Nå her ELvira vært i Danmark også. Vi tok båten til København og installerte oss i leilighet i Hellerup. Her har vi det bra, men jeg har vært dårlig til å blogge, da. Vi har vel egentlig lata oss for det meste.

Tivoli er stengt 

Men åpner nok til dels til Halloween. Vi har vært på konsert i DR Koncerthuset – Turangalila av Messian. Skjønte ikke bæret av det, sa meg ingenting..

Desto staseligere var det å komme i operaen dagen etter, til en strålende framføring av Rigoletto. Vi spiste middag på Kost og Mask først, det kan anbefales. Operahuset er jo fantastisk i seg selv.

Utsikt mot – og fra Operahuset. Å se solen gå ned over Københavns tak mens man koser seg med god mat er ikke dumt. Og man kan la litt av vinen stå igjen og få igjen bordet sitt i pausen – det var en ny oppdagelse. Langt mindre stress enn å stå i kø i baren.

Ellers har jeg i grunnen lata meg, kniplet og lest en del, mens mannfolket har farta rundt i byen. Har vært på Sommerfuglen og kjøpt inn med ITO Tetsu, da – fantastisk garn. 

Og mannfolket kjøpte denne på antikvariat til meg: 

Vi kjørte også en tur til Holbæk på lørdag, men det gikk temmelig skeis, jeg skrev dette på facebook:

“Skikkelig fortredelig feriedag. Vi hadde planlagt en tur til Holbæk i dag. Først var bilen inneparkert av dustedansker som tror det er innafor å dobbeltparkere. Vi fikk lirka den ut til slutt, men det tok laaaang tid. Vi måtte lade på veien – og tror du ikke hurtigladeren i Hedehusene var plassert på en smal parkeringsstripe langs hovedveien med fysisk midtrabatt. Og en dust med Tesla hadde parkert (UTEN Å LADE) på den ladeplassen jeg trengte- inntaket mitt er jo foran. Men vi trengte strøm, så i nøden spiser fanden fluer. JEg rygga inn over sykkelbana og fikk lirka støpselet på plass på motsatt side. Men jeg fikk jo så øra flagra fra opptil flere menn i kondomdress og sykkelhjelm. Jævla kelling var vel bare forbokstaven. Jeg er hedigvis dårlig på danske banneord 😀 Vi kom oss derfra så fort vi kunne. I Holbæk var laderen mer fornuftig plassert, så endelig fikk vi fylt opp med strøm, vi fylte opp magen også, og deretter tusla jeg til Kniplestuen, for å oppdage at de hadde stengt dørene for 2 minutter siden – i motsetning til hva jeg fikk oppgitt på nett. Stol ikke på internett når det gjelder små butikker på avsidesliggende steder… Nå trøster jeg meg med cava og kniplinger, og er ikke minst klar over at det fins langt verre fortredeligheter i verden. Vi prøver igjen seinere “

Vi prøvde igjen i dag. Kom litt treigt ut fra start, og satte først kursen mot Tunegarn. Vi innså at vi ville komme omtrent akkurat ved stengetid, og ringte damen, som lovet å bli i butikken. Maken til entusiast! Jeg fikk en litt overveldende innføring og demonstrasjon av dataprogrammer for å lage kniplemønstre – men hun var vel ganske enig i at jeg trygt kunne vente litt med å kjøpe noe sånt. Kjøpte litt annet småtteri, og dro derfra godt fornøyd. Denne gangen slapp jeg inn på Kniplestuen i Holbæk også, og kjøpte enda mer tråd, flere mønstre og en kniplepute til 50 kr. Røverkjøp! Nå har jeg 6 😀

Dåpsluen mangler bare litt småtteri, så er den ferdig

Passende arbeid på båten hjem kanskje?

