Snart ferdigpakka…

Mei Taien ble ganske fin, om jeg skal si det selv. Den har et mørkebrunt, «semsket» stoff på utsiden, rosa, finstripet cord på innsiden og i selene. Vattering i «kroppen» og dobbel vattering i selene. Sydd etter målene som oppgis på «hengogsleng».
Får se om jeg finner igjen bikinien, og må antagelig prøve å grave opp en anstendig sommerkjole til også. Det er «dress code» i restauranten.
Men du verden som jeg gleder meg. Nå har jeg åpnet en flaske champagne som jeg fikk til jul
Skål 🙂

Godt nyttår

Leser både nyttårsønsker, ettertanker og framtidsplaner i bloggene rundt omkring. Godt nyttår til alle hagevenner! Måtte det spire og gro i 2009!

Her var nyttårsaften litt preget av unntakstilstand. Kalkun hos bestemor som vanlig tidlig på kvelden – men det var jo bare meg og to av døtrene som var gjester i år. Vi pleier å dra hjem tidlig – etter kongens tale – men drøyde litt lenger i år. Resten av nyttårsaften feiret fjortisen og jeg alene, med tv og dataspill som vi hadde fått til jul (vi slåss om det :D). Jeg åpnet en flaske Freixenet, så jeg er litt tung i hodet i dag, siden jeg ikke hadde noen å dele den med.

Mannfolket ringte og hadde fått dusja og fått på seg slips, så nå føler han seg mer som et menneske. Han hadde til og med planer om å høre nyttårskonserten i dag, så i morgen kan han vel komme hjem, tenker jeg.

Har ikke sådd noe som helst – foreløpig. Det begynner vel å haste hvis jeg skal stratifisere noe. Får titte litt i frøkatalogene i dag.
Roser har jeg bestilt, som jeg har blogga om før, ellers består min hagegalskap for tiden i å forbanne rådyra når de trekker over eiendommen her. Lurer på om jeg skal bestille mer revira – eller om jeg skal drøye det til våren? Jeg har følelsen av at det hjalp, det var lite rådyrgnafsing i sommer.

Sånn rent umiddelbart er det reisefeberen som gjelder. Følte jo at hele turen hang i en tynn tråd når mannfolket ble så dårlig, men hvis han nå kommer hjem i relativt god forfatning i morgen, så må det vel gå bra. Om nødvendig får vi ommøblere litt – slik at fjortisen blir med på tur og en av de større med sertifikat blir hjemme.
Jeg har virkelig behov for litt ferie og har gleda meg lenge, men det er jo ikke noe morsomt å dra på tur hvis man bare blir sittende og bekymre seg for hvordan det går hjemme. Vi tar en dag om gangen i forhold til det – jeg burde kanskje ringe reiseselskapet i morgen og forklare situasjonen.

Mer julemusikk til trøst og glede

Her er enda et spor fra Cantarelles jule-CD
Dette er en vakker komposisjon av Benjamin Britten for altsolo og kvinnestemmer a cappella. Dessverre er det en sur tone der (og det er meg :(), men resten er jo bra,da. Anna synger solo på denne også.

Jentene har dratt for å raide salget for kjole til Kjersti og dessuten besøke mannfolket. Jeg står over i dag, får ta en tur i morgen.

Har ellers sendt en mail til direktøren for prehospitale tjenester i Sykehuset Innlandet. Synes egentlig det er litt for dårlig at ambulansen bare dro sin vei og overlot det stakkars mannfolket til en vettskremt tenåring. Så vidt jeg vet skal alle pasienter med hodeskade som har vært bevisstløse undersøkes av lege. De visste kanskje – eller fikk høre – at jeg er lege. Men de tok jo ikke kontakt med meg for å forvisse seg om at jeg faktisk synes det var greit å ta over ansvaret for dette – eller om jeg i det hele tatt var hjemme.
Foreløpig har jeg fått et høflig svar om at saken vil bli tatt opp.
Jeg er jo ikke ute etter å *ta* noen, og det er tvilsomt om saken hadde fått noe annet forløp uansett – men man skulle da tro at Ali Farah hadde fått nok oppmerksomhet til at de fleste har fått med seg at hodeskader kan være svært vanskelig å vurdere…

Romjul

En jul utenom det vanlige.
Mannfolket er fortsatt på sykehuset, og blir nok der en stund.
Fryseren er gåen, så her blir det nok en del eksklusiv kompost etterhvert. Hadde naboene over på julemat i kveld – de er usedvanlig trivelige, og vet akkurat hvordan vi har det om dagen, så slike gjester er ikke noe problem å ha. De klarte likevel ikke å spise opp all julematen, eller drikke opp all akevitten…

Aqua vitae (lydfil)
Mannfolket skrev denne for Mjøsensemblet for noen år siden. Blir nok en stund til det blir noe mer akevitt på ham, ja..

