Kategoriarkiv: ergrelser

Flere gode pølseforslag

Publisert av
7

Sitat aftenposten

Samhandlingsreformen krever derfor mye mer enn at folk går litt hyppigere til fastlegen sin. Det er 300000 mennesker i Norge med symptomer på diabetes. Jeg vil ha på plass tverrfaglige diabetesteam i kommunene som ringer til en med symptomer på diabetes, dagen etter at han har vært hos fastlegen, for å følge opp. Be om et møte og legge en forpliktende plan, sier Hanssen.

 

Her kan man jo stille noen forsiktige spørsmål:

Hvor er taushetsplikten? Skal fastlegene heretter ha pålegg om å angi folk med symptomer på diabetes til dette tverrfaglige diabetesteamet?

Hvordan ville du reagert på en oppringning fra et vilt fremmed menneske i et offentlig overvåkningsorgan som begynte å kreve forpliktende avtaler av deg? Dagen etter at du hadde fått en foruroligende beskjed om din helse? Jeg for min del ville blitt fly forbanna og slengt på røret.

Folk reagerer svært forskjellig på å få stilt denne diagnosen. Noen har hatt en sterk mistanke selv, de har diabetikere i familien og er helt innstilt på å endre livsstil og innrette seg etter de tiltak som er nødvendige. Andre får sjokk, og er mildt sagt lite innstilt på å endre noe som helst. Her kreves en stor jobb med motivering og oppfølging. Jeg er såpass ubeskjeden at jeg tror at fastlegen faktisk er den beste til å ivareta denne biten. Gjerne med hjelp av andre, og av offentlige retningslinjer – for all del, men vi trenger ikke flere kontrollinstanser, tror jeg.

Det står vel faktisk ikke så ille dårlig til med diabetesomsorgen som det gjør. Dette er et satsingsområde for allmennlegeforeningen. Det finnes gode retningslinjer for hvordan diabetes skal ivaretas i primærhelsetjenesten. Det finnes opplæring og kurs på de fleste lokalsykehus – hvor pasienter som har ønske om det og behov for det kan lære mer om hvordan de kan takle sykdommen sin. Diabetesforbundet gjør en utmerket jobb, jeg oppfordrer alle som får denne diagnosen til å melde seg inn.  Styrk heller disse tiltakene framfor å innføre enda mer byråkrati og overstyring. Folk bestemmer jo selv hva de spiser og hvor mye de gidder å trene uansett hvem som ringer dem eller veiver en pekefinger i ansiktet deres. Jeg kjenner pasientene mine, og vet forhåpentlig noe mer enn en totalt ukjent, statlig oppnevnt diabetesbedreviter om hvor mye pekefinger akkurat denne pasienten er mottakelig for.

Hva med redusert moms på sunn mat (kan gjerne tas igjen med økt moms på fete og søte greier…), tilskudd til livsstilkurs og treningsveiledning for folk med diabetes, flere gang- og sykkeveier, og andre positive tiltak for å fremme sunt kosthold og fysisk aktivitet for befolkningen som helhet?

Provokasjoner…

Publisert av
Svar

Dagbladet skriver om Anders og Michael som ble angrepet og sparket fordi de gikk hånd i hånd i Oslo. Huff. Dersom de ikke gjorde noe mer provoserende enn det som vises på bildet, er det ille at de blir angrepet av fundamentalister og homohatere. De har jo rett i at man bør vise såpass respekt at man lar være å kline foran moskeen – uansett fil eller legning – , men å holde hverandre i hendene må da være en uskyldig og menneskevennlig handling?
(EDIT: Uansett hva de gjorde, legitimerer det ikke angrep og sparking! – som også en del vettuge muslimer har kommentert…)

Fundamentalister av denne typen bør antagelig sørge for at begge parter har tilstrekkelig mange livvakter – for å unngå sånt som Anders og Michael opplevde….

(dette bildet har sirkulert rundt hele internett, så jeg er ikke helt sikker på hvor jeg egentlig har knabba det…)

Selv kjenner meg meg mest TRAKKASERT over at Dagbladets journalist ikke gidder å slå på stavekontrollen. Jaja – er det rart det blir krig i verden….

