ble faktisk verd å blogge. Veggisburgere kan varieres i det uendelige, mye forskjellig råstoff kan brukes. Blomkål er veldig godt.
Denne burgeren består av et lite, raspa blomkålhode, en liten raspa løk, en liten raspa rødbete (rester fra i går, og rødbeter får jo burgeren til å ligne vanlige burgere – dersom det er noe poeng), noen revne osterester, litt sammalt mel (brødrasp er bedre, men det hadde jeg ikke), hvitløkpulver, salt, pepper og 3 egg. Det ble 7-8 burgere. Stekes på svak varme. De er i utgangspunktet litt løse i fisken, så osten må få tid til å smelte, da henger de fint sammen. I denne burgeren kommer proteinene fra egg og ost – man kan også ha i linser, kikerter, cottage cheese eller quinoa.
Pitabrød fra KIWI, ikke frosset, de var gode. Tilberedt i brødristeren. Hjemmelaget guacamole, chilimajones og cherrytomater (de som ikke gikk i guacamolen). Yum. Hadde ikke gjort noe med coleslaw eller salat og potetbåter til, men det gikk fint uten og. Litt cheddar på toppen (selv om det vel egentlig var nok ost).
Takk til døtrene for gavekort til jul. Vi brukte det til billetter til La Cenerentola, som vi også så i Wien i 2015. Vi var kjempeimponerte over den russiske alten Margarita Gritskova som sang tittelrollen, og siden hun også skulle synge siste forestilling i Oslo, var vi ikke vonde å be. Hun imponerte ikke like mye som i Wien (kanskje var forventningene for skyhøye), men for all del, både hun og hele ensemblet – og ikke minst dirigenten imponerte stort. Han spilte en langt større rolle enn dirigenter pleier å gjøre – i første akt grep han direkte inn i handlingen, i begynnelsen av andre akt befant han seg på scenen (!) og etter å ha kommet ned i orkestergraven igjen sang han til og med en strofe. Bra baryton! Også selve iscenesettelsen imponerte, dette var morsomt og fantasifullt så det holdt. En stor aften!
Den ble innledet med middag hos Mr. India
Ertesuppe (!) til begge, fasanbryst til meg, dåhjort til mannfolket. Nammenam! Gå hit hvis du liker indisk mat. Dette var aldeles nydelig.
Vi bodde på Thon Hotel Terminus, og kommer nok til å foretrekke dette framfor Byporten heretter. Noen skritt lengre å gå, men bedre seng, kjøleskap på rommet, bedre frokost og kveldsmat er også inkludert, selv om vi ikke fikk spist den denne gangen. Skal jeg på kurs i Oslo, skal jeg bo her. Eneste innvendingen var at rommet var ganske trangt, og sengen ganske smal for to personer. Men man kan få større rom og seng for et par hundrelapper ekstra, eller rom med to enkeltsenger om man vil.
Nesten to år siden sist – men det baller på seg. 8 gjester første gang, 10 den neste – denne gangen skulle det vært 14, men formedelst noen forfall kom det 11. Tyder på at ingen har tatt skrekken i alle fall. Årets meny :
Hummersuppe
Dette er en vidunderlig suppe, men ufattelig arbeidskrevende – det er sånn bortimot et dagsverk. Vi trodde ikke det ble noe av heller – lette fylket rundt etter hummer, inntil jeg i går fant 8 canadiske hummer i fryseren på obs – som de ikke visste at de hadde og derfor gav meg en meget god pris på. Oppskriften er fra kokeboka til Julia Childs, og så mange arbeidsoperasjoner for en suppe har jeg aldri vært borti. Rensing og pilling av 8 hummer er jo bare forbokstaven. Men smaken er noe for seg selv…
Deretter var det vitello tonnato, som jeg er blitt veldig begeistret for etter å ha smakt det for første gang på interrail i fjor. Tok ikke noe bilde av det. En av gjestene innrømmet at han gren på nesen da han leste dette (jeg sendte ut menyen på forhånd, for gjestene forutsettes å ta med drikke selv), men ble forbløffet over hvor godt det var. Det er det . Veldig godt.
