Jeg er ikke bare bekymret, jeg er sjokkert

ELISABETH MYHRE LIE, høyskolelektor, fagansvarlig for videreutdanning i Kriminalitetsforebyggende politiarbeid, skriver dette innlegget i Aftenposten.
Jaja. Vi må sannelig sørge for at de rådene hun refererer til blir brakt videre til alle potensielle voldtektsforbrytere, (hvordan finner vi dem før de begår forbrytelsen?)da blir det nok slutt på elendigheten, skal du se. Hvis dette er grunnlaget for kriminalitetsforebyggende arbeid, er det ikke rart det øker på med kriminalitet.
Det er i alle fall her jeg faller av lasset:

Å rådgi ofre er så vanlige at det har blitt en naturlig del av hvordan samfunnet forebygger kriminalitet. Det er få motforestillinger mot rådene som gis og også få alternativer til hva annet man kan gjøre enn å rådgi ofrene.

Denne formen for offerklandring er problematisk når det gjelder forebygging av overfallsvoldtekter. Ikke bare forsterker det kvinners frykt og unnvikelsesadferd, men det reduserer også menn fra å være medmennesker til å bli potensielle overgripere.

Jeg kan ikke med min beste vilje begripe at å gi folk råd om hvordan man så langt det går kan beskytte seg mot å bli utsatt for kriminalitet er det samme som å legge skylden på offeret. Selv om du reiser hjemmefra i påsken med full postkasse og tom søppeldunk, er det ikke din egen skyld om du får innbrudd – selv om du kanskje kunne innrettet deg litt smartere.
Om du raver full hjem fra byen en sen nattetime, er det ikke din egen skyld om du blir voldtatt eller ranet – selv om du kanskje kunne innrettet deg litt smartere.
Og det er noen fordommer ute og går her – særlig mot kvinner – hvis hun er full, flørter, er lettkledd eller gudvethva – da er det hennes egen skyld og mannen som voldtar henne kunne ikke annet, stakkars. Dette er fordommer mot både kvinner og menn – som vi må bekjempe med andre tiltak enn å slutte å gi folk fornuftige råd om hvordan de kan unngå å bli utsatt for vold på byen.

Jeg har tidligere blogga om at det beste kriminalforebyggende tiltaket man kunne finne på måtte være portforbud for menn. Ingen mann under 35 får gå ute etter klokka ni uten i følge med mamma.
Det ville forebygge det meste av voldskriminalitet – men det får alle fordomslamper til å blinke så heftig at folk antagelig blir blendet og i alle fall ikke ser ironien.

Det er et mindretall av (stort sett) menn som begår voldskriminalitet.
De fleste menn er medmennesker, og lar seg ikke redusere til noe annet av at man slutter å gi folk gode råd om hvordan de best kan passe på seg selv. Menn blir også voldtatt, flere menn enn kvinner blir slått ned eller utsatt for blind vold. Vold er vold – selv om voldtekt antagelig er verre enn en blåveis eller brukket arm.
Både menn og kvinner har startet folkelige aksjoner for å passe på i Oslo i seine nattetimer. Det tyder vel ikke på at de er redusert til potensielle overgripere – tvert om.
Les heller denne.

Det er vel snart på tide med noe hagerelatert?

Hagegleden min fikk seg bokstavelig talt en knekk da drivhuset mitt knakk sammen under snøtyngden for noen uker siden. Hele taket ramlet inn, og det ser ut som et sorgens kapittel. Nå har min særdeles snille og nevenyttige far lovet å ta fatt på restaureringen så snart det er framkommelig for snø – men det blir jo uansett en amputert drivhussesong i år. Før dette skjedde, hadde jeg sådd tomat, flittig lise, basilikum og et par andre ting inne. Får prøve å berge disse så godt det lar seg gjøre med provisoriske løsninger inntil drivhuset er i orden igjen. Og så må jeg prøve å pønske ut en metode for å unngå lignende kollaps i framtida. Det er tilærmet umulig å få måkt av drivhustaket skikkelig , man rekker jo ikke opp. Kan det være en løsning å sette på varme en dag eller to etter større snøfall – slik at snøen sklir av?
Noen vårtegn å skryte av er det ikke i hagen ellers heller, men jeg ser det minker på snøen, det er da noe.
Og til helgen reiser vi til Praha, og der er det meldt sommerlige temperaturer. Jeg kommer sterkere tilbake med beskrivelser av hagene der 🙂

