Travel helg

.. men lite bilder dessverre. I går var jeg på 40 års jubileum for starten på realskolen. Noe originalt påfunn – det er jo vanligvis eksamener man feirer. Men ikke desto mindre kjempeartig – og jeg fikk prata med opptil flere folk jeg ikke hadde sett på 40 år. Vi hadde det kjempegøy og var enige om at vi holdt oss veldig godt. Veldig trivelig at også noen av lærerne kom og bidro med taler og historier, ikke minst Sigurd Osberg som holdt til i Ringsaker på den tida og underviste noen timer på Ringsaker realskole og konfirmerte de fleste av de tilstedeværende i 1970.
I dag har jeg gått en liten sopptur formedelst nydelig vær, men ellers har mannfolket og jeg i egenskap av stolte foreldre vært på jazzkonsert på Lillehammer. Yngste englebarn meldte seg på jazz-seminar i forbindelse med dølajazz.
26 ungdommer har tilbrakt 5 dager sammen med svært gode instruktører, og nå fikk vi se resultatet. Det var imponerende! Kjempebra tiltak også – skikkelig inspirerende for de ungdommene som fikk være med. Salen var full av stolte foreldre naturligvis. Instruktørene virket kjempedyktige, og denne festivalen gjør åpenbart en solid innsats for å sikre etterveksten i jazzmiljøet.
Min far sier at han spilte på festivalen for 30 år siden, så det er jo bra noen tar opp arven 🙂

Feiring av lillebror

Det er vel et tegn på at man begynner å bli gammal når lillebror blir femti år, hehe.
Vi klarte å overtale ham til en liten feiring i den engere krets her i huset. Vi var ti rundt bordet, og hadde det riktig så koselig. Tror bursdagsbarnet var fornøyd også. Siden jeg allerede har blogga at jeg plukka masse traktkantareller i går, var forretten selvsagt traktkantarellsuppe . Denne suppa er bare usannsynlig god…

Deretter hadde vi Julias Boef Bourguignon , selv om jeg hadde juksa litt… I den klassiske oppskriften skal det være braiserte sjampinjonger – siden jeg har fryseren fortsatt temmelig full av fjorårets kantareller som bør spises opp nå snart, så droppa jeg sjampinjongene og serverte sprøstekte kantareller og piggsopp ved siden av i stedet.

Tilbehøret for øvrig var sennepsbakte amandinepoteter:

Det er VELDIG godt (synes i allefall jeg…)
Fruktsalat til dessert. Så lenge den ikke kommer i sin helhet fra en boks- det meste av frukten bør være frisk (men boks er fint som grunnlag), synes jeg dette også er VELDIG godt som avslutning på et måltid som er såpass tungt som dette. Biffgryte fyller jo litt i magen.

En av gutta?

Skrev i februar at jeg var på rockekonsert med Stange VGS og hørte på englebarnet og andre flinke ungdommer.
Først nå har jeg funnet dem på YouTube. Må si jeg er imponert, både over musikken og det proffe opptaket. Kjersti synes jo ganske godt som eneste jente i dette ensemblet 🙂
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=pDkpeXUWD9I]

PS – velg beste oppløsning på denne videoen, med mindre du har en veeeldig treg linje

Kvinner vil forsørges?

