I går tilbrakte vi ettermiddagen i Kalosca, og ble først tatt med en tur ut på puztaen. Den lokale guiden fortalte om ungarsk levesett og landbruk før og nå, og den gardbrukeren vi besøkte har nok bestemt seg for å dyrke turister. Greit nok, og fint lagt opp. Vi besøkte et større gardsbruk hvor de hadde tradisjonelle dyreraser – griser med langt krøllete hår, ungarsk grått fe med digre horn, gjess, sauer og ikke minst: hester i massevis.

En gjeng med karer i tradisjonelle kostymer holdt en riktig flott rideoppvisning.

Vi fikk smake på aprikobrennevin, lokal vin og lokalt bakverk som ble stekt i en diger steinovn mens vi så på. Til slutt fikk vi en kjerretur med hest rundt i lokalområdet. Det var en støvete og humpete opplevelse. Og helt til slutt et besøk på suvenirtunet – hvor de solgte forskjellig lokalt håndarbeid. Av noe vekslende kvalitet, men keramikeren som holdt til der var kjempeflink. Jeg hadde lyst til å kjøpe svært mye, men pga problemer med hjemfrakten måtte jeg jo pent avstå fra de største krukkene,  og endte med å kjøpe en lekker glasert mugge. Til 8 euro!

Et lite besøk i selve byen Kalosca fikk vi også. Masse iris i hagene til folk – lekre greier! Kirken besøkte vi også, den var flott – men selve byen så nokså fattigslig ut. Kanskje ikke rart, arbeidsledigheten i området er 30 %.

Natten underveis, vi våknet opp i Budapest i dag tidlig. Etter frokost var det byrundtur med buss og lokalkjent, svensktalende guide. Budapest er en praktfull by, med omskiftelig og blodig historie.

Det er masse å se, og vi rekker selvsagt ikke stort på noen skarve timer som vi nå har til rådighet før middag. Etter middag skal  vi på et «folkloreshow» – (antagelig også en turistfelle…) før vi i natt seiler videre mot Eztergom. Det blir litt sånn «japansk» turisme, dette – masse folk i flokk og følge – men når man ikke har vært et sted før, så er det jo helt greit. Avslappende er det i alle fall å bringe hotellet med seg – adskillig mer ferie enn for eksempel å farte rundt med bil.

Bratislava var som sagt et uventet spennende bekjentskap. En svært sjarmerende by, ikke minst de mange artige statuene var morsomme å treffe på. Merkelig at dette ikke er en av de byene man reiser på weekendtur til? Men det  kommer vel…

I morges var jeg tidlig oppe og så soloppgangen over Donau:

Litt senere, fortsatt før frokost – passerte vi Budapest (som vi skal besøke på veien tilbake igjen)

Nå er frokosten spist, og jeg sitter ensom i salongen og ser ut på landskapet som glir forbi. Nå er det vel snart varmt nok til å sitte på dekk. Det ble litt kjølig der oppe i halvsekstiden i morges, men jeg holdt varmen ved å bevege meg rundt med kamera. Dette er alle tiders mest avslappende ferieform. Riktignok er det en god del utflukter, men det er jo god tid til å slappe av innimellom også. Og utfluktene er for all del frivillige. Vi meldte oss på hele pakka – erfaringsmessig er det ikke så dumt når man er et sted for første gang og ikke har altfor mye tid på hvert sted. Man slipper å kaste bort tiden på å finne ut hvordan man kommer seg hit eller dit, alt er tilrettelagt på forhånd og de lokale guidene er som oftest kjempeflinke og svært kunnskapsrike. Det var i alle fall tilfelle med både guiden i klosteret i Melk og guiden i Bratislava.

I morges våknet vi i Bratislava. En spennende by – hovedstaden i Slovakia. Den ligger nær grensen, og har bare et kvarters vei eller så til både Østerrike og Ungarn. Historien er mildt sagt broket, men byen er i ferd med å komme seg etter nazister og kommunister – det bygges overalt. Vi hadde en svært interessant rundtur, med en rappkjeftet guide som snakket perfekt svensk. Fikk ikke spurt henne hvor hun har plukket opp det – men den var såpass idiomatisk at jeg vil tro hun har bodd i Sverige, eller at en av foreldrene hennes er svensk.

Først en liten byrundtur med buss, hvor vi stoppet ved byborgen med det nærliggende parlamentet i helt moderne stil. Dessverre, sa guiden – dette ble påbegynt i den tiden parlamentsmedlemmene kun ble kalt inn en gang i året eller to for å si «javel, sjef» – og etter revolusjonen ble det bestemt at det var for dyrt å rive det. Nå har visstnok representantene knapper for både «ja, nei og vet ikke» – hehe.

Men utenfor står Alexandr Dubcek

Til slutt en rundtur til fots i gamlebyen, som er utrolig sjarmerende og i ferd med å bli pietetsfullt restaurert. Et besøk i denne byen kan definitivt anbefales. Prisnivået er også behagelig (selv om det finnes unntak, guiden beskrev utsiktsrestauranten på broen som et sted hvor nordmenn fant prisnivået som hjemme, og svenskene kalte det «svindyrt» – og pekte ut klesbutikkene hvor prisnivået var astronimisk og størrelsene anorektiske…)

Nå sitter vi på fransiskanerplassen hvor det er internett – og vifter med tærne og ser på duene. Håper dere ikke har det så aller verst hjemme heller.