Tror det er første gang marsklosterklokkene har vært aller først hos meg. Det er i alle fall en lekker blomst 🙂
Månedlige arkiver: april 2011
Jeg er bekymret
Mens jeg har nytt ferielivets glade dager i Praha, har mange av mine venner på facebook delt denne lenken, og de fleste gjør narr av mannens skjegg og herkomst. Til tross for at ingen av disse tingene er tema i artikkelen, og vi vet ingenting om dette. Mannen kan være født og oppvokst i Norge – og han kan ha anlagt skjegg for å skjule en ukledelig dobbelthake. Mannen sier – slik jeg oppfatter det – at så lenge vi vet at det går en voldtektsforbryter løs i Oslo, er det kanskje lurt at kvinner ikke raver fulle rundt alene seint på kvelden. Andre uttaler andre ting i løpet av artikkelen, men jeg kan ikke se at noen har sagt noe om at det er kvinners egen skyld at de blir voldtatt – selv om de skulle finne på å rave fulle rundt i mørke gater midt på natta.
Voldtekt er alltid voldtektsforbryterens skyld.
Derom er det ingen tvil.
Men når det kommer til hvordan man best forebygger slike forbrytelser er det litt for mange politisk korrekte – men ikke desto mindre forrykende dumme standpunkter ute og går.
Amir Tauqir Chandhary er i likhet med meg fastlege. Dersom han også i likhet med meg har jobbet noen år på legevakt, har han neppe kunnet unngå å legge merke til at stadig flere kvinner havner på legevakta i forbindelse med «fyll og bråk». For 10-15 år siden hørte dette med til sjeldenhetene. De fleste som hadde gjort noe dumt i fylla og havna på legevakta var menn. På de siste vaktene jeg har hatt på kveld og natt har det faktisk vært flest kvinner som har vært innom av slike årsaker. Dette gjenspeiler at nå til dags drikker kvinner like mye som menn – og tåler det dårligere på grunn av sin størrelse og lavere alkoholforbrenning.
Er det feil å advare mot dette?
Er det å kjempe for likestilling å synes at det er en fordel at kvinner tar etter menns dumheter? Jeg har tidligere skrevet et innlegg om dette når det gjelder sex. Likestilling betyr vel ikke at alle dumheter menn gjør er noe kvinner ukritisk bør ta etter i likestillingens navn?
Det er ikke smart av verken menn eller kvinner å rave fulle rundt i mørke bakgater i seine nattetimer. Dette gjør dem mer utsatt for alle typer vold og overgrep – og dette er IKKE kjønnsavhengig. Det er faktisk stadig flere menn enn kvinner som utsettes for vold «på byen». Og det er antagelig stadig en grov underrapportering av voldtekter og seksuelle overgrep som menn er utsatt for. På byen og andre steder.
Men forebygging av vold og seksuelle overgrep er og bør aldri være avhengig av at enkeltmennesker låser seg inne og beskytter seg. Politiet og samfunnet har et ansvar. Politiet i Stavanger har oppnådd noe som andre forhåpentlig kan lære av.
Når politiet i Oslo løslater en overgriper som fortsatt er siktet, som er dømt for seksuelle overgrep før, og som dessuten har fått et utvisningsvedtak (dersom jeg har forstått dette riktig…) – da er det etter mine begreper feil å løslate mannen.
De fleste- faktisk så godt som alle – «overfallsvoldtekter» begås av menn av utenlandsk herkomst.
Det politisk korrekte botemidlet for dette er visstnok et kurs for innvandrere om norske kjønnsroller og kvinneroller. «Min gode mann, her i Norge må du ikke voldta kvinner, selv om de går på gaten i korte skjørt om natta.» Hallo??? Det finnes ingen samfunn i verden hvor det er lovlig å voldta kvinner. (eller andre…) Dette er en fornærmelse mot alle impliserte.
Det burde ikke være altfor vanskelig å forestille seg hvorfor menn av utenlandsk herkomst er overrepresentert på denne statistikken.
