Kategoriarkiv: meninger om ditt og datt

Pappaer, permisjoner og likestilling?

Publisert av
Svar

Barne- og likestillingsministeren har lagt fram stortingsmelding om menn, mannsroller og likestilling. Hun skryter av Jens som var en av de svært få pappaene som tok sin del av permisjonen i 1989, uten at det gikk ut over hans karriere…
Da kan jeg jo benytte anledningen til å skryte av mannfolket her i huset, som tok sin del av permisjonen i 1984 – da var det nok enda færre som gjorde noe slikt.
Av den gode grunn at den betalte permisjonstiden den gangen var hele 12 uker. Tenk på det, dere – som får barn i dag.
Her har utviklingen gått fort. Da jeg fikk mitt siste barn ti år seinere, i 1994, var permisjonstiden ett år – og da delte vi den likt – et halvår på hver. Egentlig hadde jeg tenkt å være hjemme lenger, da – siden jeg visste at dette var siste gang, men av forskjellige grunner ble det ikke sånn.
Den gunstige permisjonsordningen her i landet er utvilsomt en av årsakene til at norske kvinner topper Europas fødselsstatistikker.
Men det er jo fullstendig uforståelig at menn ikke har noen selvstendig opptjeningsrett for fødselspenger. Det er ikke prioritert denne gangen heller – menn får fødselspenger etter hva kona tjener. Og siden det fortsatt er slik at menn stort sett tjener mest, så blir det en økonomisk belastning for de fleste at pappa er hjemme. Hadde vi funnet oss i dette om det hadde vært motsatt? (og slått like negativt ut økonomisk?)
Meldingen går ikke inn for tvungen delt omsorg ved samlivsbrudd (som dessverre er en realitet for mange familier med barn..). Dette er Karita Bekkemellom sint for – men hvor har hun blikket festet da?
Er det best for barna at foreldre som ikke klarer å bli enige om noe som helst og har et høyt konfliktnivå skal tvinges til å dele omsorgen? Jeg tror faktisk ikke det er til barnas beste å flytte hver uke, selv mellom foreldre som samarbeider godt.
Da bør heller foreldrene tvinges til å flytte – og barna bli i ro i det som er bestemt at skal være deres hjem…
Det er tross alt foreldrene som har stelt i stand både barna, konfliktene og skilsmissen, er det ikke? Så hvorfor skal barna svi for det?
Heldigvis klarer de fleste å bli enige på egen hånd – og det bør de antagelig få lov til. De fleste foreldre har barnas beste for øye – selv om de er aldri så uvenner seg i mellom.

Prostitusjon – igjen

Publisert av
Svar

Debatten om den nye loven om kriminalisering av sexkjøp raser videre og blogginnleggene begynner å bli noe mer nyanserte.
Det er klart at dette er et vanskelig spørsmål.
Prostitusjon er noe de fleste ikke ønsker, og når det nå etter sigende er blitt slik at menn ikke kan gå på Karl Johan lenger uten å bli antastet (stakkars?… kanskje det har lært dem noe?) – så er det klart noe må gjøres.

Og det var ikke ironisk ment en gang.
Dersom prostitusjonen florerer åpenlyst på hovedgata i vår hovedstad, så er det noe feil et sted. Denne gata burde være et trygt sted for både menn og barn, uten følge av tante Sofie.
Dersom flertallet av de prostituerte som står der og antaster stortingsrepresentanter og tilfeldig forbipasserende er offer for trafficking og menneskehandel, så er det enda mer åpenbart at det er noe VELDIG feil et sted.
Men er det beste midlet for å komme dette til livs å kriminalisere sexkjøperne?
Kanskje – hvis man tenker veldig kortsiktig – og det gjør dessverre ofte demokratisk valgte politikere.
Det vil helt sikkert få en stor del av prostitusjonen vekk fra gata, for de stakkars tusseladdene Mads Larsen gjør seg til talsmann for vil jo helt sikkert ikke fortsette å kjøpe sex av nigerianske traffickingofre midt på Karl Johan dersom de risikerer å bli arrestert.

