Kategoriarkiv: bøker

Husmortilbøyeligheter…

Publisert av
5

Litt under pari i dag, formedelst virus og nattvakt. Men etter å ha sovet noen timer etter hjemkomst, var det bare å kaste seg uti det. Plukka kirsebær for noen dager siden, og sendte ut mannfolket for å kjøpe ny saftkoker i går. Hadde arvet en etter min mor – i noe anløpen aluminium og med diverse manglende deler, men kokte saft i den i fjor.

Nå er vi de stolte innehavere av et nytt vidunder i rustfritt stål fra Jernia, til kampanjepris 499 kr.

Så nå er det kokt kirsebærsaft og eplesaft her i heimen. Det er jo igrunnen så lettvint som det kan få blitt, bare flaskerengjøringen som er litt arbeidskrevende. Flasker det har vært saft, rødvin eller annet kliss på tidligere bør nok rengjøres med en gang etter bruk – og ellers leveres for resirkulering, tror jeg. Flasker det har vært hvitvin eller sterke saker på er greie å rengjøre. Ellers får man også kjøpt billige saftflasker på IKEA og Europris. Jeg mistet piffen i forhold til å lage saft da ungene var små. La trøstig i vei og saftet rips, solbær og kirsebær, men avkommet foretrakk Fun Light – som utelukkende består av E-stoffer. Nå er det åpenbart andre tider. Yngste englebarn drikker kirsebærsaften med glede, og det samme gjør barnebarna 🙂 Så nå står det saft på kjølerommet. Vurderer også å forsøke å lage vin av aronia, rognebær og/eller epler – vi får se hvor langt husmoranfallet strekker seg. Ellers har jeg lastet ned «Husstel og madstel» av Antoinette Meyn fra Bokhylla.no til min nye yndlingsdings…

… hvor jeg ellers for tiden leser «Life on the Mississippi» av Mark Twain. Noe av det aller beste med Kindle er muligheten for å laste ned allverdens klassikere – mest på engelsk, men også en del på norsk (fra bokhylla.no eller gutenbergprosjektet) – helt gratis, eller til nesten ingen penger. Nyere litteratur kan kjøpes, og noen ganger setter utgiverne prisen høyere enn for hardcover av samme titel, forstå det den som kan. Det koster dem jo INGENTING  i produksjonsutgifter å utgi elektronisk. Jeg aner en liten revolusjon i emninga i forleggerbransjen. Skulle vært morsomt å starte et elektronisk forlag … men jeg har vel nok å surre med allerede, hehe.

Kindle og andre dingser…

Publisert av
2

Tenkte å skrive litt om mine to aller nyeste dingser. Den nyeste av alle kom i dag:

– og jeg har bare rukket å klå litt på den ennå. Men så langt veldig fornøyd. Den er liten og lett, tar mindre plass i veska enn en bok, og har plass til 3500 bøker. Aldri mer skal jeg gå tom for reiselektyre!
Den virker kjempeenkel å bruke, det meste er selvforklarende, og bruksanvisningen ligger selvsagt klar på skjermen. Har allerede lastet ned 2 bøker, Alice in Wonderland som er gratis, og en bok av Val McDermid (greit å begynne med noe lett…)
Det virker også veldig greit å laste ned bøker fra andre leverandører eller fra gratistjenester som Gutenbergprosjektet, Bokhylla.no og sånn. Alt som kommer som Word, pdf (og et par andre også tror jeg), kan man sende inn og få konvertert til Kindleformat slik at det kan leses. Et par flere klikk enn å handle hos Amazon, men likevel greit nok – ikke minst når man ønsker seg norskspråklig eller annen litteratur. Det finnes jo også andre språk enn engelsk på Amazon. Man kan også overføre filer fra datamaskinen via USB, muligens også via trådløst nett. Jeg kjøpte versjonen med inkludert trådløst nett og 3G, slik at jeg kan laste ned bøker hvor jeg enn måtte befinne meg så sant det er dekning for noe av dette. Jeg kan også sende ting via epost til lesebrettet.
Den lades via USB eller strømnettet, og har akkurat samme kabel som min nest nyeste dings, så jeg antar at jeg kan bruke den om hverandre til lading.
Nemlig den nye mobilen jeg kjøpte etter at jeg mista den gamle i Danmark i sommer:

Bilde knabbet hos Sony Ericsson, som neppe blir sure for at jeg reklamerer litt. Er stort sett veldig fornøyd med denne mobilen. Jeg bruker mobilen som ekstra kamera – til bilder på farten, og er derfor ekstra nøye på kameraspesifikasjonene når jeg handler mobil. Denne har fantastisk videofunksjon også. Men litt plastikkfølelse. Den virker ikke VELDIG solid – hadde det ikke vært mulig, når man først legger penger i å inkludere et godt kamera – å sørge for linsebeskyttelse, blitz og generelt solid konstruksjon? Flere megapixler er ikke nødvendig, tror denne har 8 og det holder leeenge med 5-6. Man tar jo ikke studiobilder med mobilen, det er for kjappe knips til å legge ut på facebook, blogg og lignende.

Edit: Da kommer sannelig omslaget til Kindle også – har gått for luksusutgaven med eget lys her….

Mysterier

Publisert av
12

… jeg legger litt annet innhold i dette begrepet enn Alt Godt . Jeg er glad i krim, og det har jeg alltid vært. I min grønne ungdom var jeg på interrail i Europa, og på et tvilsomt herberge i Italia, traff jeg en biliotekar fra New Zealand. Dette var et herberge av den typen hvor de hadde flere senger på hvert rom, og vi havnet på samme rom. Dette var en dame på noen-og -seksti. Hun jobbet som bibliotekar, sparte alle pengene hun tjente og brukte dem på å reise, fortrinnsvis til Europa. På det tidspunktet hadde jeg en studieplass i Dublin i sikte, og spurte henne til råds for å skjerpe engelsken. Les Agatha Christie, sa hun. Og det gjorde jeg. Jeg pløyde gjennom samtlige bind av hennes krimromaner på originalspråket, det var min forberedelse til å studere i et fremmed land. Og jeg må si meg enig med bibliotekaren. Agatha skriver et forbilledlig engelsk, og jeg lærte mye.

Da jeg landet i Dun Laoghaire, oppdaget jeg uansett at utfordringen ikke var det faglige – det gikk greit- men det daglige. «How-to -pay-the -milkman»-klubben ble stiftet, og hadde også folk med engelsk som morsmål som medlemmer. Også for kanadiere og amerikanere var det forvirrende å finne fram i et nytt samfunn. Men vi hadde utvilsomt godt av det alle sammen. Da jeg satt i taxien fra Busarus til adressen jeg hadde på en lapp til noen som kjente noen, en datter av en venninne av min mor som hadde lovet meg å sove på sofaen hennes til jeg fant et eget sted å bo … så skjønte jeg ikke ett eneste ord av hva taxisjåføren sa. Det var et virkelig panikkøyeblikk i mitt liv. Hvor har jeg havnet??? Jeg skjønner jo ikke bæret av hva de sier her – og  jeg som trodde jeg kunne engelsk!!! – Taxisjåfører i Dublin er notorisk pratsomme. Da jeg dro hjem til jul samme året – noen måneder senere – konverserte jeg taxisjåføren som om jeg ikke skulle gjort annet. Min største bragd den høsten – slik jeg følte det selv – var å ta en telefon til shippingkontoret i Drogheda (og dialekten der er MYE vanskeligere enn i Dublin) og avtale frakt og levering av flyttelasset mitt. Det kostet litt svette, kan man si.