Hva slags folk er det som flykter fra hjemlandet sitt?
Enten har de vært utsatt for krigshandlinger eller forfølgelse, og er derfor selv traumatiserte og psykisk ustabile. Får de noe hjelp med dette? Sjelden. De settes på et asylmottak hvor de sitter på det uvisse i dager, uker, måneder og år – uten noe fornuftig å ta seg til.
Eller så er de allerede kriminelle, og finner det formålstjenlig å reise til et annet land for om mulig å oppnå asylstatus. Blir de silt ut og sendt hjem med første fly? Sjelden. De settes på asylmottak sammen med de traumatiserte og sitter der i dager, uker, måneder og år.
Og som den siktede voldtektsforbryteren i dette tilfellet i Oslo – det later til å være vanskelig å kvitte seg med dem.
Ikke rart at fremmedfiendtlige holdninger brer seg.
Det er neppe slik at muslimer/innvandrere/svartinger/svensker/odølinger har en større andel notoriske voldtektsforbrytere enn andre folkegrupper. Men kriminelle må siles ut – og de som ikke er kriminelle og gjerne vil jobbe og gjøre nytte for seg i samfunnet – bør få gjøre det før de er helt nedkjørt av årevis med ventetid?
Mennesket lever ikke av brød alene…
heldigvis.
Den flotte turen i Petrin-åsen har jeg allerede blogga om. Før kveldens konsert tok vi en ny tur med taubanen opp til restauranten Nebozizek, som har fått masse god omtale – med tanke på å innta en bedre bursdagsmiddag. Men den gang ei. Der var alt bortbestilt til et lukket selskap. Vi burde naturligvis ha bestilt bord – vi visste fra omtalen at denne plassen er mye brukt til bryllup og sånt.
Siden vi var ganske sultne, og det var liten tid til å dra noe annet sted, ble det kaffe og en halv bagel på en kafeteria før vi fant våre plasser i Rudolfinum for kveldens konsert – Verdis Requiem.
Det ble en mektig opplevelse. Vi leste i programmet at da Verdis gode venn Rossini døde, tok han et initiativ til å få datidens komponister til å skrive et requiem. Selv skrev han siste sats, Libera Me. Planen var å oppføre verket på ettårsdagen for Rossinis død. Men som så mange andre samarbeidsprosjekter, falt dette i fisk på grunn av krangel og uenighet få dager før uroppførelsen. Den ble aldri noe av. Verdis venner forsøkte å oppmuntre ham til å skrive sitt eget requiem, men Verdi mente det fantes for mange dødsmesser allerede og ville ikke. Ikke før en annen nær venn av ham døde – Alessandro Manzoni. Verket ble uroppført på ettårsdagen for Manzonis død.
Fantastisk framføring i kveld. Jeg snek meg til et bilde av kveldens ensemble:
Mye fint på youtube også
Etterpå gikk vi til Tri Stoleti – hvor vi vet at maten er god – og spiste en sen men nydelig bursdagsmiddag.
Og nå er det slutt – i morgen skal vi hjem.
Varmeste dag hittil.
Shopping, Mozart og magnolia
Formiddagen ble tilbrakt med shopping av diverse gaver. Hadde det ikke vært så mye annet å gjøre her i byen, hadde jo shoppingen i seg selv vært verd turen. Men det får holde med en formiddag. Kanskje hadde det vært noe å vurdere en juleshoppingtur i november. For det første kan man jo da få med seg noen av innendørsaktivitetene som vi ikke har hjerte til når det er så nydelig vær (vi har bare vært på ett eneste museum på to turer hit…), og dersom man har en plan og en shoppingliste, tror jeg man kan spare inn hele turen på juleshoppingen.
Et lite hageavbrekk måtte vi ha, og hadde en rolig stund i Fransiskanerhagen, en gammel klosterhage som ligger rett ved Vaclavplassen og er en oase for alle som jobber i nærheten, eller trenger å hvile slitne shoppingbein.
