Ringsaker Blad anmelder også helgens konsert.
Men nå er det påsekferie. Skal synge både langfredag og påskemorgen, men tar sikte på å grave fram drivhuset i løpet av påsken også. Nå går det mot vår og snøsmelting her også, selv om jeg fortsatt leser kun et svært selektivt utvalg av snøfrie vårblogger…
Kategoriarkiv: blabla
Earth hour
Vi har slått av lyset – men ikke ADSL-oppkoblingen her i heimen. En liten tur ut viste meg at nabolaget er mørklagt, men kommunens gatelys er tent. Vet ikke hvor mye sånt hjelper, men det er en fin markering.
Kurs og deilig vårvær
Nå ligger jeg og later meg på sengen på hotel Opera. Har vært på kurs på Ullevål i hele dag – onkologi og palliasjon for allmennpraktikere. Nyttig og interessant kurs. Det skjer mye på dette området, faglig påfyll er nødvendig.
Dessverre har jeg ikke utsikt til operaen, bare bakgården- men det blir antagelig roligere. Lang dag i dag, så nå planlegger jeg egentlig bare å slappe av, surfe, lese og muligens gå ut og spise litt hvis jeg blir sulten.
Fant ut hvordan jeg får skiftet farge her 🙂 Det er jeg jo fornøyd med. Får se hvordan det blir med andre endringer her etterhvert. For de av dere som venter på at kommentarene skal komme fram: Jeg har foreløpig lagt meg på den linjen at den første kommentaren du skriver må modereres – seinere kommer de med en gang. Jeg satser på at dette skal holde spammerne unna – men det kan hende jeg fjerner hele sulamitten. Har vært lite plaget med spam, egentlig. Det går vel an å slette kommentarer i ettertid på dette systemet også, eller?
Gratulerer med dagen :-)
Jeg har aldri gått i tog 8.mars – har du? Det er egentlig litt for tidlig på våren til å gå i tog, og her er det i alle fall rene snøstormen. Men jeg leste da Sirene.
Og i dag vurderer jeg å prøve å få med meg konserten som Alt Godt skriver om, selv om jeg i utgangspunktet er litt skeptisk. Dette skal være et av Norges beste kor, men jeg kjenner absolutt ikke noe av denne musikken.
Nå har jeg levd så lenge at jeg har opplevd at kvinners liv og levekår har endret seg i meget stor grad i løpet av det jeg kan huske.
Paulus har mye å svare for: (fra første brev til Timoteus)
8 Og nå vil jeg at mennene på ethvert sted der de holder bønn, skal løfte rene hender, uten sinne og strid. 9 Likeså vil jeg at kvinnene skal ha en fin fremtreden; de skal ikke pynte seg utfordrende, men sømmelig, ikke med flotte frisyrer, gullsmykker, perler eller dyre klær. 10 Deres pryd skal være gode gjerninger, slik det passer seg for kvinner som vil leve gudfryktig.
11 En kvinne skal ta imot læren i taushet; hun skal underordne seg. 12 Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer, heller ikke å være herre over mannen; hun skal være stille. 13 For Adam ble skapt først og så Eva. 14 Og Adam ble ikke forført, men kvinnen lot seg forføre og brøt budet. 15 Men hun skal bli frelst, igjennom sin barnefødsel, så sant hun holder fast ved tro, kjærlighet og helliggjørelse og lever som det sømmer seg.
Dette er blitt brukt som argument for kvinneundertrykking i vår del av verden i 2000 år. Og det er først de siste femti at det faktisk har skjedd noe særlig.
Da jeg var ung, var det fortsatt ingen selvfølge at kvinner tok en utdannelse og regnet med å ha en selvstendig yrkeskarriere. Våre mødre hadde som hovedmål å bli gift og godt forsørget – og det ble vi også forespeilet.
En kvinne måtte ha svært gode grunner for å få lov å beholde navnet sitt hvis hun giftet seg.
Samboerskap var forbudt. (Selv om denne loven ikke ble særlig iherdig håndhevet…)
Voldtekt i ekteskapet forekom ikke etter loven. Samleie var mannens rettighet.
Selvbestemt abort ble vedtatt på syttitallet – før dette ble det vurdert av en gruppe på tre eldre menn hvorvidt man hadde tilstrekkelig gode grunner.
Barselpermisjonen var seks uker uten lønn. Da jeg fikk mitt første barn i 1984 var permisjonen generøse tre måneder – med lønn.
Alt dette er blitt annerledes, og det er stort sett en stor fordel, både for kvinner og menn.