I år som sist satset vi på å bli av med restene av julens pinnekjøtt, men både pinnekjøttet og tilhørende pølser måtte suppleres en smule. Neste gang får vi beregne bedre i jula og servere noe annet – får være måte på pinnekjøtt…
Pølsekoking kvelden før og pinnekjøttkasserolle i misjonskjøkkenstørrelse 😀
Desserten var pære amaretto. Det er godt. Kok pærer i sukkerlake, legg ned på glass med rikelig tilsetting av amaretto di saronno, la dem kose seg der en ukes tid. Kok vaniljekrem etter Brimis oppskrift og server pærene med noen friske bær, litt lake fra krukken, en god klatt vaniljekrem og litt sjokolade til pynt
Nå koser de seg med ostekake og kaffe – og kransekake som en av gjestene kom med (jeg har fått masse milde gaver og komplimenter for maten, hva mer kan kokka forlange…), og jeg har trukket meg tilbake og lagt beina på skrivebordet.
Disse kara sitter jo mye på hver sin krakk, men synes åpenbart det er trivelig å treffes og snakke orgel over en lav sko 😀
Lørdag hadde vi billetter til Martyriet, en ganske nyskrevet opera, framført på Takkelloftet i Operaen. En ganske liten scene, inngangen var ikke lett å finne. Før dette hadde jeg tusset litt rundt i byen, og kommet over Magasin du Nords lille museum – interessant.
Martyriet handler om Kaj Munks siste dager. Jeg skjønte ikke veldig mye av verken tekst eller musikk, men det var et par flinke, unge sangere som framførte det, og danskene var begeistret. Dette er deres nære historie, jeg vet for lite om Kaj Munk.
Deretter hadde jeg klart å trygle meg til et bord på Den Lille Fede. Mannfolket måtte jo få en skikkelig bursdagsmiddag. Dette var i sannhet en strålende restaurant. Vi fikk et bord med utsikt til kjøkkenet, og kunne følge med på tilberedningen. Fire konsentrerte kokker, et lokale som langsomt fyltes opp. Vi kom litt før de åpnet, og gikk rundt hjørnet for en aperitif
Deretter ble vi vist inn. Her er mannfolket som sitter forventningsfull foran et helt batteri med vinglass 🙂
Konseptet her er en fast meny – du kan velge mellom 5 eller 7 retter. 7 til mannfolket, 5 til meg. Det betydde en pause på to retter for meg – jeg fikk ekstra vin (vi bestilte begge vinpakke til), er det noen sak. Dette var I sannhet nydelig, veltillaget og interessant mat. Her er noen av rettene avbildet – men vi var veldig opptatt med å spise, sjekk menyen deres for beskrivelse av hva det er.
Neste gang bestiller jeg før jeg drar hjemmefra – det var som sagt fullt, men som de skrev på nettsiden – om du ikke finner noe bord, send oss en epost. Det funka, jeg fikk hyggelig svar og beskjed om at vi kunne få et bord for 2 fra halv seks til åtte. Vi rakk fint å spise alle rettene på denne tiden. Hyggelig og effektiv betjening, nydelig mat, koselig lokale uten plagsom akustikk og prisen var slett ikke urimelig. Anbefales på det varmeste.
Søndagen var hjemreisedag, men ikke før utpå kvelden. Vi pakket sammen, fikk innvilget en halvtime ekstra så vi rakk å lage en gedigen frokost og spise opp eggene vi hadde kjøpt. pakke og slepe bagasjen til Hovedbanegården, hvor den ble deponert på hittegodskontoret. Vi ruslet til Domkirken, hvor mannfolket lokket med musikkgudstjeneste. Vi spiste Vitello tonnato på en italiensk restaurant rett bak kirken, den var god og hvitvinen generøst sjenket, men jeg tror ikke det var det som gjorde at vi følte oss hensatt til himmeriket i Domkirken. Mannfolket fikk hilse på sin heltinne Hanne Kuhlmann (jeg hører det hver morgen – hør! det er Hanne Kuhlmann som spiller! – når det er det. Jeg hører ikke forskjell, det er vel ingen dårlige organister i denne kirken)og kjøpt opptil flere CD’er hvor hun demonstrerer orgelet i kirken. Vor Frue Kantori (profesjonelle sangere) sang vakkert i gudstjenesten. Og for et musikkvalg! Det var virkelig en salig stund.