I Sverige har det vært forbudt å kjøpe sex siden 1999. Et flertall av befolkningen ønsker å opprettholde denne loven, men det er ingen (?) som tror det er blitt mindre prostitusjon hos söta bror. Det foregår naturligvis bare andre steder – og som vanlig går det ut over de svakeste. Prostituerte blir mer avhengig av bakmenn og organistatorer.
Det er ille, men det som er enda verre er at de som mest trenger hjelp blir vanskeligere å oppdage og hjelpe.
Og er de borte fra gata og mediebildet, blir det antagelig mindre press og lobbyvirksomhet for å hjelpe dem også. Sånn sett et snedig trekk fra våre politikere i disse finanskrisetider.
Men for de prostituerte blir situasjonen verre – det er jo både dokumentert og aldeles opplagt – når disse tingene foregår mer i det skjulte, er det den svake part som lider. De prostituerte får mindre tilgang på hjelp, mindre beskyttelse mot vold og overgrep og det vil være vanskeligere for kunder og andre prostituerte som ser mindreårige på vei inn i miljøet å gripe inn.

Sinte feministbloggere her i landet har stort sett nøyd seg med å gjøre narr av porno-Mads og vennene hans.
Det er jo ikke særlig vanskelig.
Jeg blir igrunnen litt trist ved tanken på at noen ikke er kommet lenger siden feminismens spede start på syttitallet enn at menn fortsatt er fienden.
Noen menn er fienden. Noen kvinner har også merkelige holdninger. Skal man komme videre så må vi kanskje løfte blikket litt? Og kanskje til og med innrømme at noen- både menn og kvinner – tenker annerledes enn vi gjør selv, og at de er i sin fulle rett til dette, og kan være både fornuftige og reflekterte?

Årets politiske blogg i Sverige 2007 er skrevet av en prostituert kvinne – som også har vært framme i norske media flere ganger.

Den beste måten å bekjempe prostitusjon og menneskehandel på er å bedre menneskers kår i de fattigste delene av verden, sette fokus på barns oppvekst – bekjempe barnemishandling og seksuelle overgrep.
Og dernest å tilby prostituerte som ønsker det hjelp og støtte i å komme seg ut av rusmisbruk og sexsalg – heller enn fordømmelse . Kriminalisering av horekunder vil beskytte samfunnet mot å måtte se prostitusjonen hver dag, men det vil ikke beskytte de som trenger det. – Dette er for dårlig, og jeg mistenker at det er ren kosmetikk.

Om kvinner som Isabella Lund i en alder av 42 velger å begynne å selge sex – er det samfunnets oppgave å forby det?
Vi kan gjerne synes det er kvalmt, men hun vet hva hun gjør.

Julemysteriet…

Publisert av
Svar

.. er tittelen på en bok av Jostein Gaarder som jeg har lest for mine døtre som adventskalender mange ganger opp gjennom årene.
Jentene ble svært glade i den, og vi investerte etter hvert i den flotteste utgaven med vakre illustrasjoner.
Ritualer er viktige.
Jeg leste et interessant nyhetsoppslag i dag:
Og jeg innser at jeg vet altfor lite om muslimsk tro. Teksten om Abrahams offervilje er et setralt sted også i våre Nine Lessons and Carols som står for døren neste helg.
Steining av Satan høres ut som et meningsfylt rituale. Lurer på om det er lov for kristne å dra til Mekka og hive 21 steiner på satan? Må sjekke det…

Ritualer er en bra ting. Våre sekulariserte, vestlige samfunn begynner å miste kontakten med en del av disse. Kanskje vi mister kontakten med de store mysterier også – og det er nesten enda verre.
De fleste av oss får fortsatt tårer i øynene når 17.mai-sanger og julesanger synges av barn.
Hvorfor gjør vi det? Det er fordi det rører ved noe helt fundamentalt – men det blir litt feil å skulle forvente at barna skal bestyre dette – gjør det ikke? De kan sikkert synge sangene, men hvor mange flere generasjoner vil de gidde, hvis de ikke lærer av foreldre og lærere hvorfor de gjør det – og at det er en mening bak det hele som betyr noe – også for de voksne?

