Årets første krokus har kommet opp her og 🙂
Det er håp.
Svar
Månedlige arkiver: april 2009
Musikk for langfredag
Denne fredagen har vært nokså lang allerede for mitt vedkommende. I Lillehammer kirke bruker de Langfredagsmeditasjon av sin lokale mester Leif Solberg på en slik dag. Det er et vakkert verk for blandet kor med alt- og barytonsoli. Orgelsatsen er også temmelig krevende. Det kan være i overkant å både spille og dirigere , så den stedlige organist og kordirigent tilkaller hjelp fra mannfolket, som gladelig stiller opp. Leif Solberg er hans gamle lærer og har en høy stjerne. Det kan også være vanskelig å samle fullt kor i den stille uke, så da det kom et lite hint om at det var dårlig med sopraner, lot jeg meg jo ikke be to ganger 😉 Har vært med på dette før, så det var jo bare morsomt.
Jeg tror ikke dette verket finnes på YouTube, dessverre. Det burde brukes mer – men det er kanskje litt for spesielt. Det egner seg vel egentlig for framføring kun på langfredag – eller eventuelt på en pasjonskonsert ved inngangen til påsken.
Da vi kom hjem og satte på Danmarks radio 2, hørtes Johannespasjonen – med et japansk ensemble. Kjempeflott! For noen solister og for et kor! Som jeg har blogga om før, så var dette min introduksjon til korsang og klassisk musikk. Her er en av de fineste sopranarier som er skrevet:
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=GsjTuiJIsYg&hl=en&fs=1]
PS
Det passer seg antagelig ikke med vitser på en slik dag, men et av de fora jeg frekventerer på internett i tillegg til Hagegal, er et oversetterforum. En av kollegene der postet en referanse til dagens tekst for en tid siden. Det kjente bibelsitatet «Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig» står i lidelseshistorien som ble lest i dag. Dette refererer til disiplene som falt i søvn mens Jesus gikk for å be.
Denne teksten ble forsøkt oversatt av en maskin – fra engelsk til russisk. «The spirit is willing, but the flesh is weak» ble på russisk til noe i retning av : Vodkaen er god, men kjøttet er råttent.
I noen sammenhenger er det nok vanskelig å erstatte mennesker med maskiner, ja. 😉
Skal vi saksøke foreldrene våre hvis vi ikke er perfekte?
13-åring med lærevansker saksøker sædbanken.
Jeg får litt frysninger av sånt som dette. Vi arver antagelig alle noen dårlige gener fra våre foreldre. Noen av oss arver flere enn andre, og ingen av oss har noe vi skal ha sagt før vi blir født, enten pappa er er postmannen, sæddonoren eller mammas ektemann.
Mulig det er grunn til å mene at sædbanker utelukkende bør levere sæd fra vakre, ariske og sykdomsfrie menn.
Er det ikke en lei bismak her et sted?
Jeg skjønner at det er leit å være født med medfødte lærevansker som skyldes defekt donorsæd som ingen var obs på – særlig når far og hans familie overhodet ikke er der for å bidra med sin eventuelle erfaring med problemet.
Men er dette en risiko man kan forvente ved å bruke sæddonor?
Eller er dette nok et skritt i retning av rasehygiene – bare under et annet navn denne gangen?
Påske
Det regner. Hølja ned i hele natt. Det er bra – da smelter jo snøen, så kanskje det er håp om vår her også. På den annen side kommer vinterens ødeleggelser fram. Rådyra har spist opp hele den store flotte rhodoen min buhu. Jeg trodde ikke svina LIKTE rhododendron engang. Jeg blir så sint!
Bursdagen er overstått, fikk kaktus og en sitron av min kjære mann, uvisst hva han mente med det… (hehe, jeg fikk litt annet også da, så jeg satser på at det ikke var vondt ment). Stod opp til nybakt kake fra ene englebarnet også, så det er ikke synd på meg. Nå gleder jeg meg til noen litt rolige dager. Har kjøpt Gardener’s World og Maeve Binchy. Har ved og rødvin – det blir fint.
Og enda litt til…
Ringsaker Blad anmelder også helgens konsert.