Avisene skriver at seks av ti kvinner vil forsørges. Når man leser nøyere, er det kanskje ikke helt slik?
Det er et paradoks at Norge har et av verdens mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder – og samtidig har vi en av verdens beste permisjonsordninger, og er blant dem som føder flest barn i den vestlige verden.
Våre gode permisjonsordninger har hele tiden vært basert på at mor tar fri – tar far fri, taper han – og dermed familien – penger, fordi permisjonsutbetalinger alltid har vært basert på mors inntekt, og far tjener mest i de aller fleste norske ekteskap og samboerskap.
Det er vel ikke noe rart i at folk ønsker å ta vare på barna sine selv. Man skal ikke se bort fra at menn også ønsker dette, men det er i svært liten grad lagt til rette for at de kan gjøre det hittil.
Fru Storlien skriver kloke ord om at folk må få ta egne avgjørelser.
Det samfunnet kan gjøre er antagelig å legge forholdene til rette for at barna skal ha det best mulig – og at det ikke skal være et kjønnsspørsmål hvem som skal være hjemme?
Det bør heller ikke være et spørsmål om hvem som tjener mest.
I vår familie har mønsteret vært litt utenom det vanlige. Jeg har alltid tjent mest, mens mannen har hatt de fleste offentlige goder – mao, for oss har det vært lønnsomt at han har tatt ut en del av permisjonen, også da den var på skarve 16 uker. Som selvstendig næringsdrivende har man lite å hente av offentlige goder, til tross for økt innbetaling. Men se dette syter ingen om, til tross for at man ønsker flere kvinnelige etablerere…
Vi har vært velsignet med et godt nettverk, en fabelaktig dagmamma og arbeidstider som gjorde at ingen trengte å stresses opp og bringes til barnehage eller annet sted klokka sju om morran. Annet enn helt unntaksvis.
En slik periode hadde vi en sommer da de eldste var små, og min da ca 3 år gamle eldste datter krøllet seg sammen når jeg forsøkte å vekke henne – stressa som fy for å få alle opp før jeg skulle på jobb – og sa: Jeg er itte ferdig med å sove!
Et perfekt system som passer for alle finnes neppe – men samfunnet bør bestrebe seg på å legge forholdene til rette for mange valgmuligheter tror jeg.

Sudden flashback…

På youtube finner man det meste. Her er en av de sangene som fortsatt sitter igjen i meg fra min ungdom – i akkurat denne versjonen. Jeg forsøkte å lære meg det gitarakkompagnementet som Joan spiller her – og klarte det nesten…
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=nENJqEdyVCs]

Joan Baez synger den fortsatt (og holder seg veldig godt…)
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=KEZQdrVtPFg]
Legg merke til at hun har har forlatt Bob Dylans originaltekst en ørliten smule siden sist. I våre dager kan også kvinner tenke slik. Kanskje gjorde vi det på syttitallet også, men våget ikke si det så åpenlyst? I alle fall ikke gjøre om på teksten til selve guruen sånn uten videre.

Lill Lindfors har sunget en aldeles glimrende svensk oversettelse av denne – som dessverre ikke ligger på youtube…

PS
Og her bør jeg utvilsomt legge inn et lite «In memoriam» til min onkel Rolf. Min kule onkel, som flyttet inn hos oss da jeg var ti – mao. jeg fikk en storebror, alle jenters drøm i den alderen? En skikkelig kul storebror som spilte kort med meg, tok meg med på kule ting sammen med store, voksne kamerater som min mor aldri ville sluppet meg ut sammen med hvis ikke lillebroren hennes hadde vært med ;-), lærte meg å danse swing og hadde all den kule musikken…Ikke minst Bob Dylan og Joan Baez
De eldste jentene mine rakk også å treffe og bli kjent med ham – han døde dessverre alt for tidlig, ble bare 52 – men han betydde mye, i alle fall for meg i min oppvekst. Det samme gjorte mormor – som også bodde hos oss. Å vokse opp i en storfamilie som faktisk fungerer (og ikke kjefter og krangler mer enn måtelig) er en stor gave for barn.