Kristendommen sliter under byrden av mange generasjoner med autoritære ledere og prester som tror de kan diktere ikke bare hva folk skal tro – men også hvordan de skal oppføre seg.
De fleste av disse har gått i sin grav for mange år siden. Går du i kirken i dag, er det nok større sjanse for at du treffer en prest som er villig til å undre seg sammen med deg – men de lider dessverre under et dårlig image fra gamle tider, og fortsatt er det slik at de rabiate konservative får størst plass i media, og skaper dermed et bilde av at hele kirken er slik.

Jeg er så heldig å bo i en menighet der kirken ble bygget nokså kort tid etter at Norge ble kristnet. Ringsaker kirke bærer med seg mange generasjoners håp, tro og lengsler – og det er åpenbart så snart man trer inn i rommet.
I tillegg er jeg betrodd oppgaven med å lese folk teksten fra tid til annen. Det er ikke dårlig… Det hjelper på min egen bibellesning og kulturforståelse, og det later til at dette er noe jeg har et visst talent for. Det er i alle fall ikke ofte jeg har fått såpass mye ros for noe: Du leser så bra – jeg skjønte at du snakket til MEG og lignenede er ting jeg har fått høre etter gudstjenester – og det setter jeg pris på.

Først og fremst selve kirkebygningen gir meg kanskje en viss ballast til å slippe å være enig med dem som tror man må forkaste alt i den kulturen man stammer fra – fordi det er mange negative sider ved denne – slik som for eksempel Virrvarr skriver om. Jeg finner ikke igjen posten – for hun har ikke engang brydd seg med å arkivere den under «mystisk» – hun mener åpenbart at Gud hører inn under en annen kategori i virrvarruniverset…
Synd, for det var godt skrevet – let selv hvis dere tror dere kan finne det i bloggen hennes…
Men uansett. Er det ikke lurt å først begynne å lete i sitt eget univers? Alle religioner undrer seg over de samme tingene. Er det ikke mer sannsynlig at man vil finne et akseptabelt svar i sin egen kulturkrets enn i en helt fremmed?
Det er i alle fall fornuftig å stille seg selv disse spørsmålene…

Men spørsmålene i seg selv spiller kanskje mindre rolle for folk i en moderne tid? For en tid siden la jeg ut et bloggermeme om hage – og ett av spørsmålene var om folk ser en metafysisk dimensjon i hagen. De fleste svarte nei.
Jeg syns jo dette var litt trist, jeg da – for jeg ser dette på svært mange plan.
I hagen ser jeg livets sirkel fra fødsel til død, og ny spiring. I hagen har jeg mange planter som også er tillagt symbolsk betydning på mange områder – og dette synes jeg er særdeles interessant.
Mange av de åndsmennesker jeg beundrer har også vært ihuga hagefolk – Sigrid Undset er vel den mest nærliggende å nevne.

Og for å komme tilbake til utgangspunktet:
For ikke lenge siden leste jeg Annie Hawes: A handful of Honey
Denne er ikke oversatt til norsk. Men damen skriver svært godt. Anbefales for en «light» introduksjon til islamske holdninger. For de som vil gå mer i dybden når det gjelder skjæringspunkter mellom kristendom og islam kan anbefales: «From the Holy Mountain» – hva heter denne på norsk igjen Anita????

Undring ligger i bunnen av alle religiøse oppfatninger. La ingen skråsikre misjonærer innbille deg noe annet.

