Noen fortredeligheter, but all is well that ends well…

Ble ikke blogga noe i går…

Vi hadde en fin togtur fra Praha til Wien. Det er en tur på ca 4 timer gjennom vakkert landskap, vi led ingen nød på første klasse,  nydelig lunsj fikk vi også på toget.

I Wien hadde vi bestilt en leilighet. Trodde vi. Tenkte det var greit med litt plass og kokemuligheter, siden vi tenker å bli her noen dager. Men sannelig ble vi lange i maska. SmartMents Business Wien Hauptbahnhof var en gedigen skuffelse. Det var riktignok en liten kjøkkenbenk og et kjøleskap der, men rommet var så trangt at du måtte gå ut for å skifte mening, det var en – 1 -stol der, intet skrivebord, et knøttlite bord og ingen skap. Kjekt. Ingen aircondition heller, så vi holdt jo på å strufne tur, det var en lummer natt med Donner und Blitz. Så vi kom oss derfra, til tross for at vi hadde betalt for flere netter. Nå har vi flyttet til Smart Apart Living. Se det var noe helt annet. Nå har jeg plass til å kniple 20180503_1601313338972327574505259.jpg

Ellers har vi tusla en tur i sentrum av byen, kikka litt i butikkene, spist italiensk lunsj – før vi dro tilbake for å flytte sakene våre til nytt bosted. Her er det fin soveplass, sittegruppe, skrivebord, separat kjøkken med spiseplass, separat bad og toalett og en balkong med spiseplass. Takke meg til. VI har bestilt en ekstra natt så vi kan få med oss Skapelsen som oppføres i Stephansdom på lørdag. Søndag planlegger vi å dra videre til Salzburg.

Vi droppa operaen her, billettene til barberen koster oppunder 2000 kr pr stk, det er for mye. Det kan bli nok opera også – med tre kvelder på rad.  20180503_1313252879547597150935956.jpg

På ferie skal man jo også slappe av og late seg litt. Nå har vi kommet til delen for improvisasjon, så vi får se hva som skjer. Vi bør fortrinnsvis rekke danskebåten 15. mai, ellers er det intet fastsatt.

Opp alle jordens…

Dette blir ikke første gangen jeg tilbringer 1. mai i tidligere østblokkland. Var alene i Bratislava 1. mai 2013 , mannfolket måte hjem litt tidligere enn planlagt. Denne gangen stod Praha for tur. Vi ventet på toget i den staselige jernbanestasjonen i Dresden 20180501_0854516774710170386415947.jpg

på toget fikk jeg strikket en del, det tar et par timer med tog, 20180501_1000298654691963259108250.jpg

 

I Praha skulle vi bo på et -for meg- ukjent hotell, har på en måte grodd fast på Hotel Roma på Mala Strana. Men det er ikke så praktisk når man kommer med tog, det er langt unna. SÅ denne gangen landa vi på Deminka Palace som ligger 800 m fra stasjonen. 800 m med oppoverbakke, viste det seg, men da blir det jo nedover når vi skal tilbake. Det lå på et trafikkert gatehjørne og så litt stusslig ut, men på innsiden er det akkurat som navnet sier – utvilsomt et gammelt palass. Staselig marmor og stilige dører med intarsia. Rommet vårt vender mot bakgården og er så stille man bare kan ønske seg. God plass, fint bad og særdeles hyggelig og hjelpsomt personale som snakker et utmerket engelsk.

Tid for lunsj, vi hadde planlagt Lokal, og nye sko til mannfolket. Vi tok banen ned til Namesti Republicky, og kom da på et vi egentlig like gjerne kunne spise lunsj på den flotte restauranten som ligger i Municipal house – jeg husker aldri hva den heter, men de serverer tre retters, utmerket lunsj til en god pris. Så også i dag, men det var knapt nok et menneske der bortsett fra oss, så jeg håper det var tilfeldig. Harmelig om et slikt sted skulle gå nedenom. Mens vi var der, gikk det en demonstrasjon forbi. Godt passet på av politiet, og til knapt nok et hevet øyebryn fra forbipasserende. Om dette var i anledning dagen, kan jeg ikke ane, vi skjønte av gode grunner ikke hva som stod på parolene, men de fleste var unge folk, og det var ikke mange av dem. Jeg kan bare konkludere med at det er bra ungdommen engasjerer seg, får lov til å mene noe, og at politiet passer på at det ikke ender med opptøyer.

