Kategoriarkiv: meninger om ditt og datt

Mobbing…

Publisert av
27

har fått mye fokus på nett i det siste – og bra er det. Jeg vet sannelig ikke hva som skal til for å stoppe denslags. Mobbeløftet på Facebook tror jeg uansett blir avlagt av folk som aldri ville finne på å mobbe noen uansett…
Likevel er det bra at sånt blir satt fokus på – kanskje får det noen til å tenke seg om som ellers ikke ville gjort det.
Jeg har ofte sagt og skrevet at jeg er imponert over at jeg aldri selv er blitt mobbet. Jeg flyttet fra Østfold til Ringsaker på slutten av første klasse – og hadde meslinger (eller hva det var unger hadde på den tida) da vi flytta, så det gikk en stund før jeg kom på skolen. Første skoledag i ny klasse husker jeg som nokså ubehagelig. Alle glodde på meg. Det var antagelig ikke så rart. Dette er en skikommune. De kule jentene i klassa hadde strekkbukser og boblejakke. Jeg hadde kåpe, hatt og støvletter med skinnkant – og snakket bymål. Hjelpe og trøste. Ikke kunne jeg lese eller skrive formskrift heller -lærerinnen måtte skrive ekstra på tavla for meg i flere uker…Jeg hadde bare lært store bokstaver, opplegget i første klasse var åpenbart litt annerledes i Sarpsborg.
Men jeg ble møtt av åpenhet og nysgjerrighet. Antagelig hadde dette en viss sammenheng med mekanismer i voksenverdenen. Min far tiltrådte en av de på den tiden svært få sjefsstillinger i stedes hjørnesteinsbedrift.
Men jeg ble jo aldri særlig god til å gå på ski … de andre hadde allerede et forsprang, og jeg har neppe noe naturtalent å skryte av.
Så et visst potensiale for mobbing lå vel der?
Jeg husker to episoder fra barneskolen som betydde noe i forhold til dette. Begge i forhold til gutter som nok balanserte på kanten av de som var «godtatt» og derfor måtte hevde seg for ikke å bli mobbet selv.
Den ene husker jeg marsjerte opp til meg en gang klassa stod og ventet på å bli sluppet inn til en time. Husker ikke hva gutten sa – men det fikk meg til å tenne på alle pluggene- jeg snurret rundt på hælen og smelte til ham så det suste…
Angret meg litt seinere – nettopp fordi jeg visste at han hadde en usikker posisjon i klassa, mens jeg følte meg temmelig trygg, så langt noen i det hele tatt gjør det. Det er alltid et usikkert prosjekt å vokse opp… Men nettopp det at han gikk opp til meg og sa noe slikt – hva sa han vel ikke til andre jenter som lå på «kanten» – uten at noen la merke til det? Selv om det ikke var pent av meg å dra til gutten, så kanskje det sparte noen andre for å få samme dritten – som kanskje tålte det dårligere.
En annen episode husker jeg også. Hele klassa var ute i friminuttet og det foregikk en nokså robust lek i snøen. En av de «ledende» gutta i klassa ropte til en av de andre at han skulle «ta» meg. Og fikk til svar «nei, hun blir jo så sint».
Det var kanskje den forannevnte episoden han husket.
Barns verden var temmelig ubarmhjertig slik jeg husker den fra skoletida.
Disse mekanismene ble i stor grad skjult for voksne. Er det annerledes i dag – og hva kan voksne gjøre for å bøte på dette i så fall? Det virker som om de handlingsprogrammer mot mobbing som finnes ikke er løsningen på problemet. Men hvor finnes den? Kan vi kreve at alle lærere er som Bjørndal? Det hadde utvilsomt hjulpet et langt stykke – men alle lærere er ikke som Bjørndal. Jeg husker i alle fall fra min skoletid at noen lærere var blant de verste mobberne. Jeg husker opptil flere lærere som systematisk hørte de svakeste elevene i alle fag og latterliggjorde dem foran hele klassa.

