Kategoriarkiv: helsevesenet

Nå blir jeg litt skremt…

Publisert av
Svar

Frp mener at det heretter skal være legenes oppgave å ta livet av pasientene. Fri og bevare.
Dette må være et resultat av at døden er blitt fremmedgjort og institusjonalisert i altfor stor grad. En naturlig livsprosess er gjort til noe legene må ta seg av. Noe av det samme ser vi i andre enden – et stadig større antall kvinner er livredde for å føde barn og forlanger rett til selvbestemt keisersnitt. Saklig info om at dette faktisk medfører større risiko både for mor og barn, later til å prelle av på enkelte.

Dø skal vi alle. Etter mer enn 25 år som lege, har jeg fulgt nokså mange mennesker gjennom den aller siste biten av livet. Aldri noensinne har jeg følt behov for å kunne «avslutte lidelsen» eller blitt bedt om å gjøre det på noe sett eller vis. De aller fleste som dør i vårt land er eldre mennesker, de fleste av dem dør i ro og fred omgitt av sine nærmeste. Noen av dem har behov for smertelindring eller andre medisinske tiltak, alle har behov for god sykepleie og følelsen av at deres nærmeste er der og bryr seg om dem.
Noen ganger er pårørende svært oppsatt på at «noe må gjøres». Men da sikter de som regel til at den døende må få væsketilførsel, kunstig ernæring eller enda et nytteløst behandlingsforsøk – det har ikke gått opp for dem at deres pårørende faktisk er i ferd med å dø, og først og fremst trenger å få lov til å dø i fred med minst mulig forstyrrelse. Det kan være vanskelig å akseptere, og krever god kommunikasjon mellom helsevesenet, pasient og pårørende.
Det kan virke som om framskrittspartiet, og de skremmende 70 % på VGs meningsmåling som mener at aktiv dødshjelp er noe vi trenger, tror at folk som ligger for døden ligger der i ukevis med ulidelige smerter som ingen gjør noe for å avhjelpe. Dette er tull, ganske enkelt.
Det er få steder i verden som tillater dette. Nederland er vel det eneste stedet i Europa. Der har bruken av dette gått ned, men inntil 10 % av døende får «terminal sedering» – dvs de dopes kraftig ned i sine siste dager og timer. Som regel finnes det vel bedre alternativer enn dette.
Delstaten Oregon i USA praktiserer også aktiv dødshjelp. Der oppgir 37 % av pasientene som velger dette at noe av deres viktigste motivasjon er å unngå å være til bry for omgivelsene. Fri og bevare.
Det var vel en gang her i landet også, at eldre som lå slekta til byrde ble kastet utfor et stup, og uønskede barn ble satt ut i skogen. Skal vi tilbake dit igjen?

Jeg ble også litt skremt over legen som fikk strekk for å ha anbefalt en pasient å henvende seg til Evangeliesenteret. Vi får håpe det er noe som ikke er med i denne artikkelen, og at legen virkelig har drevet utidig misjonering. Evangeliesenteret er et godt tilbud for rusmisbrukere, og resultatene står ikke noe tilbake for offentlige tilbud til rusmisbrukere. Selvsagt må pasientene gjøres oppmerksom på at dette er et tilbud i kristen regi, og være motivert for å dra dit – på samme måte som det ikke er noen særlig vits i å henvise folk som ikke er motiverte for rusavvenning noen andre steder heller. Vi får da sannelig ikke håpe at det er forbudt å snakke om at dette tilbudet finnes?

Alle andre har vært flinke

Publisert av
Svar

Mannfolket har kjørt vekk haugene med hekkeavfall. Englebarnet klippet plen til det begynte å regne (og skal ta resten i morgen). Jeg har ikke gjort stort, men satser på at dette skal bli en hagehelg likevel.
Mannfolket skal til Budapest (igjen!) så jeg kan i alle fall ikke skylde på andre enn meg selv om ingenting blir gjort i løpet av denne helga. Håper det nydelige været som er meldt vil slå til.