20180501_1410527380115289908379792.jpg20180501_1456341167407535850967532.jpg

Lunsjen hadde ikke akkurat proletarpreg…

Jeg trodde jeg hadde vært i alle Prahas tre operahus, og til og med på den nye scene, hvor de har teater, blacklight teater og denslags, men dagens forestilling var i Hudebni divadlo Karlin. Visstnok en gammel hippodrom. VI fikk en liten støkk da det ikke var billetter til oss i hotellet. De bringes med bud i Praha, hvis du bestiller dem hjemmefra, og kommer gjerne dagen før. Vi ble lange i maska, jeg bladde gjennom eposten min og bankutskriftene, kunne ikke finne noen gjenpart heller – så jeg var sikker på at jeg hadde gjort noe feil. Heldigvis var det billetter igjen, og de hadde nå fått mulighet for e-ticket også her, så vi kjøpte nye, og resepsjonen var behjelpelig med utskrift. Kjekt å vite til neste gang – e-billetter er jo veldig greit. I Dresden hadde vi papir på at vi hadde bestilt og betalt både billett, programhefte og sekt til pausen. Vi fant fram også, og fant ut at vi var dobbelt så høye som to tredjedeler av publikum. Dette var en forestilling som startet klokka fem, og den er jo basert på et eventyr for barn. Men det er jo tross alt en to timers opera! Ungeflokken satt som tente lys, de hadde ekstra puter til de som ikke fikk nesa over stolryggen foran, det var underholdning i pausen (danserne agerte sirkustropp i forestillingen, og hadde ekstra forestilling i pausen) – alle barna og vi hadde en storartet forestilling.

20180501_1812254757024950828420742.jpg

Praha er og blir noe for seg selv. Det er ikke for ingen ting at jeg har vært her fjorten ganger… Men denne gangen blir det et kort besøk, om noen timer går ferden videre til Wien, hvor vi skal bli i tre dager. Det er jeg glad for, det er slitsomt for gamle kjerringer å pakke kofferten og dra videre hver bidige kveld, og selv om jeg er svært glad i opera, kjenner jeg nå at det er helt greit at billettene på Staatsoper var så dyre at vi fant ut at det ikke var verd det.

I Praha er billettprisen noe helt annet, så da vi kom hjem til hotellet etter operaen og fant ut at billettene var levert mens vi var ute, så jeg ingen grunn til å begynne å grine. Det kostet noen kroner ekstra, men hvis det er den verste motgang vi opplever på turen, er det lite å klage over

Årets nyttårsbetraktning

Et år med mange begivenheter – og forbausende lite blogging. Årets største begivenhet kom tidlig, lille Johanne ble født 6. februar. Alle mine barnebarn er så langt født den 6. i hver sin måned – fortsett sånn, jenter, greit å huske på 😀 Mannfolket og jeg fikk nyheten da vi kom hjem fra København, etter en tidlig ferietur med besøk i Dronningens by. Siden jeg hospiterte på radiologisk avdeling, skled jeg greit inn på barselavdelingen da nurket skulle hjem også. Noen fordeler og hvite klær skal man ha. Og jeg har lært litt om ultralyd i år, takk til alle snille folk  på den avdelingen. Jeg kommer plutselig tilbake 😀

Mannfolkets tredje organistgilde gikk også av stabelen i februar.  Hummersuppen slo ekstra godt an, men ingen gjorde skam på resten av menyen heller. Neste gilde er allerede planlagt i februar. Jeg planlegger en liten overraskelse av ikke kulinarisk art, hehe.