Lang og innholdsrik dag…

… som startet tidlig. Hjemme hos oss starter alle dager med morgenandagten fra Københavns Domkirke, og i dag var intet unntak, sånn rent bortsett fra at i dag hørtes den ikke over nettradio, vi stod opp i purkotten, fikk med oss en trendy kaffe i krus som vi inntok på Vor Frue plass mens vi ventet på at klokkene skulle begynne å ringe. Denne andakten overføres direkte i radio, noe den har blitt siden tidlig på tjuetallet. Dette er verdens lengste serie av direkte radiosendinger, noe som er behørig bemerket i Guinness rekordbok. Men intet menneskelig varer evig, nå er P2 på Danmarks Radio besluttet nedlagt og slått sammen med P1, og siden det programmet som går på P1 har dobbelt så mange lyttere, frykter morgenandagtens ihuga tilhengere for at det blir slutt på morgenandagten. (Den har ca 35 000 registrerte lyttere. Folk som hører på nettradioen teller angagelig ikke med?) For mannfolkets (og mitt..) vedkommende,  blir det neppe så stor forskjell, for det skal vel mye til at de slutter å legge den ut på nettradioen (håper jeg), men det blir vel ikke helt det samme. Ihuga tilhengere har laget støttegruppe på facebook, men den trenger utvilsomt flere medlemmer… Mulig at morgenandagtens tilhengerskare ikke er de ivrigste facebookbrukerne, skjønt de tilstedeværende under andagten (ca 20) så ut til å være stort sett folk som jobber i sentrum. Sikkert en utmerket begynnelse på dagen før en stressa dag på jobb.

Og for de som har kommet i skade for å høre norske morgenandakter i radio og lurer på hva som går av meg- dette er noget ganske andet. Der hvor man i Norge hører noe vås fra en eller annen prest, og noen dårlige kvasipoplåter i et krampaktig forsøk på å være moderne, er den danske andakten den samme som den har vært siden begynnelsen. Musikk, tekstlesninger, sang av 8 utmerkede (profesjonelle) korsangere, en kort bønn og 2 menighetssalmer. That’s it. Ingen forsøk på åndfullheter fra presten så tidlig på morran.

Hvis du vil ha en stunds sjelefred før du starter en stressa dag, kan du høre den her. Klikk link ute til høyre for «seneste morgenadagt» – ikke sikker på om denne linken funker hver dag. Andagten ligger på nett til den neste starter og sendes dirkete i radio.

Danmarkjuni2010 011 Danmarkjuni2010 012

Her kan du se mannfolket på en benk utenfor kirken før det begynte. Bak ham ser du Moses på en sokkel. På det andre bildet, kan du se en tilsvarende, tom sokkel på andre siden av søylegangen. En eller annen frekking stjal statuen som stod her for noen år siden. Hvem er det som stjeler svære statuer midt i en by? Og hvordan i aller huleste er det mulig? Jaja, Den lille Havfrue blir jo stjålet og halshugd med jevne mellomrom, så muligens er det en særdansk hobby?

Danmarkjuni2010 015 Sånn ser det ut inne i kirken. De som liker kongebryllup husker  kansje at Mary og Frederik giftet seg her for noen år siden? Danske tronfølgere gifter seg her, men begraves i Roskilde når den tid kommer…

Jeg tok med meg menighetsbladet også. Her var det noen fine kakeoppskrifter av  en dansk, kakeinteressert prest som blogger her. Trinitatismuffins og Himmelfartsfødder av marengs hadde jeg sans for…

Deretter var det hjem til frokost – eller morgenmad – frokost er noe ganske annet her i landet. Frokosten på hotellet var ok, og tenåringene var ikke aller verst vanskelige å få ut av dynene. Vi avtalte en formiddag hver for oss, og mannfolket og jeg inspiserte Hellgaandskirken på Strøget hvor Cantarelle skal synge Aftengudstjeneste til høsten. Det blir spennende. Kirken er stor og flott, og mer sentralt kan det ikke bli. Vi rakk også en tur i Dan Fogs antikvariat, og spiste vår frokost hos Peder Oxe på Graabrødretorv. Der reklamerte de med et glass Lanson Champagne til start, og vi slo naturligvis til . Da vi bestilte dette, sa servitrisen: Jamen, det skal man da have, det er jo onsdag! Der hadde hun sannelig et poeng. Jeg fortsatte med sild, hønsesalat og jordbærterte, mannfolket spiste sild, rødspætte og noe speket fårekjøtt. Nammenam. Danskene kan dette med mat, vi har ikke akkurat slanket oss under oppholdet, nei….

