Dag to i Praha. Ikke BARE mat

image

image

image

image

image

image

image

image

image

Ikke bare mat, men også øl, shopping og kaffe. Dagens nedtur i morges var at jeg oppdaget at operabillettene jeg hadde bestilt på nett var til en forestilling i forrige uke. Er’e mulig? Følte meg passe dum, må ta på brillene neste gang jeg gjør noe sånt. Men har fått bestilt nye billetter da, det var heldigvis noen igjen, så torsdag blir det Rusalka som planlagt. Vi hadde tenkt at det var greit å ta shoppingen første dagen, så her er noen bilder fra dagens byrundtur. Som dere ser blomstrer pellizen fortsatt her. Palladium shoppingsenter har tatt på seg julestasen allerede, og verdens visstnok eneste eksempel på kubistisk arkitektur finnes i Praha. Det øverste bildet viser minnesmerket for fløyelsrevolusjonen som fant sted 17. november 1989. Den markeres åpenbart tydelig fortsatt. Mange folk stoppet opp her, ikke minst de eldre.

Lunsjen ble inntatt på Lokal. Dette er en – lokal – ølhall som jeg oppdaget etter tilfeldig å ha snublet over en tsjekkisk blogg som dumme meg ikke bokmerket og ikke finner igjen nå. Der ble denne rost opp i skyene som genuint tsjekkisk, og med et svært kortreist øl. Det reiser 3 m fra tankene i dette høyst lokale bryggeriet til gjestenes bord. Hva som videre skjer var godt illustrert på veggen – jeg fikk to tjukke karer til å lene seg vekk så jeg skulle få tatt dette bildet…
Dertil serveres typisk tsjekkisk mat. Vi gikk for goulash – som var enkelt anrettet men svært god. Og svært rimelig. Denne plassen kan anbefales. Absolutt ikke noe man snubler over som turist, maken til upretensiøst ytre skal man lete lenge etter.

Og vi shoppa til vi så mannen med ljåen, men nå er de fleste julegavene i boks, takk og pris. Mannfolket fikk seg ny skjorte, og jeg fikk en diger flaske av min yndlingsparfyme (au de toilette, riktignok) til ca 200 kr på tilbud. Det kaller jeg røverkjøp.
Bildet av plassen med de to trerekkene er tatt fra Karlsbroen. Her bor vi i det gule huset lengst bak til venstre. Dette er tidlig på formiddagen, og som du ser er vi ikke overvettes plaget av trafikkstøy, selv om det knapt kan bli mer sentralt enn dette. Vi hører elva suse hvis vi åpner vinduet, og aner biltrafikken på andre siden, for der går en gjennomfartsåre – men vi er jo tross alt midt i en storby.

Etter all traving og shopping var vi utslitt og tok en siesta på rommet. Tusla ut for å få oss litt middag, og gikk nok en gang for det lokale. Jeg har skrytt mye av TripAdvisor, som vi særlig har brukt for å finne gode restauranter her i byen. Men det er kanskje ikke lurt å kun gå etter “toppstedene” – de som flest turister skriver om er selvsagt restauranter som ligger i turistløypa i gamlebyen, og derfor havner de på topp. Nå søkte jeg heller etter restauranter som ligger i området hvor vi bor (over elva… men likevel svært sentralt) og fant Cafe Lounge. Et temmelig upretensiøst sted, men med kun topp anmeldelser (de få som var). Og det var sannelig verd turen. Det var fullt også, bare så vidt vi fikk komme inn uten reservasjon. Men vi fikk nydelig kyllingbryst på tagliatelle med soppsaus og spinat. Også dette i en historisk bygning, like ved The Hunger Wall. Og det var ingen andre turister enn oss der…

Dette fjærkreet så da noe mindre knivdrept ut enn gårsdagens? Og Arne, her hadde de GOD kaffe.

Shopping, Mozart og magnolia

Formiddagen ble tilbrakt med shopping av diverse gaver. Hadde det ikke vært så mye annet å gjøre her i byen, hadde jo shoppingen i seg selv vært verd turen. Men det får holde med en formiddag. Kanskje hadde det vært noe å vurdere en juleshoppingtur i november. For det første kan man jo da få med seg noen av innendørsaktivitetene som vi ikke har hjerte til når det er så nydelig vær (vi har bare vært på ett eneste museum på to turer hit…), og dersom man har en plan og en shoppingliste, tror jeg man kan spare inn hele turen på juleshoppingen.