Jeg husker at jeg var sint, men det var vanskelig å motarbeide dette. Jeg utviklet en taktikk med å rekke opp hånda og stille mest mulig kranglete og intrikate spørsmål – i håp om å avlede læreren, eller enda bedre – stille ham til veggs (disse var alle menn i min tid). Intet bedre enn når man klarte det – og det var selvsagt ikke de skarpeste og mest kunnskapsrike lærerne som brukte sånne taktikker mot svake elever.
Hva gjør norske rektorer og lærere med dette? Dersom lærerne selv mobber enkelte elever (og det gjør de nok fortsatt…) – senkes terskelen for at elever gjør det samme. Og det er voksne som har ansvar for dette.
Og mobbing i arbeidslivet er neppe en myte. Skjønner ikke hva slags folk denne psykologen omgås? Eller hva slags begrepsverden han omgir seg med. Maktstrukturer og skjulte mekanismer for å holde folk nede, spill i kulissene, baktaling og i noen tilfeller åpen trakassering forekommer nok dessverre på svært mange arbeidsplasser. Selv om man kanskje ikke kan klistre merkelappen «mobbing» på alt dette, er det utvilsomt de samme mekanismene som er i funksjon.
De mange «rosabloggerne» som jamrer seg høylytt på forsidene i Se og Hør og VG har jeg imidlertid mindre forståelse for. Det er helt riktig at foreldre bør snakke med sine barn om dette – og oppmuntre dem til å si fra dersom de blir mobbet på nett eller andre steder. Men kjære vene, det finnes da allerede muligheter for å forhindre anonyme kommentarer på blogger? Man kan velge dette selv – moderere alle kommentarer, moderere alle som kommenterer for første gang – eller slippe alle løs for å si hva de vil, anonymt eller ikke. Sånn er det i alle fall både i Blogspot og WordPress som er de to bloggleverandørene jeg har erfaring med. Og uansett kan man jo som blogger selv slette alle de kommentarer man vil. Selv om man har valgt den siste løsningen. Så hva er egentlig problemet her?
Jeg blogger mest om hage, kirke, musikk og lignende temaer som sjelden tiltrekker seg mobbere, men noen ganger linker jeg til VG eller andre nettsteder som gir langt flere kommentarer enn vanlig. Det er morsomt og interressant – men jeg har da ingen problemer med å slette anonyme kommentarer som bare forteller meg at jeg er en stygg drittkjerring og ikke har særlig annet å argumentere med i forhold til det temaet jeg har tatt opp til diskusjon? Som blogger ser jeg litt på meg selv som redaktør – det er greit å skrive kritiske kommentarer til det jeg måtte komme med, men banning, skjellsord og rene usakligheter lar jeg gå rett i bøtta.
Hva synes du, og hva sier du til ungene dine?

Edit: VG skriver mer om saken i dag. Å dra til folk kan ikke anbefales – men de skriver noe viktig og fornuftig (!): Barns holdninger gjenspeiler ofte de voksnes.

Folk er forskjellige…

Publisert av
6

For en tid siden blogga jeg om Cantarelles besøk i København – og at vi lærte en nydelig, dansk salme – som vi har brukt flere ganger siden her hjemme.
Teksten er vakker:

1 Du, som har tændt millioner af stjerner,
tænd i vort mørke en tindrende tro.
Du er vort lys, og du vogter og værner
os, så vi sover i tryghed og ro.

2 Tak for den lysende dag, der er gået,
gaven til os, dine hænder har rakt.
Tilgiv os det, som vi ikke fik nået,
tilgiv alt ondt, vi fik gjort eller sagt!

3 Tak for hver glæde, der fyldte vort hjerte,
hver gang du gjorde vort liv til en fest.
Hjælp os at bære hver byrde, hver smerte,
du ved alene, hvad tjener os bedst.

4 Tak for de mennesker, som blev vor støtte,
når vi fandt vejen besværlig at gå.
Hjælp os i morgen at hjælpe forknytte,
mød du os selv i de svage og små!

5 Du, som har tændt millioner af stjerner,
mørket i verden vil du byde trods.
Du er vor Far, den, der vogter og værner,
lys i det mørke, som kommer fra os.

