I dag fyller yngste englebarn 18 år. Det tyder utvilsomt på at jeg begynner å bli gammel, men det var ikke det jeg skulle blogge om. Hun fikk naturligvis velge middagsmenyen i dag, og ønsket seg Macaroni a la Cæsar, som de serverer på en lokal restaurant. Det går an å hente der, selvsagt, men jeg forsøkte å lage den selv. Det finnes ingenting som heter dette når jeg søker på nettet, bare variasjoner over Cæsarsalat med pasta… Men den retten de serverer på restauranten er pastarør med biffstrimler og en ganske sterk fløtesaus.
Jeg investerte i ekstra mør ytrefilet (det var jo tross alt bursdag), skar opp i tynne strimler. I min fine, nye panne, surret jeg først 2 moste hvitløkfedd og 2 finhakkede chili til blanke og myke. Hadde oppi ytrefileten og brunet raskt. Helte oppi en boks matfløte, litt salt og skrudde ned varmen. Kokte pasta, og forsøkte meg igjen på en gratinert grønnsakform. Brukte gratineringsprogrammet på ovnen denne gangen, og det funka bedre. Paprika, små babygulrøtter og minimais, med litt smør og sitronolje over.
Det ble godt, ja. Godkjent av englebarnet også. Men tok ikke noe bilde…Og selv om jeg har vasket meg på hendene, svir det når jeg gnir meg i øyet…. Chili er sterke saker.
Kategoriarkiv: familie
Mulligatawny og sånn
Riktignok har jeg fått beskjed om at jeg driver i overkant mye husmorskryt om dagen, men jeg fortsetter ufortrødent. Søndagsmiddagen i dag var noe utradisjonell. Forrett, suppe og dessert – hørt sånt. Hovedretten – suppa – var Mulligatawny. Jeg klarte ikke å finne igjen den oppskriften jeg brukte sist, og lagde derfor min egen etter hukommelsen og surfing gjennom de oppskrifter jeg faktisk fant. Og ikke minst lagde jeg mitt eget Naan-brød og serverte attåt. Jeg brukte denne oppskriften , men siden jeg ikke helt så for meg å fyre opp grillen i januar, stekte jeg dem på takka. Det gikk helt fint og smakte godt med hvitløk og koriander. Ferdig naan med hvitløk og koriander på butikken koster 40 kr for to stykker….
Resten av bildene er litt vilkårlige. Aspargesen er til forretten. Det var min tidligere mye omtalte dampet asparges med safransaus, hakket egg og fenalår (denne gangen). Funker fint med røkelaks, spekeskinke eller andre salte saker.
Men for egen del er det viktigste å notere hvordan suppa ble lagd. Begynte med å frese en løk, 6 hvitløkfedd 2 hakkede chili og krydder i smør på ganske svak varme. Brukte karri (madras hot), gurkemeie, ingefær, kummin, allehånde, støtt korianderfrø og kardemomme. Antagelig ca 1 ts av hver, det viste seg å bli litt lite på slutten. Kan sikkert legge til en chili eller to til også på en så stor porsjon – dersom man har gjester som ikke er redd for sterk mat.
Hadde oppi hønsekraften fra i går, og to småoppskjærete epler, to gulrøtter, to poteter og ca en halv stangselleri. Kokte alt ca 20 minutter, og kjørte stavmikseren oppi der. Ca en halvtime før servering, tilsatte jeg småhakket hønsekjøtt, en halv purre skåret i fine strimler, 1 boks kokosmelk og i pk røde linser (av de serveringsklare). Det burde vært to pakker linser, og det hadde vel vært greit å koke dem i suppa. Det trengtes mer salt og krydder også.
Desserten var sherryfromasj, lånt fra denne bloggeren.
Den er veldig god, men ikke barnevennlig, det har hun helt rett i. Den smaker mye av sherry.
Året som gikk…
Jeg pleier å skrive en nyttårsbetraktning i bloggen min. Det skader ikke å stoppe opp litt og se på hva man har opplevd, lært og gjort det siste året? Nå har jeg vært usedvanlig treig. Denne pleier jo å komme på nyttårsaften eller en av de aller første dagene i januar. Nå er det allerede 10. januar – og jeg har fortsatt ikke skrevet noe. Kanskje det skyldes at 2011 var litt vanskelig?
Privat har jeg vel egentlig hatt det fint. I løpet av de siste 13. måneder har mannfolket og jeg vært 3 ganger i Praha. En by etter vårt hjerte, som vi nok kommer til å vende tilbake til enda flere ganger. Denne byen har det meste. Den er VAKKER! Man trenger egentlig ikke gjøre noe som helst annet enn å gå rundt å glane på folk, omgivelser og arkitektur for å ha det veldig fint. Den er HISTORISK – Bøhmen har ligget i sentrum for svært mye av Europas historie. Les, lær og bli kanskje litt klokere? Det er mye god mat å få – selv om man må lete litt etter denne. Og for hagegale er også Praha verd et besøk – turen i Petrin-åsen i april var definitivt et høydepunkt for meg.
Og musikken….. Vi har nå besøkt alle Prahas operahus – og holder nok en knapp på Narodni Divadlo. Og vi har sett Tsjekkias nasjonalopera – Rusalka. Den fortjener internasjonal utbredelse. Det samme kan nok sies om Carl Nielsens Maskerade. (blogginnlegget om denne – som vi så i København for noen år siden, finner jeg ikke igjen Edit: Det finnes her, bla fram til 17. januar) De har vel det til felles at de er skrevet på lite kjente operaspråk. Men det finnes vel oversettere – og nå til dags har de fleste store operahus tekstemaskiner. Vi har nok ikke vært der for siste gang, selv om det sikkert finnes mange andre fantastiske steder å besøke som vi har til gode.