Ungdommene hadde ikke klart å få i seg noe mat, så det ble medbragte bagetter i pose på dem, på vei ut til Zoo. Det var en vellykket utflukt, Vi koste oss, og dyrene så ut til å gjøre det samme, med unntak av brunbjørnen som viste typisk, stereotyp zoo-adferd. Han bør nok få større plass. De holder på å bygge nytt hus til isbjørnene (som så ut til å¨leke og kose seg…), og da håper jeg bamsefar får overta territoriet…

Vi ble veldig slitne i beina av all travingen, og måtte ha en strekk på hotellet før aftenen igjen ble tilbragt i Tivoli. Tivoli er et magisk sted etter mørkets frambrudd, med musikk, blomster og lys overalt. En flott sankthansaften, som ble avsluttet med Tivolis spektakulære lysshow.

Lurblæserne som var annonsert var det ingen av oss som fant, men det får nå ikke hjelpe. Vi får nøye oss med de som står på sokkel på Rådhuspladsen.

Danmarkstur

Årets foreløpig eneste planlagte ferieuke tilbringes stort sett i Danmark, nærmere bestemt i Dronningens by. Været bedret seg heldigvis markant til mandag, med den vinden som var i helga, hadde det nok blitt en tvilsom fornøyelse å krysse Skagerrak.

Først med toget til Oslo S – og her er  turtelduene på toget…

 DSC00284 DSC00285

Tiil tross for Kjerstis uttalte betenkeligheter kom både vi og syklene trygt til kaia og ombord på båten. Det var perfekt vær for å være på bøljan blå…

DSC00286

Og buffeten falt i smak…

Danmarkjuni2010 010

Det er faktisk slett ikke verst mat på DFDS. Og passasjerene er gjennomgående siviliserte, i forhold til hva man hører om ( og opplever, ser jeg må reparere bildelenkene på denne…) på andre “Danskebåter”. Sengene på lugaren får jeg vondt i ryggen av (og det er likedan på Commodore class – ikke verd pengene…), men det går da greit. Som syklister kom vi først av båten Dancing, og sykkelturen inn til sentrum gikk greit, selv om vi treige turister fikk et par irriterte bemerkninger fra danske råsyklere… Det er en annen sykkelkultur her i landet, gitt. Både bestemor med grå permanent og menn i dress sykla forbi oss så det suste. Men de visste jo hvor de skulle, vi måtte klø oss litt i huggu og se på kartet et par ganger. Men vi fant hotellet – Best Western Mercur – som vi så langt er meget fornøyd med. Et steinkast fra Tivoli, rimelig pris, og omtale på nettet sier at morgenmaden er god. Badet er rent, senga ok, gratis internett. Eneste innvendingen måtte være at det ikke er kjøleskap på rommet. Jeg kjøpte en flaske champagne på båten. Men man kan få isbiter, og til alt hell kjøpte jeg en flaske champagne som hadde medfødt blikkboks – som kan fylles med vann og is – voilá – champagnekjøler… hehe.

Mens vi ventet på at rommet skulle bli klart, gikk vi en tur i Tivoli.  Som også er en nydelig have. Rosene er bare så vidt på vei, Ingrid Bergman lå foran de andre:

 

Carstensens gamle have er også et yndet sted for pensjonister….

 

 

Danmarkjuni2010 003

som denne rullatoren låst fast til Færgekroens menyskilt vitner om Laughing

Vi inntok derimot vår danske frokost på Påfuglen, etter at ungdommene hadde fått vrengt magene i diverse kørende forlystelser. Dagens platte var sild med kapers, stegt rødspætte og flæskesteg med rødkål. Namnam. Kjersti syntes nok ikke at Eskild skulle studere snapsekartet, men det må da være lov å orientere seg litt. Veldig greie og skikkelige ungdommer å ha med på tur  Big Grin

DSC00287