Månedlige arkiver: mai 2010

Sikle..

Publisert av
6

Sikle..Denne er enda mer mørk og lekker enn den ser ut på bildet. Fargen på de bakerste blomstene er tilnærmet riktig. sukk… I morgen er den min -for disse var heldigvis til salgs.

Edit 19.05: Da er herligheten innkjøpt for den nette sum av 398 kroner. Det er det verd hvis den klarer seg. De visste ingenting om den på hagesenteret (bombe…), men jeg kjøpte den likevel. Har googla, og funnet ut at den angis til H4. Så jeg håper det beste. Her er et bilde med god fargegjengivelse. Noen lysegule blomster (primula eller narcisser kanskje…) ved siden av der, tror jeg.

17.mai

Publisert av
4

DSCF2172 DSCF2169 DSCF2170 DSCF2171

Dette er to av mine vakre døtre. Ingvild til høyre har kvinnebunad fra Hedmark 1955 modell, med liv i silkebrokade og brodert ullstakk. Kjersti til venstre har rekonstruert kvinnebunad fra Hedmark, ferdig i 1994.Denne har fått mange valgmuligheter etterhvert, alle kopiert etter autentiske plagg. Kjersti har stakk i svart ullbrokade, snøreliv i ull, med spiler og serk i lin. Forkle i bomull. Begge mangler hodeplagg og ytterplagg, men det får bli en råd etterhvert får vi håpe.

Mimring om Jervis Street Hospital, eller The Charitable Infirmary

Publisert av
2

Tusen takk til Alt Godt som minnet meg på en skjellsettende periode i mitt liv. The Charitable Infirmary – eller «Jervis Street», som sykehuset gjerne ble kalt, var en institusjon i Dubin. Et sykehus som lå i byens verste strøk, og de som ville bli ordentlige leger valgte dette. De som ville bli sosseleger valgte «Richmond» – bare navnet sier jo noe, ikke sant? Etter tre år med forelesninger, ble vi endelig sluppet løs på sykehuset. Og irsk sykehusvesen var nokså langt fra norsk. Jervis Street var en åpenbaring. Bildet av St. Joseph’s ward på tidlig nittenhundretall er ikke særlig langt fra hvordan vi opplevde det ca 1980. Noe av det aller morsomste er jo at denne artikkelen i det irske legetidsskriftet er skrevet av min gamle lærer Eoin T. O’Brien. Jeg husker ennå visittene hans. På vårt kull var det kanskje ca 20 jenter, og ca 110 gutter – men stakkars Eoin T. hadde fått en gruppe med 6 jenter og 1 gutt. Denne mannen var en mann av den gamle skolen. Skjegg, ulastelig dress,nellik i knapphullet. Når han gikk fra et rom til et annet på sykehuset, så åpnet han selvsagt døren for damene. Dvs. «Sister» som gikk først med alle pasientjournalene. Men når stakkars mannen hadde fått en gruppe med seks kvinnelige medisinstudenter utspant det seg et selsomt skuespill. Han åpnet døren. Inn trippet Sister, deretter 6 kvinnelige studenter. Alle stoppet innafor. Deretter kom sjefen sjøl, og til slutt den ene stakkars gutten i gruppa vår – før dr. O’Brien gjenopptok føringen…. good thing there were 36 beds to a ward in those times…..
Men er enig i at det var et tap at Jervis Street ble revet….

Bikkjekaldt!

Publisert av
8

 

 

Har kledd meg godt og gått en liten trøsterunde i hagen. Fordelen er jo at vårblomstene står en stund. Men de ser ut som de fryser de og. Den hvite hepaticaen er Elines blåveis. Engletrompeten står i drivhuset – den tåler nok ikke maivinter på Hedmarken. Men jeg håper det er håp om bedre tider.

Planter fra hageglede

Publisert av
3

Ble jeg hageglad? Tja. Ikke noe var dødt. Rosene – som selv til halv pris, kostet 100 kr stykket, var omtrent av den kvaliteten de selger på Plantasjen tidlig i mai, vokset, sammensnurpet og med lange mørkeskudd. Litt mer fancy sorter da. Røttene så ganske bra ut, nå ligger de i vanntønna.
Staudene var SMÅ. Mulig de man får kjøpt i potter om sommeren er like små. Men ingen var som sagt døde, selv om de helleborusene jeg har tatt bilde av ser litt bleksottige ut. Liljene var fine, Eremurusen var også veeeldig liten.
JAja. Jeg håper alt sammen kommer seg.

Award

Publisert av
3

Har fått denne flotte pokalen av Anita – tusen takk!

Skal prøve å komme på sju ting, men nå er det for seint på natta. Mulig jeg pønsker ut en liten vri, men det er kanskje ikke lov?