Fjesboka…

Erik Newth er ferdig med den. Jeg er så gammel at jeg faktisk nettopp har begynt – og er ikke enig med Erik. Nå er jeg en skeptisk person i utgangspunktet, og har skjerpet personverninnstillingene på kontoen min betraktelig i forhold til det som anbefales, og jeg godkjenner ingen venner med mindre jeg faktisk føler at jeg kjenner dem. Ikke nødvendigvis irl – jeg har mange venner jeg aldri har sett, men jeg kjenner dem godt fra andre steder på nettet, for eksempel det koselige nettstedet Hagegal. Dermed møtes jeg ikke av «en strøm av likegyldigheter» (ok, noen er det…) når jeg åpner kontoen – jeg opplever det heller som et hyggelig «hei på dere» når jeg ser hva familie, venner og kjente driver med.
Mao. jeg tror dette er i stor grad opp til en selv, som det meste annet her i livet.
Det som egentlig er mest irriterende er farsotter som «post xxxxxx på statusen din, dersom du….blablabla». Sånt gidder jeg konsekvent ikke.
Det finnes også grupper som er for eller mot det meste – mulig folk føler seg litt snillere, mer engasjert eller hvavetjeg ved å melde seg inn i sånt – men HJELPER det?
Det tror jeg neppe – dersom ikke gruppa drives av ildsjeleler som faktisk gjør noe i det virkelige liv OGSÅ.
For eksempel ser det ut til at (minst) tredje runde av en slags brystkreftkampanje går rundt på facebook. Sist var det «hvor liker du å gjøre det» – dvs henge opp veska di. Jeg skrev noe grettent på bloggen da også, om jeg ikke husker feil.
Nå er det diverse alkoholholdige drikker som florerer. Jenter: Vet dere ikke at alkohol er en klar risikofaktor for brystkreft? Og tror du et eneste menneske er blitt noe friskere eller blitt forhindret fra å utvikle kreft fordi vi holder på med sånt tull?
Linker heller til denne, jeg.

Hilsen gamle, sure tante Sofie

Mer om Maria Amelie

Ansvarsfraskrivelse
Risnes mener at hvis Regjeringen legger opp til en slik løsning, så har man gått sirkelen rundt, og er tilbake i asylsporet og den store diskusjonen rundt sterke menneskelige hensyn.

– Det smaker av ansvarsfraskrivelse, og det er ikke det klokeste av Regjeringen akkurat nå. Løsningen smaker også litt av at alle her vil unngå å sitte igjen med «Svarteper», sier han.

– Jeg får håpe at eksperter i forvaltningen har denne kunnskapen og gir innspill til regjeringen slik de kommer opp med et luftslott av et forslag, sier han.

Statssekretær i Justisdepartementet, Pål K. Lønseth (Ap) sier at hvis det avdekkes, i denne konkrete saken eller andre saker, at departementet har et regelverk som ikke er hensiktsmessig i forhold til arbeidsinnvandring, er det helt naturlig å se på dette regelverket.

Han presiserer imidlertid følgende:

– Hun må som alle andre søke arbeidstillatelse fra hjemlandet. Men i den grad det viser seg å ligge noen urimeligheter i regelverket, også i utvisningsreglene, som hindrer kloke hoder å komme til Norge, skal vi vurdere det hvis problemstillingen dukker opp, sier han.

Sitat fra Aftenposten i dag. Dette smaker så absolutt av ansvarsfraskrivelse. Men de får nok ikke dø i synden. Kjæresten er beredt til å følge henne til Russland, og hun har så mange venner her i landet, at presset blir nok holdt oppe.
Men alle har ikke det…
Likhet for loven har vært framholdt som et argument fra begge sider. Men er det relevant? Det er vel slått fast at Maria ikke trenger politisk beskyttelse. Hvorfor skal vi så beholde henne her i landet? – Jo fordi hun er en ressurs vi trenger.
Det er kanskje litt vanskelig for noen politikere – inkludert statsministeren – som åpenbart mener at stakkars Maria må gå gjennom et formålsløst byråkrati, både her og i Russland – og så skal hun få komme tilbake, fordi vi er da ikke helt urimelige heller. Og selvsagt trenger vi hennes kompetanse, og selvsagt ser vi at hun er godt integrert og motivert for å være her i landet.
Hallo?
Hvorfor ikke si det med en gang? Maria Amelie har nedlagt mye arbeid og innsats for å bli norsk, hun føler seg hjemme her og har mye å bidra med i vårt samfunn. Hvorfor i all verdens rike skal hun måtte tilbringe uker, måneder eller år i Russland – tid som hun kunne brukt til produktivt arbeid her i landet – bare fordi byråkratiet må få sitt?
Selvsagt betyr ikke det at alle som oppholder seg her i landet – lovlig eller ulovig – derfor må få opphold på ubestemt tid.
Ja – vi vet alle at det finnes folk som utelukkende er opptatt av å fylle kravene til norsk uførestønad, så de kan reise hjem med denne støtten og leve som grever i hjemlandet. De finnes. Det burde ikke være altfor vanskellig å avsløre sånt? Og heller vedta noen regler som rammer disse, enn regler som hindrer folk som Maria å bli i Norge – eller tvinger henne til dyre og tullete krumspring i Russland.

