Even the best laid plans

Planen var egentlig å slå resten av plenen, men det har regna i hele natt, så stryk det. Deretter å bestille danmarksferie for mannfolket og meg i august. Mens vi holdt på med det, ringte det ene englebarnet og fortalte at hun hadde skadet seg og lurte på om hun kanskje måtte sy? Hva gjør mamma da? Slipper selvsagt alt hun har i hendene og drar til Lillehammer for å lappe sammen stakkaren. (Fikk låne et rom på legevakta – takk for det!)
Siden ingen av oss hadde fått noe frokost ennå, dro vi på Lykkelige Dager og spiste dansk rugbrød med brie, bacon og ripsgele. Det var godt. Og endelig fikk Ingvild kaffe.(det var kaffekokinga som gikk skeis og forårsaket skaden)

image

image
nammenam

Siden jeg nå først var på Lillehammer, så dro jeg selvsagt innom Plantasjen. Der hadde de et usedvanlig bra utvalg av roser, og det var 3 for 2 og utgangsprisen 129 kr. Så det var seks roser som fulgte etter meg hjem. Deriblant Goldmarie som jeg hadde for noen år siden – prøver igjen. Den fargen er jo bare noe helt for seg selv. Også noen Dronning Margrethe til å ha i krukker.
En saxifraga jeg aldri har sett før, med nærmest sennepsfargede blader, kunne jeg jo heller ikke la stå. Så om det ikke blir noe mer grasklipping i dag, så kan det kanskje bli noe planting?
Så dette ble en forholdsvis dyr tur, med kafelunsj til pasienten og det hele – men det var både velsmakende og koselig, og rosene er flotte og kraftige – så jeg er godt fornøyd. Jeg kjøpte meg også en liten plantesaks på plantasjen – for jeg kom på noe jeg har lovet Sony.
Rett øst for mjøsbrua vokser det flotte ballpiler på rasteplassen. Jeg har kastet lange blikk på disse mange ganger, men aldri stoppet for å stjele stiklinger. Litt av grunnen til det er kanskje at denne rasteplassen har rykte på seg i distriktet for å være et sted hvor homofile menn drar for å ha tilfeldig sex. Om det stemmer vet jeg ikke, men siden det
1. var midt på blanke formiddagen
2. jeg er dame
3. jeg var bevæpnet med saks
tenkte jeg det gikk sikkert bra. Så bare et par utenlandske biler der, og ingen så mye som leet på ørene når jeg snek meg ut i krattet med saksa. De ser sikkert folk som gjør sånt hele tida i Tyskland og Nederland?
Foreløpig har jeg satt dem i vann, og noen av dem reiser nok nordover med det første. Skal jeg prøve å få rot på dem først, Sony?

image

Fotnote:
best laid plans

17. mai

image

image

image

En meget rolig dag for mitt vedkommende. Asparges med hjemmelaget hollandaise, hardkokte egg, spekeskinke og et lite dryss med parmesan. Og musiserende vin til å skåle for konge og fedreland. Heist flagget har vi og, det får klare seg. Blomsterdekorasjonen på bordet har mannfolket fått for dagens innsats. Jeg har ikke gjort noen innsats annet enn å prikle lit…

Mer om mat i hverdagen

Det later til at jeg har inspirert en og annen på bloggen og på Facebook, med mine iherdige matbloggposter etter nyttår.  Det er jeg glad for. Samtidig kommer det avisoppslag som dette. Vi vet jo det, at til tross for lavkarbobølgen (som muligens ikke er så sunn som mange vil ha det til…) – står det dårlig til med kostholdet hos mange. Det går veldig mye i hel- og halvfabrikata, noe som sjelden gir et veldig sunt resultat. Det er utrolig hva ting er tilsatt når man først begynner å kikke etter.

Vi hadde allergiske barn, og da de var helt små, ble det laget mye mat fra grunnen også her i heimen. Det dabbet av etter hvert – og den som vil kan prøve å lage mat til en familie med fire unger uten at minst en begynner å surve ved middagsbordet.