Vi fikk gavekort i operaen av jentene i fjor og 😀 og var også på La Cenerentola. En fin tur til Oslo.

I mars kjøpte jeg meg robotstøvsuger – en investering som kan anbefales. Har i alle fall aldri vært såpass støvfritt her…

I april blogga jeg ingen ting, men da Solveig og jeg var på brukt- og antikkmesse i Vikingskipet, startet kniplehistorien. Jeg har alltid tenkt at dette er noe jeg kunne tenke meg å lære – og i år har jeg gjort det. Det var jo egentlig litt av en historie.  Så jeg gjøv løs og kniplet dåpslue til Johanne, før jeg egentlig visste hva jeg gjorde i det hele tatt. Her har hun akkurat fått den av. Definitivt ett av årets beste øyeblikk:18740642_10155566531776833_3438691826365199117_n

Etter kniplekurset hadde Solveig og jeg fått blod på tann, og tok en pilegrimstur til Vadstena. Det hadde vi det aldeles kjempefint og bodde som grever. Noen tid senere bodde vi ørlite mindre fasjonabelt, men i verdens beste soppskog, og var med på knipletreff på Eda. Definitivt et år i kniplingens tegn. Mange hyggelige møter i cavakniplefrueforeningen også. Mangelen på sommerferie i år ble gjort opp for på høsten, først en uke i total latskap og avslapning i Tyrkia i oktober – aldeles vidunderlig, dernest årets juletur til Praha med to døtre. Vi hadde det kjempefint som alltid, spilte spill, shoppa, drakk øl og shoppa litt mer – og noen kniplinger fikk jeg også sett. Jeg pleier å si at julemarkedet i Praha er oppskrytt – men styr unna turistplassene, gå i kjelleren på Betlemska. Der er de ordentlige greiene.

Jula har forløpt roligere enn vanlig for mitt vedkommende. Det store familieselskapet første juledag orka jeg ikke – alt for kort forberedelsestid. Så det ble julemiddag og førstejuledagsmat for de nærmeste. Alle døtrene har vært hjemom i kortere eller lengre tid, alle barnebarna har vi sett – og alle er friske ved inngangen til et nytt år. Stort mer kan man ikke forlange.

Og hva er planene for neste år? Interrail i mai er allerede bestilt. Tidlig ferie planlegges. Jeg kommer til å fortsette å kniple – og melde meg inn i husflidslaget. Der blir det kniplekurs til våren. Jeg var så lettsindig at jeg ga en kniplet duk til Ringsaker kirke – til bruk i sakristiet. Der er det jo bare prester, tekstlesere og kirketjenere som setter sine bein – så jeg tenkte det var ikke så farlig om det var en elevøvelse. Ganske mørkt inni der også. Men nå har de bedt meg kniple duk til hovedalteret – så jeg må jo i det minste legge noen planer. Tenker det må bli en tredelt duk – så de enkleste kniplingene bør jeg klare å begynne på i år. Så får vi se etter hvert. Jeg er også nå den lykkelige eier av fem knipleputer – takk til Anna, Gunda og Trond 🙂

I følge min 87 år gamle far, har jeg skaffet med en skikkelig pensjonisthobby.

Godt nytt år til venner og kjente i fjern og nær.

 

Ferietur til Danmark

Nå her ELvira vært i Danmark også. Vi tok båten til København og installerte oss i leilighet i Hellerup. Her har vi det bra, men jeg har vært dårlig til å blogge, da. Vi har vel egentlig lata oss for det meste.

Tivoli er stengt 20170927_120519692814184.jpg20170927_120517998118712.jpg

Men åpner nok til dels til Halloween. Vi har vært på konsert i DR Koncerthuset – Turangalila av Messian. Skjønte ikke bæret av det, sa meg ingenting..

Desto staseligere var det å komme i operaen dagen etter, til en strålende framføring av Rigoletto. Vi spiste middag på Kost og Mask først, det kan anbefales. Operahuset er jo fantastisk i seg selv.

