julestjerna?

Synes dette ble et nokså bra bilde til å være tatt med mobilkamera.

Satser på å få mannfolket til å invitere meg på kino i løpet av helga – for å se norgeshistoriens mest påkostede film…
Men det er fortsatt mulig å se “Max Manus i egen person, og høre ham selv fortelle”:
NRK har visstnok slettet nokså mange historiske opptak.
Det burde ikke være nødvendig i vår digitale verden? Harddiskplass er ikke dyrt. Håper de har sluttet med det.

Nå hadde jeg egentlig tenkt å matblogge litt, men verdens beste ostekake blir ikke ferdig før i morgen, så det innlegget får komme da, hvis jeg ikke har hodet fullt av musikk. Og hvis kaka blir som den skal, vel å merke. Jeg tar bilder underveis…
Den pleier å være rimelig idiotsikker, men det er noen fallgruber underveis, så det har hendt den er blitt litt mystisk.
I morgen er dagen for “Nine Lessons and Carols”.
Dette er – som før nevnt – en kjær tradisjon i England. Oppfunnet ved King’s College og hvert år sendt av BBC til de tusen hjem.
Dette er en musikkandakt – må vi vel kalle det. Den består av en liten innledningsbønn, deretter ni faste lesninger fra Bibelen – fra syndefallet til “I begynnelsen var Ordet”. Vakre og velkjente tekster er valgt ut, et slags “bibelhistorien i et nøtteskall”?
Og for hver lesning tennes et lys, så følger et passende musikkinnslag.
I England leses tekstene etter streng rangordning: from a Chorister to the Bishop.
Fullt så strenge er ikke vi, selv om vi har lagt oss svært nær opp til originalen ellers. Men vi har pleid å invitere biskopen til å lese den niende teksten og lyse velsignelsen – så også i år. De andre fordeles mer uten persons anseelse. Noen fra koret, noen fra kirkeakademiet og tilgjengelige prelater…
Vi har pleid å invitere til et lite kveldsmåltid etter endt dyst – og det har vært koselig. Biskop Rose er en hyggelig og upretensiøs dame, jeg pleide å invitere min far og samboeren, slik at de kunne kjøre henne hjem etterpå, og eventuelt et par andre koselige folk.
I år har min kjære mann invitert alle prestene – for alle er nye. Biskopen, prosten og vår nye sogneprest. De er sikkert greie, men jeg kjenner jo ingen av disse, så jeg merker at det blir litt skummelt…
Det kommer et par kolleger av meg også da, til trøst =))
Får bare håpe ostekaken blir spiselig. Ellers blir det tunfisksalat – den er i alle fall idiotsikker. Det blir ikke tid til å lage mat i morgen, så alt må være ferdig.