Mengden og utvalget av “ferdigmat” i butikkene har mildt sagt eksplodert siden det – så det er ikke rart kanskje, at folk faller for ting det bare er å varme opp, særlig når de har liten tid og lite kunnskaper om matlaging.

Men det fins da lyspunkter. Internett og mobil-apper er jo fulle av inspirasjon. Både RIMI og REMA har i alle fall helt ok mobil-apper som foreslår ukemenyer, komplett med oppskrift og handlelister – på stort sett helt ok mat, inkludert grønnsaker. Veldig bra! Jeg har lasta inn begge, men bruker dem sjelden.

På nett finnes også liknende tjenester – for eksempel denne. Her er det mange gode oppskrifter på god og variert mat.

I min ungdom hadde min mor det for seg – som jeg har blogga før – at jeg burde gå på husmorskolen. Det ble ufred i heimen av det forslaget, men jeg gikk på et kurs hos veiledningstjenesten i heimstell, og er veldig glad for det i dag. Vi lærte noen grunnleggende ting som alle burde kunne. Men hva er det egentlig de lærer på skolekjøkkenet nå til dags – som alle mine unger har hatt? Taco og pizza? Skulle ikke forundre meg.

De mest organiserte planlegger menyen en gang i uka (eller bruker en av nett-tjenestene), handler stort, og har sikkert både nytte og glede av det. Så organisert er ikke jeg blitt ennå. Jeg forsøker hver helg å planlegge menyen, men shoppingen er fortsatt litt sånn fra dag til dag. I dag hadde jeg glemt å kjøpe hønsefond, og siden jeg ikke har kokt kraft på fire høner og har det klart i fryseren, må jeg vente til mannfolket kommer hjem med buljongterning for å lage dagens hønsesuppe:

 

Og dagens hønsesuppe er selvsagt et resultat av gårsdagens Liveche-kylling

Oppskriften på kylling med 40 hvitløksfedd og sitron må du bare prøve, men kjøp Stangekylling eller Livechekylling – ikke de stusslige og dyremishandlede broilerne. Og det er fare for at du har mat hele uka… selv om vi fikk en plutselig middagsgjest i går, er det mer enn halve kyllingen igjen.  Kommer tilbake med bilde og omtale av kyllingsuppen (bildet over har jeg knabba på nettstedet til oppskriften).

Om jeg skal gi noen råd basert på de erfaringene jeg har gjort så langt mtp å få til et noenlunde sunt kosthold til hverdags:

– prøv å ha en viss plan for uka

– hvis du klarer, er det fint å lage dobbelt opp med mat i helga, frys ned, og du har mat de dagene du har det brenntravelt ( i alle fall dersom du husker å ta opp frossenmaten og sette i kjøleskapet om morgenen)

– hvis du glemte det, prøv wok eller fisk (stekt eller kokt) med råkostsalat. Potetmos på pose må være lov i ytterste nødsfall, men det går like kjapt å lage den av gårsdagens kokte poteter (lurt å koke litt ekstra, det blir potetmos, stekte poteter eller innhold i morgendagens grateng eller suppe).

– les bloggen til Gundad for inspirasjon

Her er suppa 🙂
image

Jeg fulgte naturligvis ikke oppskriften til punkt og prikke (det er jo ikke noe gøy). Er ikke veldig glad i ingefær, så det ble litt mindre. Til gjengjeld mer vårløk, mais og masse kylling. Vi har nok suppe et par dager, tror jeg.