20170929_164452353117346.jpg20170929_183227.jpg

Utsikt mot – og fra Operahuset. Å se solen gå ned over Københavns tak mens man koser seg med god mat er ikke dumt. Og man kan la litt av vinen stå igjen og få igjen bordet sitt i pausen – det var en ny oppdagelse. Langt mindre stress enn å stå i kø i baren.

Ellers har jeg i grunnen lata meg, kniplet og lest en del, mens mannfolket har farta rundt i byen. Har vært på Sommerfuglen og kjøpt inn med ITO Tetsu, da – fantastisk garn. 20170928_101707.jpg

Og mannfolket kjøpte denne på antikvariat til meg: 20171002_214735401327933.jpg

Vi kjørte også en tur til Holbæk på lørdag, men det gikk temmelig skeis, jeg skrev dette på facebook:

“Skikkelig fortredelig feriedag. Vi hadde planlagt en tur til Holbæk i dag. Først var bilen inneparkert av dustedansker som tror det er innafor å dobbeltparkere. Vi fikk lirka den ut til slutt, men det tok laaaang tid. Vi måtte lade på veien – og tror du ikke hurtigladeren i Hedehusene var plassert på en smal parkeringsstripe langs hovedveien med fysisk midtrabatt. Og en dust med Tesla hadde parkert (UTEN Å LADE) på den ladeplassen jeg trengte- inntaket mitt er jo foran. Men vi trengte strøm, så i nøden spiser fanden fluer. JEg rygga inn over sykkelbana og fikk lirka støpselet på plass på motsatt side. Men jeg fikk jo så øra flagra fra opptil flere menn i kondomdress og sykkelhjelm. Jævla kelling var vel bare forbokstaven. Jeg er hedigvis dårlig på danske banneord 😀 Vi kom oss derfra så fort vi kunne. I Holbæk var laderen mer fornuftig plassert, så endelig fikk vi fylt opp med strøm, vi fylte opp magen også, og deretter tusla jeg til Kniplestuen, for å oppdage at de hadde stengt dørene for 2 minutter siden – i motsetning til hva jeg fikk oppgitt på nett. Stol ikke på internett når det gjelder små butikker på avsidesliggende steder… Nå trøster jeg meg med cava og kniplinger, og er ikke minst klar over at det fins langt verre fortredeligheter i verden. Vi prøver igjen seinere

 

Vi prøvde igjen i dag. Kom litt treigt ut fra start, og satte først kursen mot Tunegarn. Vi innså at vi ville komme omtrent akkurat ved stengetid, og ringte damen, som lovet å bli i butikken. Maken til entusiast! Jeg fikk en litt overveldende innføring og demonstrasjon av dataprogrammer for å lage kniplemønstre – men hun var vel ganske enig i at jeg trygt kunne vente litt med å kjøpe noe sånt. Kjøpte litt annet småtteri, og dro derfra godt fornøyd. Denne gangen slapp jeg inn på Kniplestuen i Holbæk også, og kjøpte enda mer tråd, flere mønstre og en kniplepute til 50 kr. Røverkjøp! Nå har jeg 6 😀

20171003_144432775378788.jpg

Dåpsluen mangler bare litt småtteri, så er den ferdig

20170927_1643521828936330.jpg

Passende arbeid på båten hjem kanskje?

Nok en svensketur

Knipleforeningen i Norge holdt knipletreff på Eda i helgen. De nyfrelste kniplere Solveig og Hilde var ikke vonde å be, og kombinerte med en helgetur over grensa. Vi leide denne hyggelige hytta:

20170923_14014120978343.jpg Som ligger et godt stykke utenfor folkeskikken, men hadde alle bekvemmeligheter (unntatt internett). Her koste vi oss med cava og kniplinger

20170922_2043091530594129.jpg 20170922_204240650482616.jpg

Og gikk en sopptur i nærområdet. For et mangfold av sopp! Vi fant kantarell, traktkantarell, blå ridderhatt, steinsopp, champignon, piggsopp, stor parasollsopp og ganske mye annet som fikk stå i fred.