Hjorthen skriver noe av det samme, ser jeg – til og med med samme bilde.. hehe
Kirsitn ergrer seg også

Det høye sykefraværet i Norge er fastlegenes skyld

Publisert av
8

… skal man tro Høyre og Frp. Derfor foreslås det nå å «frata» fastlegene rett til å sykmelde folk utover 6 måneder. Da skal pasientene til spesialist for eventuell videre sykmelding.
Hallo? Er det mulig?
Disse partiene er opptatt av å markere seg som motstandere av byråkrati og offentlige inngrep. Hva kaller de dette, da? Har de kanskje ikke fått med seg hvor lange køene er for å komme til spesialist for folk som faktisk TRENGER det – ikke bare for å få et papir?
Tror de fastlegene sykmelder folk for moro skyld? Eller fordi de er korrupte og pasientene bestikker dem?
Tror de at en spesialist – som ser pasienten for antagelig første gang – er bedre skikket enn fastlegen som har kjent pasienten i minst et halvt år, til å vurdere om vedkommende er arbeidsfør eller ikke?
Eller tror de at folk blir friske øyeblikkelig, bare de kommer til spesialist?
Har de gjort hjemmeleksene sine i det hele tatt?
Langtidsfraværet i norsk arbeidsliv skyldes i stor grad diagnoser innenfor psykiatri eller muskel/skjelett-lidelser. Jeg vil tro det er ytterst få som er sykmeldt for slike diagnoser i seks måneder uten allerede å være vurdert av spesialist, og vurderingene som er gjort der er også i dag tilgjengelige for NAV. Hva skal man oppnå med å pålegge spesialistene mer papirarbeid? Vet ikke disse geniale politikerne hvor lange ventelister det allerede er hos psykiatere, ortopeder og spesialister på fysikalsk medisin og rehabilitering?

Det er klart at det finnes folk som ikke gidder å jobbe, og påberoper seg plager de ikke egentlig har. Men disse er nok svært få – arbeid og tilhørighet til arbeidslivet er viktig for de fleste av oss.
Det finnes utstøtingsmekanismer i arbeidslivet. Folk som ikke passer inn, blir mobbet, skaper konflikter eller er syke og ikke yter 100 % blir skjøvet ut. Og det finnes ingen ting som oppmuntrer til noe annet. Er man sykmeldt, får man som arbeidstaker 100 % lønn, og man sparer utgifter til transport til arbeidet – med andre ord, det lønner seg ikke å jobbe.
Som arbeidsgiver får man 100% dekning fra trygden når folk er borte mer enn 16 dager, det er ingen ting å tjene på å legge forholdene til rette for folk som er vanskelige å ha i arbeid. Tvert imot.

Men for all del, skyt fastlegene. Det er nok det letteste….

…og jeg ser det er flere som kommenterer dette utspillet
Pernille Nylehn
Ottar Grimstad
Undreverset

Hagebesøk og litt bedre vær…

Publisert av
1

Koselig hagebesøk i dag av toveve, svein og Elisabeth S.(medbringende en søt liten avlegger) Minimjøstreff… Hagen var riktignok ikke noe særlig å vise fram etter tre uker med regn. Rosene var råtne og vassarv og annet ugras florerte. Men pyttsann. Vi hadde det trivelig, drakk kaffe, skravla og utvekslet planter. Jeg har sådd lite i år, men hadde jo ett og annet å spa opp. Fikk flere spennende småttiser, så jeg ser fram til hva det blir av det.
Fikk gått en skikkelig runde med lukehakka etter at alle hadde gått. Men ellers later det til at resten av helga blir tilbragt på jobben. Min kjære kollega stakk innom med den gode nyhet at serveren har krasja, så i morgen må jeg opp og installere ny og håper at det er mulig å redde arkivet. Vi har backup, men jeg er alltid litt usikker på hvor godt sånt funker. Får tro harddisken ikke er død og lar seg gjenopplive i ny datamaskin.
Og nå regner det igjen.

Da har jeg vært ute med Revira…

Publisert av
Svar

Så får vi se om det hjelper noe særlig. Det gikk fint i fjor – lite beiting på roser og annet i løpet av sommeren, men beista tok det jo igjen til gagns i vinter, det var mangt et sørgelig syn som møtte meg når snøen gikk. Blir det slutt på roseknuppegnafsingen nå, så får jeg heller vurdere å investere i en pakke til til høsten. Ellers blir det lite haging på meg i dag, skal på legevakta. Forhåpentlig er det ikke alt for mange som gjør dumme ting i varmen og havner der. Mannfolket får vanne, det trengs i denne varmen ja. Deilig Håper det vedvarer, i det minste at det ikke begynner å pøse ned så snart folk får fri i helga.