Det var en vakker salme – med orgel, sammenrasket menighet på Strøget litt seint på kvelden – og norske, litt usikre forsangere. Men hvor grusomt og forferdelig er det mulig å gjøre det? Denne burde jeg antagelig ikke poste – jeg kommer ikke til å spille den flere ganger, for da får jeg avsmak for hele salmen. Grøss og gru. Men jeg ser folk kommenterer at dette er fantastisk. Er’ muli? Og hvor mye bling-bling er det engentlig plass til uten at Jesus blir helt borte?
http://www.youtube.com/watch?v=ZJ2mvNcXALY

Fredsprisen til internett?

Publisert av
Svar

Det er fremmet forslag om dette. Lenge før verdens første Facebook-revolusjon var et faktum. Nå frykter verden for stabiliteten i Midt-østen (i den grad det finnes noe slikt, dette er vel pr. definisjon et temmelig ustabilt område). Men det er jo tankevekkende at myndighetene satte så mye inn på noe ingen trodde var mulig – å fjerne Egypt fra internett. For noen dager siden kunne vi også lese at framtidas kriger vil utkjempes uten blodsutgydelser. Måtte det være så vel. USA har en lite ærerik historie – de har støttet nokså mange diktatorer og demokraturer i dette området – som det minste av to onder, muligens? Nå gjenstår det å se hvordan det går, vi får håpe at folk i Tunis, Egypt og andre steder oppnår mer enn å erstatte et korrupt og diktatorisk regime med et annet – med andre støttespillere.
Det er mulig. Spania, Portugal, Hellas (?) og de fleste østeuropeiske land er eksempler på dette. Men det forutsetter antagelig et visst utdannings- og opplysningsnivå i befolkningen. Kanskje gir det nettopp håp at dette betegnes som en Facebook-revolusjon? Mao – folk kan lese. De har orientert seg om hva som skjer i nabolandet.
Og internett gir helt unike muligheter til innblikk i hvordan folk har det andre steder – på et helt personlig nivå.
Jeg har i det siste lest noen kvinnelige bloggere fra Saudi-Arabia, som vel er et av verdens mest lukkede og undertrykkende land. Men internett har de…
http://blueabaya.blogspot.com/
http://saudiwoman.wordpress.com/
Og det finnes mange flere…
Også i vår hjemlige andedam har internett vært nyttig i den siste tiden. I den såkalte «Maria Amelie»-saken har media gått i takt – men folk kan lese både Marias egen blogg og bloggere fra Kaukasus og Russland – og tenke selv. I den grad de er i stand til det, en del kommentarer på avisartiklene kan jo tyde på vesentlige mangler her…

Folkemeningen har snudd?

Publisert av
Svar

Jeg mener i alle fall nøyaktig det samme som jeg gjorde i starten. Maria – eller Madina – har vært på flukt siden hun var tolv år. Hun er godt integrert i Norge, snakker svært godt norsk og har høyere utdannelse. Hun vil gjøre mer nytte for seg i Norge enn noe annet sted, og vil ikke ligge noen til byrde. Å sende henne ut på en byråkratisk ørkenvandring er milldt sagt dumt. Om det nå skulle være slik at hennes fars fiender i Nord-Ossetia fortsatt streber familien etter livet, eller finner det for godt å kidnappe eller drepe henne når hun kommer dit – hva vil det føre til for norske myndigheter? Skjegget i postkassa er vel bare forbokstaven… Om det ikke er slik, og hun blir sittende her i 6 måneder i påvente av pass og utreisetillatelse – hva er vitsen?
Hun bør bli værende her og få lov til å gjøre nytte for seg.
Man bør kanskje heller bruke ressursene på å spore opp andre papirløse, og vurdere deres sak individuelt?
Virker som både hennes foreldre og Mulla Krekar burde sendes hjem lenge før Maria – eller hva?

Mer om Maria Amelie

Publisert av
5

Ansvarsfraskrivelse
Risnes mener at hvis Regjeringen legger opp til en slik løsning, så har man gått sirkelen rundt, og er tilbake i asylsporet og den store diskusjonen rundt sterke menneskelige hensyn.

