Her du penger, kan du uttale deg i VG om ting du ikke har greie på…

Stein Erik Hagen mener at «psykiatri-drapene» er en skandale. I VG.

Og krever at noen må stilles politisk til ansvar – det er Stoltenberg-regjeringens skyld at det går så mange gærninger løs at folk risikerer å bli drept i sin egen stue.

 

Jeg kjenner at jeg blir sint når kompliserte spørsmål behandles på en så tabloid måte som dette. Hvorfor i all verden skriver de ikke noe halvveis intelligent? Eller spør noen som har litt andre kvalifikasjoner enn masse penger om hva de mener? Holder det å være rik og PR-kåt?

Hva med å spørre tidligere psykiatriske pasienter, folk som jobber i psykiatrien, pårørende til psykiatriske pasienter – eller noen som i det minste husker hva som stod i avisen sist tvangsbruk mot psykiatriske pasienter ble framstilt som en skandale? Også – av den samme tabloidpressen? Noen som husker alle skandaleoppslagene om Reitgjerdet?

Jeg lurer på hvor mange psykiatriske pasienter Stein Erik Hagen kjenner. Jeg kjenner mange, og har møtt enda flere. Og jeg lever ennå. Det er et forsvinnende lite mindretall av psykiatriske pasienter som er voldelige eller farlige. Hadde det eksistert noen enkel måte å fastslå med en viss grad av sikkerhet hvem som potensielt kunne bli voldelig og farlig, hadde saken vært enkel og tabloid. Da kunne vi jo sperre disse inne, ikke sant.

Psykiatrien er en ung vitenskap. Både medisiner og andre behandlingsmetoder er omdiskutert. Menneskesinnet er komplisert, individuelt og uforutsigbart.

Det er bra at slike saker granskes – på en saklig måte, i håp om å lære noe som kan hindre slike tragedier seinere. Det er ille at slike tragedier gjøres til valgkampstoff og fokus for personlig eksponeringsbehov.

Kurs og deilig vårvær

Nå ligger jeg og later meg på sengen på hotel Opera. Har vært  på kurs på Ullevål i hele dag – onkologi og palliasjon for allmennpraktikere. Nyttig og interessant kurs. Det skjer mye på dette området, faglig påfyll er nødvendig.

Dessverre har jeg ikke utsikt til operaen, bare bakgården- men det blir antagelig roligere. Lang dag i dag, så nå planlegger jeg egentlig bare å slappe av, surfe, lese og muligens gå ut og spise litt hvis jeg blir sulten.

Fant ut hvordan jeg får skiftet farge her 🙂 Det er jeg jo fornøyd med. Får se hvordan det blir med andre endringer her etterhvert. For de av dere som venter på at kommentarene skal komme fram: Jeg har foreløpig lagt meg på den linjen at den første kommentaren du skriver må modereres – seinere kommer de med en gang. Jeg satser på at dette skal holde spammerne unna – men det kan hende jeg fjerner hele sulamitten. Har vært lite plaget med spam, egentlig. Det går vel an å slette kommentarer  i ettertid på dette systemet også, eller?

Menn som hater kvinner

– får jeg ikke sett på kino i helga, til tross for invitasjon fra en av døtrene. Altfor mye jobbing. Kanskje kan det bli seinere, men jeg lurer på om ikke dette er en av de gangene man vil forlate kinoen med følelsen av at boka var MYE bedre enn filmen. Stieg Larssons mursteiner kan ikke være lett å gjøre om til film.
Det var virkelig synd at denne mannen døde så ung, her så vi jo starten på et spennende og annerledes forfatterskap. Noe av det som slo meg da jeg leste bøkene – i tillegg til at de jo er knakende godt skrevet – er at Stieg L. har et feministperspektiv som ingen kvinne kunne tillatt seg =)), hun ville blitt refusert…
Men det spørs om underholdningsromaner og filmer er nok til å sette søkelyset på selve problemet, som i alle fall ikke later til å bli mindre, til tross for krisesentre og økt fokus på den private volden. Dette er ikke et privat problem, det er et samfunnsproblem og et mannsproblem. Hvorfor sier ingen det? Det er klart at vold er vold, uansett hvem som utøver den, men hva er det ved mannsrollen og menns levekår i samfunnet som gjør at det ser ut til å bli mer og mer av dette – hvis vi ikke tør å erkjenne det, finner vi det i alle fall ikke ut.
Noen klipp fra de siste dagers nyheter:

Forsmådd mann drepte eksen og flere andre slektninger.

Seksti år gammel kvinnelig natteravn banket opp at to unge menn.

Sterke saker.

Enda verre.

Og den kanskje mest urovekkende av alle.

En helt ung gutt går inn på sin tidligere skole og skyter 15 personer. Alle unntatt en er kvinner. Det var neppe tilfeldig.
Selvsagt er det et fåtall av menn som gjør sånt. Heldigvis. Men de er likevel mange nok til å havne i nyhetene hver eneste uke. Menn blir sjelden utsatt for sånt.
Det er kanskje det som gjør at problemene ikke fokuseres på?

Kvinnerollen er blitt forsket på, gransket og omskrevet i 50 år.
Den har endret seg dramatisk.
Mannsrollen har knapt nok vært på tapetet – selv om menn selvsagt har kjønnsroller i like stor grad som kvinner. Deres kjønnsrolle har fått ekstreme og voldelige utslag som ikke forekom for 50 år siden, uten at noen ser ut til å se dette som et mannsproblem, det er et samfunnsproblem. Er vi ikke kommet lenger ennå, enn at menn= samfunnet, kvinner er det annet (og problematiske) kjønn?
Jeg gremmes, og orker ikke skrive eller tenke mer i dag – etter en slitsom natt på legevakta…

Der ser man for øvrig også utslag av samfunnsutviklingen.
Det meste av natta gikk med til å lappe sammen mer eller mindre beduggede personer. Av begge kjønn, med en snau overvekt av kvinner. For 20 år siden var det stort sett bare menn som tryna i fylla og måtte sy på legevakta. Man kan jo spørre seg om dette er en positiv utvikling eller ei..

Alene igjen..

Kollegene har vinterferie denne uka.
Det har vel egentlig gått greit, det ser ut som vi er over den verste influensasesongen. Helt til i dag. Da jeg kom på jobb i dag, stod det en ambulanse utenfor døra. Takk og pris for snartenkte sekretærer som kommer på jobb litt før meg – det meste var i god gjenge og pasienten godt ivaretatt, men det var en pangstart på dagen, kan man si. Ikke før var det unnagjort, så kom det inn en skade – og da var en allerede overfull dag en smule forsinket fra startblokka…
Men folk flest er greie og tålmodige – selv om de kanskje ergrer seg i sitt stille sinn, så lar de det ikke gå ut over oss.
Sånne dager rekker man i alle fall ikke å kjede seg. Ikke at jeg har for vane å kjede meg på jobb, jeg er vel antagelig velsignet med noe av det mest varierte arbeidet som fins.

Men nå er jeg glad det snart er helg. Ingen tomater har spirt ennå. Det er kanskje greit? Ute er det mildt sagt nedsnødd, men et aldeles nydelig vær. Sola skinner som om det skulle vært påske, og selv jeg lurer på om det kanskje hadde vært koselig med en skitur…

Au 2

Dette oppslaget er blitt kommentert av nokså mange.
Man skulle jo tro at Vær Varsom- plakaten her burde forhindre at ungen ble offentliggjort med fullt navn og bilde – uansett hvor PR-kåt mammaen er?

