Roseplantedag…

DSCF1611

Dagens lekreste. Igjen er fargen for dårlig. Denne er langt mer blålilla. Kjøpt på Plantasjen som «blå» trepion, og det er et kjøp jeg ikke angrer på. Den er helt rålekker.

Ellers har jeg brukt en del tid på å grave opp nytt rosebed i dag:

DSCF1613

Det går framover, om enn ikke lynfort… Og så må jeg vise et bilde av de engelske blåklokkene Arild sendte meg i fjor (tusen takk!!) – de klarte seg! Og blomstrer nå i bedet mitt…

DSCF1617 Lekre, ikke sant?

Og så noen oversiktsbilder:

DSCF1622 DSCF1621

DSCF1616 DSCF1614

Og noen lekre blader:

DSCF1624 DSCF1623

t

Musikalsk mot


Vi starter med hagens desidert lekreste pion. Bildet yter på ingen som helst måte fargen rettferdighet. Den er sånn at jeg får vondt i mellomgolvet hver gang jeg ser på den…. Det er sånn som gjør det umaken verd å være hagegal og tømme visakortet ved synet av en sjelden pion på et hagesenter (husker jeg skrev om det i fjor, da jeg kjøpte denne og Molly the Witch…)
Ellers har jeg slått plenen, det er ikke verd å spandere bloggeplass på – en drittjobb. Men nå er det gjort for denne uka.

Men det var nå ikke egentlig det jeg hadde tenkt å skrive om, i henhold til tittelen. I år er det Haydnjubileum. Papa Haydn, grunnleggeren av klassisk musikk i nåværende form døde for 150 år siden. Visstnok en mann med både klokskap, mot og integritet – og åpenbart også sans for humor. Som den britiske kommentatoren sier – denne symfonisatsen gir en helt egen mening til uttrykket «face the music», og viser at også Daniel Barenboim har et komisk talent.
Dette er Wienerfilharmonikerne, på siste nyttårskonsert:

http://www.youtube.com/watch?v=icItGTp7zTY

PS
I dag kverka jeg to liljebiller til – som var i ferd med å ha seg på en av martagonliljene mine. Dessverre viste det seg at den første ikke var så sær og singel som man kunne ønske. Jeg gremmes…

Syrintid….

Alle syrinene her i hagen er gamle. Noen er nok kjøpt på gartneri, men jeg tror de fleste er gravd opp som rotskudd fra en fraflyttet husmannsplass på Ring et sted. Nå har de stått her i hagen i over førti år også, og dufter like himmelsk hvert år. De står litt her og der, så på denne tiden av året kjenner man duften i hele hagen. Syrinene er også noe av det som gir hagen perspektiv og historie. De er plantet her av mine foreldre – hvem vet hvordan de havnet på den husmannsplassen – eller hvor lenge de har stått der.
Hagens vakreste akkurat nå, tror jeg må være rhododendron yakushimanum Polaris

(lånt bilde hos denne gartneren: http://www.lubera.ch/shop/shop_de.html)
Hadde den i gamlehagen, og ble svært glad da jeg fant den igjen. Ikke så ofte å se i salg, men den er perfekt for innlandsklima, blomstrer fenomenalt med de lekreste rosanyanser.
Eventuelt er det prydepletreet – som nå er på hell og har antatt en gammelrosa nyanse. Skulle man ha noe å klage på på denne tiden av året, måtte det være at det går så FORT. Man har knapt nok rukket å glede seg over en skjønnhetsåpenbaring før den visner, og neste tar over.
I bedet hvor mine blå perleblomster nå er i ferd med å takke for seg, er det kommet opp noen andre blå som foreløpig står i knopp. Jeg lurer på om dette er Arilds «stinkende løk»? Er mektig spent og skal ta bilde når de springer ut. Fantastiske greier hvis de riktige «bluebells» klarer seg her!

Årets første rose

Sprang ut i dag. Det er rosa pendulina som jeg fikk av Dag for noen år siden! Nusselig er den. Flere andre ligger hakk i hæl, så nå gleder jeg meg.
Verdens rødeste pion er også i ferd med å springe ut. Må få tatt et bilde av den, den er jo bare helt rå…

Slutt på sommeren allerede?

Brrr – nå er det bikkjekaldt igjen. Får håpe det bedrer seg litt til uka som jeg skal ha ferie og planlegger storstilt haging hele uka. En liten mellomting mellom pinsens ekstremvarme og den sure vinden vi har nå, hadde gjort seg, ja. Men jeg må vel ta det som det kommer åkkesom. Blir det for dårlig vær, får jeg vel i det minste skikk på drivhuset. Blir været noenlunde, håper jeg å få plantet alle rosene som nå står i potter.
Her i huset har vi hatt det livat på musikk/underholdningsfronten de siste dagene. Yngste englebarnet fant en låt på nettet som hun likte godt, og arrangerte sin egen versjon for piano, gitar og to sangstemmer – storesøster ble utkommandert og låten spilt ca 1789472 ganger før de la den ut på NRK. Det skal vel mye til at de får like mange klikk som Susan Boyle, og opptaksutstyret later vel noe tilbake å ønske, men de ligger her:

Lukedag…

Har fått spadd opp og lukt grundig i barnehagen – det trengtes. Noe av det som vokser der er strengt tatt ikke barn lenger heller – så de må få en annen plass ettterhvert. Mannfolket renoverte pallekarmene og plantet salat. (!) Vi fikk også lukt og gjødslet aspargesbedet, det er sørgelig forsømt. Det gjenstår å se om det blir noe særlig asparges.