Jeg må slutte å lese VG

– det kan umulig være bra for blodtrykket. Hva i alle dager mener de oppslag som dette skal være godt for?
Her står jo virkelig urimelighetene i kø, noe som burde være mulig – selv for VG-journalister -å oppdage. En godt voksen kvinne forteller til biskop Kvarme at en prest har befølt/forsøkt å beføle henne. Fortsatt i følge VG, har hun gitt uttrykk for ønske om å komme seg vekk og hvile ut, og ønsket hjelp til dette.
Det har hun etter sigende fått, uvisst om det er fra kirken, menigheten, Kvarme personlig eller andre.
Deretter hisser VG seg på kvinnens vegne opp fordi Kvarme ikke verken har anmeldt forholdet eller gitt presten sparken.

Kvarme er også prest, når en kvinne forteller ham personlige ting har han taushetsplikt. Han kan derfor ikke anmelde forholdet med mindre kvinnen uttrykkelig har bedt om dette. Selv om hun har gjort dette, vil det være uheldig om biskopen i egenskap av overordnet er den som går til anmeldelse. Som hovedregel er det vel fornærmede selv som anmelder det man oppfatter som straffbare forhold. Trenger man hjelp til dette, kan man skaffe seg en advokat eller hjelp fra andre voksne.

Det går fram av avisartikkelen at Kvarme har tatt forholdet opp med angjeldende prest og gitt vedkommende veiledning. Det er vel heldigvis ikke slik verken i kirken eller andre steder (takk og pris), at udokumenterte beskyldninger om overgrep automatisk fører til oppsigelse?

Dette virker som en trist og tragisk sak uansett synsvinkel og hva som faktisk viser seg å være sannheten. Dersom det er kvinnen selv som har gått til VG for å prosedere sin sak, er det vel mer egnet til å svekke hennes troverdighet enn det motsatte. Et slikt oppslag vil være en belastning både for kvinnen selv og den beskyldte presten. Derfor burde VG etter min oppfatning vært mer varsom – i følge sine egne etiske retningslinjer. Men varsomhet er utvilsomt underordnet salgstallene der i gården.

Hvorfor blogge? Og litt novemberstemning..

Som ihuga blogger siden 1999 (dvs. det startet som en enkel nettdagbok i Word uten mulighet for kommentarer), skjønner jeg ikke hvorfor ikke alle gjør det. Det blir da også bare fler og fler som gripes av basillen.

Min første nettdagbok handlet først og fremst om hagen, og en slik dagboksoversikt viste seg jo nokså snart å være helt uvurderlig. (hva het nå den igjen, hvor kjøpte jeg den mon tro.. og hvor i HULESTE planta jeg det der?) Alt sånt (eller i alle fall mye av det) fant jeg jo igjen i hagedagboka! Og når jeg i tillegg fikk epost fra folk som leste skriveriene mine fra tid til annen, ble jeg jo overlykkelig 🙂

Via hagedagbøkene på hagegalforumet, blogspot og wordpress.com, har skrivekløen fulgt meg over til wordpress på eget domene. Og med økt skrivekløe følger mange flere temaer. Jeg skriver om løst og fast, det jeg er opptatt av både på hjemmebane og blant det som skjer i tiden. Dette gjør kanskje bloggen mindre interessant for andre, men MYE bedre for meg. Jeg kan bla tilbake og se hva jeg drev med på et bestemt tidspunkt. Her om dagen lurte min datter på hvor gammal Tuselatten egentlig var – gjett hvor svaret var å finne? 🙂 Det gjelder bare å holde en viss orden på kategoriene, så er det jo ikke vanskelig å finne igjen hva jeg skrev om hvilket tema. I flere år har jeg gremmet meg over at jeg ikke er flinkere til å holde orden på biblioteket mitt. Nå har jeg lagt inn Library Ting på bloggen, foreløpig med en bok, så får vi se. Det sier seg selv at jeg ikke legger inn alt jeg har lest gjennom 50 år, men det jeg leser heretter kan det kanskje bli en råd med? Foreløpig ligger den en bok der, så får vi se om jeg klarer å legge inn noen tanker om den og om Jane Austen på Librarything.