For å ta fakta først.
Hvis man først må sy, så krever det minst ett stikk på hver side av såret for å få en fullgod bedøvelse. Lokalbedøvelse svir og sprenger – i tillegg til selve stikket. Dessverre blir den av holdbarhetshensyn oppbevart i kjøleskap på de fleste legekontor og legevakter – noe som bidrar ytterligere til en ubehagelig opplevelse.
Med andre ord- skal man sy 1-2 sting så er det som regel vondere å gjøre det med bedøvelse enn uten.

Dette bør selvsagt legevakten forklare mamma eller den som må syes. Gjelder det voksne pasienter, så får de naturligvis valget selv.
Kansje var forklaringen i dette tilfellet for dårlig – eller kanskje var mor ikke særlig mottakelig for forklaringer, siden hun uansett – i følge avisen – var så emosjonell at toåringen måtte trøste henne. Med andre ord ingen god støtte for ungen i en vanskelig situasjon.
Men var dette virkelig en så stor nyhet at det var verd et avisoppslag?

Det er visst rotter på burgerking, sport og kjendiser som gjelder nå til dags. Og folk som er sure for ett eller annet.

AU

clipped from www.nrk.no
Spiker i fingeren (Foto: Sykehuset i Vestfold)
  blog it

Spikerpistoler er farlige greier. Nøyaktig samme type skade hadde jeg på legevakta for en tid tilbake.
Men jeg ga da stakkaren bedøvelse før jeg trakk ut spikeren, og pasienten min så ingen grunn til å kontakte NRK =))
Men vondt gjorde det sikkert…
MOtorisert redskap bør behandles med forsiktighet…

Mer julemusikk til trøst og glede

Her er enda et spor fra Cantarelles jule-CD
Dette er en vakker komposisjon av Benjamin Britten for altsolo og kvinnestemmer a cappella. Dessverre er det en sur tone der (og det er meg :(), men resten er jo bra,da. Anna synger solo på denne også.

Jentene har dratt for å raide salget for kjole til Kjersti og dessuten besøke mannfolket. Jeg står over i dag, får ta en tur i morgen.

Har ellers sendt en mail til direktøren for prehospitale tjenester i Sykehuset Innlandet. Synes egentlig det er litt for dårlig at ambulansen bare dro sin vei og overlot det stakkars mannfolket til en vettskremt tenåring. Så vidt jeg vet skal alle pasienter med hodeskade som har vært bevisstløse undersøkes av lege. De visste kanskje – eller fikk høre – at jeg er lege. Men de tok jo ikke kontakt med meg for å forvisse seg om at jeg faktisk synes det var greit å ta over ansvaret for dette – eller om jeg i det hele tatt var hjemme.
Foreløpig har jeg fått et høflig svar om at saken vil bli tatt opp.
Jeg er jo ikke ute etter å *ta* noen, og det er tvilsomt om saken hadde fått noe annet forløp uansett – men man skulle da tro at Ali Farah hadde fått nok oppmerksomhet til at de fleste har fått med seg at hodeskader kan være svært vanskelig å vurdere…

Takknemlighet

Noen ganger synes jeg litt synd på meg selv. De siste ukene har på mange måter vært litt ekstra slitsomme – flere av mine pasienter har fått alvorlige diagnoser. Dette er naturligvis mest slitsomt for dem selv og deres pårørende, men jeg liker meg også best når folk blir friske eller i det minste friskere. Å følge mennesker gjennom alvorlig sykdom med uviss utgang kan på mange måter være tøft, selv om det også er meningsfylt og givende på sin måte.

Desto større pris setter man på lyspunkter i hverdagen. Et par av mine pasienter som jeg har fulgt i mange år, troppet opp på kontoret i går med en nydelig rosebukett og et veldig koselig kort. Det er veldig fint å få vite at det man gjør blir satt pris på.
Og det er jo alltids nok av dem som klager.
Selvsagt er det lov å si fra om man ikke er fornøyd – ofte hjelper det også.
Men det er også lov å si fra når man ER fornøyd. Det hjelper ofte enda bedre:D

Så her er dagens utfordring – til meg selv og alle som måtte finne på å slenge innom denne rotebloggen:
Si fra når du synes noen gjør noe bra. Det er ikke nødvendig å kjøpe roser heller, litt skryt og anerkjennelse holder lenge 🙂
(Men roser er selvsagt heller ikke å forakte)

Egenandeler og sånt

Det burde ikke komme som noen bombe på noen at dette kan være vanskelig å holde styr på?