– Det smaker av ansvarsfraskrivelse, og det er ikke det klokeste av Regjeringen akkurat nå. Løsningen smaker også litt av at alle her vil unngå å sitte igjen med «Svarteper», sier han.

– Jeg får håpe at eksperter i forvaltningen har denne kunnskapen og gir innspill til regjeringen slik de kommer opp med et luftslott av et forslag, sier han.

Statssekretær i Justisdepartementet, Pål K. Lønseth (Ap) sier at hvis det avdekkes, i denne konkrete saken eller andre saker, at departementet har et regelverk som ikke er hensiktsmessig i forhold til arbeidsinnvandring, er det helt naturlig å se på dette regelverket.

Han presiserer imidlertid følgende:

– Hun må som alle andre søke arbeidstillatelse fra hjemlandet. Men i den grad det viser seg å ligge noen urimeligheter i regelverket, også i utvisningsreglene, som hindrer kloke hoder å komme til Norge, skal vi vurdere det hvis problemstillingen dukker opp, sier han.

Sitat fra Aftenposten i dag. Dette smaker så absolutt av ansvarsfraskrivelse. Men de får nok ikke dø i synden. Kjæresten er beredt til å følge henne til Russland, og hun har så mange venner her i landet, at presset blir nok holdt oppe.
Men alle har ikke det…
Likhet for loven har vært framholdt som et argument fra begge sider. Men er det relevant? Det er vel slått fast at Maria ikke trenger politisk beskyttelse. Hvorfor skal vi så beholde henne her i landet? – Jo fordi hun er en ressurs vi trenger.
Det er kanskje litt vanskelig for noen politikere – inkludert statsministeren – som åpenbart mener at stakkars Maria må gå gjennom et formålsløst byråkrati, både her og i Russland – og så skal hun få komme tilbake, fordi vi er da ikke helt urimelige heller. Og selvsagt trenger vi hennes kompetanse, og selvsagt ser vi at hun er godt integrert og motivert for å være her i landet.
Hallo?
Hvorfor ikke si det med en gang? Maria Amelie har nedlagt mye arbeid og innsats for å bli norsk, hun føler seg hjemme her og har mye å bidra med i vårt samfunn. Hvorfor i all verdens rike skal hun måtte tilbringe uker, måneder eller år i Russland – tid som hun kunne brukt til produktivt arbeid her i landet – bare fordi byråkratiet må få sitt?
Selvsagt betyr ikke det at alle som oppholder seg her i landet – lovlig eller ulovig – derfor må få opphold på ubestemt tid.
Ja – vi vet alle at det finnes folk som utelukkende er opptatt av å fylle kravene til norsk uførestønad, så de kan reise hjem med denne støtten og leve som grever i hjemlandet. De finnes. Det burde ikke være altfor vanskellig å avsløre sånt? Og heller vedta noen regler som rammer disse, enn regler som hindrer folk som Maria å bli i Norge – eller tvinger henne til dyre og tullete krumspring i Russland.

Hva i all verden…

Publisert av
3

er dette for noe?
Å sende åtte politifolk ut for å pågripe en papirløs flyktning, på Nansenskolen – i Nansenåret? Hva slags politisk signal er det? Er det ingen som husker Nansenpassene lenger? Og samtidig bruker vi ressurser på å sende Mulla Krekar på hotell?
Er dette en bevisst provokasjon, eller hva?

Greit nok at man ikke skal kunne trasse seg til oppholdstillatelse bare man klarer å oppholde seg ulovlig i landet lenge nok, men det må da være lov å bruke hue en liten smule?
Hadde hun brukt tiden under sitt ulovlige opphold til å begå kriminelle handlinger – da er det ingen sak å forstå utkastelsen.
Men det har hun ikke. Hun har skaffet seg en utdannelse, forsørget seg selv og har nå en kompetanse som Norge trenger. Hadde hun søkt opphold og arbeidstillatelse fra Russland, med den kompetansen hun har, ville hun sannsynligvis fått det innvilget, men det var jo ikke noe alternativ for henne siden hun kom hit som mindreårig sammen med foreldrene.