 Da jeg og mine kolleger tok taxi fra sentrum til flyplassen for noen få år siden – og jeg fortsatt så det som min plikt å konversere taxisjåføren – så lurte han på hvor jeg hadde fått min «Dublin accent» – mulig det var et triks i håp om å få et fett tips, men det er noe eget med Dublin. Det er nå det eneste som er å si om den saken.

Mysteriet jeg leser for tiden er «The Private Patient» av PD James. Hun må være engelsk krims «Grand Old Lady» framfor noen. Født i 1920, og denne boka er gitt ut i 2008. Og den er aldeles glimrende skrevet. Man er kanskje ikke enig i alle hennes betraktninger, men det er ikke poenget. Jeg legger meg bare helt flat. Her ser jeg omgivelsene hun beskriver så levende for meg at her er det ingen tvil om at vi har med en meget god forfatter å gjøre.

En vakker bok

Publisert av
14

Jeg har akkurat lest ferdig Kader Abdolahs «Huset ved moskeen». Det er en fantastisk fortelling om et hus, en familie og Irans historie fra sekstitallet til Irak-krigen.
Det skjer mye forferdelig, men forfatteren har likevel evnen til å gjøre dette til en vakker og menneskelig historie. Tror ikke en gang jeg skal forsøke å gi meg ut på noen slags anmeldelse. Miljøet er svært fremmedartet for oss europeere, men menneskene er jo likevel svært gjenkjennelige. Kan ikke huske at jeg lærte så mye om Irans historie på skolen – i den grad vi lærte noe om midtøsten, så var det vel Israel og naboer det dreide seg om.
Les denne, bli rørt og bli klokere. Den er skrevet på nederlandsk av en eksil-iraner, men oversettelsen virker god og troverdig, så de som ikke skjønner nederlandsk kan nok trygt lese den på norsk.
Den slutter med et vers – som jeg nok tror er en sure fra Koranen:

Gud er himlenes og jordens lys
Hans lys kan lignes med en nisje
Blusset er omgitt av glass,
som om det var en funklende stjerne.
Det tennes med brenne fra et
velsignet tre, et oliventre,
hvis olje nesten lyser uten at ild kommer den nær.
Lys over lys!