Hvert år vedtas det et «tak» på egenandeler, dvs. det beløpet som folk må betale selv i helsevesenet, før de får «frikort». Dette er ikke akkurat enkelt å holde rede på. Egenandeler hos lege og psykolog, skyssutgifter og egenandeler for medisiner på blå resept må du selv passe på å få ført opp på dette kortet – hver gang. Hvis du får løse kvitteringer, må du passe på disse.
Så må du passe på å summere opp og sende inn til NAV når du har passert grensen, og får du regninger deretter, må du selv passe på å få disse refundert hos NAV.

Det sier seg vel selv at de som har mest problemer med dette er de som mest trenger helsevesenet og som ofte har dårligst økonomi i utgangspunktet: Eldre, kronisk syke og rusmisbrukere.
De betaler helt sikkert for mye i stor stil hvert eneste år, men det later ikke til at noen vurderer å gjøre systemet mindre komplisert av den grunn – det blir mer finurlig og komplisert for hvert år, ettersom det finnes opp nye unntak fra hva som kan føres på kortet, grensene justeres etc. etc.
Så dette er jo i realiteten en ekstra skatt for eldre og syke.

For noen år siden pågikk det er forsøk, blant annet i vår kommune – hvor folk som regnet med at de uansett ville få frikort i løpet av året kunne betale inn «taket» med det samme, få frikort med en gang og slippe å tenke mer på det resten av året.

Det var en ordning mange satte stor pris på, men den ble borte. Jeg har aldri sett noen evaluering av den eller noen begrunnelse for hvorfor det ikke ble videreført heller – så inntil noen overbeviser meg om noe annet, er jeg så stygg at jeg tror det var fordi dette førte til besparelser for pasientene og tap for det offentlige…

Jeg skulle egentlig ønske at vi slapp å styre med disse egenandelene i det hele tatt. Det er masse arbeid. Og storparten av utgiftene til medisinsk behandling betales jo av det offentlige uansett – hvorfor ikke like greit alt sammen?

Vil det føre til mer «misbruk» av helsevesenet?
Det burde ikke være vanskelig å finne ut av det – er det mer misbruk av helsevesenet i Danmark og England – hvor legeforeningene har stått hardt på at de ikke vil fungere som skatteoppkrevere?

Jeg tviler på det, og jeg tror ikke at egenandelene er noe som holder folk fra å gå «unødig» til legen – jeg tror tvert om det kan være noe som holder folk som burde gå til legen fra å gjøre det; tenåringer for eksempel.

«Misbruk» i denne forstand synes jeg vi ser lite av i vanlig praksis. Det er stort sett et legevaktsfenomen – folk som ikke «har tid» til å gå til legen i vanlig kontortid og derfor bruker legevakta som et døgnåpent tilbud for bagatellmessige saker. Særlig gjelder dette barn. Foreldrene vil ikke ta seg fri fra jobben for å følge lillegutt til legen, men venter til legevakta åpner. Det fører til at unger ofte har hatt både åtte og ti ørebetennelser eller bronkitter, og burde vært henvist til spesialist eller vurdert for astma for lenge siden, før fastlegen hører om det.
På legevakta er det jo som regel ny lege hver gang, og det er ofte ikke tid til å gå gjennom hele journalen for å se på forhistorien.
Men om løsingen på dette er egenandeler også for barn på legevakta, er jeg mer usikker på. Bedre kommunikasjon mellom legevakt og fastlege er kanskje et bedre tiltak, her i distriktet fungerer det litt ymse…