kan starte et slikt prosjekt.

Spetsmuseet var også en opplevelse.

IMG_8011.jpg IMG_9381-1.jpg

Den kniplede hatten er ikke fra spetsmuseet, da – den så vi i biblioteket, som vi også stakk innom i påvente av at spetsmuseet skulle åpne. Damen som var i ferd med å lage en kniplingsutstilling i en monter, og velvillig viste oss hatten, fortalte at damen som hadde kniplet den brukte den i et bryllup – og det begynte å regne. Da kan enhver tenke seg hvordan det gikk med den stivede hatten… Kniplingene i spetsmuseet var jo bare ikke til å tro. Og dette satt de og kniplet – med dårlig arbeidslys og uten arbeidsbeskrivelse. Hatten av – med eller uten stivelse.

Deretter dro vi til Linköping og traff en svært så hyggelig familie. Mor i huset solgte sin mors knipleutstyr – hun tenkte ikke begynne å kniple selv. Så jeg reiste hjem med to knipleputer, masse tråd og en DIGER bunke med mønster. Solveig fikk også noen – jeg hadde jo noen av dem fra før. Når det regner på presten, etc…Far i huset var også særdeles hyggelig, hjalp oss å bære ned og tilbød seg til og med å vise oss “Gamle Linköping”. En samling hus av byens eldste, satt sammen til et miljø – ikke ulikt Maihaugen. Deriblant en kniplebutikk som det også var interessant å se – selv om vi kom rett før stengetid.

Deretter dro vi hjem til vårt gedigne hus.

20170902_1811431986859211.jpg Den største stuen måtte jo bli kniplestue. Vi fant et bord med passende høyde, og her er fem knipleputer fordelt utover 😀

20170902_20345633801576.jpg

Spisestuen var det heller ikke noe å si på. Jeg mente det var min tur til å lage middag, men Solveig tok ikke sjansen på det, så vi kjøpte sushi i Linköping. Det passer jo fint til cava 🙂

Framme i Vadstena og klare til å kose oss.

Etter en god frokost, fant vi sykler i uthuset og trillet inn til Vadstena. Sykkelsetene var ikke helt justert etter våre rumper og bein, men Solveig overtalte en snill mann i en jernvarehandel til å komme ut med unbrakonøkkel og fikse det for oss. Vi tråkka inn til sentrum, parkerte syklene og brukte masse penger i butikken til Svenska Spetsar. Ruslet videre gjennom byen og kom fram til klosteret akkurat da dagens omvisning startet.  Meget entusiastisk guide – dyktig og kunnskapsrik. Lurvete bilde. Jeg har jo vært her før, men det ble noe annet med god formidling.

Deretter var klokka blitt halv tre, så vi var kjempesultne og tørste.

Solveig fant en kniplepute i en bruktbutikk, så hun hadde mer å dra på enn meg på veien hjem. Ellers skyldes nok avstanden helst kryssing av trafikkert vei og bildeknipsing, hehe

IMG_1158.jpg

Deretter var det tid for cavaknipling i solveggen. Til middag spiste vi Solveigs medbragte elgkarbonader. Det var godt.

I dag står spetsmuseet på programmet, samt en tur til Linköping hvor det er er flere knyppeldynor å få kjøpt 🙂

Svensketur igjen

Under forrige helgs møte i cavakniplgruppa ble ideen om en tur til Vadstena unnfanget. Og som tenkt så gjort, i morges satte vi oss i bilen med kurs for svenskegrensa. Første stopp var Brumunddal, da jeg ikke klarte å finne igjen førerkortet mitt. Fikk et midlertidig papir på null komma niks, og førerkortet var uansett modent for utbytting til mer hendig format.

Neste stopp var Silkeveven på Skarnes  hvor vi begge var så overveldet at vi helt glemte å ta bilder. Vi behersket oss av alle krefter og kjøpte ikke stort mer enn noen restestoffer.

 

Første ladestopp var KOngsvinger, og her husket jeg å ta bilde, omgivelsene var mindre imponerende. Solveigs picnic var derimot uovertruffen, vi begynte å bli nokså sultne, så det passet godt med en stopp. Men de burde hatt et lite picnicbord ved sien av denne laderen? Folk må jo uansett vente 15-30 minutter mens bilen lader – og de kan jo få kortreiste bord fra fengselet rett ved…

 

Vi tok ikke noe bilde av shoppingsenteret i Charlottenberg heller, men vi kjøpte mat og selvsagt rikelig med Cava 🙂

Første strek i regningen kom i Arvika, der laderen var ute av drift. De var riktig hjelpsomme på stasjonen, men intet hjalp. Vi hadde ikke nok strøm til å komme til Karlstad, så gode råd var dyre. Vi fant til slutt ut at vi kunne klare å nå Grums med pen kjøring.