Nå tar jeg en siesta, det er for varmt til å gjøre noe særlig mer. Får se om det blir en ny økt utpå kvelden. Det er nydelig i hagen nå, det dufter og blomstrer. Særlig er de tidligblomstrende klematisene i sitt ess nå. Her kommer noen av dem:

DSCF1490

Vanlig, blå alpeklematis.

DSCF1494

Durandii

DSCF1493

Rosa alpeklematis på rosebuen. Denne er mer rosa enn den ser ut på bildet. Masse blomster i år.

DSCF1496

Rosy O´Grady.

En annen lekkerbisken som jeg ikke fikk noe godt bilde av, er Tage Lundell. Kjempelekker blåfarge! Den hvite albina plena har knupper, men ikke utsprungne blomster ennå. Flere er på tur, skal prøve å dokumentere litt, ja…

Andre lekre saker er tidlige pioner:

DSCF1491

Denne skjønnheten har mista merkelappen, men det er en enkel, rosarød pion som vanligvis er først ute av mine pioner. Og den får barn. Vil noen ha, og har noe lekkert å bytte med, så kan jeg sikkert spa opp noen.

Nestemann ut er denne gule:

DSCF1492

Ikke sikker på om jeg fortsatt har merkelappen på den heller. Men usannsynlig lekker er den jo.

Og nå står de i kø med bristeferdige knupper – både roser og pioner. Dette er en herlig – og hektisk- tid å være hagegal på.

Avløpsproblemer og andre ergrelser

Det er vel kanskje ikke annet å vente. Her i huset bor det fire damer med langt hår. Siste døgnet har avløpet i dusjen vært potte tett. I går fant jeg en halv boks med plumbo i skapet, helte nedi og håpet det beste. Nix. I dag dro mannfolket ut for å kjøpe Mr Muscle avløpsåpner, som pleier å være best. Det fantes ikke, kom hjem med to flasker Jif i stedet. Det hjalp heller ikke. Naboen er rørlegger, så vi tusla over og bad pent om å få låne en stakefjær. Nå bruker de visst noe annet i stedet – som jeg fikk låne – men uten at det hjalp det bøss. FIkk opp noen hårvaser, men like forbanna tett var det.
Da ga jeg opp, og gikk ut for å massakrere hekken litt mer – var jo i passe humør til det.
import3005 022
Haugen ble om mulig enda større enn sist – alligatoren er gull verd. Deretter var jeg besvimelsen nær – hadde rent glemt både å spise og drikke før jeg gjøv løs, og to timers hard fysisk jobb i solsteken var ikke noe sjakktrekk, jeg ble direkte dårlig. Litt kaldt drikke og en strekk på sofaen hjalp jo nokså fort heldivis. Naboene bad oss på kaffe, og jeg kunne jo ikke dy meg for å surve litt mer over avløpet. Snille naboen gikk og fant noe skikkelig sterkt i rørleggerbilen sin. Dessverre var det bare litt igjen, så selv om jeg helte det i avløpet med store forhåpninger, så hjalp ikke det heller, dessverre. I alle fall ikke så det var merkbart.
Så svett og varm som jeg var blitt på dette stadiet, fristet det ikke særlig å være uten dusj til tirsdag…
I skapet fant jeg en gammel boks med fastrustet lokk, og en prislapp pålydende kr 6,65. Garantert å åpne ethvert avløp. Ingen innholdsfortegnelse. Må være noe som står igjen etter min far, fra den tiden datablad og produktspesifikasjoner var fremmedord 😉 Vil tippe sånn ca tidlig syttitall…
Selv ikke mannfolket fikk opp lokket, men desperate kjerringer vet råd. Tok på gummihansker (hva det enn var i den boksen, ville jeg ikke ha det på hendene…), snudde boksen opp ned og åpnet bunnen med boksåpner…Inni var det et forhenværende hvitt pulver, nå mer hvite klumper. Men jeg fikk nå pirka det ut og ned i avløpet, hvor det begynte å syde og frese. Jeg løp ut og stengte døra, og satte meg ved dataen en halvtimes tid.
Da jeg åpna døra igjen, var det en hvit skumdott over sluket.
Jeg fant hånddusjen, stilte den på glovarm, og helte forsøksvis nedi litt vann… Det glugget og boblet, men vannet steg…. Inntil – PLUTSELIG – sa det SKVOOOSJ, og alt vannet forsvant, og avløpet så så uskyldshvitt og gnistrende rent ut som det neppe har gjort siden det ble anlagt på syttitallet. Halleluja! Nå skal jeg dusje….

PS
Jeg glemte å skrive at mobilen min ramla ut av lomma og ned i drittvannet på badegulvet. Den er død… grrr