Her blomstret juleroser og magnolia, og folk satt på benkene og nøt solen. Mens vi satt der, hørte vi en faretruende stemme over høyttaler, og deretter en grusom sirene. Minte oss egentlig om sivilforsvarets hjemme – og vi så på klokka. Den var ganske riktig tolv. Folk, inkludert politiet som rusla forbi, leet ikke på ørene en gang, så vi ble også rolig sittende. En hver terrorist som tenker å angripe et europeisk land bør nok gjøre det klokka tolv… Jeg fikk kjøpt noe snasent sommertøy til mine søte barnebarn, og noe annet småtteri til mine døtre som passer huset og katta og sånn.
Deretter var det tid for lunsj, som vi i dag inntok på Kampa Park. Dette er en ganske eksklusiv restaurant, som nok har en av byens beste beliggenheter. Men den kan sannelig ikke måle seg med gårsdagens Terasa U Zlate Studne. Gå ikke til Kampa Park hvis du er sulten.
Ølet kom fort, brødet kom ganske fort, men så ble vi sittende og glo på elva i 40 minutter, før maten kom. En enkel pastarett som det tar ti minutter å lage, og den stod på dagens lunsjmeny. Restauranten var ikke engang halvfull og det krydde av kelnere. Så noe er feil med logistikken her. Maten var god da den endelig kom, da. Men smøret var harskt etter for langt opphold i sola…
Etter en siesta på rommet, var det tid for opera.
La Traviata, som vi egentlig hadde tenkt å se, var forduftet fra programmet fullstendig da vi skulle kjøpe billetter. Så da ble det Tryllefløyten. På “Estates Theatre” som vel er en noe mindre biscene til “Narodni Divadlo”- nasjonalteateret. Vi hadde losjeplass på første balkong. Bygningen er gammel og fornem, og antagelig noe for plysjbelagt til å være ideell for opera. Akustikken var ikke den beste, verken sangere eller musikere fikk noe gratis her, tvert om. ‘Den var bedre på hovedscenen som vi besøkte sist. Státni opera Praha har vi til gode .
Vi var noget forbløffet over åpningen. Som dere ser på bildet, var sceneteppet oppe. Scenen var helt bar, man så rett inn i mekanikken og alt som er bak. Etter hvert som det nærmet seg start, loffa det inn noen rødkledde dansere som ga seg til å tøye ut, skravle, og tutle rundt….Men det var en mening med det – ouvertyren ble illustrert av en utmerket ballett – og de rødkledde danserne var bokstavelig talt en rød tråd gjennom hele forestillingen. Scenografien var interessant, og fikk sikkert operaens økonomisjef til å gni seg skinnløs i nevene… Den bestod av et fargerikt tøystykke som ble heist opp og ned over hele scenen og illuderte hva det skulle være. I tillegg et par speil og to røde forheng. Og en stige.
Denne forestillingens desidert beste prestasjon var Pamina – sunget av Simona Houda-Saturova. Vi er bare stumme av beundring, særlig for hennes tolkning av “Ach, Ich fühl’s”. Her er en ung Leontyne Price på YouTube, men jeg vil påstå at det vi hørte var bedre…
Jeg har blogga om Tryllefløyten før. Dersom det er mulig å tolke noe seriøst ut av dette eventyret, ser jeg det som et monument over maskulin forfengelighet. Pamina er den som gjennomgår de virkelige prøvelsene i stykket, og hadde vel fortjent bedre enn å få den fjotten Tamino som premie – i denne forestillingen sang hun flettene av alle andre, og tok med seg Tamino og stakk, da de begynte med alt seremonitullet på slutten Hoho.
De unge damene som egentlig skulle være gutter, var også særdeles bra. Denne forestillingen hadde fortjent bedre akustikk…
I morgen er siste dag for denne gang, og vi gleders oss til å overvære Verdis Requiem i Rudolfinum. Der er i alle fall akustikken framifrå. Og en bedre bursdagsmiddag må det vel bli på meg, eller noe?
