Hjelper mormor med middagen
Jonas er flink
Svar
Kategoriarkiv: skryt
Morfar
Flyttesjau
Da har jeg sikret meg mitt eget lille hjørne av den store verdensveven 
og flytta bloggen til eget domene. Det var jo forsåvidt greit med wordpress.com, men jeg fikk et lite spark bak i forbindelse med at jeg har oppdatert sidene til kantoriet. Der var domenet allerede på plass, og koret hadde “gammeldagse” hjemmesider som krevde innsikt i html for den minste lille oppdatering. Siden jeg agiterte ivrig for å få sidene over i bloggformat for å lette vedlikeholdet – gjett hvem som fikk jobben …
Og det var egentlig morsomt – ikke minst var det lett å gå amok når det gjelder alle de snasne innstikkene som fins.
Det gjorde at fristelsen begynte å komme til å flytte egen blogg også. Jeg betalte jo allerede noen kroner til wordpress for ekstra plass (som man må ha for å ha muligheten til å legge inn videolenker og lydfiler) og muligeten til å redigere CSS (som man må ha for å få bloggen hagegalgrønn eller gjøre andre endringer i tema) – og webhotell kan man jo faktisk nå til dags få gratis eller nesten gratis. Jeg har leid meg inn hos Cliche.no til 19 kr måneden, det er jo overkommelig. Og 198 kr for å ha domenet i to år. Kan ikke se at jeg har shell-tilgang der, må laste opp med ftp. Det var vel egentlig det største problemet, i alle fall til jeg fant ut at jeg burde laste opp med filezilla i stedet for CoffeeCup som jeg hittil har brukt. Kaffekoppen er fin til å redigere filene og laste opp noen få, men å laste opp hele wordpress gjorde at den satte kaffen i halsen, gitt.
Nå har jeg klart å få opp mobilblogging og forbindelsen til LiveWriter i tillegg til at bloggen begynner å se ut slik som jeg vil ha den (hagegalgrønn på plass, hehe). Det finnes en uendelighet av temaer (hvis man ikke kan, vil eller orker å lage sitt eget), som kan modifiseres i det uendelige. Det finnes innstikk for det aller meste man kan tenke seg å ønske seg – og det er stort sett bare å laste inn automatisk, ingen vanskelige operasjoner involvert. Og det finnes forum både på norsk og engelsk hvor glupinger svarer på spørsmål om alt man måtte lure på. Anbefales!
Lang og innholdsrik dag
og nå er det allerede i morgen…
Vi skulle møte i Vang kirke allerede klokka halv elleve. Vi trengte en del tid til prøver, orkesteret var sammensatt dels av tidligere elever fra Stange, nåværende elever og noen lokale musikere – og de hadde så vidt jeg skjønner ikke møttes før siste uka. Og dagens prøve var den første koret hadde med orkesteret. Men for et orkester! Jeg ble sannelig imponert og vel så det. Særlig oboisten var aldeles fantastisk, og de som kjenner verket Förklädd Gud vet at her er det mye (og viktig) obo. Prøven gikk knirkefritt, og så var det tre timers pause med pizza. Jeg synes det ble litt lenge, valgte å kjøre hjem, legge om til sommerdekk og gå en runde i hagen og knipse de krokusene som jeg allerede har posta bilde av.
Og så var det konsert. Det var en fantastisk opplevelse fra ende til annen. Vang kirke er diiiger. Det er nok plass til bortimot tusen mennesker der – og det var fullt. Helt fullt.