Men det koster – og ingen endringer er bare positive.
Det er en del bitre og sinte folk rundt omkring? Bitre kvinner som skriver om glasstaket og hvor langt det fortsatt er igjen til reell likestilling – og bitre menn som skriver om statsfeminisme…
Til kvinner stilles det flere krav enn noensinne – vi skal være perfekte på alle områder – ha en flott karriere, 1,8 barn, 180 høye og veie 55 kg, to biler, hus, hytte og dessuten hjemmebakte boller i fryseren og en perfekt ektemann…
Er det rart vi går fra vettet rett som det er?
Og menn begynner å bli sure og klage over at det har gått altfor langt med denne likestillingen…
Jeg har lurt på hvor i all verden det er blitt av mannfolkene siden syttitallet – og om de ikke har ett og annet å si om den mest gjennomgripende endring som har skjedd i samfunnet de siste femti år.
Og nå begynner de å komme – i avisen og rundt på internet. Og de klager over at de får for lite sex!
I alle fall de som kommer til orde i spaltene.
Heldigvis er det mange som skriver noe fornuftig også – selv om de stort sett ikke kommer på første side i tabloidene.
Mange skriver for eksempel om at det er blitt legitimt å gjøre narr av og henge ut menn på en måte som absolutt ikke er ok når det gjelder kvinner.
Lurer på om jeg kommer til å leve lenge nok til å oppleve at alle betraktes som like mye verd – både økonomisk og på andre måter? Det ER forskjell på kvinner og menn – hvis man prøver å påstå noe annet må man være blind. Men dette burde være en fordel og en ressurs – ikke en kilde til diskriminering.
Man skal ikke få dårligere betaling bare fordi man er kvinne, eller bli gjort narr av på en sjofel måte bare fordi man er mann.
Og gårsdagens blogginnlegg kunne jo like gjerne vært skrevet i dag. Boken jeg omtaler er dedisert til alle Evas døtre :-), og Pablo Neruda har også åpenbart skjønt ett og annet.
Bloggetaggetørke
Knabba denne hos Solfrid.
Tagger MonaO, Øyvind og Rita – hvis de ikke har tatt denne allerede.
1. Kva heiter du? Hilde
2. Eit ord på fire bokstaver: hale
3. Eit gutenavn: Håkon
5. Yrke: hattemaker
6. Farge: Hvit
7. Klesplagg: helsetrøye
8. Mat: hjortetakk
9. Noko du har på badet: håndkle
10. Stad: Hamar
11. Årsak for å komme for seint: hangover…
12. Noko ein kan skrike: Hel»#%¤»!!
13. Film: Harry Potter, i x versjoner?
14. Noko ein kan drikke: H-melk
16. Eit dyr: Hæst
17. Vegnavn: Herslebs gate
18. Bil: Hyundai
Lurer på om jeg blir her en stund til?
Forsøkte å legge inn ytringsfrihet-banneret på wordpressbloggen. Funka ikke, nei. Det er antagelig litt for bredt, og den wordpressen nekter å rikke målene sine en millimeter….
Og de er jo noen skikkelige sinker på mobilblogging.
FOrdelen med den er den gode statistikkfunksjonen og at den er så kjapp. Men denne er nok også blitt litt kjappere etter at jeg fjernet lysbildene?
Ikke så sikker på at jeg er helt klar for eget domene og fullstendig egen utforming. Hadde naturligvis vært kult, men…
Rydding og garderobegjennomgang
Rydding er IKKE det festligste jeg vet. Derfor har klærne mine en tendens til å havne i hauger på soverommet, selv om jeg er den lykkelige innehaver av et vaskeekte «walk-in closet». Med speil.
Men et slikt rom er jo et greit sted å slenge rot inni…
Det er jo egentlig for galt å bruke en så nydelig dag til kjedelige, huslige sysler, men jeg kjenner meg selv så godt at jeg vet at jeg bør slå til når jeg får ånden over meg.
Så nå har jeg kasta to digre søppelsekker med avlagte klær. En med «brukbare», som kan gå til gjenvinning, og en med helt håpløse, ødelagte, misfargede etc. Enda er det mer igjen, men det begynner å ligne noe der inne.
Det beste av det hele er jo at jeg har funnet igjen opptil flere saker og ting som jeg har lett etter i månedsvis, beskyldt avkommet for å ha stukket av med og vært generelt fortvilt over å ha mistet.
Laderen til videokameraet for eksempel.