Et lite hageavbrekk måtte vi ha, og hadde en rolig stund i Fransiskanerhagen, en gammel klosterhage som ligger rett ved Vaclavplassen og er en oase for alle som jobber i nærheten, eller trenger å hvile slitne shoppingbein.

praha 037praha 038DSCF2649DSCF2650

Her blomstret juleroser og magnolia, og folk satt på benkene og nøt solen. Mens vi satt der, hørte vi en faretruende stemme over høyttaler, og deretter en grusom sirene. Minte oss egentlig om sivilforsvarets hjemme – og vi så på klokka. Den var ganske riktig tolv. Folk, inkludert politiet som rusla forbi, leet ikke på ørene en gang, så vi ble også rolig sittende. En hver terrorist som tenker å angripe et europeisk land bør nok gjøre det klokka tolv… Jeg fikk kjøpt noe snasent sommertøy til mine søte barnebarn, og noe annet småtteri til mine døtre som passer huset og katta og sånn.

Deretter var det tid for lunsj, som vi i dag inntok på Kampa Park. Dette er en ganske eksklusiv restaurant, som nok har en av byens beste beliggenheter. Men den kan sannelig ikke måle seg med gårsdagens Terasa U Zlate Studne. Gå ikke til Kampa Park hvis du er sulten.

praha 042praha 043praha 044

Ølet kom fort, brødet kom ganske fort, men så ble vi sittende og glo på elva i 40 minutter, før maten kom. En enkel pastarett som det tar ti minutter å lage, og den stod på dagens lunsjmeny. Restauranten var ikke engang halvfull og det krydde av kelnere. Så noe er feil med logistikken her. Maten var god da den endelig kom, da. Men smøret var harskt etter for langt opphold i sola…

Etter en siesta på rommet, var det tid for opera.

DSCF2651praha 035praha 045

La Traviata, som vi egentlig hadde tenkt å se, var forduftet fra programmet fullstendig da vi skulle kjøpe billetter. Så da ble det Tryllefløyten. På “Estates Theatre” som vel er en noe mindre biscene til “Narodni Divadlo”- nasjonalteateret. Vi hadde losjeplass på første balkong. Bygningen er gammel og fornem, og antagelig noe for plysjbelagt til å være ideell for opera. Akustikken var ikke den beste, verken sangere eller musikere fikk noe gratis her, tvert om. ‘Den var bedre på hovedscenen som vi besøkte sist. Státni opera Praha har vi til gode Smilefjes.

Vi var noget forbløffet over åpningen. Som dere ser på bildet, var sceneteppet oppe. Scenen var helt bar, man så rett inn i mekanikken og alt som er bak. Etter hvert som det nærmet seg start, loffa det inn noen rødkledde dansere som ga seg til å tøye ut, skravle, og tutle rundt….Men det var en mening med det – ouvertyren ble illustrert av en utmerket ballett – og de rødkledde danserne var bokstavelig talt en rød tråd gjennom hele forestillingen. Scenografien var interessant, og fikk sikkert operaens økonomisjef til å gni seg skinnløs i nevene… Den bestod av et fargerikt tøystykke som ble heist opp og ned over hele scenen og illuderte hva det skulle være. I tillegg et par speil og to røde forheng. Og en stige.

Denne forestillingens desidert beste prestasjon var Pamina – sunget av Simona Houda-Saturova. Vi er bare stumme av beundring, særlig for hennes tolkning av “Ach, Ich fühl’s”. Her er en ung Leontyne Price på YouTube, men jeg vil påstå at det vi hørte var bedre…

Jeg har blogga om Tryllefløyten før. Dersom det er mulig å tolke noe seriøst ut av dette eventyret, ser jeg det som et monument over maskulin forfengelighet. Pamina er den som gjennomgår de virkelige prøvelsene i stykket, og hadde vel fortjent bedre enn å få den fjotten Tamino som premie – i denne forestillingen sang hun flettene av alle andre, og tok med seg Tamino og stakk, da de begynte med alt seremonitullet på slutten Smilefjes Hoho.

De unge damene som egentlig skulle være gutter, var også særdeles bra. Denne forestillingen hadde fortjent bedre akustikk…

I morgen er siste dag for denne gang, og vi gleders oss til å overvære Verdis Requiem i Rudolfinum. Der er i alle fall akustikken framifrå. Og en bedre bursdagsmiddag må det vel bli på meg, eller noe?