Yepp – jeg lager min egen vri. Fortell sju ting om hagen din mens vi sitter og ser på snøværet og håper at det blir vår en gang.

1. Hvorfor hager du?
– Fordi det gir sunn mosjon, fred i sjela og skjønnhetsopplevelser.
2. Hva hadde du sagt eller gjort dersom du kom hjem fra ferie og fant ut at en «reality»-serie på TV hadde omkalfatret hele hagen din?
– Drept noen. I alle fall hatt syndige tanker om det.
3. Hvilken plante begjærer du aller mest – hvilken er på sikletoppen akkurat nå?
– Jeg forsøker stadig å få til Cercis canadensis. Tror den innkjøpte er død, håper noen av frøplantene mine lever ennu.
4. Hvilken plante er du hittil blitt mest glad over å se igjen etter vinteren?
– Rødveisen til Inger Karin. Det er liv i den, og den ser ut til å komme seg.
5. Hva har du i drivhuset?
– Pinlig lite egensådd i år. Det blir nok tomat og agurk, i tillegg til den fastboende vinranken.
6. Hva er det mest plagsomme du har i hagen og hvorfor?
– Stylterotter og krypsoleie. Årsaken bør være åpenbar.
7. Hva er du mest stolt over i hagen?
– Det må være den store fine magnoliaen.

Skal tagge noen når jeg kommer hjem….
Sender denne reviderte utfordringen tilbake til Anita, til Berit, nefertiti, ellea og Turbolotte.

Klenodiet er mitt…

Publisert av
10

og det på så lovlig vis som det er mulig. På kirkekontoret fikk jeg opplyst at det ikke var noen festere til det gravstedet. Ved hjelp av min kjære mann fikk vi tydet skriften på steinen, og han som vet alt om alle folk kunne fortelle at de to søstrene som var gravlagt her var ungkarskvinner. Og døde på førtitallet. Kirketjeneren kunne fortelle at det aldri var noen og besøkte det gravstedet, jeg kunne bare grave – og han skulle ta på seg skylda hvis noen spurte. Så nå vokser det to biter av hvit og rødlilla blåveis i hagen min 🙂

Led oss ikke inn i fristelse….

Publisert av
12

I dag har jeg plantet stemor og påskeliljer på min mors grav. Da jeg gikk over kirkegården etterpå, passerte jeg en grav med noen riktig frodige blåveistuer foran. Og ikke bare var de frodige, noen av dem hadde svært uvanlige farger.
Jeg hadde en spade i hånden.
Jeg kjente hagegalskapen krible både her og der….
Jeg kjente den onde lyst i mitt hjerte…
Gravsteinen var åpenbart gammel, navnet på den var fullstendig uleselig.

Men det fins vel ikke noe mer skjendig og lurvete enn å stjele fra kirkegården, så jeg behersket meg. Selv om det var hardt.

IQ-sperre II
Jeg har hittil ansett meg selv for å ha en teknisk innsikt som minst er middels. Som regel har jeg ikke problemer med å finne ut av sånt og få ting til å virke. Så jeg var jo nokså flau over det med sykkelpumpa. Forrige uke kjøpte jeg ny støvsuger. Var veldig fornøyd med servicen på Expert på CC Gjøvik, fikk både rabatt og poser på kjøpet 🙂 Og det etter at jeg hadde klart å overbevise den unge selgeren om at en god støvsuger i øvre prisklasse må jo ha et munnstykke som lar seg demontere dersom det setter seg fast en halv brødskive inni der. Selgeren så bare rart på meg og sa at det spørsmålet hadde han aldri fått før – men da han endelig lot seg overtale til å finne fram bruksanvisninga, fant vi ut at det gikk helt greit. Så jeg dro fornøyd hjem med støvsugeren. Da jeg kom hjem, oppdaget jeg imidlertid at den manglet småmunnstykkene til hyller, møbler og sprekker. Kasta meg på telefonen, og de tilbød både å bytte den i en annen støvsuger av et annet merke, og å bestille de manglende munnstykkene til meg. Valgte det siste, og i dag ringte de og sa at munnstykkene var kommet. Reiste glad og fornøyd til Gjøvik, og ble nokså betuttet da ekspeditøren dro fram et parkettmunnstykke (som jeg allerede hadde), og et bokhyllemunnstykke. Hvor er de to andre??? Selgeren dura ut på lageret for å snakke med sjefen. Jeg ble stående og fikle med munnstykket. Det viste seg å ha IQ-sperre. 3 i 1, hehe. Det kunne foldes ut og brettes rundt på diverse finurlige måter slik at det kan funke som alle tre typer. Men det tok litt tid å oppdage, gitt.