Legg ellers merke til svineinfluensaen.
Nå er vi smittet her i landet også, men krigsoverskriftene er brukt opp. Som jeg har sagt før: dette kan bli en liten influensaepidemi på et uvanlig tidspunkt, eller det kan bli en alvorlig epidemi på linje med asiasyken. Det vil føre til noen problemer i arbeidslivet, og flere vil dø av dette enn under en vanlig influensaepidemi. Men det er ingen sensasjon, og bør ikke behandles som det heller.

Tur til Nederland og litt annet

Publisert av
Svar

Det er vel på tide å begynne å skrive litt selv om det er dårlig med mulighet for nettoppkobling. Det kan jo vente til vi kommer hjem, men det er greit å skrive mens man husker.

Flyturen

onsdag kveld gikk fort og greit, og transporten fram til bestemmelsesstedet gikk også kjapt. Likevel var det seint før vi kom i hus og i seng, så litt slitne var vi på toppen av arbeidsdagen.

Neste dag var Dronningens dag. Dette er en stor festdag i Nederland, men den feires på en litt annen måte enn vi er vant med fra 17.mai. Antrekket er orange t-skjorte med valgfri tiara. Feiringen består av å drikke øl, samt å holde gatemarkeder og selge «alt mulig» fra improviserte boder langs fortauene, Konserter og annen festivitas var det også massevis av. Kongefamilien pleier å besøke forskjellige byer hvert år – i år var det Apeldoorn. Hvor det dessverre skjedde et attentat – en sprø person kjørte inn i folkemengden og drepte flere mennesker. Det  la en desidert demper på feiringen, selv om den stort sett gikk sin gang i Rotterdam hvor vi tilbragte det meste av dagen. Først en spasertur gjennom en stor park, trikk til Rotterdam og deretter lunsj på Hotel New York – hvor amerikabåtene i sin tid la til. De er innstilt – her og – men det er blitt en hyggelig restaurant med utsikt til havnen i Rotterdam – en av verdens største, og som nok har vært det første møte med det store syndige utland for mang en norsk førstereisgutt på femti- og sekstitallet..  Hele sentrum av Rotterdam er ny, naturligvis bombet sønder og sammen under annen verdenskrig, bombekraterne erstattet med betongklosser så raskt som mulig, mens det nå pågår en byfornyelse. Vi så på et av prosjektene – en snodig samlig skakke hus. Må være litt upraktiske å bo i?

Dagen endte med flere timer over et nydelig tapasbord i en restaurant i den gamle delen av byen. Koselig og veldig godt. Kald tapas til forrett, varm tapas til hovedrett og selv desserten var småbiter.

I dag har vi vært på praksisbesøk i en nederlandsk allmenpraksis. Ikke så svært forskjellig fra hjemme. Nye og flotte lokaler i et sykehjem som måtte være en drøm å havne på – lyst, luftig og moderne. Lunsj på stranda, det er nydelig vårvær.

Og nå sitter vi i Keukehof og hviler beina og øynene etter et par timers vandring i parken blant et hav av tulipaner i alle mulige og bortimot umulige farger. Har tatt en hel del bilder som jeg håper blir fine.

P010509_14.45 

Her var det tulipaner og atter tulipaner, ispedd noen rhododendron og litt andre løkblomster. Det var også en mengde flotte trær. Men hva gjør de i denne hagen når alle løkene er avblomstret?? Planter sommerblomster, kanskje? Artig å ha sett det, og fikk noen ideer til samplanting med løk. Men en slik løkorgie  lar seg nok ikke gjenskape i egen hage. På veien til og fra, så  vi tulipanåkrene også, hvor tulipaner dyrkes for salg. Uvant åkerlandskap, for å si det sånn….