Jeg er bare kjempeimponert over hva disse ungdommene får til. Helt sikkert med god hjelp av sine lærere, men det er de selv som ordner opp – både organisatorisk og musikalsk. Vi ble tatt imot på beste måte. Har fått kake og frukt på alle øvelser, alt er organisert til minste detalj – og berget av pizza som var bestilt til pausen i dag har jeg aldri sett maken til (selv om jeg ikke spiste noe). Den pizzaleverandøren må da gni seg skinnløs i nevene, dette må utvilsomt være årets bestilling 😀 Disiplin, entusiasme og dyktighet på alle prøver og på konserten har vært imponerende. Synger flott gjør de og. Selvsagt litt varierende, det er jo ikke alle som har klassisk sang som hovedsatsingsområde, men totalt sett er nivået imponerende høyt. Og det var jo veldig morsomt å synge sammen med Kjersti i koret. Mannfolket på orgel i sitt eget arrangement av «Herre Gud ditt dyre navn og ære» til innledning (dette er en folketone fra Romedal), så dette ble jo rene familieforetagendet 😉
Hovedverket var som sagt Förklädd Gud. For de som ikke kjenner verket – ta en titt på denne. Et ungdommelig ensemble på samme måte som vårt (bortsett fra at hos oss var det noen gamlinger innimellom…hehe) Dette er siste satsen, og det aller mest spennende stedet. Solistene (som vi ser forsvinne ut av bildet) har akkurat sunget en vakker duett. Så kommer det en «koral» (dette handler om Apollon, så det blir kanskje litt feil benevnelse) a cappella. Og da er det best å ikke synke – for orkesteret skal inn med en musikalsk avslutning som kan bli temmelig grusom hvis koret er på vidotta. Men vi klarte det 😉 Det gjorde disse også..
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=HJw2fkKMTj4&feature=related]
Helg i musikkens tegn.
Så var endelig helga kommet – og vi har luftet Stabat Mater av Giovanni Gualberto Brunetti. Et verk som har støvet ned i biblioteket i Zurich i nesten 300 år. Bortsett fra håndskrevne noter på nevnte plass, finnes det så vidt meg bekjent en eneste innspilling, som er gjort av et sveitsisk ensemble.
Med hjelp av to koselige karer med mer peiling på musikk enn meg, har jeg bidratt litt til musikkhistorien de siste månedene, med å gjøre verket tilgjengelig for sangere og musikere i dag. Notesatsen er kopiert fra de håndskrevne gåsefjærmanuskriptene (mikrofilmkopier), til digital notesats i Finale. Et arbeid som krever nøyaktighet og konsentrasjon – i alle fall for meg som ikke er musiker av fag. Altnøkler og soprannøkler brukes ikke i dag, i alle fall ikke av sangere, så her må transponeres – ned en ters, eller opp en septim. Fort gjort å gå i surr.
Og så har vi øvd masse – det var vanskeligere enn i alle fall jeg trodde. Musikken var litt annerledes skrevet på den tida, Brunetti holder seg med massevis av løse fortegn som gjør at det kan være litt vanskelig å følge logikken i musikken av og til.
Men det var jo faktisk på konserten at vi alle fikk høre verket i sin helhet, med strykere, solister og alt. Mulig jeg er litt forutinntatt, men det var en opplevelse. Det ble litt ekstra spennende med noe sykdom i koret – og vi tåler ikke mye av det siden vi er så få. Men det gikk bra. Vi hadde en god følelse selv, og publikums og avisenes respons er god. Har postet link til to anmeldelser på cantarelle.wordpress.com.
Søndag gjentar vi samme konserten i Lillehammer, forhåpentligvis med alle sangere friske og på plass, og forhåpentlig også med minst like mange tilhørere som i RIngsaker. Her var konserten godt besøkt, og forhåpentlig gir både den gode anmeldelsen i GD og det dårlige påskeværet folk lyst til å gå på konsert.
Etter fredagens konsert var det tradisjonen tro en samling her i huset. Det er alltid fint å kunne sette seg ned og prate litt med de som har vært med på det samme – og man blir både sulten og tørst av å synge (og sikkert spille også…). Det er greit å holde selskap når gjestene har med maten, her har vi alltid gjort det sånn at alle som har mulighet tar med seg litt mat – og i år var det et spesielt bugnende bord. MASSE deilig mat. Og mye av den ble igjen på mitt kjølerom, så her er det ikke laget noe mat i dag, nei…
Vært på rockekonsert…
for første gang i mitt syndige liv. I selskap med min far som blir 80 i morgen, og hans samboer. De var sannelig spreke – men takket ja til ørepropper 😉 Min far hadde en ekstra grunn til å møte opp, mitt yngste englebarn spilte på saxen hans, i de to innslagene hun var med på.
Det var gøy – og de var kjempeflinke. Selvsagt var kvaliteten – særlig på de forskjellige sangerne – litt varierende. Rock er heller ikke det jeg er mest opptatt av, men det var mye her som var verd å høre på. Ikke minst er det positivt å merke seg at «ungdommen nutildags» har et langt mer avslappet forhold til å opptre offentlig en det jeg tror vi hadde i min tid. De to som hadde konferansierjobben gjorde det glimrende. Vet ikke hvor mye som var improvisert, men det var nok noe.