Prostitusjon

Publisert av
Svar

Det nye lovforslaget om å forby kjøp av sex har avstedkommet mange blogginnlegg den senere tid.
Dessverre flest sinte kvinner som tar avstand fra Mads Larsen som er ute og blamerer seg i Dagbladet eller hvor det var.
Han er ikke verd å spandere verken trykksverte eller tastetrykk på – så jeg skal ikke kommentere idiotiet hans.
Men er dette virkelig et fornuftig vedtak? Vil det hjelpe kvinner ut av prostitusjon?
Jeg tviler faktisk sterkt på det.
Hallikvirksomhet og menneskehandel er allerede forbudt.
Men det nye forbudet frykter jeg først og fremst vil ramme de svakeste blant de prostituerte – de som trekker på gata. Det vil gjøre dem enda mer avhengige av halliker og bakmenn, som kan skaffe dem et mer diskret sted å betjene kunder, og ikke minst ordne betalingen.
For det er jo DEN som blir forbudt. Det ville antagelig være urimelig å forby folk – selv prostituerte – å ha sex.
Dette må jo også bety at for eksempel sextelefontjenester er forbudt. Og hva med de utestedene hvor unge, pene damer går for å treffe eldre, rike menn? Rammes dette av forbudet?
Blir det forbudt å importere kvinner fra Thailand, Russland eller andre steder for ekteskap?
Det må da bli en hel del fullstendig umulige grenseoppganger her.
Og blir det satt i verk flere hjelpetiltak for prostituerte som ønsker å komme vekk fra dette og få en ordentlig jobb? Jeg tviler…
Floken i nettet har skrevet debattens desidert beste og mest gjennomtenkte bloggerinnlegg om denne saken. Det anbefales på det varmeste.

Hvem sier at menn ikke snakker stygt om hverandre…

Publisert av
Svar

Sladderkjerring er et feminint begrep. Men flere undersøkelser har vist at sladder og baksnakking er nokså jevnt fordelt mellom kjønnene.
I Høyre i Fredrikstad pågår en personstrid mellom to menn hvor karakteristikkene sitter løst.
I følge Apenes er Engeset «Massivt udugelig, bornert og en skam for partiet.»
Disse synspunktene har han tydeligvis ikke nådd fram med innad i partigruppa, derfor valgte han å gå til lokalavisen.
Men derav følgende oppstyr på nasjonalt plan, nå har selv Erna Solberg uttalt seg.
Apenes ble først ekskludert, deretter tatt inn igjen og har selv uttalt at nå kan partifellene steke i sitt eget fett…
Man aner en strid mellom to store, mannlige ego her – a la Sponheim og Thommesen.

Dessverre er det vel ofte slik at partigrupper lokalt gjerne styres av en «vennegjeng» – slik Apenes påpeker her. Sånn er det i alle fall her, og dette er en ganske stor kommune.
Det kan selvsagt sies at det er opp til en hver å stå opp og fremme sine synspunkter og få valgt en ny leder dersom man mener at den sittende lederen er udugelig, bornert (pluss i boka for å trekke fram et lite brukt ord ;))) og en skam for partiet. Men det er antagelig ikke så lett. Det skal i alle fall mindre til for å få gjennomslag gjennom medias megafon, slik Apenes her har gjort.

Det bør være lov å stå opp på et partimøte og si at man ønsker en annen leder enn den sittende – og ha sterke meninger om dennes lederegenskaper.
Kan hende bør det også være slik at det også er lov å si i media at man mener partiledelsen er udugelig?
Jeg synes faktisk det.
Hadde Apenes sagt at Engeset var en drittsekk, konemishandler og slabbedask hadde det gått på private ting som ikke har noe med partiet å gjøre.
Hvis Apenes mener at Engeset styrer partiet på en dårlig måte, må han ha lov til å si fra om det også i media.
Så kan man diskutere om det burde vært gjort på en mer diplomatisk måte.

Men jeg tror det er opptil flere interne partiloft i alle partiavskygninger – både her og der rundt i landet – som kunne hatt godt av en tilsvarende utlufting og generell eksponering.