Men nå er det påsekferie. Skal synge både langfredag og påskemorgen, men tar sikte på å grave fram drivhuset i løpet av påsken også. Nå går det mot vår og snøsmelting her også, selv om jeg fortsatt leser kun et svært selektivt utvalg av snøfrie vårblogger…
Anmeldelse…
Dette er side 18 i Gudbrandsdølen Dagningen i dag. Resten av bildet er på side 19, og vi fikk en henvisning på første side. Vi rødmer…
HA hadde også en anmeldelse av konserten i Ringsaker på lørdag – og Ringsaker Blad kommer vel også med omtale i morgen. De var nå der i alle fall.
Hodet fullt av musikk..
og litt annet…
Hadde en jobb jeg måtte fullføre i kveld, og begynner å bli passe lei nå.
Men konsertene gikk veldig bra.
Solistene vi hadde i år var strålende. Ikke at de har vært dårlige før heller, men dette var nok den mest vellykte kombinasjonen så langt. Det er noe med at stemmene skal passe sammen også, særlig med såvidt mange duetter som Pergolesi har. Det som gledet oss Cantareller aller mest, var nok at svært mange folk med til dels svært god musikkfaglig bakgrunn kom og sa at det som gjorde sterkest inntrykk var vår framføring av Eva Ugaldes tre motetter. Om det er lov å si det selv, så synes jeg vi kom godt fra disse på begge konsertene. De er ikke enkle – her er taktskifter og sære klanger i hopetall, og uten leder denne gangen følte vi jo oss nærmest som unger uten mamma. Men vi klarte oss. Så nå har vi vokst en halvmeter 😉 Vi kunne det godt, og vår leder Anna har gjort en glimrende jobb i innstuderingen. Og det er kanskje et mål på at dirigenten har lykkes i sin jobb – hun har gjort seg selv overfødig?
Jeg håper jo inderlig denne komponisten skriver mer musikk for kvinnekor – og helst ikke på baskisk som de fleste av hennes verker hittil har tekster på. De er sikkert fine – men litt lite forståelige for et internasjonalt publikum trur eg?
gdpuls.no : Påskekonsert
Her har vi i alle fall fått et kjempemessig oppslag. Håper det gir utslag på publikumstilstrømningen. I dagens papirutgave var det helt utrolig. Bildet dekket over en side!! Pluss en fyldig tekstomtale. Enten har de lite å skrive om, eller så syntes desksjefen at solisten vår er veldig pen. Og det er hun jo 😆
Konserthelg, kirke og sang i vente i den stille uke…
Nå holder jeg på med tunfisksalat og karamellpudding til morgendagens lag etter første påskekonsert i Ringsaker kirke. Gleder meg til å synge, og til å kose meg med sanger- og musikervenner i etterkant av konserten. Vår nye alt/mezzo-solist var med på generalprøven på mandag. Et nytt bekjentskap for oss, Anna Gunnarsson har bodd i København i mange år, og har nylig flyttet til Hamar. Hun er svensk, i likhet med vår egen Anna Sundström Otervik. Det er spennende å gjøre samme verk med mange forskjellige solister. Anna S.O. har sunget altpartiet sammen med oss mange ganger, og gjør det veldig fint. I fjor ble det sunget av Marianne Beate Kielland – det åpnet nye dører, i alle fall for meg. I år later det til at vi får enda en ny tolkning – også den svært bra. Sopransolisten Hege Holmquist fra Fredrikstad har sunget med oss før, men ikke i dette verket. Hun ble spesialimportert for Scarlattis Stabat Mater, og gjorde det meget bra. Etter ønske fra flere, ble hun reengasjert i år, selv om vi i år synger Pergolesi.
Om verkene er de samme er det nok av hensyn til publikum ikke så dumt å variere solistene.
Jeg pleier å snakke stygt om mannlige alter, men jeg vurderer å endre oppfatning, i alle fall om denne karen her:
[youtube=[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=of7biQ7k46g&hl=en&fs=1]]
Jeg har sagt det før, og jeg gjør det igen. Dette er en sterk tekst, både i originalen og i Ragnhild Foss’ glimrende oversettelse til nynorsk, som vi alltid tar med i programmet. Det skader ikke at folk skjønner hva vi synger om.
Teksten er svært gammel. Det er en av de få tekster i vår kristne tradisjon som ser et feminint perspektiv. Denne nettsiden anbefales.