Neste dag var det sykkeltur til Delft. Vi ble sannelig veldig spreke på denne turen – gikk og syklet mye. Det hadde vi jo slett ikke vondt av. Og Nederland er jo ikke akkurat befengt med plagsomme oppoverbakker. Været var fortsatt nydelig, så bortsett fra at den innleide sykkelen ikke lot seg regulere HELT ned til min høyde – noe som medførte en temmelig øm rompe – så var det en kjempefin tur. Delft er en fin by. Vi så på porselensmalingen, delte oss deretter. Noen ville shoppe, andre ville se på turistsaker. Jeg så på den gamle og nye kirken – begge egentlig nokså gamle og svært flotte. I «Nykirken» i denne byen ligger den nederlandske kongefamiliens gravsted. Forklaringen på det er at stamfaren over alle – Willem av Oranien- kom fra Delft. Den danske kongefamilien begraves jo i Roskilde, så dette er kanskje ikke enestående. Den norske er for ung til å ha sånne tradisjoner og må ta til takke med Akershus. Nykirken hadde også et fantastisk flott klokkespill, og tre orgler, har tatt bilder til mannfolket som gjerne ser på sånt.

All ære til mine nederlandske kolleger som planla turen. Det er jo også veldig greit å ha med lokalkjente guider som snakker språket, selv om det stort sett går veldig greit med kommunikasjonen uansett når man besøker Nederland. Det er et språkmektig folkeferd. Eneste gang jeg opplevde ørlite språkproblemer på denne turen, var når jeg formedelst filming hadde havnet litt bak de andre på sykkelturen. Filmet fugler ute i våtmarksområdet (hele Nederlande er vel strengt tatt et våtmarksområde), og en eldre kar kom forbi. Han grep meg i armen og forklarte entusiastisk at 5-6 meter oppe i motsatt retning av der kollegene hadde tatt av, var det «noe». Jeg skjønte ikke hva. «I don’t speak Dutch» avstedkom bare en enda lenger harang, ispedd de 4-5 engelske ord mannen kunne. Men han var så oppglødd at jeg sykla nå ned for å se – og det var en andemor med 6-8 nydelige små nyklekkede nøster. Vi så hegre, sothøne og masse ender (slo dem opp på wikipedia på både norsk og nederlandsk…)

 

I dag har jeg vært på sykehuset og blitt sprettet opp. Det gikk greit, bortsett fra at jeg måtte vente til etter lunsj, til tross for at jeg hadde fått beskjed om å møte fastende klokka halv åtte…. Selve operasjonen gikk veldig greit i lokalbedøvelse og nok fentanyl til at jeg var passe susete, og (bank i bordet) jeg har fortsatt ikke vondt i det hele tatt. Hadde bange anelser  og kjøpte en stor boks med IBUX på veienn hjem, men så langt har jeg ikke hatt behov for det. Har tatt det helt med ro da – fikk streng beskjed om å gjøre det i dag. I morgen får jeg se om jeg får satt rosene i potter i det minste – det kan jeg jo utkommandere avkommet til å hjelpe  til med.

Og til helgen er det ut på ny tur igjen….Makan til farting…

Reiselektyre – som ble lest ferdig mens jeg ventet på sykehuset i dag, var Isabel Allende «Åndenes Hus» (jeg leste riktignok en engelsk oversettelse), som jeg med skam å melde ikke har lest før nå. Men jeg skjønner hvorfor denne er blitt en klassiker. Selv om jeg ikke er enig med Fay Weldon i at heretter kan alle andre gå hjem og legge seg…,.

PS
Og så er vi VELDIG stolte av det yngste englebarnet, som har fått beskjed om at hun kommer inn på musikklinjen på basis av opptaksprøven. De har anledning til å ta opp inntil halve klassen på denne måten, og det var mange som prøvde seg…

Mer influensa

Publisert av
Svar

I New York er skoleelever smittet av andre elever som har vært i Mexico – uten at de selv har vært der. I California har de to mistenkte influensadødsfall. Dersom dette stemmer, har nok den verdensomspennende epidemien rykket et par hakk nærmere.