Innholdsrik solskinnsdag
Vi våknet til mye bedre vær enn i går, heldigvis. På flyet nedover møtte vi kjensfolk, og hadde avtalt å møte dem til lunsj i dag. Men før den tid, bestemte vi oss for å ta en båttur på elven. Vi valgte den søteste båten, som la til rett nedenfor hotellet. I denne bildeserien ser du både båten og to bilder av hotellet (gult). Det er en historisk bygning, nydelig restaurert etter flommen i 2003 (?) og bedre kan man ikke ha det på hotell etter mine begreper. Riktignok synes vi sengen er litt hard denne gangen, kan ikke huske at vi hadde problemer med det sist. Enten er vi blitt eldre, eller så var det bedre seng på rom 2 enn på rom 23.
Perfekt dag for båttur, vi nøt solen på dekk. Det var litt vanskelig å høre guidingen, men vi fikk da med oss det meste, og visste jo også om hva en del var fra før. Dette tok en times tid og kostet 250 lokale kroner pr. person. Verd pengene. Man kan også få lengre elvecruise med innlagt lunsj, middag eller jazzkonsert.
Deretter rakk vi en kopp kaffe, før vi krysset broen for å møte de andre. Vi la i vei mot en restaurant vi fikk et godt inntrykk av ved forrige besøk. Terasa U Zlate Studne. Er du i Praha og er været pent: gå hit! Fantastisk mat, fantastisk utsikt, fantastisk service. Prisnivået er relativt høyt for Praha, men de har en lunsjmeny til absolutt overkommelige priser. De har en “degustation”-meny med masse retter og viner til noe stivere pris, men vi fant ut at det ble for mye så tidlig på dagen. Vi hadde tross alt tenkt å spasere til borgen etterpå. Det viste seg å være lettere enn vi trodde. I restauranten tar man heisen opp til femte etasje for å komme til restauranten/terrassen. Derfra går det en dør rett ut til stien opp til borgen, og da er man jo allerede nesten oppe. Genialt! Så dette er jo det perfekte sted å kombinere med besøk på borgen. Og utsikten, da gut…
Herfra ser man hele Praha.
Denne gangen kjøpte vi billetter til en del av borgens severdigheter, og fikk tatt både St Vitus-katedralen og St Georg-basilikaen i nærmere øyesyn. Begge gjorde inntrykk – de er svært forskjellige. Også hagen, da… Det var ennå for tidlig for rhododendronblomstringen, den er nok et syn om et par uker. Men noen løkblomster var i farta, og magnoliaen…. sukk. Og masse gulveis som åpenbart var rene ugraset…
Dårligere vær i dag
Noe småregn, men jeg hadde da heldigvis med paraply. Plan om båttur på elven ble frafalt til fordel for innendørs sysler i formiddag. Vi besøkte Kommunistmuseet. Det var interessant. Vi er jo så gamle at vi husker både Prahavåren i 68 og Fløyelsrevolusjonen i 89. Men etter film og bilder å bedømme var det langt fra bare fløyel. Vi så nok av folk som ble banket opp og lempet inn i politibiler. Selv om det gikk fort når det først skjedde. Det tok ti år i Polen, ti måneder i Ungarn, ti uker i Øst-Tyskland og ti dager i Tsjekkoslovakia, stod det på en av plakatene. Anbefales for alle med interesse for den nære fortid. Og ikke minst må det være gjort en kjempeinnsats her med hensyn til restaurering og bevaring av all den flotte arkitekturen som gjør Praha til den turistattraksjonen den er. Alt var i ferd med å råtne under kommunistene – og min far som besøkte stedet da jernteppet var på sitt klammeste sa at Praha var den stussligste byen han hadde sett. I dag er det vel en av de flotteste byene man kan se – sånn rent ut fra hva som er å se på når man går gatelangs.