20170923_160626854266026.jpg 20170923_161344272050738.jpg

Så det ble en nydelig middag med sopp og Solveigs elgkarbonader. Det har sine fordeler å dra på tur med en kvalifisert kokk 🙂

Søndagen var det knipletreff, kjempekoselig

20170924_145141.jpg

Lørdag i Vadstena

Lørdagen var begivenhetsrik. På morgenen tittet jeg for moro skyld inn på Blocket.se og fant en dame som  skulle selge 2 knipleputer pluss masse utstyr. I Linköping! Det var jo rett i nabolaget. Jeg sendte melding og gjorde en avtale om kjøp.

Deretter bar det inn til Vadstena igjen, denne gang i bil. Solveig skulle klage på noe hun hadde kjøpt i spetsbutikken – jeg vet ikke helt hva det var, men det viste seg at hele leveringen var defekt, så Solveig fikk ikke bare pengene tilbake, men ekstra tråd som kompensasjon for dårlig levering. Snakk om service. Jeg spurte om prisen på spoleapparat, og det var noe rimeligere enn husfliden, men dyrere enn vevbutikken på nett i Norge. Men damen fikk et lurt glimt i øyet, gikk på bakrommet og hentet et spoleapparat av den typen som ikke lages lenger og som er til kniplepinner. Se det, lar seg høre. Prisen var det heller ikke noe å si på. Dobbelt kupp!

Dagens plan var å besøke spetsmuseet, men vi hadde fortsatt noe tid til det åpnet, så vi besøkte kirken. Den er svært vakker, og vi beundret kniplingene på alteret. 20170902_1232221294094380.jpg

Hovedalteret i Vadstena er ganske så likt det i Ringsaker, hvor de har bedt meg om å lage en alterduk. Akkurat det tror jeg leveringstiden blir lang på. En ting er å lage en duk til sakristiet som kun er synlig for få – hovedalteret er noe annet.

Utformingen av duken er også en utfordring. Formen på alteret er helt lik i begge kirker, og alterskapene er begge lagd i Belgia på omtrent samme tid, men ikke av samme mester. Det gjør at alteret ikke kan ha en vanlig, rektangulær duk, fordi alterskapet står litt innpå alterbordet. Men her hadde de jo løst problemet på en genial måte.  Her har de nok faktisk tre duker – og den øverste- som blir mest slitt og trenger oftest vask – er helt uten kniplinger eller annen pynt. Dette skal jeg vise lederen for Ringsaker kirkes venner som jeg skal møte om et par dager. Jeg vil svært gjerne kniple til kirken, men trenger nok ganske mye mer øvelse før jeg kan starte et slikt prosjekt.

Spetsmuseet var også en opplevelse.

IMG_8011.jpg IMG_9381-1.jpg

Den kniplede hatten er ikke fra spetsmuseet, da – den så vi i biblioteket, som vi også stakk innom i påvente av at spetsmuseet skulle åpne. Damen som var i ferd med å lage en kniplingsutstilling i en monter, og velvillig viste oss hatten, fortalte at damen som hadde kniplet den brukte den i et bryllup – og det begynte å regne. Da kan enhver tenke seg hvordan det gikk med den stivede hatten… Kniplingene i spetsmuseet var jo bare ikke til å tro. Og dette satt de og kniplet – med dårlig arbeidslys og uten arbeidsbeskrivelse. Hatten av – med eller uten stivelse.

Deretter dro vi til Linköping og traff en svært så hyggelig familie. Mor i huset solgte sin mors knipleutstyr – hun tenkte ikke begynne å kniple selv. Så jeg reiste hjem med to knipleputer, masse tråd og en DIGER bunke med mønster. Solveig fikk også noen – jeg hadde jo noen av dem fra før. Når det regner på presten, etc…Far i huset var også særdeles hyggelig, hjalp oss å bære ned og tilbød seg til og med å vise oss “Gamle Linköping”. En samling hus av byens eldste, satt sammen til et miljø – ikke ulikt Maihaugen. Deriblant en kniplebutikk som det også var interessant å se – selv om vi kom rett før stengetid.