Likevel er det neppe grunn til panikk. Panikk hjelper dessuten uansett ikke. Spanskesyken er det verste influensaepidemien verden hittil har sett. I Norge hadde den en dødelighet på 1 %. Med andre ord: de aller fleste overlevde, og det uten å ha hamstret Tamiflu.

På den tiden satte de sin lit til andre ting – sakset fra Wikipedia:

 

 

Dette var under forbudstiden, og noen mistenkte at den høye dødeligheten rett og slett skyldtes bruk av alkohol som medisin. Andre understreket hvor viktig det var med en behandling pasientene hadde tiltro til – og det hadde de til alkohol! Dr Falkenberg skrev ut intet mindre enn 8.895 resepter på konjakk og ble stilt for retten for dette. (Han ble frikjent.) Dr C. Engelbreth mente at sykdommen smittet via loppestikk, mens andre mistenkte at alle gassene som hadde vært brukt under verdenskrigen, hadde forgiftet luften også i Norge som lå langt unna fronten, og nedsatt lungenes motstandsdyktighet. [4]

 

Teoriene florerte åpenbart den gangen som nå. Av alle de ting som ikke hjelper, er sikkert ikke konjakk det dummeste. Det er fortsatt mye man ikke vet om spanskesyken også – for eksempel hvordan den så ut til å bryte ut flere steder i verden samtidig. Det har kanskje noe å gjøre med at media ikke var like effektive til å formidle massehysteri den gangen – og en del tilfeller sikkert ble ansett for «normalt» i en tid da sykdom og død ikke var så fjernt fra dagliglivet som i dag. At det går en del friske smittebærere løs, må man antagelig også regne med, og disse tar smitten med seg dit de drar og smitter folk på andre steder.

Men ikke gå til legen og forsøk å presse/bestikke ham eller henne til å skrive ut Tamiflu til deg. Myndighetene sier de har nok til 1/3 av befolkningen. Et antall som tilsvarer de man regner med kan bli smittet i ALLER VERSTE fall. Dersom lagrene blir tømt av hysteriske folk – som kanskje ikke blir syke – så er det jo ikke noe igjen til de som virkelig trenger det, når og hvis dette rammer oss.

Influensahysteri

Publisert av
Svar

Dette er vel første gang en epidemi har fått dekning på nett og i alle tv-kanaler med fortløpende oppdatering. Det er synd hvis folk blir hysteriske og tror at dette er verdens undergang – slike epidemier har vi med jevne mellomrom, de har bare ikke fått slik overveldende mediedekning før. Det dør folk av influensa hvert år – også i vårt land – husk det. Noen ganger er influensaen så ille at det dør folk også utenfor risikogruppene (gamle, syke, svekkede…) i alle fall noen steder. Så langt ser dette ut til å ha skjedd i Mexico og ingen andre steder. Men så har også Mexico et overveldende mye større antall rapporterte smittetilfeller enn noe annet sted. Denne epidemien later til å ha oppstått i Mexico. De som ellers er smittet så langt er antakelig turister – mao en ressurssterk gruppe, både helsemessig og økonomisk. At dødeligheten så langt er lav blant disse er ikke forbausende, og tallmaterialet er lite. Smitten er allerede spredd til alle verdensdeler. Det skal vel mye til å stoppe den nå, men noen ganger brenner slike epidemier plutselig og uforklarlig ut av seg selv. Vi vet langt fra alt om virus, selv om vi vet mye mer enn den gangen spanskesyken herjet. Vi har bedre behandlingsmuligheter også.

Likevel må vi antagelig ta dette som det kommer, må vi ikke?