Fornyelser

image

image

image

image

Nå må jeg sannelig interiørblogge litt – selv om det er helt ulikt meg. Dagligstua her i huset begynte å bli en skam å vise fram. Der hadde vi en sofagruppe som nå har rundet ti år, og med daglig bruk av en stor famillie, en katt og en hund – i tillegg til at en del av famliens måltider ble spist her, kan enhver tenke seg hvordan den så ut. Treseteren var tillike blitt trebent, så det var risikosport å sitte i den. Bestilte ny sofa fra Bolia på romjulstilbud, og den ble levert i går. Den er diiiger. Egentlig hadde jeg tenkt å bestille skinnsofa, med tanke på all søling og grising som fortsatt bedrives heromkring – men jeg er egentlig ikke så glad i det. De averterte imidlertid et mikrofibertrekk som skulle være særdeles rengjøringsvennlig. Så jeg satser på at dette i kombinasjon med den fancy nye dampvaskeren vil holde sofagruppen pen litt lenger enn den forrige. Dette er nok en litt annen kvalitet også…
Når rommet var tomt for møbler i påvente av nye, var det jo smart å passe på å slipe og lakke. Snille svigerfar hjalp meg å lakke (vi leide noen til slipinga…) da vi flytta inn her. Nå var det mange stygge skrammer i golvet også. Så jeg har flekkslipt stuegolvet og lakket mange strøk på flekkene og ett på hele golvet, og slipt hele korridoren, – som ikke ble tatt den gangen. Så der var nedslitt parkett bare forbokstaven. Ble veldig fornøyd med stua, men i korridoren var det vanskeligere å manøvrere den digre slipemaskina, så 100 % fornøyd med resultatet er jeg ikke – men det ble i alle fall mye bedre enn det var.
Så etter å ha lakka meg inn på soverommet to netter på rad, var det nå tid for litt rydding, støvsuging og sånn. Men jeg kunne jo ikke sette tilbake det stygge og ripete salongbordet heller?
Dette bordet er egentlig et klenodium, så jeg kaster det ikke – uansett hva mine døtre sier.
Det har fulgt oss fra jentene var små. Kjøpt på opphørssalg på en trevarefabrikk jeg har glemt navnet på – som lagde disse helt unike furubordene uten noe som helst i metall. Hele bordet er laget med trenagler og tredeler. Må tilstå at jeg har begått en viss helligbrøde og skrudd inn noen skruer på undersiden – den tida vi hadde unger som krabbet under bordet, tok jeg ikke sjansen på at bukkene som holdt de tunge klaffene oppe bare var å dytte unna. Helsa går tross alt foran, jeg så for meg en flatklemt og hjerneskadd stakkars unge under der.
Nå har jeg slipt og lakka det også – så det får forhåpentlig et nytt liv.
Kanskje kommer det et bilde etter hvert når alt blir ferdig?
Og sånn ble det til slutt:

Gulv – oppussingsprosjekt

image

image

image

image

image

image

 

Da vi flytta inn her i 1999, leide vi en kar til å slipe parketten du ser her på det nederste bildet. Snille svigerfar hjalp meg å lakkere – men nå begynte denne parketten å bli flekkvis ganske slitt, og vi har 11 meter korridor som det ikke ble gjort noe med den gangen. Så i dag har jeg slipt de stygge flekkene – først med grovt og deretter med medium slipepapir og lakka. Samme i korridoren – som nå har fått første lakkstrøk. I morgen tidlig tenker jeg å gå over både flekker og korridor med fint slipepapir og lakke på nytt – for til slutt å slipe hele stuegolvet med fint papir og lakke meg inn på soverommet. Forhåpentlig våkner jeg da på mandag til fin parkett over hele huset? Jeg var litt bekymret for at katta ville gå på det nylakkerte golvet.

Da vi lakka sist, hoppa nemlig katta til naboen inn gjennom vinduet og etterlot nylakkerte kattespor over hele parketten. Tuselatten er imidlertid glupere enn som så. Hun tripper fornemt utenom lakkflekkene på stua, og ser foraktelig på dem. Får håpe hun har vett til å holde seg unna hele stua i morgen natt.

Bursdagsmiddag

For Kjersti – som ikke fikk ostekaken hun ønsket seg forrige helg. For mannfolket som hadde bursdag i dag, for Arne Georg som har bursdag neste helg, men som Kjersti og jeg stort sett går glipp av å feire – og for min snille far som blir 82 neste uke. Så det var vel på sin plass med en god søndagsmiddag.