Og hvordan vil det gå med henne i Kaukasus? Hun kjenner antagelig ingen der lenger, hennes norske utdannelse er sannsynligvis ikke særlig brukbar – for alt jeg vet vil hun bli forfulgt der også.

Jeg kan ikke på noen måte se at noe bruk av fornuft i enkeltsaker skal føre til at man må la alle andre papirløse bli værende også.

Andre folk – inkludert mindreårige – sitter på mottak i evigheter mens byråkratiets kvern maler ulidelig langsomt.
I dette tilfellet er saksbehandlingen ekspeditt og politiet slår til på flekken.
Det lukter politisk prestisje – og her blir det nok ballade…

Edit:
Maria blir utvist, og Russland har sagt ja til å ta imot henne. De har åpenbart mer vett enn oss (en ressurssterk kvinne som dette burde jo alle ha vett til å sikre seg), men gagner det noen? Hun føler seg ikke som russer og hva er poenget ved å tvinge henne, så lenge hun ikke ligger noen til byrde her i landet? Skjønner ingen ting…

Jeg får heller fortsette å lese Vårt Land

Publisert av
Svar

Her er en meget sterk historie om lille Evy Kristine, som visstnok også var på TV 2 i helga. Mor har også lagt ut en blogg/minneside hvor hun skriver meget godt om hva familien gikk gjennom i løpet av Evy Kristines korte liv.
Mye stoff til ettertanke, særlig for oss som til daglig jobber med gravide og fødende. Mye av det er temmelig sjokkerende – at leger og annet helsepersonell kan vise så liten respekt for andres valg og rett til selvbestemmelse er ille å lese om. At det kan være fort gjort å si ting som andre kan ta ille opp uten at det var slik ment, er vel noe alle som omgås andre mennesker har opplevd, men det disse foreldrene møtte var i stor grad et helsevesen hvor det ikke var særlig plass til og respekt for et litt annerledes valg. Og når vi først har selvbestemmelse, hvorfor blir det i så stor grad tatt for gitt at man skal velge som «alle andre»?
Det å få beskjed om at man er gravid med et barn som etter all sannsynlighet vil dø i løpet av fosterlivet eller kort tid etter må være såpass knusende at respekt, rådgivning og tid til å fordøye opplysningen og ta den innover seg i eget tempo burde være en selvfølge.
Dagens fosterdiagnostikk gir stadig økende muligheter for å sortere ut barn som ikke er perfekte. Uten at det i særlig grad blir debattert. Hvor nær designbabyen ønsker vi egentlig å komme? Hva skjer med foreldre som får påvist et barn med Downs syndrom? Blir det nærmest tatt for gitt at de velger abort? Jeg håper ikke det. Jeg skulle gjerne sett Sturla Eik-Nes sine refleksjoner også på nettet, Vårt Land?

Selv fikk jeg mitt fjerde barn for snart 17 år siden. Da manglet jeg litt over to måneder på 38 år, som også da var grensen for automatisk tilbud om fosterdiagnostikk her i landet. Jeg gjorde meg naturligvis noen tanker om det, men endte med å være glad for at jeg slapp å ta stilling til akkurat dette spørsmålet, og tok det som det kom :-). Ultralydundersøkelsene var heller ikke så gode som i dag, vi fikk ikke en gang vite kjønnet på babyen, gynekologen hadde hatt sinte foreldre i gangene før, med feil farge på barnevogna, som han sa.

Jeg må slutte å lese VG

Publisert av
14

– det kan umulig være bra for blodtrykket. Hva i alle dager mener de oppslag som dette skal være godt for?
Her står jo virkelig urimelighetene i kø, noe som burde være mulig – selv for VG-journalister -å oppdage. En godt voksen kvinne forteller til biskop Kvarme at en prest har befølt/forsøkt å beføle henne. Fortsatt i følge VG, har hun gitt uttrykk for ønske om å komme seg vekk og hvile ut, og ønsket hjelp til dette.
Det har hun etter sigende fått, uvisst om det er fra kirken, menigheten, Kvarme personlig eller andre.
Deretter hisser VG seg på kvinnens vegne opp fordi Kvarme ikke verken har anmeldt forholdet eller gitt presten sparken.