Tilleggsnotat:
Antall nye tilfeller i Mexico er på retur. Det er antagelig et godt tegn? Hvis det er tilfelle – situasjonen virker nokså uoversiktlig der? Det er jo noen ting som er litt snodige med dette utbruddet. Så langt er det bare meksikanere som har dødd av dette. Det kan skyldes at alle utlendinger som er smittet umiddelbart har blitt tatt hånd om av helsevesenet og fått intensiv behandling med Tamiflu eller lignende. I Mexico er dette antagelig litt mer så som så. Det er vel heller ikke bekreftet smitteoverføring mellom personer utenfor Mexico? Så langt har vel alle andre som har blitt smittet vært i Mexico eller sørlige delen av USA. Alt dette gir vel håp om at også dette utbruddet kommer til å brenne ut før det forårsaker en stor epidemi – slik det skjedde med utbruddet av svineinfluensa i USA på syttitallet. Da døde en person av influensaen og 35 personer av bivirkninger av en for dårlig kontrollert vaksine som ble presset fram i full fart. Men det er jo problemet med sånt som dette. Vaksinen KUNNE vist seg å være livreddende.

Mariakirken

Publisert av
Svar

Posted by ShoZu

Nydelig vær i dag. Nå er kurset ferdig, og jeg har litt tid til å rusle i byen før jeg må sette meg på flybussen. Bestilte et forholdsvis sent fly for ikke å få noe stress. Nå sitter jeg på restaurant på Bryggen og spiser bergensk fiskesuppe. Det er godt.
Kurset var bra og matnyttig. Entusiastisk og trivelig kursledelse som var med ut og spiste sammen med kursdeltakerne i går – sånt er alltid trivelig. Dette var to av overlegene på palliativ avdelig på Haraldsplass. Den ene av dem en kjekk og beleven tysker – sånt skader jo heller ikke 🙂
Tyskere som flytter til Norge bør absolutt flytte til Bergen – aksenten blir knapt hørbar. Spørs om ikke det var hanseatene som la igjen skarre-r’en i sin tid. Ikke at jeg har peiling på språkhistorie.
Om noe skulle innvendes måtte det være at det var litt for teoretisk anlagt og det var presset inn litt i overkant på to dager. Litt mer tid til diskusjon/klinikk/gruppearbeid hadde gjort seg. Men jeg drar absolutt hjem med mer faglig ballast i sekken, og da er jo hensikten oppnådd.
Nå gleder jeg meg til å komme hjem og se om det er noe snø igjen i hagen, og hva som har sprunget ut siden jeg dro. Drivhuset er etter sigende blitt passet og vannet, så da har det vel vokst litt der og får vi håpe.

