Kategoriarkiv: skryt

De var kjempeflinke :-)

Publisert av
2

Fullstappet kirke på konsert i kveld, jeg hadde med bestemor og tante (mannfolket var naturligvis på plass på orgelgalleriet). Svær omtale i HA i dag også, etter gårsdagens konsert i Stange.
Nå er jeg muligens ikke helt objektiv her, men jeg var virkelig imponert over hva disse ungdommene fikk til. Noe av poenget er at de står for hele arrangementet fra a til å, og det gikk så knirkefritt som det er mulig å få det. Eneste som kunne innvendes rent praktisk, var at programmet (gul skrift på mørk bakgrunn) var vanskelig i å lese i dårlig kirkelys for oss som begynner å bli gamle og svaksynte. Programmet var en markering av at musikklinja på Stange er 25 år i år, og at Mendelssohn har 200-års jubileum. Han ble bare 38 år, men rakk å skrive utrolig mye flott musikk.
Spesielt koret synes jeg var svært imponerende. De var lydhøre og presise, fin balanse og flott framføring av alt de hadde satt på programmet. Mindre sangensembler gjorde også en strålende innsats med variert musikk.
Sang- og instrumentalsolister holdt jevnt over også et høyt nivå. Klarinettsolisten og gitarsolisten imponerte kanskje mest. Skal bli moro å følge med videre på dette.
*stolt mamma med tårer i øynene*

Gleder meg til konsert

Publisert av
3

Stange videregående skole har julekonsert denne helga. De synger i Stange kirke i dag, og i Ringsaker kirke i morgen. Dette er en årlig tradisjon, og jeg har vært på noen av disse konsertene før, for de pleier å være gode. Mannfolket har medvirket når de har behov for orgelakkompagnement – men i år har jeg enda en grunn til å gå. Yngste englebarn synger sopran i skolekoret.
De skal synge bl. a. Mendelssohns Hear My Prayer. Det er et fantastisk flott verk som jeg selv har vært med og sunget mange ganger, og har sunget både sopran- og altstemmen her.
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=tBYYM2B41-U]
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=GCIKdjVooQ0]

Konsert og kantarellsuppe

Publisert av
2

I går var vokalensemblet Cantarelle invitert til å delta på den siste konserten i Åsmarka kirkes markering av sitt 150-års jubileum. Det var trivelig.
Vi startet med en liten samling hjemme hos meg. Jeg lagde kantarellsuppe. Basis var oppskriften på traktkantarellsuppe som jeg har postet på bloggen før, men denne gangen brukte jeg vanlige kantareller. Det var jo litt av vitsen til et damekor med et slikt navn 😉
Jeg tilsatte litt safran og paprikapulver for å få den riktige gyldne fargen.

Det ble ganske godt – servert med hjemmebakt rugbrød med oliven i det ene og soltørkede tomater i det andre. Min mor etterlot seg en prakfull gammel suppeterrin:

Desserten var sunn og enkel, som dere ser. Blide damer i sofaen 🙂

Deretter dro vi opp til Åsmarka for en rask prøve. Foruten oss, medvirket mannfolket og hans bror – Tom Ottar Andreassen – som er solofløytist i Kringkastingsorkesteret (bl.a…)
Det var bra med folk (Åsmarka kirke er ikke stor…), to bladfyker og god stemning.
Anna og Tom Ottar framførte blant annet denne:
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=6omcJBA_t5Y]
Aldri hørt den før, og jeg vil påstå at den framføringen vi hørte i går var bedre enn den som ligger på youtube. Flott musikk! Litt spesiell…
Det ble framført en del fransk musikk. Cantarelle sang blant annet denne:
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=Bg_U-DtwwE4]
Om vi sang bedre enn disse damene, skal ikke jeg uttale meg om. Men det var omtrent samme settingen, selv om vi er bare ti og vår leder synger – hun står ikke foran og vifter med armene 😉

Nytt bekjentskap

Publisert av
3

Svart trompetsopp
p050909 21 05

Det ble en sopptur etter middagen også. Mannfolket har fått riktig blod på tann, og vi har jo funnet et gedigent soppsted. Det ble flere kilo kantareller, og siden sist hadde det også poppet opp en koloni av svart trompetsopp. Vi må tilbake i morgen, det begynte å bli skumt…

Kantareller!!!