Deretter dro vi hjem til vårt gedigne hus.

20170902_1811431986859211.jpg Den største stuen måtte jo bli kniplestue. Vi fant et bord med passende høyde, og her er fem knipleputer fordelt utover 😀

20170902_20345633801576.jpg

Spisestuen var det heller ikke noe å si på. Jeg mente det var min tur til å lage middag, men Solveig tok ikke sjansen på det, så vi kjøpte sushi i Linköping. Det passer jo fint til cava 🙂

Framme i Vadstena og klare til å kose oss.

Etter en god frokost, fant vi sykler i uthuset og trillet inn til Vadstena. Sykkelsetene var ikke helt justert etter våre rumper og bein, men Solveig overtalte en snill mann i en jernvarehandel til å komme ut med unbrakonøkkel og fikse det for oss. Vi tråkka inn til sentrum, parkerte syklene og brukte masse penger i butikken til Svenska Spetsar. Ruslet videre gjennom byen og kom fram til klosteret akkurat da dagens omvisning startet.  Meget entusiastisk guide – dyktig og kunnskapsrik. Lurvete bilde. Jeg har jo vært her før, men det ble noe annet med god formidling.

Deretter var klokka blitt halv tre, så vi var kjempesultne og tørste.

Solveig fant en kniplepute i en bruktbutikk, så hun hadde mer å dra på enn meg på veien hjem. Ellers skyldes nok avstanden helst kryssing av trafikkert vei og bildeknipsing, hehe

IMG_1158.jpg

Deretter var det tid for cavaknipling i solveggen. Til middag spiste vi Solveigs medbragte elgkarbonader. Det var godt.

I dag står spetsmuseet på programmet, samt en tur til Linköping hvor det er er flere knyppeldynor å få kjøpt 🙂

Svensketur igjen

Under forrige helgs møte i cavakniplgruppa ble ideen om en tur til Vadstena unnfanget. Og som tenkt så gjort, i morges satte vi oss i bilen med kurs for svenskegrensa. Første stopp var Brumunddal, da jeg ikke klarte å finne igjen førerkortet mitt. Fikk et midlertidig papir på null komma niks, og førerkortet var uansett modent for utbytting til mer hendig format.

Neste stopp var Silkeveven på Skarnes  hvor vi begge var så overveldet at vi helt glemte å ta bilder. Vi behersket oss av alle krefter og kjøpte ikke stort mer enn noen restestoffer.

 

Første ladestopp var KOngsvinger, og her husket jeg å ta bilde, omgivelsene var mindre imponerende. Solveigs picnic var derimot uovertruffen, vi begynte å bli nokså sultne, så det passet godt med en stopp. Men de burde hatt et lite picnicbord ved sien av denne laderen? Folk må jo uansett vente 15-30 minutter mens bilen lader – og de kan jo få kortreiste bord fra fengselet rett ved…

 

Vi tok ikke noe bilde av shoppingsenteret i Charlottenberg heller, men vi kjøpte mat og selvsagt rikelig med Cava 🙂

Første strek i regningen kom i Arvika, der laderen var ute av drift. De var riktig hjelpsomme på stasjonen, men intet hjalp. Vi hadde ikke nok strøm til å komme til Karlstad, så gode råd var dyre. Vi fant til slutt ut at vi kunne klare å nå Grums med pen kjøring.