Kvarme er også prest, når en kvinne forteller ham personlige ting har han taushetsplikt. Han kan derfor ikke anmelde forholdet med mindre kvinnen uttrykkelig har bedt om dette. Selv om hun har gjort dette, vil det være uheldig om biskopen i egenskap av overordnet er den som går til anmeldelse. Som hovedregel er det vel fornærmede selv som anmelder det man oppfatter som straffbare forhold. Trenger man hjelp til dette, kan man skaffe seg en advokat eller hjelp fra andre voksne.

Det går fram av avisartikkelen at Kvarme har tatt forholdet opp med angjeldende prest og gitt vedkommende veiledning. Det er vel heldigvis ikke slik verken i kirken eller andre steder (takk og pris), at udokumenterte beskyldninger om overgrep automatisk fører til oppsigelse?

Dette virker som en trist og tragisk sak uansett synsvinkel og hva som faktisk viser seg å være sannheten. Dersom det er kvinnen selv som har gått til VG for å prosedere sin sak, er det vel mer egnet til å svekke hennes troverdighet enn det motsatte. Et slikt oppslag vil være en belastning både for kvinnen selv og den beskyldte presten. Derfor burde VG etter min oppfatning vært mer varsom – i følge sine egne etiske retningslinjer. Men varsomhet er utvilsomt underordnet salgstallene der i gården.

Upopulære synspunkter

Publisert av
5

Lins siste bloggpost brakte meg i tanker om et par emner jeg lenge har fundert på å skrive om på bloggen – og her passet begge inn aldeles fortrinlig. Vennligst les Lins post og se alle YouTube-videoene før du eventuelt leser videre her…

Jeg er aldeles enig med Lin i at de første to er flotte 🙂

Kronprinsparet har fått mye pepper for å legge i vei på denne turen. Noe av det er forståelig – de færreste foreldre har mulighet for å legge ut på noe tilsvarende, og det er generelt ikke populært å ta barn ut av skolen for å dra på «ferie». Men dette er ikke noen vanlig sydentur, er det vel? Jeg må si at jeg forstår dem – selv om de antagelig med fordel kunne ha lagt noe av denne turen til sommerferien? Jeg har selv tatt mine egne barn ut av skolen for å dra på reise. Riktignok sjelden mer enn 2 uker, og har alltid møtt stor forståelse fra skolen. Har tatt kontakt i forkant, fått informasjon om hva avkommet må gå gjennom av skolearbeid i aktuelle tidsrom, og lagt spesiell vekt på å få en oppgave som skal løses på turen – en presentasjon av noe man kan lære på en slik tur.
På kronprinsparets video bet jeg meg spesielt merke i KRL (eller er det den politisk korrekte betegnelsen nå til dags?)-undervisningen med besøk i buddhistisk tempel.

Så hører vi Her Majesty si mye fornuftig om hvordan man skaper fellesskap og hvilke naturlige fellesnevnere som kan bidra til dette. Hun framhever spesielt idrett, og særlig handicap-idrett. Alt innrammet av tradisjonelle, engelske carols – framført av et svært fargerikt ensemble, men likevel på ytterst tradisjonelt (og framifrå) britisk vis 🙂

Til slutt Obama m. frue, som framfører et politisk budskap om å støtte opp om våre heltemodige tropper som kjemper for fedrelandet på en annen kant av planeten… (og stakkars Michelle – som vel egentlig er en pen og stilig dame, ser skikkelig billig ut her??? Stylisten bør få sparken…)

Jeg mener dette er en god illustrasjon av følgende to upopulære standpunkter.