Lørdag – på hjemvei…

Publisert av
Svar

Fredag kveld gikk vi med noe bange anelser til «Wienerkonsert» – siden vi aldri fikk somlet oss til å bestille operabilletter til første dagen. Det var vel egentlig like bra, etter å ha stått opp klokka fire og reist hele dagen, ville nok Tosca vært for drøy kost på sene kvelden. For ikke å gå fullstendig glipp av musikk i valsenes by, meldte vi oss derfor på reiseselskapets opplegg. Dette var et kammerorkester som holder hus i et gammelt palass, og spilte Strauss og Mozart på gamle instrumenter, i biedermeierkostymer.
Her er hjemmesiden deres.
Dette var helt åpenbart et arrangement med turister som målgruppe – det var nok ikke mange innfødte i salen. Men kvaliteten var det intet å si på – vi fikk servert velkjente perler (i alle fall for alle som har hørt nyttårskonsertene…) på rekke og rad, og de hadde til og med to sangere og to dansere med. Så det var en gjennomført trivelig opplevelse.
Det har blitt for lite tid til å lese på turen. Det er kanskje bra? Jeg kjøpte en bok i Budapest, som jeg gleder meg til å fordøye langsomt når jeg kommer hjem: Danube av Claudio Magris. Jeg leser dessverre ikke italiensk, men den engelske oversetteren har vunnet en pris for denne oversettelsen – noe jeg tror er vel fortjent, språket i denne boka er en nytelse i seg selv. Jeg ser at de som har skrevet omtale hos Amazon deler seg i to grupper – de som synes boka er fenomenal, og de som synes den er pretensiøs og irriterende. Foreløpig (etter ca 40 sider, befinner jeg meg i første gruppe). Donau renner gjennom hjertet av Europa, og det som har foregått rundt her har formet vår historie på godt og vondt.
Reiseformen har gitt mersmak – men vi tar med oss noen lærdommer videre. Neste gang skal vi gjøre litt mer hjemmelekser på forhånd. Denne gangen kjøpte vi en pakke hos Apollo, og bestilte hele «utfluktspakken» på forhånd. Det har sine fordeler og ulemper. På en slik tur har man begrenset tid til rådighet på hvert sted, og det er dumt å søle den bort på selv å forsøke å finne ut av lokaltransporten og hvor ditten og datten er. Besøker man et sted for første gang, er en byrundtur med en kunnskapsrik og dyktig lokalguide gull verd. Alle andre utflukter til turistfeller av ymse kvalitet, kan det være grunn til å vurdere litt mer kritisk. Ikke noe av det vi har vært med på har vært direkte dårlig eller noe vi har angret på, men vet man hva man vil se og har planlagt det på forhånd, er en utflukt på egenhånd antagelig minst like godt anvendt tid. Når man kjøper en slik pakke, er man også en del av en «gruppe» som man spiser alle måltider sammen med, og dilter rundt alle steder med. I enhver slik gruppe er det naturligvis minst et par plagsomme masekopper, men det får man jo bare ta med på kjøpet. De aller fleste utfluktene vi har vært på, arrangeres også i regi av cruiseselskapet – men da med individuell påmelding og engelsk- og fransktalende guide. Så med mindre man er avhengig av skandinavisktalende guide, er dette antagelig et litt friere alternativ. Da må man også arrangere transporten selv til utgangspunktet for cruiset, men det burde ikke være veldig vanskelig i våre dager. Det er også mulig å arrangere egen transport og fortsatt reise i Apollos gruppe – det var et par damer i gruppa som hadde tatt toget til Wien formedelst flyskrekk.
Her er hjemmesiden til cruiseselskapet. Det er fransk, men alt personale på båtene snakker både fransk og engelsk. Lite tysk – selv om vi denne gangen stort sett har reist gjennom tysktalende område.
Nå sitter jeg på flyplassen i Wien – hvor det er gratis internett – og skriver, mens vi forsøker å bruke opp våre euromynter på hvitvin. Det er ikke vanskelig, selv om det egentlig er litt tidlig på formiddagen.

Tur til Nederland og litt annet

Publisert av
Svar

Det er vel på tide å begynne å skrive litt selv om det er dårlig med mulighet for nettoppkobling. Det kan jo vente til vi kommer hjem, men det er greit å skrive mens man husker.

Flyturen

onsdag kveld gikk fort og greit, og transporten fram til bestemmelsesstedet gikk også kjapt. Likevel var det seint før vi kom i hus og i seng, så litt slitne var vi på toppen av arbeidsdagen.

Neste dag var Dronningens dag. Dette er en stor festdag i Nederland, men den feires på en litt annen måte enn vi er vant med fra 17.mai. Antrekket er orange t-skjorte med valgfri tiara. Feiringen består av å drikke øl, samt å holde gatemarkeder og selge «alt mulig» fra improviserte boder langs fortauene, Konserter og annen festivitas var det også massevis av. Kongefamilien pleier å besøke forskjellige byer hvert år – i år var det Apeldoorn. Hvor det dessverre skjedde et attentat – en sprø person kjørte inn i folkemengden og drepte flere mennesker. Det  la en desidert demper på feiringen, selv om den stort sett gikk sin gang i Rotterdam hvor vi tilbragte det meste av dagen. Først en spasertur gjennom en stor park, trikk til Rotterdam og deretter lunsj på Hotel New York – hvor amerikabåtene i sin tid la til. De er innstilt – her og – men det er blitt en hyggelig restaurant med utsikt til havnen i Rotterdam – en av verdens største, og som nok har vært det første møte med det store syndige utland for mang en norsk førstereisgutt på femti- og sekstitallet..  Hele sentrum av Rotterdam er ny, naturligvis bombet sønder og sammen under annen verdenskrig, bombekraterne erstattet med betongklosser så raskt som mulig, mens det nå pågår en byfornyelse. Vi så på et av prosjektene – en snodig samlig skakke hus. Må være litt upraktiske å bo i?