Etter en god frokost, fant vi sykler i uthuset og trillet inn til Vadstena. Sykkelsetene var ikke helt justert etter våre rumper og bein, men Solveig overtalte en snill mann i en jernvarehandel til å komme ut med unbrakonøkkel og fikse det for oss. Vi tråkka inn til sentrum, parkerte syklene og brukte masse penger i butikken til Svenska Spetsar. Ruslet videre gjennom byen og kom fram til klosteret akkurat da dagens omvisning startet.  Meget entusiastisk guide – dyktig og kunnskapsrik. Lurvete bilde. Jeg har jo vært her før, men det ble noe annet med god formidling.

Deretter var klokka blitt halv tre, så vi var kjempesultne og tørste.

Solveig fant en kniplepute i en bruktbutikk, så hun hadde mer å dra på enn meg på veien hjem. Ellers skyldes nok avstanden helst kryssing av trafikkert vei og bildeknipsing, hehe

Deretter var det tid for cavaknipling i solveggen. Til middag spiste vi Solveigs medbragte elgkarbonader. Det var godt.

I dag står spetsmuseet på programmet, samt en tur til Linköping hvor det er er flere knyppeldynor å få kjøpt 🙂

Under forrige helgs møte i cavakniplgruppa ble ideen om en tur til Vadstena unnfanget. Og som tenkt så gjort, i morges satte vi oss i bilen med kurs for svenskegrensa. Første stopp var Brumunddal, da jeg ikke klarte å finne igjen førerkortet mitt. Fikk et midlertidig papir på null komma niks, og førerkortet var uansett modent for utbytting til mer hendig format.

Neste stopp var Silkeveven på Skarnes  hvor vi begge var så overveldet at vi helt glemte å ta bilder. Vi behersket oss av alle krefter og kjøpte ikke stort mer enn noen restestoffer.

Første ladestopp var KOngsvinger, og her husket jeg å ta bilde, omgivelsene var mindre imponerende. Solveigs picnic var derimot uovertruffen, vi begynte å bli nokså sultne, så det passet godt med en stopp. Men de burde hatt et lite picnicbord ved sien av denne laderen? Folk må jo uansett vente 15-30 minutter mens bilen lader – og de kan jo få kortreiste bord fra fengselet rett ved…

Vi tok ikke noe bilde av shoppingsenteret i Charlottenberg heller, men vi kjøpte mat og selvsagt rikelig med Cava 🙂

Første strek i regningen kom i Arvika, der laderen var ute av drift. De var riktig hjelpsomme på stasjonen, men intet hjalp. Vi hadde ikke nok strøm til å komme til Karlstad, så gode råd var dyre. Vi fant til slutt ut at vi kunne klare å nå Grums med pen kjøring.

For et navn på en plass… Men vi kom oss dit, og bestemte oss for å ta det som en tur – det ble bare en liten omvei, og veien var vakker. Like ved ladestasjonen lå en ganske beskjedent utseende veikro, det var middagstid og vel så det og vi hadde jo 20 minutter å slå ihjel. Vi tok sjansen på rødspetten og ble svært positivt overrasket. Den var veldig god, og alt utmerket tilberedt.

Vi konsulterte elbilforeningens ladeapp, som mente vi deretter kunne kjøre til Ørebro. Det skjønte vi fort at vi ikke kunne, og stoppet for lading i Karlskoga. Der ble det kaffe og sjokolade

Og vi fant ut at nå kunne vi nå helt fram til Vadstena om vi tok den korteste veien. Det gikk fint, selv om dette var den eneste delen av turen som var slitsom å kjøre. Veldig mørkt…

Men vi kom fram. Vertinnen var hyggelig, møtte oss i døra. Huset er gedigent og kjempestort. Cavakniplefruene har planer om en staselig helg, og Elvira står til lading på en skjøteledning. Uthuset er også fullt av sykler, så vi kan sykle inn til Vadstena om været er godt.

Cavaen på bildet under ble ikke åpnet, den er bare med for syns skyld. Det var blitt sent, så vi nippet heller til en cognac i cognacstuen. Vi fyrte ikke i verken den kjempestore peisen eller de mange flotte kakkelovnene. Soverommene er store som dansesaler, sengene gode og her er stille og godt.