Skal ta med programmet til vår lokale Domkantor – kanskje vi også klarer å synge noe av dette? Vaaren av Grieg har vi nok sunget før, men særlig det finske verket i starten var ukjent for meg og særdeles vakkert.
Deretter hadde vi egentlig ikke så mye mer å gjøre – jeg argumenterte for tidlig avreise til flyplassen i den hensikt å spandere østers eller hummer på mannfolket – siden dette egentlig var dagen. Han lot seg overtale, og vi pressa oss inn som sardiner i boks på toget til Kastrup. Det er heldigvis ikke langt. Der fant vi den beste restauranten, og de gjorde ikke skam på seg
Østers med kaviar til mannfolket, hummer med chilimajones til meg. Og en flaske musiserende vin. Flyet var forsinket.
Gin og snobbete tonic. Whisky til mannfolket – gjemt bak tonicflasken. Da kan man ikke klage over 25 minutters forsinkelse. Toget var i rute, vi kom hjem før midnatt. Men lite ante vi at vi skulle bli besteforeldre for tredje gang få timer seinere….
Startet med en god frokost, som ikke var så skakk som den ser ut for
Deretter var det shopping og avslapning for mitt vedkommende. I kveld har vi vært i operaen, og først spist en nydelig middag i operaens restaurant, og deretter sett en gedigen oppsetning av La Boheme.
Her er både bakeri og supermarked rett rundt hjørnet, ingen sak. Noen interiørbilder av leiligheten er kanskje også på sin plass.
Her har vi det som nevnt veldig fint. Deretter tok vi en tur til Musikmuseet, som ligger i gamle Radiohusets koncertsal. Det var særdeles interessant med mange gamle instrumenter.
Du kan også se et hjerte av gull og lavasten som har tilhørt Mozart. Hans enke giftet seg med en dansk diplomat og flyttet til København etter Mozarts død. Hun ga siden hjertet til en god venninne, som senere igjen ga det til komponisten Niels W Gade. Hans familie ga det til museet.
Deretter besøkte vi Torvhallene, da mannfolket i flere år har hatt en kulinarisk fantasi om gåserillette. Her fikk han kjøpt det, og vi fikk oss også noen gode smørbrød, før turen gikk videre til Carlsbergmuseet. Det var en interessant utstilling. Det ligger visstnok en god serie på DR Bonanza om «Bryggeren» – får se om det er noe å få med seg etterhvert.
Nå har vi smakt på gåseriletten (skal se om jeg får lastet opp bilde etterhvert. ) før vi skal på konsert med Schostakovitsj og Saint-Säens i DR Koncerthuset.
Mannfolket likte den, jeg kunne egentlig styre meg og synes det var nok med en liten bit. Tunge og heftige saker. (altså riletten 😀 – ikke konserten)
Mannfolkets bursdagsønske. Hjemme hos oss starter hver dag med Morgenandagten fra Københavns domkirke – hørt på radio. Danmark er nok yndlingsreisemålet. Så da legger fruen planer for tur. Danskebåten er alltid en avslappende start på turen (til tross for noe luguber omtale i det siste, men sånt får dem vel til å skjerpe seg, tenkte jeg.) Denne gangen var det ingen tilgjengelige Commodore-lugarer den dagen vi skulle dra (merkelig, for båten virket ikke veldig full, og vi møtte knapt nok et menneske i korridoren), så vi gikk opp et hakk til Commodore de Luxe, og var spent på hva forskjellen var. Vi ble vist inn i samme korridor som sist – og tenkte lugaren var lik, men den var langt større, med en komfortabel sittegruppe, og for ikke å snakke om panoramavinduet med retning mot baugen. Fantastisk utsikt – selv om det var mørkt og overskyet på det meste av overfarten denne gangen. I tillegg har man adgang til Commodore-lounge på dekk 11, hvor det er internett, aviser, tv, snacks og drikke tilgjengelig til enhver tid.
musserende vin i kjøleskapet var det og… Det som gjør Commodore verd prisen er at frokosten er inkludert og vidunderlig – og langt mindre kø enn i buffeten. Om de Luxe var verd prisen er jeg mer usikker på, men fint var det.