Plutselig i Bergen

Publisert av
4

For en tid tilbake meldte jeg meg på et kurs. Det faglige innholdet så interessant ut, kurset var i Bergen i slutten av april- noe som pleier å være en fin tid i nevnte by. Vanligvis får man info, giro, program og desslike i god tid før kursstart, så jeg gjorde ikke annet enn å slette dagen i dag i avtaleboka og avvente – og dessuten glemme hele greia. Inntil jeg i går oppdaget at dagen i dag var tom i boka, og intet kurs hadde jeg fått bekreftet. Kasta meg rundt i en fart og fikk beskjed om at det fortsatt var plass på kurset, jeg var hjertens velkommen. Hotellrom var det verre med, alle er visst i Bergen denne uka. Men til slutt fikk jeg plass på dette stedet. Noe luksushotell kan det ikke kalles, men senga er god, beliggenheten så sentral som det går an å få og det er rimelig. 785 kr natta for enkeltrom, 895 for dobbelt, som jeg måtte ta for det var det eneste de hadde. Det man går glipp av er gedigen hotellfrokost. Man må koke kaffen selv, og får en pose med smørbrød (ferskt!), frukt, juice og Bergens Tidende hengt på døra. Greit for meg, jeg er en elendig frokostspiser uansett.
Flybilletter på Norwegian var nix problem, og før jeg fikk sukk for meg satt jeg på toget til Gardermoen etter kontortid. Litt for kjapt, skulle det vise seg. Mobilladeren ble ikke med, ei heller nøkleknippet med kodebrikken til minibanken. Visakontoen var tømt formedelst alle bestillinger og hotellet tar bare kort. Penger fra NAV kommer inn på annen konto og uten kodebrikke og mobil er man nokså strandet i vår teknologiske tidsalder. Men med litt nødhjelp fra mannfolket og diverse andre krumspring har det ordna seg. Jeg slipper både å sulte og å vaske opp – og uteliggertilværelsen i Bergen frister ikke. Alfe var jo så snill å tilby sofa også- så det er ikke synd på meg.
Våren er definitivt kommet lenger enn hjemme. Skal få tatt noen bilder nå som jeg også har fått kjøpt en ekstra mobillader. Tror jeg bør ha en som bor i pc-sekken. Tenkte jeg klarte meg med usb-kabel til laptopen (det funka sist!!!), men nå som jeg virkelig trengte det funka det selvsagt ikke i det hele tatt.
Her blomstrer magnolia, forsythia, tulipaner og påskeliljer. Men det tar vel av hjemme snart også får vi håpe.
Mitt yngste englebarn har vært på opptaksprøve på Stange VGS, musikklinja. Får håpe hun kommer inn. Hvis ikke, håper jeg hun beholder musikkinteressen uansett – hun har gjort kjempeframskritt på kort tid. Et av kravene på opptaksprøven var å synge en enkel sang, gjerne en barnesang – idol-style, uten akkompagnement. Antar det var for å få en viss ide om stemmen og tonetreffet. Englebarnet valgte denne, til forbløffelse for foreldrene og antagelig også for sanglæreren,(hehe), men den er fin, da:
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=hCE0GDeClbs&hl=en&fs=1]

Om å dra på åra…

Publisert av
Svar

Det går jo bare en veg for oss alle sammen, ingen vits i å late som noe annet 😉 For noen dager siden ble jeg 53. Så i morgen skal jeg til Mammografisenteret på Hamar og få puppene klemt flate i en nokså ubehagelig maskin – som et ledd i den nasjonale mammografiscreeningen.  Dette var et omstridt prosjekt, i langt større grad enn screeningprogrammet for livmorhalsprøver. Der drev vi med «villscreening» altfor lenge, dvs tok altfor mange prøver av ungjentene som kom for å få p-piller og altfor få av de kvinnene som var i risikogruppe og -alder. Men det har bedret seg, med derav følgende fall i dødeligheten av kreft i livmorhalsen.

Brystkreft er et langt mer komplisert tema. For det første innebærer mammografier stadig vekk en viss dose røntgenbestråling – noe som i seg selv øker risikoen for kreft. Til forskjell fra celleprøver fra livmorhalsen. Disse kan nok innebære en litt ubehagelig undersøkelse, men de er helt ufarlige og bivirkningsfrie. Resultatene er også enkle å følge opp. Resultatene av mammografiscreening er litt vanskeligere å tolke. Finner man «noe» så krever det mer omfattende oppfølging. I den senere tiden er det også publisert tall som viser at det er en økt forekomst av kreft blant kvinner som blir mammografert i forhold til de som ikke blir det. Så kan man spørre seg om dette skyldes stråling (neppe, i alle fall ikke alene), eller at funn og tilstander som kroppen selv ville ordnet opp i blir tolket som kreft med alt det innebærer av behandling og bekymring. Siste ord er ennå ikke sagt i denne saken. Og det er ting som taler for at kanskje yngre kvinner enn 50 også burde screenes – dessverre er det stadig flere yngre kvinner som får brystkreft. Men brystene til kvinner før overgangsalderen er mindre egnet for mammografi.

Oprah snakket også om overgangsalder i dag. Må tilstå at jeg skrudde av. Hun hadde innkalt kona til dr. Phil (grøss & gru), og det begynte å minne om et vekkelsesmøte etterhvert. Mulig det er bare jeg som er litt allergisk mot amerikansk tone.