Jeg merker at jeg faktisk har litt sympati for Apenes. Selv om han naturligvis har opptrådt arrogant og en smule ubehøvlet. Og det passer seg neppe i Høyre. 🙂

Verdens KOLS-dag

Publisert av
Svar

var i går
Her i landet er det 200 000 mennesker som lider av denne sykdommen – og flere skal det bli.
Det har undret meg lenge hvorfor det har vært så mye fokus på risiko for lungekreft og hjerteinfarkt på grunn av sigarettrøyking. Det er klart at røyking øker risikoen for begge disse sykdommene – men i enda større grad øker det risikoen for KOLS – faktisk i så stor grad at de fleste som røyker i 20 år eller mer får denne sykdommen i større eller mindre grad.
Risikoen for lungekreft kan man jo alltids avfeie med «noe skal man jo dø av» – men vissheten om at du kommer til å bli så andpusten at det blir et problem å gå til postkassa – og dette er noe du skal leve med i mange år – burde da være vel så skremmende? For KOLS er ikke noe man dør av i en fart, det ødelegger bare livskvaliteten noe så til de grader…
Men spørsmålet er om det i det hele tatt er mulig å skremme folk til å la være å røyke?
Kanskje noen. På femtitallet røykte 93 % av norske leger. Nå er det nesten ingen, og prosentandelen i befolkningen generelt går også stadig nedover – heldigvis.
Positiv motivasjon funker likevel utvilsomt bedre i de fleste sammenhenger.

Tobakksindustrien har mye å svare for – som har brukt utallige reklamemillioner på å framstille røyking som tøft og kult, ikke minst overfor den yngre generasjon. Og de fortsetter med dette i utviklingsland stadig vekk – selv om dette antagelig også blir vanskeligere etterhvert. De har tross alt internett der og…

Og hos den yngre garde har det skjedd et mentalitetsskifte i løpet av den tiden mine døtre har vokst opp. Den eldste er nå 24. Da hun var på ungdomsskolen (hvor de fleste røykere starter…) var det nok fortsatt kult å røyke.
Nå er det definitivt en taperaktivitet – i følge fjortisen. De kule folka røyker ikke. (Hva de ellers driver med er for så vidt et annet spørsmål – det ligger vel i ungdommens natur å provosere den eldre garde, men nå som det er bare gamle, hostende folk som røyker og ingen kule folk a la James Dean som gjør det, så kommer det vel andre skumle trender)

Men la oss håpe at nicotiana kun har en framtid som prydplante 🙂

Om å hilse på folk…

Publisert av
Svar

Sine har skrevet noe om alminnelig høflighet i dag.
Jeg tenkte litt på det selv da jeg var på treninga i dag. Der treffer jeg jo mange jeg kjenner, og ikke minst mange pasienter som jeg selv har sendt dit med henvisning.

Jeg treffer mange folk ute på gata også, og rett som det er hilser noen på meg uten at jeg aner/husker hvem det er. Rett som det er hilser folk på meg uten at jeg ser dem i det hele tatt også (mine døtre for eksempel, og de forteller meg at jeg er en hoven blei…). Men jeg mener jo ikke å være en hoven blei, da – jeg har bare en tendens til å gå i egne tanker når jeg går/kjører alene.

Ved flere anledninger har jeg lest diskusjoner på diverse nettsider hvor mange mener at folk som jobber i helsevesenet ikke bør hilse på pasienter på gata av hensyn til taushetsplikten.
Jeg synes egentlig det er å dra det litt langt. Det kommer kanskje litt an på hvor du jobber også? Dersom jeg hadde jobba på lukket psykiatrisk avdelig eller klinikk for veneriske sykdommer, kan jeg skjønne at kanskje ikke alle pasienter ville synes det var like morsomt om jeg hilste på dem når jeg møtte dem på gata.
Men jeg jobber nå tross alt i allmennpraksis. Rundt 90 % av befolkningen besøker fastlegen minst en gang i året. Så om fastlegen hilser på deg, så er det likevel ingen som vet om du har vært der med gonore, psykose, beinbrudd eller vondt i halsen, er det vel? Eller kanskje til og med fulgt noen andre?
For meg blir i alle fall dette for vanskelig. Jeg prøver nå å hilse på folk jeg vet jeg kjenner – selv om jeg i farten ikke husker om det er fra foreldremøte eller legekontoret. Eller folk som hilser på meg – uansett om jeg vet at jeg kjenner dem eller ei.
Folk som har havnet akutt på legekontoret den gangen de eller noen av deres pårørende var skikkelig syke, husker naturligvis legen mye bedre enn legen husker dem.
Og noen ganger er jeg bare veldig distre og går og drømmer om neste års roser.
Bær over med en stakkar 🙂