Merkelig…

Har ved en eller annen feiltagelse (har sittet her og knota lenge med den spilleren) – klart å slette innlegget om første juledag. Derved ser kommentarene – som fortsatt ligger i kommentarfeltet på siden her – noe meningsløse ut.
Det var ikke meningen.
Kort rekapitulert:
Det ble en nokså merkelig første juledag her i huset – da mannfolket havnet på sykehuset. Han datt på isen og slo seg i hodet for noen dager siden. Så ut til å komme seg, men siden i går ble han bare verre, så nå ligger han dessverre på sykehuset med hjerneblødning.

Jentene halte i land første juledagsfrokosten med 32 gjester – all ære til dem.
Og jeg sitter nå her og henger over data’n…

Tusen takk for alle gode ønsker til de som kommenterte på innlegget jeg klarte å gjøre kål på.

Medisterkaker


medisterkaker uten melk

Nytt forsøk. Forsøkte en annen oppskrift for noen dager siden, den ble ikke godkjent av medisterspiserne. Men disse ble visst bra… Så fint – da kan Jonas også spise dem 🙂

Sloss litt med kjøttkvernen underveis, men det gikk bedre enn sist – bannet nokså mye mindre. Så jeg får vel dreisen på det etterhvert.

Oppskriften- så jeg har den til et annet år:

7-800 g magert kjøtt (jeg brukte skinkebiff og noe oksekjøtt)
2-300 g spekk
1 ss salt
2 1/2 ss potetmel
1/2 l melk (jeg brukte soyamelk og vann – og noe mindre enn dette)
1 ts pepper
1/4 ts nellik eller muskat.

Kjøttet males 2-3 ganger med salt og potetmel (og løk…)
Spekket males for seg, 1-2 ganger.
Spe deigen og krydre, ha i spekket til slutt, ikke rør for mye.

Jeg doblet oppskriften, og hadde i en løk i tillegg, samt 1 ts allehånde, 1 ts malt nellik, litt revet ingefær.
Godkjent av medisterjuryen 😀

Ellers har dagen ikke gått etter planen. Mannfolket var på rakfisklag i går, klarte å ramle på holka og slå på seg en solid hjernerystelse. Så jeg måtte jo sitte oppe i natt og passe på at han ikke gikk i koma (røsket av ham dynen hver halvtime, og regnet med at når han protesterte, stod det til liv. Det er vel ikke akkurat den typen overvåkning de bruker på intensiven, men, men – hva kan man vente av service på svarte natta fra en trøtt kone)
Han ligger rett ut i dag også, og er svimmel og kvalm.
Blir nok ingen kino på meg, nei 🙁

Pappaer, permisjoner og likestilling?

Barne- og likestillingsministeren har lagt fram stortingsmelding om menn, mannsroller og likestilling. Hun skryter av Jens som var en av de svært få pappaene som tok sin del av permisjonen i 1989, uten at det gikk ut over hans karriere…
Da kan jeg jo benytte anledningen til å skryte av mannfolket her i huset, som tok sin del av permisjonen i 1984 – da var det nok enda færre som gjorde noe slikt.
Av den gode grunn at den betalte permisjonstiden den gangen var hele 12 uker. Tenk på det, dere – som får barn i dag.
Her har utviklingen gått fort. Da jeg fikk mitt siste barn ti år seinere, i 1994, var permisjonstiden ett år – og da delte vi den likt – et halvår på hver. Egentlig hadde jeg tenkt å være hjemme lenger, da – siden jeg visste at dette var siste gang, men av forskjellige grunner ble det ikke sånn.
Den gunstige permisjonsordningen her i landet er utvilsomt en av årsakene til at norske kvinner topper Europas fødselsstatistikker.
Men det er jo fullstendig uforståelig at menn ikke har noen selvstendig opptjeningsrett for fødselspenger. Det er ikke prioritert denne gangen heller – menn får fødselspenger etter hva kona tjener. Og siden det fortsatt er slik at menn stort sett tjener mest, så blir det en økonomisk belastning for de fleste at pappa er hjemme. Hadde vi funnet oss i dette om det hadde vært motsatt? (og slått like negativt ut økonomisk?)
Meldingen går ikke inn for tvungen delt omsorg ved samlivsbrudd (som dessverre er en realitet for mange familier med barn..). Dette er Karita Bekkemellom sint for – men hvor har hun blikket festet da?
Er det best for barna at foreldre som ikke klarer å bli enige om noe som helst og har et høyt konfliktnivå skal tvinges til å dele omsorgen? Jeg tror faktisk ikke det er til barnas beste å flytte hver uke, selv mellom foreldre som samarbeider godt.
Da bør heller foreldrene tvinges til å flytte – og barna bli i ro i det som er bestemt at skal være deres hjem…
Det er tross alt foreldrene som har stelt i stand både barna, konfliktene og skilsmissen, er det ikke? Så hvorfor skal barna svi for det?
Heldigvis klarer de fleste å bli enige på egen hånd – og det bør de antagelig få lov til. De fleste foreldre har barnas beste for øye – selv om de er aldri så uvenner seg i mellom.