Det er også så genialt at man kan gradere sine innlegg dersom man skriver om andre enn seg selv, eller skriver ting om seg selv som ikke alle nødvendigvis har noe med. Man kan legge på et passord som man velger hvem som skal få –  eller man kan legge ut ting som kun er synlige for en selv (eller den som har adminpassordet til bloggen).  Jeg tenker at når jeg i sin tid er senil eller død, så er atagelig et slikt dokument fint å ha for familien også?

Blogging er jo også ganske mye mer sosialt enn å skrive en dagbok for egen skrivebordskuff. Jeg koser meg med å lese et utvalg av andres blogger, forsøker å kommentere litt i rykk og napp hos andre – og surfer stundom mer tilfeldig rundt på nettet og kommer av og til over noen perler hos helt ukjente bloggere også.

Memer og denslags farsotter som av og til svirrer rundt  i bloggosfæren har jeg et litt blandet forhold til, men denne hos Abre må jeg bare knabbe og sende videre. Den ga meg en god latter i novembermørket. (Med det samme du er inne hos Abre, les hans siste post : En Teknisk Justering, eller les i det hele tatt bloggen hans ) Her jeg ligger i senga og pleier snørr og feber, passer det meg usedvanlig godt å tenke over hva jeg virkelig ikke kan fordra:

1. Å vaske og rydde. Uansett hvor bra jobb du gjør blir det rotete og møkkete igjen like fort.

2.Støyforurensning. «Muzak» er noe av det verste jeg vet, å gå på shopping før jul, når alle julesanger radbrekkes i bakgrunnen er forferdelig. Også god musikk er plagsom når man egentlig er opptatt med noe helt annet og ikke hører etter. Mannfolket og jeg er ofte uenige om dette. Han mener jeg er ukultivert som slår av musikken hans, jeg mener selv Beethoven er bortkastet og plagsomt når man egentlig forsøker å konsentrere seg om noe annet.

3.Disneyland. Har sjelden fått mer aversjon og avsmak for hele konseptet «fornøyelsespark» enn etter et besøk på EuroDisney. Heldigvis har jeg et godt forhold til gode, gamle Tivoli.

4. Nattvakter. Dette blir bare verre for hvert år som går. Men jeg må vel pent holde ut noen år til. Selve jobben er jo ok, med mindre det dreier seg om å lappe sammen fulle folk som insisterer på å jodle og snøvle under hele seansen.., men jeg foretrekker å jobbe om dagen.

5. Tannlegen. Say no more. Men alternativet er verre.

6. Regnskaper. Heldigvis har jeg «folk til sånt»

7. Intriger og baksnakking. Ikke bare er det dårlig gjort, men det går som regel også utover helt uskyldige. Har man noe å klage på – si det til den det gjelder. Eller sjefen h*n*s hvis det må til.

8. Lurte litt på om jeg også skulle inkludere vinteren. Men tror jeg går for: fryse om vinteren. Vinteren i seg selv kan være vakker, januarlyset er helt spesielt, det er mye kos man kan finne på inne, og det er godt med en hagepause. Men å stå opp og fryse er IKKE godt.

Sender den videre til de av mine eventuelle lesere som eventuelt måtte føle seg litt grinete i dag!

Og jeg tror jeg legger til punkt 9: Selgere.
For noen uker siden hadde vi en fyr på døra som skulle selge oss ny kabel fra Telenor/CanalDigital. De legger ned nye kabler og er avhengig av et visst antall husstander for å få det til. Et kjapt regnestykke viste at vi ville få minst like mange tv kanaler og MYE mer stabilt og kjapt bredbånd med ny kabel, og til samme pris som før. Som introduksjonstilbud skulle de stå for alt som het montering og evt nytt utstyr det var behov for. Høres logisk ut, ikke sant – nåværende telekabler er fra femtitallet, og et strålende tilbud. Jeg innvendte at grunnen til at vi gikk over fra kabelTV til parabol er at den kabelen de la tvers over hagen (som vi selv måtte grave ned) ble gravd 10 cm ned fordi det er laaaaangt – og tvers over plen/bed gudvethva. Så jeg grov den over et par ganger pr sesong med jordfreseren – med forutsigbare konsekvenser for signalkvaliteten. Dette sa jeg selvsagt til selgeren – men ble avfeid med: Dette er ikke noe problem, nå kommer vi og graver ned kabelen, du får bare si fra hvor du vil ha den.  Og dette var ingen misforståelse – det var noe jeg presiserte flere ganger. Og gikk til slutt med på å skrive under – på denne krystallklare betingelse.  Ukene gikk, og i dag kom endelig en montør. Det er innpå meteren med tele i bakken nå…