Det er ikke pent å slå…

Publisert av
Svar

Og nå vil regjeringen forby all klapsing av barn:

Vel og bra, men er det egentlig lurt å vedta lover som man ikke har noen mulighet for å håndheve eller følge opp?
Vi vet jo alle at nokså mange barn lever med problemer hver eneste dag som er langt verre for dem enn et klaps på baken i ny og ne, uten at noe gjøres med det overhodet.

Hva med å følge opp de lovene vi har i stedet? For ikke lenge siden ble en liten gutt funnet død i sitt hjem, med munn og nese full av papir. Han hadde mange fysiske skader, og retten fant det bevist at gutten døde som følge av stefarens mishandling, og at denne hadde pågått i lang tid. Stefaren fikk seks års fengsel. Hva ville straffen vært for tortur og drap på en voksen?

Helt nylig ble en lærer tiltalt for seksuelle overgrep mot elever. Det kom fram at foreldre hadde klaget på læreren gjentatte ganger, skriftlig og muntlig, men intet hadde skjedd. Barneombudet har gått til anmeldelse av rektor og andre formelt ansvarlige voksne for manglende oppføging av saken. Det er bra. Men det gjenstår jo å se at det skjer noe.

Selvsagt er ikke noe av dette noe forsvar for juling og ørefiker som oppdragelsesmetode, men jeg kjøper ikke argumentene som presenteres i VGs artikkel.
«Foreldre skal vite at de ikke har noen refselsesrett»
Neivisst? Jeg trodde faktisk at foreldre har plikt til å forsøke å få folk av ungene sine.
Og det bør innebære at uønsket oppførsel har konsekvenser i form av rimelig straff.
Det nytter ikke å snakke til en toåring som insisterer på å løpe ut i veien, det er faktisk nødvendig å gripe inn fysisk.(Og det er kanskje drøyt å kalle det «straff» – selv om ungen kanskje føler det sånn…)
Det nytter ikke alltid å snakke til tenåringer som er helt uspiselige heller – husarrest kan være på sin plass.

Hva gjør du med en unge i trassalderen som insisterer på å få hysterisk anfall inne på butikken og du faktisk er nødt til å få handlet middag?
Selvsagt er det bedre å planlegge dagen sin slik at man ikke trenger å handle med slitne og illsinte unger på slep, men jeg har faktisk en viss forståelse for at man i den situasjonen kan gi ungen et klaps på baken.

Lurer på hvilken strafferamme den nye loven skal få?
Klaps på baken til den voksne kanskje?

Jeg er ikke helt sikker på hvor jeg egentlig vil hen med dette innlegget – men så lenge vi vet hvor mye grusom barnemishandling som foregår og hvor lite som faktisk gjøres med dette, føles det litt feil å bruke ressursene på å diskutere klaps.
Er det mer skadelig å få et klaps på baken enn å bli fortalt hver eneste dag at du er dum og udugelig? Mange barn og tenåringer opplever det.
Mange godt voksne forteller at de fikk da juling som barn, og tok så visst ikke skade av det.
Og det fins da nokså mange oppegående og psykisk friske folk over 50, så det kan jo hende de faktisk har rett.
Det fantes selvsagt også mange (og kanskje enda fler enn i dag?) som fikk juling hver gang far var full eller hadde tapt i kortspill også – og de tok helt sikkert skade av det. Som unger som opplever dette fortsatt gjør.

Barns rettssikkerhet må styrkes, men forbud mot klaps tror jeg er mer spill for galleriet enn noe annet. Det gir voksne en følelse av å ha «gjort noe» – men gjør det egentlig noe for de ungene som trenger det?

Er det en menneskerett å gro fast i madrassen?