1. Kongehuset – i vår konstitusjonelle form – er en stor fordel for en demokratisk stat.
Det er flere grunner til dette. Kongehuset – eller statsoverhodet – i en stat hvor denne posisjonen ikke er tillagt politisk makt, har utelukkende seremonielle og representative funksjoner. Men disse er VIKTIGE. Er det noen som tror at syttendemaitoget forbi slottsbalkongen ville være like stilig, og vekke de samme følelser hos folk flest dersom det var Jagland som stod der? Til info – han står jo allerede «der». Barnetoget passerer også Stortinget, hvor fungerende stortingspresident står på balkongen og vinker, men det er jo ikke dette som blir vist på TV 🙂
Det er mulig jeg ikke har fått med meg alle gode, republikanske argumenter, men de jeg HAR fått med meg er stort sett følgende:
– det er ikke riktig at maktposisjoner skal arves.
Kongen har ingen politisk makt. At tronfølgeren allerede fra barnsben oppdras til, forberedes på og utdannes til nettopp sin oppgave med å representere nasjonen på en god måte – må da være en ubetinget fordel. Dersom det skulle dukke opp en åpenbart uegnet tronfølger, vil jeg tro at både kongehuset og det politiske Norge ville finne en måte å håndtere situasjonen på . De kongene vi hittil har hatt siden 1905 har løst sine oppgaver på en forbilledlig måte, både nasjonalt og internasjonalt – og Haakon viser utvilsomt også gode takter.

At statsoverhodet ikke velges politisk, tror jeg også er en stor fordel mht oppslutning i befolkningen. Det fins republikanere, men jeg vil likevel tro at Harald V har større allmenn tillit i befolkningen enn en hvilken som helst politisk figur hvem som helst kan finne på å stille opp. En omstridt politiker vil aldri få samme posisjon i befolkningen som en familie som har fulgt landets historie gjennom flere generasjoner. Og jeg har en mistanke om at selv republikanere får en tåre i øyekroken ved synet av 17.mai-toget som passerer slottsbalkongen, enten de innrømmer det eller ei…

– kongehuset er altfor dyrt. De får masse penger for ikke å gjøre noen ting.  Dette argumentet er jo egentlig bare latterlig. En president ville neppe være billigere, og den som tror at kongehuset ligger på latsiden har neppe fulgt særlig godt med.

2. Og så har vi det andre upopulære standpunktet – som jeg synes både kronprinsparets besøk i tempelet og Her Majestys illustrasjoner fra den anglikanske kirke illustrerer på en god måte. Jeg blir både lei meg og oppgitt over folk her i landet som lager protestlister mot skolegudstjenester før jul. Hva i alle dager er det de er så redde for? Og vet de ikke at selve skoleordningen her i landet, de første omgangsskoler – kom i stand for at folk skulle lære å lese katekismen til konfirmasjonsforberedelsene. Dette er en del av vår kultur og historie. Hensikten med faget – uansett hva de kaller det nå for tiden – som skal gi elevene et innblikk i forskjellige religioner og livssyn, er vel nettopp å gi dem et innblikk i forskjellige religioner og livssyn? Er ikke den beste måten å gjøre dette på nettopp å oppsøke forskjellige trossamfunn og menigheter? Heldige elever som bor i Oslo kan sikkert besøke både moskeen, synagogen og forskjellige kristne menigheter – kanskje også andre? De burde heller gjøre dette oftere enn sjeldnere? Særlig ved høytider og feiringer av spesiell betydning. Og dersom Humanetisk forbund kan klare å lire av seg noe annet enn at kristendommen er den tiende landeplage, burde det være mulig å besøke dem også?

Læreren kan ikke forventes å ha innsikt i alle religioners og trossamfunns særegenheter. Derfor burde besøk i forskjellige forsamlinger være både mer egnet og mer interessant enn klasseromsundervisning? Læreren bør jo likevel være i stand til å kvalitetssikre undervisningen ved å gå gjennom opplegget på forhånd – for å sikre at det man får presentert er en positiv framstilling av hva hver enkelt religion/trossamfunn/livssynsanskuelse står for, og ikke en tordentale om at «vi har rett», alle andre går fortapt/er idioter/kommer til helvete/bør skytes?

Burde borge for flere interessante diskusjoner i klasserommet etterpå også…

Og de fleste religioner har noen grunnleggende bud om å behandle sin neste med respekt og omsorg – selv om det finnes rabiate religionsutøvere som hevder noe annet. Dette burde være det viktigste av alt å formidle. Dersom man lager protestlister og gjør kirkebesøk til noe livsfarlig som for enhver pris bør unngås – da bidrar man til å skape fremmedgjøring. Det er ikke farlig å gå i kirken, og det er neppe farlig å gå i andre trossamfunns forsamlingslokaler heller.  Vi bør heller finne fellesnevnere enn å lage protestlister.