STABAT MATER DOLOROSA
Standande i gråt og kvida
Herrens mor ser Sonen lida
høgt på kross og skjemdartre
Skjelvande, til dauden såra
og av sverdet gjennombora
stend ho i sin hjartevé
Ingi sorg er tung som denne,
ingen hev so djupt fått kjenne
liding som Guds fagre mor
Men hjå Sonen vil ho vera
og med honom liding bera
til hans siste sukk på jord
Kan det nokon utan tåre
sjå ho i sin liding såre
bogna under krossen ned ?
Kan det nokon hegda gråten
når han ser ho, jammerbråten,
luta under pinsletre?
All vår synd låg på den eine,
krossen tyngde på den reine,
han som utan synder var.
Bøygd av sorg ho såg han lida
og i dauden einsam strida:
djupt i sjeli sverdet skar.
Kjærleiks kjelde, moder milde,
eg so gjerne gråta ville
attmed krossen hans med deg!
Lat din kjærleik i meg strøyma,
so din son eg kan kje gløyma,
og han kjennast vil med meg.
Sæle mor, vil du det gjera,
at i hjarta eg fær bera
her på jord min Frelsars sår?
Mine synder hev han sona,
lat meg fylgja deg og vona
at til krossen hans eg når.
Lat meg blant hans vener finnast,
all hans ynk og liding minnast
medan eg på jordi fer.
Lat meg attmed krossen standa,
tårone med dine blanda
til eg kjem hans hjarta nær!
Møy, du reinaste av alle,
som deg her Guds mor fekk kalle,
vil du høyra bøni mi?
Lat meg her hans liding bera
og i liv og daude vera
med deg i din tunge strid!
Um av såri då eg bløder,
er det livsens flod som fløder
frå hans kross og hjarteblod.
Når eg fær frå jordheims aude,
lat di bøn frå dom og daude
fria meg, ver då meg god!
Kristus, lat på himmelstrender
hennar milde moderhender
retta meg min segerpris!
Ja, når moldi av skal siga,
lat då sjeli upp få stiga
til ditt sæle Paradis!
Amen.
Originalen:
Stabat Mater dolorósa
Juxta Crucem lacrimósa,
Dum pendébat Filius.
Cujus ánimam geméntem,
Contristátam et doléntem,
Pertransivit gladius.
O quam tristis et afflicta
Fuit illa benedicta
Mater Unigéniti!
Quae maerébat, et dolébat,
Pia Mater, dum vidébat
Nati poenas inclyti.
Quis est homo, qui non fleret,
Matrem Christi si vidéret
In tanto supplicio?
Quis non posset contristári,
Christi Matrem contemplári
Doléntem cum Filio?
Pro peccátis suae gentis
Vidit Jesum in torméntis,
Et flagéllis súbditum.
Vidit suum dulcem natum
Moriéndo desolátum,
Dum emisit spíritum.
Eja mater, fons amóris,
Me sentíre vim dolóris
Fac, ut tecum lúgeam.
Fac, ut árdeat cor meum
In amándo Christum Deum,
Ut sibi compláceam.
Sancta Mater, istud agas
Crucifixi fige plagas
Cordi meo válide.
Tui nati vulneráti,
Tam dignáti pro me pati,
Poenas mecum dívide.
Fac me tecum pie flere,
Crucifixo condolére,
Donec ego víxero.
Juxta Crucem tecum stare,
Et me tibi sociáre
In planctu desídero.
Virgo vírginum praeclára,
Mihi jam non sis amára:
Fac me tecum plángere.
Fac, ut portem Christi mortem,
Passiónis fac consórtem,
Et plagas recólere.
Fac me plagis vulnerári,
Fac me Cruce inebriári,
Et cruó re Fílii.
Flammis ne urar succénsus,
Per te, Virgo, sim defénsus
In die judícii.
Christe, cum sit hinc exíre
Da per Matrem me veníre
Ad palmam victóriae.
Quando corpus moriétur,
Fac, ut ánimae donétur
Paradísi glória. Amen.
ahh- april…
Endelig begynner det å ligne på litt vårlig vær også her. Selv om det fortsatt er masse snø, er dette første dagen jeg ikke har følt akutt behov for å fyre. Har kjøpt mer tomatfrø for å feire, kanskje jeg kan ha tomater langt utover høsten (ampeltomater som godt kan tas inn).
Ellers er det fortsatt vinterhobby som gjelder her. Til helgen er det konserter med Mjøsensemblet og Cantarelle. Det blir spennende.