Dette året har vel hele Norge vært preget av terroraksjonen i juli. Naboen og jeg arrangerte fakkel/rosetog. Fra en dag til en annen – Are posta på Facebook at det var ille at vi ikke kunne gjøre noe, eller i det minste markere støtte – jeg svarte at det kan vi jo – og la ut en invitasjon. Før vi fikk sukk for oss var flere tusen ringsaksokninger på beina. Det var bra, selv om RB gikk litt i surr i konene til Are (for the record: han er gift med Elin Evensen. )
Ellers merker vi at avkommet er i ferd med å flytte hjemmefra. Vi går over i en ny fase av tilværelsen, men som alle andre har denne sine fordeler og ulemper. Jeg liker å invitere familien på middag og store juletilstelninger, og kommer til å fortsette med det. Forhåpentlig vil barn og barnebarn fortsatt besøke mamma og pappa. 🙂 Årets nyttårsforsett er mer sunn og hjemmelaget mat også i det daglige.
En ganske rolig dag…
Med litt feriefølelse, selv om jeg ikke egentlig har ferie. Rehab-avdelingen er stengt i tre uker, men jeg har ikke ferie. Har derfor som onsdagsoppgave å gå en runde på resten av sykehjemmet for å ta meg av eventuelle medisinske problemer. I forrige uke var det mye å gjøre, denne uka var det rolig Så jeg kom tidlig hjem, og kunne glede meg til besøk av verdens søteste
…på toget på vei til mormor og morfar…
Og jeg kunne gå meg en sopptur innimellom regnbygene og plukke årets første
Som ble til risotto, severt ved siden av grillmat. Kylling, laks eller pølse – alt etter preferanse og allergier.
Risottoen laget jeg på sushiris- i det jeg har fått med meg at den ikke skal lages på langkornet ris. Den ble god om jeg skal si det selv. Kantareller og løk. Ris som varmes forsiktig, tilsettes buljong litt etter litt inntil risen er mør. Helte i litt fløte til slutt, det var ikke så dumt nei…
Etterpå tok vi en aldri så liten blåbærtur. Jonas husket at han og jeg hadde vært på blåbærtur i skogen i fjor. Imponerende
Bursdagsmiddag for nest eldste englebarn
Hun hadde valgt menyen selv, og ønsket seg fisk. Forretten var traktkantarellsuppen som jeg har blogga mange ganger før – det sier vel sitt at alle mine kresne barn liker den. Hovedretten var bakt laks med safranpoteter og purreløkstuing, etter denne oppskriften.
Det var bare usannsynlig godt – denne oppskriften blir nok innlemmet i standardrepertoaret. Og den var faktisk nesten enda bedre kald i dag 🙂 nammenam!. Desserten var ostekake – også en tidligere blogga gjenganger 🙂
Her er bildene:
Søndagsmiddag – igjen
Matbloggingen min krever nok ikke mye googling, og jeg blogger jo heller ikke hverdagsmaten. Da Kjersti hadde venner her som fikk mat både under øvingen og på opptreden 17. mai, spurte en av dem om de kunne komme hit og spise hver dag. Kjersti sendte vedkommende et megetsigende blitt og sa: Det er ikke sånn mat her hver dag.
Det er det sannelig ikke, men denne helgen var mange hjemme, og vi inviterte bestemor på ordentlig middag. Forretten har jeg blogga før, men bildet er blitt borte. Ferske asparges er veeeeldig godt. Det er enkelt å servere dem dampet med hollandaisesaus tilsatt litt safran og cayennepepper. Røkelaks elller –ørret, eventuelt spekemat hvis man ikke liker eller tåler fisk. Hakkete, hardkokte egg på toppen. Gjerne dill. Nammenam.
Hovedretten hadde jeg faktisk pønsket ut helt selv. Svin ytrefilet. Skar dem nesten over på midten og fylte med sopp (kantareller) og løk. Brunet, og deretter stekt i oven i folie til gjennomstekt. Jeg synes ikke svin skal være rosa. Etter en hvil, skar jeg den i skiver, la på fat og gratinerte med brødrasp og parmesan. Ikke verst. Tror kanskje jeg skal bruke enda mer ost om jeg gjør det en annen gang. Soppsaus, ovnstekte poteter og ratatouille til. Og salat.
Desserten var Rhubarb Crumble – som jeg har blogga før. Jeg likte ikke helt metoden med å bake den i ovnen, denne gangen kokte jeg den med syltesukker. Den ble litt for tynn, men jeg skal nok få has på den. Gjorde ikke noe at den var tynn når vi serverte med vaniljeis, det ble en pikant saus – men det er jo ikke egentlig det det skal være. Uansett – dette er Comfort Food Heaven og kan anbefales
Drivhus
Det er håp
Cafekonsert med Stange VGS
Vi var på denne konserten i februar, og feiret min far og mannfolket med middag på restaurant etterpå. Blogga restaurantbesøket, men ikke konserten. Her kommer Kjersti og 3 venninner som synger «Summertime».
17. mai – dagens underholdning i dårlig vær
Årets 17.mai-underholdning hadde ikke veldig mange tilhørere formedelst til dels nokså dårlig vær. Men alle gjennomførte med stil, og selvsagt var Kjersti og hennes venner fra Stange de aller flinkeste. Mobilopptak (mao. det låt bedre i virkeligheten)
Norges staseligste kontrabassist
Knipset at sin meget stolte mamma. Hun har på seg min jakke, da…