For et navn på en plass… Men vi kom oss dit, og bestemte oss for å ta det som en tur – det ble bare en liten omvei, og veien var vakker. Like ved ladestasjonen lå en ganske beskjedent utseende veikro, det var middagstid og vel så det og vi hadde jo 20 minutter å slå ihjel. Vi tok sjansen på rødspetten og ble svært positivt overrasket. Den var veldig god, og alt utmerket tilberedt.20170831_174514.jpg

Vi konsulterte elbilforeningens ladeapp, som mente vi deretter kunne kjøre til Ørebro. Det skjønte vi fort at vi ikke kunne, og stoppet for lading i Karlskoga. Der ble det kaffe og sjokolade

Og vi fant ut at nå kunne vi nå helt fram til Vadstena om vi tok den korteste veien. Det gikk fint, selv om dette var den eneste delen av turen som var slitsom å kjøre. Veldig mørkt…

Men vi kom fram. Vertinnen var hyggelig, møtte oss i døra. Huset er gedigent og kjempestort. Cavakniplefruene har planer om en staselig helg, og Elvira står til lading på en skjøteledning. Uthuset er også fullt av sykler, så vi kan sykle inn til Vadstena om været er godt.

Cavaen på bildet under ble ikke åpnet, den er bare med for syns skyld. Det var blitt sent, så vi nippet heller til en cognac i cognacstuen. Vi fyrte ikke i verken den kjempestore peisen eller de mange flotte kakkelovnene. Soverommene er store som dansesaler, sengene gode og her er stille og godt.

 

 

Dåpslue til Johanne

Johanne skal døpes neste helg i en dåpskjole som har fulgt hennes familie på farssiden i nesten hundre år. Men dåpslue hadde hun ikke, så den har jeg hatt gleden av å lage.
Dåpsklærne ble hvite på 1800-tallet, muligens med pietismen? Før den tid var de ofte fargerike og rike på symbolikk på samme måte som våre rekonstruerte bunader. Husfliden har begynt å selge slike dåpsklær også, men det er alltid morsomst å lage ting selv?
Silkebrokaden er kjøpt på husfliden, rødt for kjærlighet. Mønsteret er roser – en blomst med mange symbolske betydninger

Kniplingene har jeg laget selv, de er langt fra perfekte, men til å være første forsøk? De er i et japansk garn i silke og rustfritt stål. Gullfarget – gull for velstand og lykke, rustfritt stål er heller ikke av veien som symbol for hva man ønsker for et barn som tar fatt på livsveien.

Tradisjonelt skulle det også være korsbroderi for himmelsk beskyttelse, og en mynt, også for velstand. Jeg har sydd inn en mynt fra mitt fødselsår med en knipling i kors ved det ene båndfestet.


Foret er bomullsfløyel. Mao – det er ikke noe her som ikke kan håndvaskes forsiktig om det trengs.

Kniplinger

I mange år har jeg tenkt at dette er noe jeg har lyst til å lære. På vei til vårens antikkmarked i Vikingskipet, nevnte min venninne Solveig at husflidslaget skal holde kniplekurs i høst – og tipset meg om at nødvendig utstyr er rimeligere i Sverige enn her i Norge. På Blocket fant jeg fullt utstyr til en rimelig penge. Når det var så vanskelig å få det til Norge at jeg valgte å ta en tur til Gøteborg (som allerede blogget), sparte jeg vel egentlig ikke noen penger, men det var en kjempekoselig tur.


Jeg fikk med en haug med mønstre også (svenska spetsar), og her prøver jeg meg på et av de enkleste mønstrene. Også en liten lærebok i “knyppling”, samt at jeg har lastet ned to bøker om knipling til min kjære Kindle.
På facebook finner man også alt mulig – også grupper for folk som bedriver kniplinger. Så der fikk jeg vite at Knipleforeningen i Norge skal ha årsmøte og kurs i MOELV! I begynnelsen av juni! Og det er fullt mulig med etteranmelding. Det blir morsomt. Nybegynnerkurs er nok tingen. Hvor godt jeg egner meg for kniplecafe er jeg mer i tvil om. Foreløpig krever dette for min del intens konsentrasjon og avstedkommer hyppige utbrudd av sensurerte gloser.
Men det kommer seg. Jeg har faktisk begynt å tro at lille Johanne skal få håndlagde silkekniplinger på dåpsluen sin. Dette er et av de enkleste øvingsmønstrene blant mine svenska spetsar – men jeg synes det er vakkert, og nå begynner jeg å få det til 🙂

Det er ikke jeg som står på hodet – svensketur del 2

Vi startet dagen med egg og bacon i vår utmerkede leilighet, før vi satte oss i bilen, og Åsne kjørte til Alingsås. Der fant vi både laderen på MacDonalds, en minibank og damen med knyppeldynan – som nå er min, sammen med en del stash og tilbehør. Gleder meg til å se om jeg får dette til

Så kunne vi jo ikke la være med en tur i Botanisk hage, hvor magnoliablomstringen var fantastisk, selv om den her har lagt seg flat. Rhododendronen var i sin vorden, og masse løk var i fullt flor. Mange svensker var ute og blomstret også, en nydelig dag. VI spiste i restauranten i hagen – nydelig mat! men lang kø

 

Så rakk vi en liten siesta før vi dro inn til operaen og så en fantastisk oppsetning av La Traviata.

 

 

Operaen er fin i solnedgangen…