Og siden vi nå først var i luksushjørnet, spiste vi på Marco Polo og ble servert av en hyggelig og pratsom dansk tjener fra Sønderjylland. Han anbefalte å skifte ut forretten på spisekartet med hummer og champagne… det smakte ikke vondt.
hovedretten var også både vakker og velsmakende, men den ble det ikke noe bilde av. Desserten var fantasifull og blomstrende
Vel framme etter en litt urolig natt (gamle kjerringer sover nå engang best i egen seng – men senga var god og havet rolig, ingen grunn til å sove dårlig egentlig), tok vi det med ro over frokosten til køen var avviklet, og ruslet av båten. Vi hadde bestilt Adina Apartment Hotel, og kan hjertelig anbefale dette. Det ligger 450 m fra fergekaien, så det er perfekt om man kommer med båt. Det vil si at det er 2-3 km fra sentrum, men bussen stopper rett utenfor døren, og man kan leie sykler på hotellet. Vi er nå installert i en velutstyrt leilighet i 6 etasje, kjøkken/oppholdsrom med spisebord og sittegruppe, velutstyrt kjøkken, nydelig bad med vaskemaskin og tørketrommel og separat soverom. Vi bad om et rom mot bakgården og fikk det – det går en trafikkert vei like forbi, men her oppe er det tyst som graven. Rimelig var det og, i forhold til hotell – så herved anbefalt på det hjerteligste.
Men vi fikk ikke sjekket inn før klokken to, så vi deponerte bagasjen og ruslet inn til byen. Der spiste vi frokost på Peder Oxe – altså dansk frokost 🙂 – lekre smørrebrød med tilhørende øl og øquavit.
Nå har jeg tatt en siesta i sengen (som er god), og vi planlegger å spise på en mye anbefalt italiensk restaurant i nabolaget og ellers ha en rolig kveld med bøker og evt tv (her er det tv både på soverommet og stua…), de neste kveldene skal vi på konserter og opera. Kan ikke stresse rundt hver kveld heller.
Siden jeg nå har vært 11 ganger i Praha (og håper å komme dit igjen), begynner jeg så smått å føle meg kvalifisert til å sammefatte en liste med tips, til å huske på for meg selv, og kanskje til glede for noen andre.
Hvor skal du bo? Praha har rikelig med innkvarteringsmuligheter i alle prisklasser, jevnt over billigere enn hjemme. Jeg har alltid bodd på Mala Strana-siden av elven. Det er mange gode grunner til det. Det er roligere enn inne i gamlebyen, hvor det alltid er horder av turister til alle døgnets tider, likevel er det bare en idyllisk spasertur over Karlsbroen (på bildet), inn til alle turistfellene, hvis du er på jakt etter dem.
Jeg har bodd på Archibald at the Charles Bridge, Biskopsky Dúm og de siste gangene på Hotel Roma. Alle er koselige, ligger i gamle, historiske hus, og har god service. Når jeg likevel har landet på Roma som fast holdepunkt, er grunne til dette at rommene har en imponerende størrelse, du får svært mye for pengene, frokosten er god, de har egen skyttelbuss til flyplassen, og det er trikkestopp rett utenfor døren. Skal du shoppe, går 15-trikken fra Roma til shoppingsenteret Palladium – dør til dør. Det oppdaget vi først nå, på den 11. turen til Praha, har knota på metroen tidligere, to overganger.
Hvordan komme seg fra flyplassen til hotellet? Det er litt tungvint med offentlig transport, med mindre du skal bo rett ved jernbanestasjonen eller i nærheten av der den offisielle skyttelbussen stopper. Ellers involverer det minst ett bytte av transportmiddel, så jeg har alltid gått for taxi. Koster 2-300 NOk, ikke ille for 3 personer og 4 kofferter… Bestill en offisiell taxi i en av de to bodene på flyplassen, Praha har i alle fall tidligere vært plaget med en del pirattaxier som lever av å loppe turister.
Benytt samtidig sjansen til å skaffe deg en (fler)dagsbillett til offentlig transport, som man kan kjøpe i en automat i ankomsthallen. Kjekt å ha. Offentlig transport i Praha er grei og rimelig, veldig enkelt å komme seg rundt.