Publisert av
Svar

Eller er dette et område hvor samfunnet må gripe inn?

Og finnes det i det hele tatt en fasit?
Jeg har støttet pasienter godt oppe i årene – som vel vitende om at de har kreft i kroppen nekter å la seg operere.
Jeg har også støttet pasienter som til tross for at de nærmer seg de hundre, insisterer på å bli operert for vonde hofter – fordi de ikke klarer å gå lenger. Og forteller meg at de heller tar sjansen på å stryke med, fordi det livet de har når de ikke greier å gå anser de ikke for verd å leve.

De to tilfellene jeg har i tankene har vært enkle å takle profesjonelt, fordi begge pasientene var klinkende klare i hodet, jeg kjente dem godt, og var helt på det rene med at de visste godt hva de valgte og konsekvensene av det.

Men hva gjør vi med dem som velger noe som er helt uforståelig for oss andre?
De som mener det er et større overgrep å bli vasket av andre mennesker enn å gro fast i madrassen på grunn av smertefulle liggesår?

Lovgivningen når det gjelder tvangstiltak mot eldre – som ikke er psykotiske, men hvor vurderingsevnen begynner å svikte – er mildt sagt mangelfull.
Med alt det innebærer av problemer for dem som steller med dette i det daglige.
Men etterlysninger av tiltak og engasjement later dessverre ikke til å avstedkomme mer enn sensasjonsoppslag i media.
For hver gang noen «gror fast i madrassen» – er det mange som ikke får den omsorgen pårørende mener de burde ha – fordi de motsetter seg dette. Helsevesenet har i mange tilfeller små muligheter for å gripe inn, og pårørende blir frustrerte.
Det ligger mye her som er vanskelig for alle involverte parter.

Men gamle folk er muligens ikke interessante i offentlig eller politisk debatt før de gror fast i madrassen?
Helsepersonell har sine etiske retningslinjer, men svært ofte kolliderer disse med den hverdagen man faktisk lever under.
Likevel er det ofte enkeltpersoner og enkelte institusjoner i helsevesenet som blir «hengt ut» i media – og politikerne rykker heftig ut og forlanger at noe må gjøres.
Og så skjer det ingen ting – før neste gang noen gror fast i madrassen. Og ny jakt på syndebukk startes…

Presidentvalg…

Publisert av
Svar
Ikke at jeg har så mye rede på amerikansk politikk, men Colin Powell gjorde et sterkt inntrykk i sin tid – han var vel den som reddet Bush fra de verste mediakonsekvensene av Irakinvasjonen. Til takk måtte han ta støyten for fadesen. With friends like that, who needs enemies…

Her sier han mer fornuftig – vil anbefale å lese hele artikkelen, ikke bare den snutten jeg har klippet hvor han svarer på spørsmål om hva han mener om «beskyldningene» om at Obama skal være muslim.

clipped from www.newsvine.com

US Muslim voters are election year outcasts

Thu Oct 23, 2008 3:24 PM EDT
, , ,
Rachel Zoll, AP Religion Writer

«The correct answer is, he is not a Muslim, he’s a Christian. He’s always been a Christian. But the really right answer is, what if he is? Is there something wrong with being a Muslim in this country? The answer’s no, that’s not America,» Powell said. «Yet, I have heard senior members of my own party drop the suggestion, `He’s a Muslim and he might be associated (with) terrorists.’ This is not the way we should be doing it in America.»

The retired general, who was President Bush’s first secretary of state, made the comments on NBC’s «Meet the Press,» as he broke with his party to endorse the Democratic nominee for president. Powell noted in last Sunday’s broadcast that Republican John McCain did not spread rumors about Obama’s faith, but Powell said he was «troubled» that others did.

blog it

Hvordan hadde vi reagert om en av de viktigste innvendingene mot en kandidat her i landet hadde vært at vedkommende var muslim?

Men når du har svart på det – tenk over:
hvordan ville vi reagert hvis noen lanserte en muslimsk statsministerkandidat her i landet?

Fordommer sitter langt inne.
Og ingen av oss er fri for dem.