Forfatterarkiv: admin

Jubileumskonsert

Publisert av
Svar

Da var første jubileumskonsert vel i havn.
Det har vært en stressende dag – vi hadde ikke fått noen prøver med musikerne før i dag, så det sier seg selv at det var hektisk aktivitet før konserten…
Det var noen småhikk underveis også. Strykerutgaven av Ralph Vaughan Williams’ Magnificat var bestilt og sendt spesielt fra England. Utlånt for første gang til Skandinavia, så vi følte oss ganske enestående 😀 . Egentlig merkelig at ikke flere framfører dette flotte verket.
Men da pakken kom, viste det seg å være Magnificat av John Rutter! Det ble jo ikke helt det samme, så det var en smule hektisk aktivitet før de rette notene var på plass.
Så ble solisten syk og stemmeløs, men kom seg heldigvis såpass at hun gjennomførte med glans. Anna er utrolig flink, hun strevde litt på prøven, men når det kom til stykke, gjennomførte hun sine soli uten minste antydning til rusk.
Og jeg lurer nok på om ikke den altsoloen i Magnificat er en medvirkende årsak til at dette verket er såpass lite framført. Det er skrevet til den legendariske alten Astra Desmond (som også har en rose oppkalt etter seg…) – og er utrolig krevende både teknisk og gehørmessig.
Vi har framført det tidligere med klaver og fløyte, men strykerne tilførte utvilsomt en ekstra dimensjon. Altsolisten synger Marias Lovsang (My soul doth magnify the Lord, and my spirit hath rejoiced in God, my Saviour…etc). Fløyten er Den Hellige Ånd – og koret synger Ave Maria (Hail Mary, full of grace. The Lord is with thee, blessed art thou among women etc.), sånn innimellom…
Korsatsen er heller ikke av de enkleste, men jeg synes vi kom ganske bra fra det.
Solisten avslutter – helt nederst i registeret: «Behold, the handmaid of the Lord. Be it unto me according to Thy word.»
Deretter kommer en lang fløytesolo, og så skriver komponisten:
«A few voices, distant, if possible:»
– og koret går tilbake til «Hail, Mary, full of grace»
Vi løser dette med å liste oss stille opp i koret under fløytesoloen, og snu oss mot alteret, med ryggen til publikum, for den aller siste «Hail» – og har fått mye skryt for dette. Tror det fungerer etter komponistens intensjon.

Vi sang jo en del annet fint også, blant annet to små verk av den tidligere nevnte Eva Ugalde. Jeg håper hun skriver mer for kvinnestemmer – snart! =D>
Fra vår aller første konsert for ti år siden, tok vi opp igjen Cantique de Jean Racine, som også er en nydelig bønn.
Og en annen av mine favoritter blant det vi har framført gjennom årene: Schuberts Salme 23 (Gott ist mein Hirt) – denne har min kjære mann også arrangert for strykere,. Den er opprinnelig skrevet for en damekvartett og framført på huskonserter med klaver. Vel og bra, men den tåler abolutt et litt større format også.
Overskuddet (hvis det blir noe – jeg har ikke telt pengene ennå…) skal gå til inntekt for et monument over Lillehammers organist gjennom mange år (og habile komponist), Leif Solberg. Han er fortsatt oppegående, 94 år og til stede på konserten ^:)^ Det satte vi pris på, og sang Gloria fra hans Missa Brevis som ekstranummer.
Og så feira vi med nydelig mat fra en av byens restauranter, og Cantarelle-kake bakt av Inger JOhanne:

… legg merke til kantarellene!

PS
«Bravissimo, Cantarelle!» skriver GD i dag. Får håpe en strålende anmeldelse får folk til å gå mann av huse i Ringsaker på søndag 😉
(bildet er klippet fra GD, det går dessverre ikke an å lese anmeldelsen på nett)

Ginger Syllabub

Publisert av
Svar

dagens rose

Det begynner å bli fullt i den lille vasen min. Falstaff er fortsatt lekker, Frühlingsduft står seg også bra fortsatt.
Det har vært litt forvirring rundt de to klatrerosene jeg har plantet i det nyeste rosebedet. Men gamle dagbøker er gull verd, jeg har notert hva jeg har plantet der – det er Penny Lane og Ginger Syllabub.
Begge har vokst godt i sommer, og står nå med mange knupper som jeg håper rekker å slå ut før hufsa kommer og tar dem.
Bildet er ikke av de beste – bladene ser jo brune ut, men de er mørkerøde – friske og fine.