Forb… stylterotter

Publisert av
Svar

Nå må jeg bestille mer Revira. Jeg ser dem ikke lenger, fillekrekene, men de er her om natta og nipper roseknupper :sur:. Men det hjalp da faktisk med Revira i fjor, så jeg gjør et nytt forsøk. Ellers er det strålende vær i dag, men jeg er litt sliten og trøtt, så jeg har ikke gjort så mye annet enn å sove en lur på terrassen, og gå en liten tur med fotoapparatet. Mye BURDE vært gjort, ikke minst burde plenen vært slått, men man trenger å ta det litt med ro av og til også. Hage skal være kos, ikke stress. Selv om det holder hardt når jeg ser spor etter de forbaskede dyra…At wits endTime out

Som dere ser har jeg funnet en kobling til smileys fra Live Writer…noe skal da barnslige kjerringer ha å more seg med Rolling on the floor

I går var det avslutning på ungdomsskolen. Vemodige greier, nå har siste ungen gått ut av ungdomsskolen – det må jo definitivt tyde på at vi begynner å dra på åra. Men det var en fin kveld. Ungdommene var flotte i finstasen sin, mange bunader å se. Kjersti nektet å bruke sin, men hadde kjøpt seg en riktig pen kjole på skoletur i Trondheim, så det gjorde ikke så mye. Og vi var jo sprekkeferdige av stolthet også. Hun opptrådte med et pianonummer, og en sang som hun hadde diktet selv for anledningen. Jeg har enda ikke forstått helt hvordan jeg legger opp lyd, men kanskje det kommer. Den unge damen fikk også skolens eneste sekser til skriftlig eksamen, så vi er jo stolte av det også

Nine Year-Teaspoon – We’ll Meet

(yuhuu, jeg fikk det til (takk til Britt Åse) – dette er riktignok på pianoet hjemme og ikke flygelet i kulturhuset, og vi må vel kanskje kjøpe en ordentlig mikrofon til den unge damen…)
I mellomtiden kan jeg jo heller laste opp noen bilder:

DSCF1697

Her er Angel’s Petticoats igjen. Den er jo bare lekker….

DSCF1696

Det samme er jo den blå valmuesøsteren

DSCF1701

Kapusinerrosen har sprunget ut

DSCF1702

Men den «blå» trepionen er snart ferdig…

Dama slår til igjen.

Publisert av
Svar

Og Dagbladet følger opp….

Hun har åpenbart gått glipp av noe vesentlig. For oss som har levd lenge nok til å huske feminismens barndom på seksti- og syttitallet, så kan man vel heller konkludere med at «kjønnskampen» har båret frukter og blitt «mildere», hvis man kan bruke et sånt ord. På den tiden så man ikke en mann med barnevogn – det var helt utenkelig. Nå til dags er de aller fleste fedre flinke til å ta seg av ungene sine. De ser det som en selvsagt ting å dele på husarbeidet – selv om kvinner fortsatt bruker dobbelt så mye tid på dette som menn.

For førti år siden ble en kvinnes utdannelse betraktet som «noe å falle tilbake på» – i tilfelle hun ikke fikk en mann til å forsørge seg. Jobben hennes var å dulle med mannen og oppmuntre HANS karriere. Nå tar flere kvinner enn menn høyere utdanning og ser det som en selvfølge at de skal ha et yrke og tjene egne penger. Hvordan man blir sett på som kvinne og yrkesutøver har også endret seg svært mye på den tiden jeg har praktisert. I begynnelsen ble jeg ofte ikke tatt alvorlig – særlig ikke av eldre menn. Det er det slutt på. Selv om det fortsatt finnes unntak er det svært langt mellom dem. Alderen gjør antagelig noe, men yngre, kvinnelige kolleger møter neppe slike holdninger som jeg gjorde for 25 år siden.

For noen menn er denne utviklingen – som de åpenbart først nylig har oppdaget – en trussel. Hvis de ikke er sjefen i huset i kraft av sin «naturlige autoritet» som mann, med samfunnets velsignelse, blir de usikre. Kvinner kan i større grad velge å leve alene og trives med det enn å ta til takke med en mann som hun egentlig ikke bryr seg om.

Hvis dette er å være kravstor, så er det bra.

Religionsforskeren mener vi må tilbake til kvinners eneste «våpen» fra gamledager – sex som betalingsmiddel:

 

– Vi kvinner er selv ofte skyld i at forholdene går dunken. Vi er ikke flinke nok til å tilfredsstille mennenes seksuelle behov. Kvinner hadde vært lurere om de brukte sex som middel til konfliktløsning. Hopp i senga – så ordner det seg, sier Herland.

Sex er ikke et middel til konfliktløsning – det er en gjensidig givende aktivitet. Det er ikke kvinners plikt og menns rettighet. Det er heller ikke noe kvinner «gir» menn hvis de oppfører seg pent. I alle fall ikke i min bok. Det er trist at tabloidpressen kaster seg over sånne utspill som dette. Skrekk & gru