Frodige blomsterkasser/shoppinganfall

Posted by ShoZu

Dette er blomsterkassene utenfor CC på Gjøvik. Knipset med mobilen ut gjennom bilvinduet på vei ut fra parkeringshuset. All ære til bygartneren – Gjøvik kommune gjør det bedre enn Ringsaker i gartnerhenseende i år, mener jeg. Selv om de endelig har spadd opp det miserable rosebedet utenfor kontorvinduet mitt. Meldestokk og løvetann er vekk, det samme er stusslige rester av Nina Weibull – alt sammen erstattet med sirlige rader av “The Fairy”. Jeg skal avstå fra å si noe om både fargevalget og hvordan pellizene i rosa og lillarosa ser ut etter alt regnet, men nøye meg med å konstatere at på Gjøvik har de noen aldeles overdådig praktfulle blomsterkasser på autovernet. Det hadde de i fjor også – litt forskjellige fra årets. Masse coleus, og en god del annet som ikke var så lett å oppdage uten å dra på seg altfor mange irriterte medbilister i det jeg stoppa for fotografering på vei ut av parkeringshuset og dermed slapp jo ingen andre ut heller, hehe. De har et kjempefint staudebed i svingen ved jernbaneundergangen også. Ikke mange offentlige gartnere som satser såpass mye på stauder – og ikke bare sommerblomster og rundkjøringsroser. Men det må da være lønnsomt? Ingen utgifter til drivhus og innkjøp/pass av nye planter – kun luking og litt vedlikehold i staudebedet. Stjerne i boka!
Og så tok jeg årets første tur til Ringstad. Hittil i år har jeg vært overmåte stolt av hvor lite penger jeg har tulla bort på diverse hagesentre i år. Kun strengt nødvendige innkjøp formedelst manglende såing av blomsterkassemateriale og kirkegårdsblomster i år. (shoppingturen til Danmark etter roser er under EU-reglement og regnes derfor ikke med, selvsagt….hehehe).
Men nå røyk det meste av forsetter, selv om jeg egentlig synes jeg tross alt var flink og behersket meg. De hadde jo et glitrende utvalg av trær og busker! Jeg siklet umåtelig etter en variegert japansk lønn, helt til jeg oppdaget at den ble anbefalt tatt inn, eller kun plantet i svært gode strøk. Ikkeno for meg mao. Rødbladet vrihassel (sikle, sikle…) Men jeg endte med en rød, vanlig hassel – fargene var jo bare helt særegne. Håper det ikke kommer av trang pottetilværelse, men at de fortsetter å være slik. Rosene var særdeles utplukket, men jeg kjøpte en gul pimpinille, som kun gikk under navnet “flora plena”. Jeg tror at jeg skal plante noen av de pimpinillene jeg har i min litt tørre skråning med akeleier og prestekrager og sånn – innbiller meg at pimpinillene takler dette selskapet bedre enn stakkars LD Braithwaite som står der nå og gjør så godt han kan. Han har fortjent en bedre plass.
Klematisutvalget var som vanlig også bra – jeg kjøpte en rød (virkelig rød!) viticella-sak, og en hvit. Til halv pris, siden jeg kommenterte at de så halvdøde ut. De gjorde det, etter en lang sommer i potte, men det er jo gode sjanser for at de kommer seg.
Også hadde de flere cercis canadensis. Det var vel på RIngstad jeg kjøpte min i fjor, så jeg spurte om de hadde overvintret noen. Det hadde de, men i kjelleren. Damen som hjalp meg hadde imidlertid plantet en i egen hage og gjort samme erfaring som meg. Den frøs en del ned, men hadde klart seg. Er det liv, er det håp. Jeg håper den klarer en vinter til og etablerer seg. Den er jo såååå fin….
Også kjøpte jeg et par rhodoer til surjordsbedet mitt. Den ene blomster nå – og hvis det ikke er fordi den kommer fra et drivhus, så er jo det sannelig en fordel. Og to augustprimulaer som har gått ut i skyggebedet mitt. Antagelig blitt kvalt og overmannet av andre ting som har vokst umåtelig der. Jeg savner dem – særlig duften av dem, så de skal få en ny sjanse i surjordsbedet tror jeg.

Shoppingraid…

Snartur til Gjøvik for bursdagsgave til nest eldste englebarn. Blomsterkroken på Kolberg kan man jo ikke kjøre forbi – jeg visste jeg hadde sett Clematis albina plena der.