Lunsj på Cafe Phenix som for tiden topper listen over anbefalte spisesteder her i byen. Maten var god, stedet ligger sentralt med utsyn til elven. Ikke Prahas beste sted etter min vurdering, men verd et besøk. Nå tar vi en hvil i regnet, og dersom det ikke slutter, blir det Kafkamuseet etterpå.
Gudelige ettermiddagssysler
Forrige natt ble noe kort, så vi syntes vi hadde fortjent en siesta. Et par timers søvn gjorde underverker, så vi la ut på vandring igjen med friskt mot. Vi gikk oppover i retning borgen, og det ble temmelig varmt i motbakkene, selv om vi hadde tatt av oss det verste ift vinterklær. Det er jo nok av plasser hvor man kan leske strupen på veien opp også.
Og prisene er jo ikke egnet til å redusere tørsten. Her er det primula i alle blomsterkasser….
Vi gikk nærmest på måfå, men til slutt kom vi fram til Loreto, som er et praktfullt barokkanlegg. Og finere skal det bli, det var planer om storstilt utbedring av hageområdene. Vi tok en pause på kirketrappen og leste litt i guideboken. Loreto er naturligvis ikke bygd på en dag. Men selve hovedattraksjonen er Casa Sancta. Dette er en kopi av huset hvor Maria fikk budskapet fra engelen. Det originale (?) huset skal visstnok være fraktet til Loreto i Italia på tolvhundretallet, men kopier finnes flere steder. Den i Praha skal være spesielt nær originalen. Dette finnes inne i et annet lite hus, og er et pilgrimsmål. Innenfor finnes en praktfull barokkirke, hvor vi gikk til messe – det passet jo akkurat med tiden. Kirken var et syn og messen var flott, selv om vi ikke skjønte et ord (den var naturligvis på tsjekkisk). Flott musikk, de hadde en liten korgruppe som gjorde flott innsats, organisten var bra og presten messet vakkert. En fin avslutning på en flott søndag. Mer om Loreto i Praha kan du lese her. Hadde vært morsomt å se skattkammeret også. Der kan man blant annet se den berømte “Prague Sun”, en gullstatuett besatt med over 6000 diamanter….
I mellomtiden kan man jo høre på Magnificat – Marias lovsang. Denne utgaven sang vi i Hamar Domkor den gangen i urtiden da jeg traff mannfolket, så jeg har et spesielt forhold til denne. VI har sunget den i kantoriet også – den er fin
Her er det vår!
Vi reiste hjemmefra i går kveld. Siden flyet til Praha gikk allerede klokka sju, tok vi ikke sjansen på å ta første tog som etter rutetiden skal være på Gardermoen kvart på seks. Vi vet jo alle hvordan NSB er… Så vi tilbragte natten på Comfort Hotel Runway. Det var helt greit, og kan anbefales som overnattingsløsning. Billig og komfortabelt. Men skyttelbussen som går rundt til hotellene koster 70 kr per person. For ca 4 km- landeveisrøveri!
Flyturen gikk greit, halvfullt fly denne gangen også, så vi hadde det komfortabelt. Landet ettertrykkelig i strålende sol. På hotellet hadde de tulla bort bestillingen vår, men vi fikk da heldigvis et rom likevel. Nå ligger vi på loftet med skråtak og bjelker. Ikke fullt så stort og fint som forrige gang, men absolutt godkjent, og vi har utsikt til elven. Jeg skrev mye om dette sjarmerende hotellet sist, og har også skrevet en strålende anmeldelse på TripAdvisor. Det mest beskrivende ordet er hjemmekoselig . Ingen plastblomster her:
Dette er trappeoppgangen rett uten for døra til rommet vårt. Det er kanskje ikke så lett å se, men de lengst bort er blomstrende St.Paulia. Siden vi er litt trøtte etter turen og har vært tidlig opp, har ikke programmet vært mer ambisiøst enn å rusle rundt litt så langt. Vi spiste lunsj på en tilfeldig valgt restaurant, og var heldige denne gangen (!).
Her blomstrer det! Gleder meg til en tur til slottshagen på borgen!