Publisert av
6

Har du sett på maken! Det har knapt nok jeg. Og jeg har plukket sopp i over førti år. Jeg husker fra min spede barndom i Østfold, på søndagstur med familien, at vi fant noen slike forekomster av og til. Men aldri etter at vi flytta til Ringsaker.

Mannfolket, som er født og oppvokst her, har aldri vært noen sopp-plukker. Han spiser soppen hvis jeg plukker og lager den i stand, men har ikke vist noen interesse for å skaffe den til huse – før nå. De siste par ukene, har vi gått noen rusleturer sammen med soppkurven på armen om ettermiddagene, og kommet tilbake med litt småtteri, som jeg har blogga før. Jeg har lagt ut om sopp og hvor de vokser og sånn, og mannfolket har pekt på fluesoppene…
Men i dag foreslo han et annet turterreng.
Begynnerflaks? Har han vært trøffelsvin i et tidligere liv? God kjennskap til kulturlandskapet?
Ikke vet jeg, men du slette min tid. Kurven veide nesten fire kilo da vi kom hjem, og vi kunne ha fylt en til.
Men vi sier ikke hvor 😉

På gjengrodde stier

Publisert av
Svar

Jeg ble veldig glad i går, da jeg var nede på stranda for å dyppe mitt overopphetede legeme i Mjøsa – og fant igjen min barndoms sti på veien opp. Jeg trodde den var helt gjengrodd, vi har stort sett brukt en litt annen og mer beferdet vei til stranda de siste årene. Men det skal jeg sannelig slutte med. Veien opp fra stranda vakte barndomsminner om blåbær og linnea.

Vi er jo usannsynlig heldige som bor slik at det bare er et par hundre meter idyllisk skogssti som skiller oss fra badestranda. Moelv har mange fine badeplasser: Smestadvika, Boligvika, Skinka, stranda vår (som først har fått navnet mormorstranda av mine barn, det brukes nå av hele nabolagetSmile), Sanna, Møkkvika (riktig idyllisk, etter at det kom renseanlegg til tross for navnet Tongue out) og Steinvik. Kanskje har jeg glemt noen, jeg er tross alt ikke innfødt, hehe. Men jeg tror ikke det er noen andre steder rundt Mjøsa som har så mange fine badeplasser – vi har mye å ta vare på! Denne uka har jeg badet hver dag – det er uvanlig tidlig badevann i sommer, naturligvis fordi det er så varmt.  Ellers pleier jeg vanligvis ikke hæle før i slutten av juli eller så. I min barndom var det annerledes . Da bada vi jo alltid rundt sankthans, helt til Ottaflommen kom og ødela alt sammen, og det ikke var badevann igjen på lenge. I alle fall ikke uten  å hakke tenner… Så det er vel like før nå også.

Men enn så lenge er det slik som dette – her har jeg knipset hele veien til stranda…på vei til dagens tredje og siste bad:
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=0yffbrB6RFc]

Forb… stylterotter

Publisert av
Svar

Nå må jeg bestille mer Revira. Jeg ser dem ikke lenger, fillekrekene, men de er her om natta og nipper roseknupper :sur:. Men det hjalp da faktisk med Revira i fjor, så jeg gjør et nytt forsøk. Ellers er det strålende vær i dag, men jeg er litt sliten og trøtt, så jeg har ikke gjort så mye annet enn å sove en lur på terrassen, og gå en liten tur med fotoapparatet. Mye BURDE vært gjort, ikke minst burde plenen vært slått, men man trenger å ta det litt med ro av og til også. Hage skal være kos, ikke stress. Selv om det holder hardt når jeg ser spor etter de forbaskede dyra…At wits endTime out

Som dere ser har jeg funnet en kobling til smileys fra Live Writer…noe skal da barnslige kjerringer ha å more seg med Rolling on the floor