Denne har jeg jo fra før, men har så langt ikke hatt hell med meg i å formere den. Tenkte at dette blir siste forsøk med clematis til selskap for Souvenir du dr, Jamain. Har prøvd nokså mye der, men de dauer etter tur. Lurer på om det kanskje er for tørt? Kanskje klematisene ikke rekker å få så lange og dype røtter som rosen? Men jeg vanner da der også – for jeg pleier å plante sommerblomster der. Jaja, fåglarne vet.  Jeg vet det er flere andre som sikler etter denne – så bor dere i nærheten av mjøstraktene, så er det tre igjen…

Av en eller annen grunn ble det med en rose også. Den nokså nye Poulsenrosen Kronprinsesse Mary:

Hun får representere det danske kongehuset sammen med Dronningen af Danmark. Jeg hadde 2 stk Dronning Margrethe i potter, men begge har daua. De pottene er nok for små til roser egentlig. Det vil si – jeg vurderer å gjøre en ny tur til Kolberg. De hadde nemlig også Katharina Zeimet, som jeg vet om rosedamer som skryter av…. Den angis til H5, er liten og søt og kunne kanskje klare seg i de pottene. De har faktisk en del snacks på det gartneriet. Det var jo der jeg fant de dyre og fine pionene i fjor også. Hyggelige er de også, og hjalp meg å bære jordsekkene til bilen. Og som en unge i butikken – rett ved kassen stod det en del sarte sommerblomster, blant annet et brett med sommergeorginer som bare ropte på meg. De var SÅÅÅÅ lekre.  De kunne minne om Bishop of Llandaff, som jeg lenge har siklet etter…

 

Men de var ikke så gulrøde – det var mer blått i rødfargen, og bladene var enda mørkere, Mmmmm. Egentlig har jeg gitt opp georginer – jeg har en tendens til å glemme å spa dem opp når jeg har mistet hagepiffen uti oktober – men disse er jo bare til å dø for. Jeg kjøpte det som var igjen av brettet….

Ny minilaptop


Asus EEE 1000H.(bilde lånt hos itechnet)
Hadde egentlig bestilt den med tanke på å ta med på ferie, men den kom dessverre ikke i tide. Hadde med gamlelaptopen, da…
Så langt er jeg veldig fornøyd, med tanke på tiltenkt bruksområde. Dette er nok ikke en pc man kan sitte og jobbe på i lang tid – uten å få vondt noe sted. Foreløpig har jeg lettere for å skrive feil på denne enn på den gamle Dell-laptopen, men det tror jeg er en vanesak. Tastaturet er faktisk ikke plagsomt lite.
Funksjonstastene er små, men de bruker man jo ikke så veldig ofte. Pekebrettet er litt uvant, men følsomt og godt. Skjermen er mindre enn jeg er vant til, men helt grei og godt lesbar med god lysstyrke. Dette er nok likevel ingen maskin for de store visuelle opplevelser eller fancy spill.
Men som reisekamerat er den perfekt.
Lang batterilevetid, takler vanlige oppgaver som surfing, notatskriving og denslags. Hele 160 gb harddisk, det må jo være veldig bra for en så liten pc. Skal vurdere å sette inn noe mer ram i den, det er rom for dobbelt så mye som denne har.
Den har bluetooth og webcam – foreløpig har jeg ikke funnet ut hvordan noen av delene virker.
Ingen CD/DVD-mulighet, men det lar seg vel unnvære i våre dager hvor det meste kan lastes ned fra nettet.
Den virker svært solid, og det følger med et overtrekk som nok vil bidra til å forhindre riper i lakken – som er VELDIG blank. Følger med pussefille, for den får fingeravtrykk bare man ser på den.
Og den får plass i håndveska uten problem :D, ikke nødvendig å dra på pc-sekk.
(nå har jeg ganske stor håndveske, da…)

Nå skal det bli julemat i heimen, ja

Takk for alle kommentarer på brødforsøket. Det er lenge siden sist jeg bakte brød (noe som ble behørig kommentert av mann og barn i går…)
En medvirkende årsak til dette, er den stadig streikende kjøkkenmaskina. Dvs, stadig nye deler røk på den, og det var ikke bare-bare å bestille nye, viste det seg – det kom stadig feil del, måtte sendes tilbake og styr og stress… Så etterhvert gikk luften litt ut av meg, en stadig defekt kjøkkenmaskin stod i skuffen, med derav følgende nedsatt entusiasme for matlaging.
Nå vet jeg jo at det nærmer seg jul – den tida på året hvor jeg pleier å få ånden over meg for sånt. Da skal det jo bli både kaker, brød og lefse – kanskje også hjemmelaget sylte?
I går var jeg på shopping med jentene (igjen!) og inne på el-butikken fikk jeg se denne:

(bilde knabbet fra forbrukerportalen)
Denne holder etter sigende i generasjoner, og alle deler virker svært så solide, så om jeg klarer å la være å tulle dem bort, bør denne holde resten av min tid…
Det var den siste de hadde, de skulle slutte å selge den. Det er sikkert ikke lønnsomt å selge noe som holder i 30 år…
Derfor fikk jeg pruta den ned med 500 kroner også. Naboen – som lærer meg å lage lefse – har en sånn, modell fra sekstitallet eller deromkring, og like god. Ingen gebrekkelige, tynne deler i plast her nei…

Så da ble det jo brødbaking, da – som et slags første forsøk. Og det gikk jo veldig greit, egentlig.
Det fulgte med kjøttkvern og pølsehorn(!). Visp mangler, jeg har sendt mail til electrolux med tanke på å kjøpe litt ekstrautstyr. SKjønt jeg har jo en liten foodprocessor, det holder muligens å vispe krem og eggedosis og sånt i den…
Derimot fins det en dings som lager mos, det kunne jo være noe for å lage eplemos, nypepuree og sånt?

Men tilbake til pølsehornet…
Barnebarnet har melkeallergi – kanskje blir det hjemmelagde julepølser i år? Får teste ut,kanskje. Noen som vet noe om pølselaging? Her i huset sverges det til innmatpølse, og det finner jeg ingen oppskrift på på nettet i hvertfall. Skal titte i kokebøkene mine. Det er muligens bare gærninger som lager egne pølser nå til dags?

Konsertsko


konsertsko

Her har jeg aldeles usjenert hermet etter Glamourbibliotekaren
(som forøvrig har en nydelig post i dag også) – for dette synes jeg var en glitrende ide.
Rikltignok er jeg åpenbart mindre glamorøs og ikke så flink til å ta bilder (rappa bakgrunnen også jeg, når jeg først var i gang). Det er en stripe lav novembersol her som jeg setter stor pris på, men som ikke gjør seg så godt på bildet.
Men skoene – de er et av de beste kjøp jeg har gjort noen gang.
De er riktignok ikke lenger nye, og jeg har blogga om dem før, men uten bilde. Disse kjøpte jeg i en butikk med prøvekolleksjoner (alle sko i str 37 eller 37,5) på Strøget i København, og det var jo åpenbart at dette var mine sko.
Jeg leter alltid etter komfortable, men likevel pene svarte sko – av samme grunner som den glamorøse bibliotekar, og dessuten fordi korsangere må stå rett opp og ned i timevis – og da kommer det ikke på tale med vonde sko.
Hælen er en søt liten snellehæl (som vel var mer i motebildet da jeg kjøpte dem enn nå…), de har gummisåle (så jeg ikke tryner på vei opp eller ned fra korpodiet..) med ROSEMØNSTER! 😀 – og en brodert rose på vristen.
Min far på 78 syns det var noen ordentlige kjerringsko, men det bryr jeg meg ikke om. Hva vet vel han om hva som er glamorøst =))

Høstmarked i Vikingskipet


høstmarked

Tok masse flotte bilder, som jeg av en eller annen mystisk grunn har klart å slette på vegen fra mobilen til pc’n

Kjøpte ikke så mye, men fant en aldeles lekker julekrybbe – skåret i oliventre av 4 gamle damer i Betlehem.
Nå er jeg sliten og sårbeint, skal lage middag om litt, men først:

Ellers kjøpte jeg bøker:
2 stk Urtehagen på Knatten, behørig avertert i Salgsbua, da jeg selv har den fra før.
Til meg selv: Hildegard av Bingens urtehage av Randi Gunderson Genz.

Nix hage, desto mer shopping

Merker at jeg er ute av trening på dette =))
Pleide å gjøre ukens shopping på lørdager med tre tenåringsdøtre og en skrikerunge (i følge skrikerungen selv…hehe) på slep hver bidige lørdag.
Dette er det blitt mer eller mindre slutt på. De to ivrigste shopperne er flyttet hjemmefra. Attenåringen har jobb stort sett hver lørdag, og fjortisen er elendig på shopping. Selv i London var det bare Disney Store som fikk henne til å lyse opp.
Så nå var hun kleslaus.
Kjemperaid i dag, medfølgende venninne som for tiden bor hos oss var nok en god hjelp – venninners ord teller nok mer enn mammas når det gjelder hva som er bra 😉
Så nå har vi hamstra alt fra nye rør til saksofonen til ny vinterjakke. Pluss diverse overdeler fra opphørssalg, alt -70%. Det hjelper jo på kleskontoen.
Ny veske til mamma – også på salg, men den var urlekker:


ny veske

Men oppi vesken lå det en mystisk pose i noe slags nylonstoff. Hva i huleste er det?