Dagen endte med flere timer over et nydelig tapasbord i en restaurant i den gamle delen av byen. Koselig og veldig godt. Kald tapas til forrett, varm tapas til hovedrett og selv desserten var småbiter.

I dag har vi vært på praksisbesøk i en nederlandsk allmenpraksis. Ikke så svært forskjellig fra hjemme. Nye og flotte lokaler i et sykehjem som måtte være en drøm å havne på – lyst, luftig og moderne. Lunsj på stranda, det er nydelig vårvær.

Og nå sitter vi i Keukehof og hviler beina og øynene etter et par timers vandring i parken blant et hav av tulipaner i alle mulige og bortimot umulige farger. Har tatt en hel del bilder som jeg håper blir fine.

P010509_14.45 

Her var det tulipaner og atter tulipaner, ispedd noen rhododendron og litt andre løkblomster. Det var også en mengde flotte trær. Men hva gjør de i denne hagen når alle løkene er avblomstret?? Planter sommerblomster, kanskje? Artig å ha sett det, og fikk noen ideer til samplanting med løk. Men en slik løkorgie  lar seg nok ikke gjenskape i egen hage. På veien til og fra, så  vi tulipanåkrene også, hvor tulipaner dyrkes for salg. Uvant åkerlandskap, for å si det sånn….

Neste dag var det sykkeltur til Delft. Vi ble sannelig veldig spreke på denne turen – gikk og syklet mye. Det hadde vi jo slett ikke vondt av. Og Nederland er jo ikke akkurat befengt med plagsomme oppoverbakker. Været var fortsatt nydelig, så bortsett fra at den innleide sykkelen ikke lot seg regulere HELT ned til min høyde – noe som medførte en temmelig øm rompe – så var det en kjempefin tur. Delft er en fin by. Vi så på porselensmalingen, delte oss deretter. Noen ville shoppe, andre ville se på turistsaker. Jeg så på den gamle og nye kirken – begge egentlig nokså gamle og svært flotte. I «Nykirken» i denne byen ligger den nederlandske kongefamiliens gravsted. Forklaringen på det er at stamfaren over alle – Willem av Oranien- kom fra Delft. Den danske kongefamilien begraves jo i Roskilde, så dette er kanskje ikke enestående. Den norske er for ung til å ha sånne tradisjoner og må ta til takke med Akershus. Nykirken hadde også et fantastisk flott klokkespill, og tre orgler, har tatt bilder til mannfolket som gjerne ser på sånt.

All ære til mine nederlandske kolleger som planla turen. Det er jo også veldig greit å ha med lokalkjente guider som snakker språket, selv om det stort sett går veldig greit med kommunikasjonen uansett når man besøker Nederland. Det er et språkmektig folkeferd. Eneste gang jeg opplevde ørlite språkproblemer på denne turen, var når jeg formedelst filming hadde havnet litt bak de andre på sykkelturen. Filmet fugler ute i våtmarksområdet (hele Nederlande er vel strengt tatt et våtmarksområde), og en eldre kar kom forbi. Han grep meg i armen og forklarte entusiastisk at 5-6 meter oppe i motsatt retning av der kollegene hadde tatt av, var det «noe». Jeg skjønte ikke hva. «I don’t speak Dutch» avstedkom bare en enda lenger harang, ispedd de 4-5 engelske ord mannen kunne. Men han var så oppglødd at jeg sykla nå ned for å se – og det var en andemor med 6-8 nydelige små nyklekkede nøster. Vi så hegre, sothøne og masse ender (slo dem opp på wikipedia på både norsk og nederlandsk…)