I går var det avslutning på ungdomsskolen. Vemodige greier, nå har siste ungen gått ut av ungdomsskolen – det må jo definitivt tyde på at vi begynner å dra på åra. Men det var en fin kveld. Ungdommene var flotte i finstasen sin, mange bunader å se. Kjersti nektet å bruke sin, men hadde kjøpt seg en riktig pen kjole på skoletur i Trondheim, så det gjorde ikke så mye. Og vi var jo sprekkeferdige av stolthet også. Hun opptrådte med et pianonummer, og en sang som hun hadde diktet selv for anledningen. Jeg har enda ikke forstått helt hvordan jeg legger opp lyd, men kanskje det kommer. Den unge damen fikk også skolens eneste sekser til skriftlig eksamen, så vi er jo stolte av det også

Nine Year-Teaspoon – We’ll Meet

(yuhuu, jeg fikk det til (takk til Britt Åse) – dette er riktignok på pianoet hjemme og ikke flygelet i kulturhuset, og vi må vel kanskje kjøpe en ordentlig mikrofon til den unge damen…)
I mellomtiden kan jeg jo heller laste opp noen bilder:

DSCF1697

Her er Angel’s Petticoats igjen. Den er jo bare lekker….

DSCF1696

Det samme er jo den blå valmuesøsteren

DSCF1701

Kapusinerrosen har sprunget ut

DSCF1702

Men den «blå» trepionen er snart ferdig…

Pinse-konfirmasjon-vinterhobby. Skryt er stas…

Publisert av
Svar

Stor konfirmasjonshelg i Ringsaker, og formedelst pinseferie, var det ikke mulig å stille fullt kor. (Det gjør vi neste helg…). Men seks av damene i kantoriet stilte opp og sang i to gudstjenester i dag. Det er en takknemlig oppgave, det er jo flere hundre folk i kirka 🙂 – pyntet og fine i bunadene sine. Været viste seg fra sin beste side, og vi holdt på å strufne tur i korkappene våre (ull… men de er jo gode å ha om vinteren, da – og det er da vi synger mest).
Vi sang salmer og liturgiledd, naturligvis, og hadde noen egne innslag: Amazing Grace i et fenomenalt gospelarrangement. (spontan applaus i andre gudstjeneste :D)
Selv mannfolket som er innbitt motstander av gospel liker dette. Kom, la oss juble for Herren, Harald Gullichsens versjon. Den hadde vi øvd litt lite på, så den kunne vel gått bedre, men vi berga da… I denna ljuva sommartid, for anledningen arrangert av mannfolket – dette er en salme alle hagegale burde kunne, den er kjempefin ;), og John Rutter’s The Lord Bless you and Keep you.
Vi fikk masse skryt – og det er jo alltid hyggelig å ta med seg. Særlig Rutter slo godt an, og en dame kom bort og sa at hun fikk helt sjokk da hun så hvor få vi var. Betyr det at vi synger høyt? 😉
Uansett var det godt å få korkappen av og komme hjem i hagen. Har ikke gjort stort i dag, men det er jo fri i morgen også. Har tenkt å prøve å ta noen bilder av mine tidligblomstrende klematis – får se om jeg går en runde når kveldslyset kommer, foreløpig er det både for varmt og for sterkt lys til å yte disse rettferdighet.

I denna ljuva sommartid
gå ut min själ, och gled dig vid Vårherres alla gåvor
Se härlig smyckad jorden står,
se hur för dig och mig hon får, så underbara håvor.

När jag hör trastens klara sång,
när lärkan jublar dagen lång, högt ovan berg och backar.
då kan jag icke tiga still,
min Gud så länge jag er till, för livet jag dig tackar.

Ack,¨är det redan här så skönt,
på denna jord så härligt grönt, hur skall det då ej bliva
i Himmelen, där Gud beredt,
vad ingen här i verden sett, och ord ej kan beskriva.

Vi bruker Anders Öhrwalls arrangement. Tror ikke dette er det mest vanlige, men det er vakkert! (dvs dette er for SATB, for anledningen omskrevet til SSA av mannfolket)