Hjemmelaget aspargessuppe etter denne oppskriften. Enkel og veldig god. Serverte med krutonger av middelhavsbrød krydret med kumin og korianderfrø.

image

Ovnsbakte poteter med provencekrydder og olivenolje.

image

Ostegratinert brokkoli. Første grønnsakrett som har slått an hos alle jentene her i huset, også fra de var barn. Jeg lar brokkolien få ca 5 min i mikroen under lokk før jeg legger den i en form.

image

Tilsetter vanlig hvit saus som får 2-3 egg i til slutt, krydres med litt reven muskatnøtt og masse ost på toppen. Sånn ser den ut like før den går i ovnen. Ca en halvtime på 180-200 grader, noen minutter på gratineringsprogram til slutt hvis den ser litt bleik ut.

image

For første gang har jeg en egen pose steinsopp i fryseren… Vanligvis finner jeg så lite av dette at den går i blandingsposer.

image

Og stekt løk

image

Og Bearnaise fra scratch… Som tilbehør til biff. Ytrefilet av Charolaise eller hva det heter. Det var godt. Og Jamie Olivers triks for å skjønne når biffen er passe stekt funka bra på mine biffstykker som var av noe forskjellig størrelse.

image

 

Og endelig ble det ostekake. Med blåbær denne gangen. Skummel farge på den blåbærgeleen, hehe

image

Hollandaise på en tirsdag og litt mimring over gammel yndlingskokebok

Grunnen til at jeg har gått helt av skaftet med matinnlegg her i bloggen (det gir seg nok snart…), er at jeg etter mange år på nytt har overtatt middagslagingen i heimen. Med et klart nyttårsforsett om sunnere og rimeligere mat, og mindre kasting av bedervede greier. Mannfolket overtok for mange år siden, fordi han var først hjemme, og når jeg endelig kom med maten var det mange grinete og sultne unger, for ikke å snakke om hvor grinete og sulten mor var. Nå er vi bare tre hjemme til vanlig, og Kjersti er som regel den seineste, så jeg kan lage mat i ro og mak.

I dag var det laksefilet, og siden den var på tilbud til 39 kroner, og jeg har ny og fancy Bamix, så tenkte jeg å lage hollandaisen selv. Det har jeg ikke gjort på år og dag (fy skam), kun pulver har det vært her i heimen…

Men jeg har lært to ting.

Det går ikke å gjøre det på denne måten:

I alle fall ikke med bare 2-3 egg. Da jeg helte smøret oppi der, ble det alt for varmt, egget koagulerte og det hele skilte seg grundig. Ny porsjon. Samme framgangsmåte, men jeg helte det klarete smøret oppi litt etter litt, MENS jeg vispet. Funka suverent. Tilsett sitronsaft, cayennepepper eller hva du måtte ønske – jeg hadde også oppi litt matfløte, for sausen ble VELDIG tykk (og veldig fet…)

Det andre trikset jeg lærte var den enkleste måten å skille egg. Vask hendene. Knekk egget og slipp det opp i den ene hånden. Eggehviten renner ut mellom fingrene! Mye lettere enn å kvelve den fram og tilbake i de spisse eggeskallene som gjerne punkterer plommen. Eureka!

Laksefileten ble bestrødd med rikelig av Brimis fiskekrydder og stekt på svak varme i panne med lokk. Kokte poteter og tzatziki (enkel type med kun litt hvitløk og sitron…) formedelst rester av creme fraiche i kjøleskapet. Så det ble nok ernæringsmessig litt mye fett i denne middagen, men vi får ta det igjen utover uka….

Så var det mimringen da.

Hollandaise er den femte av de klassiske sausene – introdusert av Auguste Escoffier. Som skrev en av mine eldste yndlingskokebøker: The complete Guide to the Art of Modern Cookery. Oversatt utgave, den franske hadde jeg nok ikke klart å fordøye.

Så sist jeg lagde Hollandaise var det med vannbad og visp – det funker unektelig lettere med Bamix.