Montøren ristet på hodet da han fikk høre hva selgeren hadde sagt, og sa at det er kunden selv som har ansvaret for å grave ned kabelen på egen eiendom. Dessuten var det tele i bakken. Dessuten var uttaket på andre siden av veien, så dette blir vanskelig…

Var det ikke nok hysteri i fjor?

VG går ut på sedvanlig VG-vis med direkte misvisende info. Med bilde av Preben Aavitsland havder de i en siderute at folkehelsa anbefaler alle gravide å vaksinere seg mot «årets usedvanlig aggressive» influensa. Mens hvis man derimot leser hele artikkelen, går det fram at det er de SVENSKE smittevernmyndighetene som har kommet med denne anbefalingen. Her i Norge regner folkehelsa foreløpig med at årets influensa blir på det jevne, og at det først og fremst er de vanlige risikogruppene som bør vaksinere seg. Man kan jo lure på om det faktisk stemmer at de to lands myndigheter er så uenige – eller om dette er et tilfelle av at tabloidene siterer hverandre og får en usedvanlig inkonsekvent suppe ut av det?
Jeg innbiller meg stadig at det folk trenger er saklig og god informasjon, men man skal vel ikke se bort fra at litt hysteri også kan være bra. Fjorårets hygienetiltak (som følge av generelt hysteri?) gjorde at sykeligheten av luftveisinfeksjoner og andre banale infeksjoner faktisk gikk NED i influensasesongen.
Mammas gamle råd om å vaske hendene og ikke hoste på folk har noe for seg!

Skattelister – IGJEN…

Strikken er helt klart strukket for langt. De som kommer med diffuse argumenter om «åpenhet» har et forklaringsprolbem etter mine begreper. Betyr det at de synes det er morsomt å kunne underholde seg med å grafse i andres inntektsforhold? Eller mener de at dette er av betydning når det gjelder å hindre skatteunndragelse? Det burde det i så fall finnes konkrete tall på – hvor mange skattesnytere er tatt pga at disse listene ligger søkbare på nettet?
Dersom det er noen i det hele tatt (jeg tviler…), så må fordelen ved dette veies mot den ulempen det er at barn og unge over hele landet de nærmeste dagene blir konfrontert med og ertet for hva foreldrene deres måtte tjene og ikke tjene. Som Alt Godt også skriver om.
Greit nok at opplysningene finnes tilgjengelige – det bør ikke være store barrierer mot å kunne få disse opplysningene på skattekontoret dersom man har behov for det – uansett grunn. Men de bør ikke ligge tilgjengelige i massevis på internett – det kan jeg ikke se at det finnes NOEN gode argumenter for.

Om menn og kvinner

For en tid tilbake leste jeg en nokså gammel bok om språk: Språk er makt. Denne boka brukte en god del av sidene til å diskutere kjønnsbegreper, og det jeg husker best er diskusjonen av ordet «yrkeskvinne». Det fins jo ikke lenger? Det er jo aldeles selvsagt at alle har et yrke. Eller i det minste en jobb.
Forfatteren dro fram definisjonen av «mann» og «kvinne» i datidens ordbøker, og skrev en hel del om forskjellen på definisjonene. Mann=menneske, pluss en hel del stort sett positive synonymer. Med kvinner var det motsatt – og synonymene var stort sett negative.
Denne tråden på hagegal fikk meg til å ta en titt på hvordan det er i dag – og jeg må tilstå at jeg antagelig er født optimist, jeg hadde ventet noe annet.

Kvinne
Mann

Ikke bare er det fortsatt slik at mann=menneske, mens kvinne=noe annet merkelig, men det er langt flere positive synonymer til ordet mann. Hva i aller huleste skyldes det? Det er da ikke kvinner som begår de verste voldshandlinger og andre forbrytelser her i verden?
Lurer på hvordan det står til med kjønnsandelene i ordbokforfatterstanden.
Og jeg begynner å innse at det neppe blir i min levetid at jeg blir definert som menneske…