For et navn på en plass… Men vi kom oss dit, og bestemte oss for å ta det som en tur – det ble bare en liten omvei, og veien var vakker. Like ved ladestasjonen lå en ganske beskjedent utseende veikro, det var middagstid og vel så det og vi hadde jo 20 minutter å slå ihjel. Vi tok sjansen på rødspetten og ble svært positivt overrasket. Den var veldig god, og alt utmerket tilberedt.20170831_174514.jpg

Vi konsulterte elbilforeningens ladeapp, som mente vi deretter kunne kjøre til Ørebro. Det skjønte vi fort at vi ikke kunne, og stoppet for lading i Karlskoga. Der ble det kaffe og sjokolade

Og vi fant ut at nå kunne vi nå helt fram til Vadstena om vi tok den korteste veien. Det gikk fint, selv om dette var den eneste delen av turen som var slitsom å kjøre. Veldig mørkt…

Men vi kom fram. Vertinnen var hyggelig, møtte oss i døra. Huset er gedigent og kjempestort. Cavakniplefruene har planer om en staselig helg, og Elvira står til lading på en skjøteledning. Uthuset er også fullt av sykler, så vi kan sykle inn til Vadstena om været er godt.

Cavaen på bildet under ble ikke åpnet, den er bare med for syns skyld. Det var blitt sent, så vi nippet heller til en cognac i cognacstuen. Vi fyrte ikke i verken den kjempestore peisen eller de mange flotte kakkelovnene. Soverommene er store som dansesaler, sengene gode og her er stille og godt.

 

 

Dåpslue til Johanne

Johanne skal døpes neste helg i en dåpskjole som har fulgt hennes familie på farssiden i nesten hundre år. Men dåpslue hadde hun ikke, så den har jeg hatt gleden av å lage.
Dåpsklærne ble hvite på 1800-tallet, muligens med pietismen? Før den tid var de ofte fargerike og rike på symbolikk på samme måte som våre rekonstruerte bunader. Husfliden har begynt å selge slike dåpsklær også, men det er alltid morsomst å lage ting selv?
Silkebrokaden er kjøpt på husfliden, rødt for kjærlighet. Mønsteret er roser – en blomst med mange symbolske betydninger

Kniplingene har jeg laget selv, de er langt fra perfekte, men til å være første forsøk? De er i et japansk garn i silke og rustfritt stål. Gullfarget – gull for velstand og lykke, rustfritt stål er heller ikke av veien som symbol for hva man ønsker for et barn som tar fatt på livsveien.

Tradisjonelt skulle det også være korsbroderi for himmelsk beskyttelse, og en mynt, også for velstand. Jeg har sydd inn en mynt fra mitt fødselsår med en knipling i kors ved det ene båndfestet.


Foret er bomullsfløyel. Mao – det er ikke noe her som ikke kan håndvaskes forsiktig om det trengs.

Kniplinger

I mange år har jeg tenkt at dette er noe jeg har lyst til å lære. På vei til vårens antikkmarked i Vikingskipet, nevnte min venninne Solveig at husflidslaget skal holde kniplekurs i høst – og tipset meg om at nødvendig utstyr er rimeligere i Sverige enn her i Norge. På Blocket fant jeg fullt utstyr til en rimelig penge. Når det var så vanskelig å få det til Norge at jeg valgte å ta en tur til Gøteborg (som allerede blogget), sparte jeg vel egentlig ikke noen penger, men det var en kjempekoselig tur.


Jeg fikk med en haug med mønstre også (svenska spetsar), og her prøver jeg meg på et av de enkleste mønstrene. Også en liten lærebok i “knyppling”, samt at jeg har lastet ned to bøker om knipling til min kjære Kindle.
På facebook finner man også alt mulig – også grupper for folk som bedriver kniplinger. Så der fikk jeg vite at Knipleforeningen i Norge skal ha årsmøte og kurs i MOELV! I begynnelsen av juni! Og det er fullt mulig med etteranmelding. Det blir morsomt. Nybegynnerkurs er nok tingen. Hvor godt jeg egner meg for kniplecafe er jeg mer i tvil om. Foreløpig krever dette for min del intens konsentrasjon og avstedkommer hyppige utbrudd av sensurerte gloser.
Men det kommer seg. Jeg har faktisk begynt å tro at lille Johanne skal få håndlagde silkekniplinger på dåpsluen sin. Dette er et av de enkleste øvingsmønstrene blant mine svenska spetsar – men jeg synes det er vakkert, og nå begynner jeg å få det til 🙂