Oppjuling…

Publisert av
3

Nå begynner det å jule seg til – og siden jeg får 12 til bords julaften og 36 første juledag, så burde jeg utvilsomt vært en god husmor uten annet å tenke på, ikke sant? Men fins det noen sånne i vår tid? Neppe. Jeg må jo si at den som har imponert meg mest med husmoderlige, kulinariske sysler i førjulstida utvilsomt er min hagegale venn Arne Forslund Bakken Som jeg aldri har møtt i levende live, men han virker som en hyggelig fyr, og vi har utvilsomt opptil flere felles interesser. Han kokte karamellpudding for en dag eller to siden -og skrev på FB at den bør stå noen dager for at sukkeret skal løse seg ordentlig opp og bli til saus.
Tenk det – sånt skal man høre fra et mannfolk. Jeg har alltid kokt den dagen før med den tanken at den må være fersk – men kan jeg gjøre det noen dager før er det jo strålende 🙂
Da jeg var barn fikk jeg stadig høre fra min mor – at uansett hva slags utdannelse jeg ville ta (for en utdannelse burde kvinner ha «å falle tilbake på», dersom de ikke fant en mann til å forsørge seg…)så burde jeg gå på husmorskolen. Min mor gjorde ikke det, og angret seg veldig. Hun var interessert i mat og ble etter hvert en meget habil kokk, men hun syntes det var vanskelig å gå fra en hverdag som kontorassistent (med middelsskoleeksamen) til husmor – og følte anvar for å servere en skikkelig, minst to retters middag hver dag. Dette skulle jeg slippe, og planen var at jeg skulle tilbringe et år på husmorskolen. Min bror skulle selvsagt ikke det, han skulle bli ingeniør som sin far…
Verden har forandret seg SVÆRT mye de siste 50 år – ikke minst for kvinner. Det kunne ikke falle meg inn å begynne på husmorskolen – hallo? Men dette ble en kilde til konflikt i heimen – så kompromisset ble at jeg begynte på et husmorkurs, eller hva det het?
Den dag i dag har jeg en rød perm, utgitt 1970 av «Veiledningstjenesten i heimstell». 😀 Den er jeg svært glad i – noen av mine beste oppskrifter står i den permen. Blant annet min oppskrift på karamellpudding. Den er ikke så luksuriøs som Arne sin – jeg bruker bare 6-7 egg pr liter helmelk. Men den blir veldig god, da. Og jeg er spent på om sukkeret løser seg bedre opp om det står en dag eller to ekstra. For jeg har lagt merke til at det alltid er en karamellhinne igjen i bunnen av formen når jeg hvelver puddingene. Fint om det blir mer saus 🙂
I dag var jeg ute for å kjøpe julegaver til barnebarna – en gutt på snart 4 og en jente på snart 2. Leketøysmarkedet er sannelig mer kjønnsdelt enn noensinne. Hallo, hvor ble det av likestillingen? Hvorfor må alle leker deles i blått og rosa? Siden ingen av dem kan lese ennå, tilstår jeg at jeg kjøpte lilla fleece til begge to, pluss lego. Duplo til den unge damen, sykebiler til storebror (kanskje han (eller lillesøster) følger i mormors fotspor?)
Men herregud, folk? Skal alle jentebarn bombarderes med rosa barbier og alle guttebarn med voldelige actionhelter? Har de godt av det???? Det virker som det faktisk var mer positiv oppmerksomhet omkring sånt da mine barn var små – og for ikke å snakke om da jeg selv vokste opp på seksti og syttitallet, da kvinnekampen var i sin opprørske tenåringsperiode…
Denne er riktignok fra USA, men er den aldeles utenkelig her i landet? Stakkars gutt, skal han ikke få lov til å kle seg ut som hva han vil når han er fem år og skal på utkledningsparty i barnehagen – uten at både han og mamma skal få gjennomgå? Dette synes jeg er bare tragisk–