Hva skal du se og gjøre? Det er jo et spørsmål om personlige interesser, naturligvis. Men her er noen av mine høydepunkter. Jeg pleier å si at i Praha trenger man ikke å gjøre noe, det er så vakkert der at det holder å gå rundt og glo. Er du der på våren/forsommeren, gå en tur i Petrin-åsen. Taubanen opp til toppen er en severdighet i seg selv, dagsbilletten gjelder også på denne. Så kan du spasere ned igjen. Vakker vårblomstring. På toppen er en rosehage, jeg har ikke sett denne i fullt flor ennå.
Borgområdet er også vakkert, også her er det en vakker hage på baksiden. Selve borgområdet har mange fantastiske attraksjoner. Katedralen og det gylne smug er de mest kjente, men få med deg Lobkowitz-palasset. Denne utstillingen har jeg sett flere ganger, og det er stadig fascinerende. Det er en utstilling av en del av en families eiendeler – fra fjortenhundretallet og framover. Familiefaren som kommenterer på den engelske versjonen av guiden åpner med å si at vår familie mistet alt – to ganger – og fikk det tilbake. Først ble alt de eide konfiskert av Nazistene, og returnert etter krigen. Deretter av kommunistene – og returnert etter murens fall. Pater familias er oppvokst i Boston. Det er også en kafeteria i huset, hvor man kan sitte på terrassen og skue utover hele byen og fordøye inntrykkene.
Det er absolutt verd å få med seg en guidet tur i byen, dersom man ikke selv er et vandrende historieleksikon. Praha har vært i sentrum for Europas begivenheter i århundrer.
Vi har vært flere ganger på tur med Prague on Segway, både fordi det er kjempemoro å kjøre Segway og fordi disse guidene var utrolig kunnskapsrike. De arrangerte turer kun for 2 personer (eller et mindre sluttet selskap), så man fikk med seg alt og kunne spørre av hjertens lyst. Nå er Segway forbudt i byen, dessverre. Men forståelig, det grodde opp masse selskaper som trillet lange følger på 6-10 personer, til plage for fotgjengere og andre trafikanter, og bidro til å gi Segway et gedigent harry-turist-stempel.
Men man kan gå på beina og få med seg enda mer av detaljert historie. The Naked Tour guide anbefales på det varmeste. Svært kunnskapsrik guide.
Om du er glad i musikk slik som meg, har Praha svært mye å by på. Du kan knapt gå to meter før du blir forsøkt solgt konsertbilletter – folk går lite i kirken i denne byen, men det holdes desto flere kirkekonserter i de mange flotte kirkene. Ofte av typen «classical greatest hits», som spilles om igjen og om igjen med tanke på turister. Jeg har ikke oppsøkt noen av dem, men kvaliteten er sikkert grei nok. Men man kan jo like gjerne slå følge med de innfødte. Praha har tre operascener. Stavovské divadlo (The Estates Theatre) er den eldste i byen, her uroppførte Mozart sin Don Giovanni. På siste tur var vi her og hørte Tryllefløyten. Den ble også spilt her ett år etter urpremieren i Wien. Man føler seg på historisk grunn. Denne gangen hadde vi billetter i parkett, og det anbefales for akustikken sin del. Státní Opera er statsoperaen som navnet sier, den største og mest prangende. Den jeg liker best er Národní divadlo – nasjonalteateret. Bygd for en stor del for innsamlede midler, som en protest mot tysk språk og innflytelse, det tsjekkiske språket og kulturen ble nærmest reddet gjennom en bevisst aksjon. Huset sto ferdig i 1881 og har en dramatisk historie. Nå til dags er administrasjonen felles.
Det er ingen sak å sitte hjemme og bestemme seg for hva man vi se og høre, man kan printe ut e-billetter eller få billettene levert til sitt hotell. Begge deler fungerer utmerket. Den tsjekkiske filharmonien holder til i Rudolfinum, også et praktfullt bygg hvor det er mye fint å få med seg.
Praha er også kjent som en jazzby. For å få med deg fin jazz, trenger du stort sett bare gå en tur over Karlsbroen. Så sant været ikke er helt ufyselig, står The Bridge Band her og spiller.
Jazzbåten har vi også god erfaring med (selv om dette naturligvis er en turistfelle). Det finnes også svært mange jazzklubber og kafeer rundt om kring.