Nå står fredagspizzaen i ovnen og og jeg har åpnet en grønn boks. Vel fortjent.
PS
En nyttig ting til har jeg bedrevet: Min ene datter ble så misunnelig på den søte lille Asus’en at hun bestilte maken. Da passet jeg på å bestille ekstra RAM til min. Pakken kom i dag, har skiftet ut RAM-brikken med en dobbelt så stor en. Det kan anbefales – nå går det en god del fortere, ja.
Alene igjen..
Kollegene har vinterferie denne uka.
Det har vel egentlig gått greit, det ser ut som vi er over den verste influensasesongen. Helt til i dag. Da jeg kom på jobb i dag, stod det en ambulanse utenfor døra. Takk og pris for snartenkte sekretærer som kommer på jobb litt før meg – det meste var i god gjenge og pasienten godt ivaretatt, men det var en pangstart på dagen, kan man si. Ikke før var det unnagjort, så kom det inn en skade – og da var en allerede overfull dag en smule forsinket fra startblokka…
Men folk flest er greie og tålmodige – selv om de kanskje ergrer seg i sitt stille sinn, så lar de det ikke gå ut over oss.
Sånne dager rekker man i alle fall ikke å kjede seg. Ikke at jeg har for vane å kjede meg på jobb, jeg er vel antagelig velsignet med noe av det mest varierte arbeidet som fins.
Men nå er jeg glad det snart er helg. Ingen tomater har spirt ennå. Det er kanskje greit? Ute er det mildt sagt nedsnødd, men et aldeles nydelig vær. Sola skinner som om det skulle vært påske, og selv jeg lurer på om det kanskje hadde vært koselig med en skitur…
Internett…
Nå har jeg vært blogger en stund, og selv om jeg stort sett har holdt meg innenfor den beskyttede rammen av hagegale, så har jeg sett at det er en stor verden der ute.
Som kommunikasjonsmiddel ser vi en revolusjon her et sted, gjør vi ikke?
Mulig den yngre generasjon med fjasboka si har sett den for lengst – men det skjer noe, også blant de eldre og de mer seriøse enn de som legger ut siste festbilder og logg over hvor mange pils de har drukket.
Kommunikasjon har vi jo holdt på med lenge, men muligheten for å tale til mange blir stadig større.
Det er kanskje ikke så rart at enkelte journalister føler seg truet og uttaler seg nedlatende om «bloggere» – selv om de tilsynelatende ikke har forstått forskjellen på imbesile kommentarer på nettavisene og gjennomtenkte bloggerinnlegg.
Sannheten er jo at det finnes etterhvert svært mange bloggere som skriver langt bedre enn betalte journalister.
Hjorthen er og gir gode eksempler på begge deler…
Det er kanskje ikke så merkelig – bloggere skriver når de vil, om hva de vil og får ikke betalt for det.
Men dette er noe som kommer til å bety mye på mange viktige områder.
Innenfor mitt eget fagfelt opplever jeg stadig oftere pasienter som har stilt sin egen diagnose på nett før de kommer til meg.
Det kan være en hjelp eller en utfordring – eller begge deler.
Mange finner mye nyttig info, støtte og lidelsesfeller.
Andre finner reklame for udokumenterte mirakelkurer og sluker det meste rått.
Politikere har her en unik mulighet til å gå i dialog med velgerne og ikke minst å finne ut hva folk faktisk mener. I det organiserte partiliv er det nok mange andre faktorer som gjør seg gjeldende enn sunn fornuft og gode argumenter.
Obama sies å være den første president i USA som gjorde bevisst bruk av internett i valgkampen. Det var sikkert lurt av ham.
Det skjedde en tragisk flystyrt i Nederland i dag. Twitter har for første gang slått igjennom som rapporteringsmedium – i alle fall på førstesiden av sol.no lå det kontinuerlige meldinger fra et øyenvitne på stedet. Kommer dette til å bli standard heretter? Hvilke fordeler – og ikke minst hvilke fallgruver finner vi her? Det er ikke alltid enkelt å være øyenvitne eller involvert – det har jeg blogga om før.
Og hva med litteraturens område? Kommer folk til å lese bøker heretter – eller bare blogger? Når får vi den første litterære bloggen med fortløpende, interaktive utgivelser?
Er internett og bloggosfæren et signal om jantelovens endelige kollaps, eller er det bare en videreføring til mer avanserte former for mobbing og undertrykking?
Hvordan påvirker internett arbeidsområdet ditt?
Og hva mener du?