Det er mange som har skrevet noe om skattelistene i dag – ikke minst i lys av bloggedagens fokus på fattigdom.
Jeg har lagt igjen noen kommentarer her og der, skal ikke prøve å skrive noe vettugt, for jeg synes egentlig Hjorthen har sagt det som er å si.

PS
Bittelitt må jeg si likevel.
Det er hovedsaklig to grunner til at dette er noe herk.
1. Det må jo være det reneste hjelpemiddel for tjuver og kjeltringer? (Hvor er penga?)
2. Det er åpenbart at disse listene studeres inngående av barn og unge (mine barn er langt mer informert om innholdet i listene enn meg) – og i det senere kan selv tenåringer sorteres etter inntekt, formue og postnummer. Det er ikke bra.

Det er likevel argumenter for at dette bør være offentlig. Men det holder kanskje at man kan gå på likningskontoret og slå det opp hvis man virkelig har en god grunn til å gidde det? Er det nødvendig at det ligger søkbart på nettet for enhver nysgjerrigper?

Tester ut Greasemonkey sine:
Lastet ned etter Lady Javas oppskrift Det ser ut til å funke?

Eller hur? Hmmm, må drive litt drag and drop Men det får gå… Dette var visst den enkleste metoden jeg har kommet ut for så langt. Mozilla ruler

Men det ble rammer rundt…
Forsøker enda en utgave:

enkelt skal det ikke være…
Man får jo lyst til å dra til noen…

Jeg bruker jo ikke så mye smileys uansett…
Dessuten er jeg i dag, stakkars meg.

og dette smileystyret er jo til å bli av….

..har åpnet en ny verden for meg. Nesten merkelig at jeg ikke har oppdaget det før, men jeg har kanskje brukt for mye tid på hagegal 😀
De få blogger jeg har streifet innom har enten vært kjedelige, nerdete eller direkte uspiselige…
Og det er klart det er som med folk i sin alminnelighet, det finnes alle slag. Men du verden så mange gode skribenter det faktisk finnes, folk som skriver noe man faktisk har lyst til å lese – enten om livet i sin alminnelighet eller om ting de interesserer seg for.
Og det baller jo naturligvis bare på seg. Har man funnet en blog man liker, så er det jo bare å raide blogglisten til vedkommende, for der er det helt sikkert noen flere gullkorn å finne.
Dette kan bli skummelt tidkrevende, merker jeg…

Ellers er jeg syk i dag ~X(
feberbyger i hele natt, vondt alle steder i dag. Det har jeg SLETT ikke tid til.

Jeg leste i noe i Elleas blogg her om dagen, som fikk meg til å stusse. Jeg kjenner riktignok ikke Ellea annet enn gjennom bloggen, men hun virker jo å være en dame med et utadvendt yrke som farter en del rundt. I et koselig innlegg om Flekkefjord (må dit en gang…)skriver hun at hun spiste nydelig mat i hotellets restaurant, noe hun ellers aldri gjør.
Hæ? tenkte jeg – er arbeidsgiveren så gnien at hun må ta med matpakke? Eller bestiller hun room-service eller pizza?
Så kommenterer Charlotte at hun går heller aldri alene på restaurant.
Og et lite søk på nettet viser at det er flere av dem.

Ergo – det må være meg det er noe feil med. Jeg har aldri tenkt over at det er noe galt i å gå på restaurant, overhodet ikke tenkt tanken på at noen skulle tro jeg var et av byens offentlige fruentimmere, eller at det skulle være noe annet galt med meg enn at jeg for øyeblikket savnet selskap…
Klart at det kan jo være litt kjedelig å sitte alene ved et restaurantbord og spise, men man kan jo ta med seg en bok, en avis eller et hageblad. Eller i disse dager: den lekre, lille minilaptopen…hehe
Jeg skrev jo til og med ganske usjenert i dagboka da vi var på Malta i fjor vinter, at jeg satt i baren med G&T. Som regel mutters alene. Det var jo der det var trådløst nett, for svingende 🙂 – hvor skulle jeg ellers sitte?
Men nå skjønner jeg at jeg bør rødme ved tanken på at alle de andre som var der, trodde at jeg enten var en fyllik eller til leie. Jeg fikk ingen forespørsler om seksuelle tjenester, da – jeg er nok for gammal…hehe.

Serveringsbransjen burde starte en kampanje mht. dette – de må jo gå glipp av halve kundegrunnlaget?
Eller er det slik det bør være – at kvinner ikke kan gå på bar eller restaurant med mindre de har eskorte? Eller i det minste en venninne å gå sammen med?