Black Light Theatre er også en spesialitet i Praha. Det finnes flere scener som tilbyr dette. Noen kjører samme forestilling år etter år, med tanke på turister, men men har også forestillinger på Nasjonalteaterets nye scene – bedre kvalitet og ikke så rutinepreget…
Hvor og hva skal du spise? Mennesket lever ikke av musikk og kultur alene, mat og øl må også til. Sistnevnte er det rikelig av, og her tror jeg knapt man kan trå feil. Mat er en annen historie. På vårt aller første besøk, dumpet vi bare inn et par steder, og fikk til dels ganske gyselig mat. For eksempel på den restauranten som ligger rett overfor det astronomiske uret – byens mest kjente turistattraksjon. Må jo være byens dyreste adresse, tenkte vi. Maten er sikkert god. Den gang ei. Vi fikk lunken suppe, og prefabrikerte burgere (på det som kaller seg en biffrestaurant!) servert av en sur kelner. Etter et par slike opplevelser, begynte vi å bli fortvilte og finleste Tripadvisor. Her fantes gode råd og bedre mat. Så gjør det, eller hør med lokalkjente. Her er mine beste tips:
Lokál. Gå helst på den originale – i Dlouha, eller Dlouhaaaaa som de skriver. (det betyr lang. Gata er lang, og kafelokalet er kjempelangt) Her serveres tsjekkisk husmannskost, enkel mat, men ærlig tilberedt fra grunnen av uten kunstig smak av noe slag (men du kan få maggi-krydder hvis du spør), og kortreist øl. Til svært rimelig pris. De har åpnet en filial på Mala Strana, men den opprinnelige er best. Selv om potetmosen er best på Mala Strana. Pod Vêzí er også blitt en favoritt. Til tross for beliggenheten rett ved Karlsbroen (riktignok på Mala Strana-siden), har de svært moderate priser, (særlig lunsjtilbudet er bra), nydelig mat og god service. Tri Století er en annen favoritt. Det var her jeg første gang spiste Kulajda og ble vilt begeistret. Siste gang jeg spiste dette her, hadde de imidlertid fjernet kantarellene fra suppa. Fysj og føy for elendighet.
Føler du for å flotte deg en smule, kan jeg anbefale Teraza U Slaté Studné – som ikke betyr til den late student, men derimot Til den GYlne Kilde. Her er prisene nesten som hjemme, men til gjengjeld kan du – når det er godt vær- sitte på terrassen deres og skue ut over alle byens tak, og bli vartet opp etter alle kunstens regler. Anbefales særlig i tilknytning til besøk på borgområdet, de har egen utgang bak fra terrassen og rett opp til borgen.
Eller Bellevue. Bestill bord og be om vindusbord med utsikt mot elva og borgen.
Og enten du er vegetarianer eller ei, er Lehka Hlava verd et besøk. Nydelig mat! Restauranten er knøttliten og svært populær, bestill bord.
God tur!
Og et siste tips – dersom du i likhet med meg er så gammel at du trenger progressive briller, kan du spare inn hele turen. De siste brillene jeg kjøpte i Norge kostet meg over 10 000 kr. Så i fjor, da jeg var i Praha både i oktober og desember, stakk jeg innom en optiker på Vaclavplassen i oktober, fikk en synsprøve – og henta brillene i desember. De tilbød seg å sende, så mer enn ett besøk er ikke nødvendig. Det kostet meg ca 4000 kr. og da fikk jeg et par designsolbriller på kjøpet. Sparte med andre ord inn hele turen og vel så det.
Dårlig bilde, men usannsynlig god mat.Brukte New York Times sin oppskrift. Det ble kjempegodt, enda jeg hadde brystfileter og kun synnøves tilnærmet fettfrie yoghurt. Skal definitivt lages en annen gang – med kyllinglår eller hel kylling og ordentlig yoghurt. Nammenam
«Skorsteinen» til å fyre opp i er jo bare genial. Burde være standard – du slipper kjemikalier i maten
Fancy steketermometer. Ikke helt skjønt hvordan det funker, men det kommer seg.
Lammekjøtt i dag. Vi får se om det blir bilde når det blir ferdig.
Status så langt – en mislykka fisk, pulled pork x 2, riktig godt, verdens beste kylling – og lammekjøtt i dag.
Lammekjøttet ble riktig godt, men huska ikke på å ta noe bilde. Fornøyd med denne matlagingsdingsen, det kan man trygt si. Det blir nydelig mat, men litt uforutsigbar serveringstid.