Falstaff

Publisert av
Svar

dagens rose

hadde en lekker knupp i dag.
Tok med en ekstra Frühlingsduft også, nå går det ubønnhørlig mot slutten, men håper hufsa holder seg unna en stund til – det ble jo noen ekstraomganger i fjor, mener jeg å huske. Det er mange roser som står med svære knipper av knupper i hvertfall.

Lite hagegalskap, men…

Publisert av
Svar

I dag har jeg kjørt rundt og spredd plakater rundt hele Mjøsa – til fremme av vokalensemblet Cantarelles tiårsjubileum.
Vi får håpe det kommer noen, dette blir en relativt dyr konsert.
Vi skal framføre masse flott – ikke minst to verk av Eva Ugalde, som jeg ser fram til å høre mer fra – hun er født i 1973 og bør ha tiden for seg når det gjelder å skrive flotte verk.
Miserere spor 10 – blir det ikke så vi synger denne gangen, men det skal vi ta igjen en annen gang. Vi skal synge to andre av hennes produksjon.
Et annet svært spennende verk som er lite framført i Norge er Magnificat av Ralph Vaughan Williams.
Verket er tilegnet Astra Desmond – en legendarisk mezzo, og det er nok ikke mange som klarer denne soloen – den er særdeles krevende. Men vi er jo så heldig å ha Anna som vår leder, og for henne passer den som hånd i hanske. I tillegg har vi denne gangen invitert min svoger, som må regnes som en av Norges fremste fløytister, for dette verket har også en spenstig fløytesolo. Magnificat er som kjent jomfru Marias bønn, teksten beskriver Den Hellige Ånds visitt i forbindelse med unnfangelsen 🙂 og fløyten illuderer i denne forbindelse Den Hellige Ånd.

Den eneste hagegalskapen jeg har bedrevet i dag er å beundre staudebedet og de flotte blomsterkassene som finnes på Gjøvik – ved jernbaneundergangen og langs gjerdet utenfor CC. All ære til kommunegartneren – de er skikkelig spenstige!

Storberget forts…

Publisert av
Svar

Jeg konstaterer med glede at Aftenposten m.fl. er enig med meg.
Kvarme har et standpunkt som begynner å bli upopulært, og også innen kirken etterhvert representerer et mindretall.
Desto viktigere er det å verne om retten til å hevde standpunktet – så lenge det gjøres med lovlige og fredelige midler.
Det bør ikke være fritt fram for å trakassere folk som har standpunkter flertallet misliker – verken for pressen, statsråder eller menigmann.

Storberget beklager….

Publisert av
Svar

I beste Valla-stil beklager han at Kvarme følte seg mobbet.
Legg merke til: Han beklager ikke at han sa at Kvarmes handlinger fremmer hat og vold. Han beklager Kvarmes følelser – som Kvarme ikke har sagt et pip om i media og som offentligheten, og jeg antar også Storberget, ikke vet noe om- og i hvertfall ikke har noe som helst med å beklage. Det er vel heller andre som har gått ut og sagt at Storbergets uttalelser (med rette, mener jeg) er mobbing av folk med andre meninger.
Skuffende saker, men ikke spesielt overraskende.
Ytringsfrihet, kjære Storberget – betyr å la folk som er uenige med deg få lov til å si hva de mener, og fremme sine synspunkter med lovlige midler.
Det var det Kvarme gjorde, og det bør han oppmuntres til, innenfor rammen av et sunt og livskraftig demokrati.
Eller er det slik at Storberget mener at ytringsfriheten gjelder bare for medlemmer av AP som er enige med Storberget?
Hvis Kvarme hadde stilt seg opp med stein og køller og forsøkt å hindre de homofile som ville gifte seg i å gjennomføre sitt forsett- da kan man snakke om hat og vold.
Men forskjellige meninger må vi tåle, eller hva?