Her har skolen gjort en kjempejobb. Har merket det siden døtrene gikk i småskolen – dette er noe det ble satset på, og det tror jeg alle elever har igjen for seinere. Mindre sjanse for å rødme, hakke og gå i stå ved viktige presentasjoner, framføringer og sånt seinere – uansett hva slags yrke man måtte satse på.
Bil
Her er bilen, da. Hyundai i30 stasjonsvogn, dieselutgave. Med masse fancy ditt og datt som jeg ikke har oppdaget eller testet ut ennå, men det kommer vel. Har så langt kjørt den fra bilbutikken, til min kjære far (og bildet er tatt på parkeringsplassen utafor hos han..), til Plantasjen hvor jeg kjøpte frø til tomat, flittiglise og fioler – selv jeg kommer til å så litt snart.
Og deretter hjem i snødrev og dårlig føre. Er veldig fornøyd så langt, bilen er behagelig å kjøre, nokså lik Matrixen i så måte, egentlig. Tok med meg bruksanvisningen inn, og har lest om navigasjon og ryggesensor og gudvethva, får se om jeg skjønner noe av det etterhvert. GPS’en min forsvant i dragsuget etter kollisjonen, så jeg får teste ut det som følger med bilen før jeg vurderer å kjøpe nytt. Det ser noget mer primitivt ut enn min kjære TomTom, men vi får nå se om det er brukendes.
Det ble en lang dag for en forslått stakkar, så jeg orka bare en halv korøvelse.
Men det går framover.
Koser meg med noter, DVD og CD- innspillinger fra London.
Prøvetur – og lykkelig eier av ny bil…
Lav sol over Vang
Dette er tatt med mobilen fra passasjersetet på min nye Hyundai i30. Min far, bilkonsulenten, kjører den tilbake, etter at jeg først hadde kjørt ut i Vang et stykke. Jeg likte den så godt at jeg bare ba dem pakke den inn da vi kom tilbake. Men den må nok registreres og alt sånn, så jeg får den ikke før tirsdag.
Yarisen går jo bra den…
Fjortende luke
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=zjIWwLFdI94]
Denne vet jeg at jeg har blogga før. Jeg kjente den ikke, kom over den ved en tilfeldighet på YouTube – og sendte en begeistret epost med link til kordirigenten vår.
Og nå har vi sunget den!
På De Ni Lesninger i går kveld, var dette ett av korverkene vi framførte – det er jo en julesang.
Denne musikkandakten var som vanlig en fin stund – og i år hadde jeg ikke noe presteskap å lage mat til, så jeg har ellers konsentrert meg om andre huslige sysler i år. Får se om det blir noen invitasjon til neste år. Vi hadde jo nærmest en tradisjon for å be Rosemarie Kønh til kveldsmat etter disse arrangementene de gangene hun kom for å lese den niende teksten for oss. Solveig Fiske er jo ikke noe mindre hyggelig – jeg fikk jo til og med hjemmebakte kokosmakroner av henne i fjor 🙂
I år har jeg ren komfyr, ren bestikkskuff og snart ferdige croissanter å vise for dagen. Det er ikke så verst, synes jeg – i tillegg til en konsert og en liten, medisinsk oppgave…
Litt seint ute med sjuende luke
Nå skryter vi litt av oss selv igjen – dette er Vokalensemblet Cantarelle som synger «There is no Rose»
Og da må vi jo ha et rosebilde:
Og et hagegalt sitat: (Salomos høysang kap 4 , 12-16)
12 Min søster og brud er en lukket hage,
en lukket hage med forseglet kilde.
13 Dine lemmer er som en park
av granatepletrær med herlig frukt,
av hennabusker og nardusplanter,
14 nardus, krokus, kalmus og kanel,
og angende trær av alle slag,
myrra, aloë og alle slags balsam.
15 Du er som kilden i en hage,
et oppkomme med rennende vann,
som bekker fra Libanon.
16 «Nordavind, våkn opp!
Sønnavind, kom hit!
Stryk igjennom min hage
så vellukten får strømme fritt.
Å, om min venn ville komme til sin hage
og nyte dens herlige frukt!»