 

I dag har jeg vært på sykehuset og blitt sprettet opp. Det gikk greit, bortsett fra at jeg måtte vente til etter lunsj, til tross for at jeg hadde fått beskjed om å møte fastende klokka halv åtte…. Selve operasjonen gikk veldig greit i lokalbedøvelse og nok fentanyl til at jeg var passe susete, og (bank i bordet) jeg har fortsatt ikke vondt i det hele tatt. Hadde bange anelser  og kjøpte en stor boks med IBUX på veienn hjem, men så langt har jeg ikke hatt behov for det. Har tatt det helt med ro da – fikk streng beskjed om å gjøre det i dag. I morgen får jeg se om jeg får satt rosene i potter i det minste – det kan jeg jo utkommandere avkommet til å hjelpe  til med.

Og til helgen er det ut på ny tur igjen….Makan til farting…

Reiselektyre – som ble lest ferdig mens jeg ventet på sykehuset i dag, var Isabel Allende «Åndenes Hus» (jeg leste riktignok en engelsk oversettelse), som jeg med skam å melde ikke har lest før nå. Men jeg skjønner hvorfor denne er blitt en klassiker. Selv om jeg ikke er enig med Fay Weldon i at heretter kan alle andre gå hjem og legge seg…,.

PS
Og så er vi VELDIG stolte av det yngste englebarnet, som har fått beskjed om at hun kommer inn på musikklinjen på basis av opptaksprøven. De har anledning til å ta opp inntil halve klassen på denne måten, og det var mange som prøvde seg…

Danmarkstur i full fart

Publisert av
6

før jeg fikk sukk for meg hadde jeg bestilt billett med StenaLine til Frederikshavn, og måtte bare hive meg i bilen og kjøre innover.  Det gikk jo greit, og jeg tror ikke jeg glemte igjen noe vesentlig hjemme denne gangen i motsetning til sist. Surra litt med bestillingen, men det skal vi komme tilbake til. Det var en nydelig aften for seilas:

 

Likevel var dette en litt selsom opplevelse. Er «danskebåten» i helgen blitt et gedigent sjekkested? Det var i alle fall særdeles fulllt av oversminkede damer i for trange klær og flokker av brautende, øldrikkende mannfolk. Også heldigvis noen normale reisende, da. Jeg prøvde å sitte ubemerket i en krok med boka mi (Siri Hustvedt: The sorrows of an American, anbefales!), likevel var det sannelig en gjeng med halvfulle polakker  som forsøkte å blunke til meg. De må ha vært nærsynte…

Hadde bestilt buffet – den var god. Og der havnet jeg i et fredelig hjørne, og spiste masse deilige reker, røkelaks og annet snadder. Men jeg tok en tidlig kveld, det fristet ikke å se hvordan dette ville utarte, og jeg hadde jo en lang kjøretur foran meg neste dag. Mannfolket var bekymret for trafikktettheten på danske motorveier, men den var ikke så gal, i alle fall ikke tidlig på morgenkvisten:

GPS er kjekt å ha, jeg fant fram til Knud Pedersen uten problem. Der var det massevis av roser:

 

og åpenbar gartnervirksomhet i sving:

Men det tok en stund før jeg og et par andre kunder som kom samtidig klarte å oppspore Knud selv som var travelt opptatt lengst nede i rosehagen. Den må være et syn om sommeren! Han viste seg jo å være en hyggelig mann, og jeg fikk mine roser i en stor sekk – minus dessverre Indigo (som har daua for meg) og Mrs. Oakley Fisher. Men de andre er på plass, da. Og enda var det bare lunsjtid. Jeg ergret meg over at jeg ikke hadde fått bestilt kveldsseiling tilbake – det hadde jo gått helt fint. Derfor satte jeg kursen tilbake nokså snart, og kjørte inn på kaia i Frederikshavn igjen. Der fikk jeg jo forklaringen – det er ingen nattseiling til Norge på lørdagskveldene. Et raskt søk på nettet avslørte jo at det faktisk VAR mulig å komme seg hjem igjen – Color Line reiste samme kveld til Larvik, og nå kunne jeg jo bare angre for at jeg hadde bestiltt dagseiling på søndag og ikke Color line tilbake. Et raskt regnestykke brakte imidlertid på det rene at jeg ville jo helt sikkert bruke minst så mye som billetten kostet på overnatting og diverse mat en natt til i Danmark. Og jeg ville være hjemme på morgenen i stedet for seint på kvelden – og kunne tilbringe dagen i hagen. Det største aberet var tanken på å komme til Larvik klokka 02 og være nødt til å kjøre hjem. Men jeg slo til.

Likevel hadde jeg dagen til disposisjon. Det ble en sen lunsj i Hirtshals:

Deretter bestemte jeg meg for å ta en tur til Skagen. Der har jeg aldri vært, og det er jo like i nærheten. Rakk en rusletur på stranden i kveldslyset, og en tur til den kirken som er begravd i sanden. Den tok jeg også bilde av, men det har jeg visst kommet i skade for å slette. Det var fint på stranda, da.

Fergen var kjapp og effektiv. Snaue fire timer fra Hirtshals til Larvik – det er ikke dårlig. Men jeg var VEEELDIG trøtt da jeg skulle kjøre hjem, til tross for en liten dupp ombord. Stoppet og kjøpte bensin til bilen og kaffe til meg så snart som mullig, og måtte ta en stopp på Andelva for 15 min «powernap», men det hjalp faktisk. Kom meg velberget hjem, stupte i seng klokka halv seks og sov til halv tolv. Våknet med hodepine, feber og vond hals. Forhåpentlig er det ikke svineinfluensa, men et helt vanlig dansk virus. Har prøvd å rake litt i  dag, men kjente at jeg ble helt gåen. Nøyde meg med å legge rosene i bløt og vanne i drivhuset, samt rusle rundt og konstatere at nå er nesten all snøen smeltet, det ligger bare igjen et par ørsmå hauger i skyggen og der hvor freseren har laget kjempehaug – og det er kommet opp enda flere vårblomster. Iris, epipactis, fylte snøklokker, corydalis og masser av blåveis. Er det noen sak?

Heart andSoul

Publisert av
Svar

Påskelektyre. Jeg har sans for Maeve Binchy. Stort sett. Hun skriver godt og veldig irsk, det er kanskje noe av sjarmen for meg? I påsken har jeg lest Heart and Soul, og synes hun er tilbake i god gammel form fra for eksempel Tara Road. På den annen side er dette helt klart en bok for fans, her møter vi igjen personene fra nesten alle bøkene hennes. Det gjør jo at det er en fordel å ha lest nesten alle.
Og denne har jeg kosa meg med – anbefales for Maeve-fans. Folk som ikke har lest noen av bøkene hennes gjør kanskje lurt i å starte med en av de andre hvis de tenker å begynne.

Påske

Publisert av
Svar

Det regner. Hølja ned i hele natt. Det er bra – da smelter jo snøen, så kanskje det er håp om vår her også. På den annen side kommer vinterens ødeleggelser fram. Rådyra har spist opp hele den store flotte rhodoen min buhu. Jeg trodde ikke svina LIKTE rhododendron engang. Jeg blir så sint!

Bursdagen er overstått, fikk kaktus og en sitron av min kjære mann, uvisst hva han mente med det… (hehe, jeg fikk litt annet også da, så jeg satser på at det ikke var vondt ment). Stod opp til nybakt kake fra ene englebarnet også, så det er ikke synd på meg. Nå gleder jeg meg til noen litt rolige dager. Har kjøpt Gardener’s World og Maeve Binchy. Har ved og rødvin – det blir fint.