Siden tidlig på åttitallet, da jeg tok eksamen – har de lærde strides nokså innbitt om dette også. Fra «Alltid kvinne» : hormontilskudd er nærmest som vitaminer og en rettighet som alle kvinner bør ha for å fortsette å føle seg unge – til hormontilskudd er direkte livsfarlig og fører til kreft og det som verre er.

Sannheten ligger antagelig et sted i mellom. Og utslagene er neppe overveldende store i ene eller andre statisiske retningen. Hadde de vært det, hadde vi hatt fasiten for lenge siden. Hormontilskudd øker risikoen (litt…) for noen sykdommer, og reduserer risikoen (litt….) for noen andre sykdommer. Uansett er det sjelden en god ide å ta medisiner hvis man ikke er syk.

Det er normalt å bli eldre. Noen hetetokter bør man kanskje kunne leve med. Blir man derimot direkte dårlig, eller ikke sover om natta fordi man er badet i svette og må skifte på hele senga 2-3 ganger, er det antagelig et godt argument for piller eller plaster?

Det som er sikkert er at dagens femtiåringer er friskere enn noensinne. Jeg tar i alle fall peiling på å bli en «Grey Panther» 😀

Skal vi saksøke foreldrene våre hvis vi ikke er perfekte?

Publisert av
Svar

13-åring med lærevansker saksøker sædbanken.
Jeg får litt frysninger av sånt som dette. Vi arver antagelig alle noen dårlige gener fra våre foreldre. Noen av oss arver flere enn andre, og ingen av oss har noe vi skal ha sagt før vi blir født, enten pappa er er postmannen, sæddonoren eller mammas ektemann.
Mulig det er grunn til å mene at sædbanker utelukkende bør levere sæd fra vakre, ariske og sykdomsfrie menn.
Er det ikke en lei bismak her et sted?
Jeg skjønner at det er leit å være født med medfødte lærevansker som skyldes defekt donorsæd som ingen var obs på – særlig når far og hans familie overhodet ikke er der for å bidra med sin eventuelle erfaring med problemet.
Men er dette en risiko man kan forvente ved å bruke sæddonor?
Eller er dette nok et skritt i retning av rasehygiene – bare under et annet navn denne gangen?

Er lykkelig og bekymringsløs det samme?

Publisert av
Svar

Personer uten barn er lykkeligere enn foreldre.
Det blir stadig færre dansker med Down’s syndrom, noe som visstnok er en suksess.

Det er et risikoprosjekt å få barn. Man får søvnløse netter, både i spedbarnsperioden, i tenårene – og kanskje senere også.
Sjansen for en bekymringsløs tilværelse hvor man utelukkende kan konsentrere seg om egne lyster og behov reduseres drastisk, så snart man har satt en liten skrikhals til verden.
Men blir man mindre lykkelig? Eller er det en kortslutning her et sted, aftenposten…

Men vi vil visst helst ha designbabyer, og når teknologien finnes, blir den brukt. Danskene betegner prosjektet sitt for å redusere antall barn som fødes med Downs syndrom som en suksess.
Jeg er bekymret for denne prosessen og den utviklingen vi ser her. Når man er gravid, er man sårbar og hormonell. Er det noen som har undersøkt hvordan de gravide som valgte bort et barn med Downs syndrom har det i ettertid? Uansett årsak, er det neppe noen spøk å gjennomgå en sen abort.
Hva slags oppfølging får disse?
Da jeg var gravid med mitt siste barn, var terminen to måneder før jeg fylte 38. Kvinner som er 38 eller eldre ved termin får her i landet tilbud om fosterdiagnostikk. Jeg brukte derfor litt tid i det svangerskapet til å tenke gjennom akkurat denne problemstillingen, og konkluderte for egen del med at jeg var glad for at jeg slapp å ta stilling til et eventuelt resultat av en slik prøve.
Jeg respekterer for all del at andre gjør andre valg, men sorteringssamfunnet håper jeg vi klarer å holde unna.