Avløpsproblemer og andre ergrelser

Publisert av
11

Det er vel kanskje ikke annet å vente. Her i huset bor det fire damer med langt hår. Siste døgnet har avløpet i dusjen vært potte tett. I går fant jeg en halv boks med plumbo i skapet, helte nedi og håpet det beste. Nix. I dag dro mannfolket ut for å kjøpe Mr Muscle avløpsåpner, som pleier å være best. Det fantes ikke, kom hjem med to flasker Jif i stedet. Det hjalp heller ikke. Naboen er rørlegger, så vi tusla over og bad pent om å få låne en stakefjær. Nå bruker de visst noe annet i stedet – som jeg fikk låne – men uten at det hjalp det bøss. FIkk opp noen hårvaser, men like forbanna tett var det.
Da ga jeg opp, og gikk ut for å massakrere hekken litt mer – var jo i passe humør til det.
import3005 022
Haugen ble om mulig enda større enn sist – alligatoren er gull verd. Deretter var jeg besvimelsen nær – hadde rent glemt både å spise og drikke før jeg gjøv løs, og to timers hard fysisk jobb i solsteken var ikke noe sjakktrekk, jeg ble direkte dårlig. Litt kaldt drikke og en strekk på sofaen hjalp jo nokså fort heldivis. Naboene bad oss på kaffe, og jeg kunne jo ikke dy meg for å surve litt mer over avløpet. Snille naboen gikk og fant noe skikkelig sterkt i rørleggerbilen sin. Dessverre var det bare litt igjen, så selv om jeg helte det i avløpet med store forhåpninger, så hjalp ikke det heller, dessverre. I alle fall ikke så det var merkbart.
Så svett og varm som jeg var blitt på dette stadiet, fristet det ikke særlig å være uten dusj til tirsdag…
I skapet fant jeg en gammel boks med fastrustet lokk, og en prislapp pålydende kr 6,65. Garantert å åpne ethvert avløp. Ingen innholdsfortegnelse. Må være noe som står igjen etter min far, fra den tiden datablad og produktspesifikasjoner var fremmedord 😉 Vil tippe sånn ca tidlig syttitall…
Selv ikke mannfolket fikk opp lokket, men desperate kjerringer vet råd. Tok på gummihansker (hva det enn var i den boksen, ville jeg ikke ha det på hendene…), snudde boksen opp ned og åpnet bunnen med boksåpner…Inni var det et forhenværende hvitt pulver, nå mer hvite klumper. Men jeg fikk nå pirka det ut og ned i avløpet, hvor det begynte å syde og frese. Jeg løp ut og stengte døra, og satte meg ved dataen en halvtimes tid.
Da jeg åpna døra igjen, var det en hvit skumdott over sluket.
Jeg fant hånddusjen, stilte den på glovarm, og helte forsøksvis nedi litt vann… Det glugget og boblet, men vannet steg…. Inntil – PLUTSELIG – sa det SKVOOOSJ, og alt vannet forsvant, og avløpet så så uskyldshvitt og gnistrende rent ut som det neppe har gjort siden det ble anlagt på syttitallet. Halleluja! Nå skal jeg dusje….

PS
Jeg glemte å skrive at mobilen min ramla ut av lomma og ned i drittvannet på badegulvet. Den er død… grrr

Her du penger, kan du uttale deg i VG om ting du ikke har greie på…

Publisert av
Svar

Stein Erik Hagen mener at «psykiatri-drapene» er en skandale. I VG.

Og krever at noen må stilles politisk til ansvar – det er Stoltenberg-regjeringens skyld at det går så mange gærninger løs at folk risikerer å bli drept i sin egen stue.

 

Jeg kjenner at jeg blir sint når kompliserte spørsmål behandles på en så tabloid måte som dette. Hvorfor i all verden skriver de ikke noe halvveis intelligent? Eller spør noen som har litt andre kvalifikasjoner enn masse penger om hva de mener? Holder det å være rik og PR-kåt?

Hva med å spørre tidligere psykiatriske pasienter, folk som jobber i psykiatrien, pårørende til psykiatriske pasienter – eller noen som i det minste husker hva som stod i avisen sist tvangsbruk mot psykiatriske pasienter ble framstilt som en skandale? Også – av den samme tabloidpressen? Noen som husker alle skandaleoppslagene om Reitgjerdet?

Jeg lurer på hvor mange psykiatriske pasienter Stein Erik Hagen kjenner. Jeg kjenner mange, og har møtt enda flere. Og jeg lever ennå. Det er et forsvinnende lite mindretall av psykiatriske pasienter som er voldelige eller farlige. Hadde det eksistert noen enkel måte å fastslå med en viss grad av sikkerhet hvem som potensielt kunne bli voldelig og farlig, hadde saken vært enkel og tabloid. Da kunne vi jo sperre disse inne, ikke sant.

Psykiatrien er en ung vitenskap. Både medisiner og andre behandlingsmetoder er omdiskutert. Menneskesinnet er komplisert, individuelt og uforutsigbart.

Det er bra at slike saker granskes – på en saklig måte, i håp om å lære noe som kan hindre slike tragedier seinere. Det er ille at slike tragedier gjøres til valgkampstoff og fokus for personlig eksponeringsbehov.