Kirkelig sirkus…

Har vært på kurs et par dager, men leste aviser på vei hjem på toget. Ser at William har forlovet seg og Gelius trues med sparken… Mediesirkus begge deler. Til de unge og forelskede er det vel bare å si lykke til – det kan ikke være lett å leve i rampelyset hele tida.
Motsatt Gelius – han gjør jo stadig nye krumspring, åpenbart med den hensikt å OPPNÅ medias oppmerksomhet. Jeg må tilstå at jeg aldri har hatt særlig sans for denne type PR-kåt adferd, samtidig som min umiddelbare reaksjon på medieoppslagene var at det er synd hvis det ikke også er plass til en klovn i kirken, og jeg er enig med ham i at kirken har et til tider i overkant hysterisk forhold til sex. Samtidig som jeg kjenner at jeg klarer meg helt fint uten å lese om hans personlige sexopplevelser. Han har rett i at det står mye i Bibelen om sex – både temmelig saftige skildringer og mye annet som kirkens mørkemenn de siste generasjoner har valgt å framstille på sin egen måte. Skulle bare ønske at det hadde vært fremmet en reaksjon på en litt mindre egosentrisk måte? Men det er vel tidens kultur, dessverre…
Men selv om den famøse boken muligens var dråpen (og i så fall var det uklokt av Kvarme å komme med dette nå…), er listen over problemer med Gelius åpenbart lang.
Det mest alvorlige punktet her, er etter min mening prioritering av fotballkamp framfor plikt til sognebud og sjelesorg. Prester har plikt til å rykke ut i forbindelse med dødsfall på samme måte som leger har til å yte øyeblikkelig hjelp ved sykdom og skader. Det skulle da bare mangle. På samme måte som det er en dårlig unnskyldning for en lege å si at han heller vil være på rockekonsert enn på legevakta, holder det heller ikke for presten å si at han heller vil være på fotballkamp enn å gå med dødsbudskap og trøste sørgende. Bruken av kirkens begravelsesrituale i denne sammenhengen vitner også om mangel på dømmekraft. Hadde en komiker gjort det – greit nok, man kan spøke med det meste – men når en prest går ut og gjør dette offentlig, kan man jo med rette spørre seg om han tar det alvorlig når han forretter i begravelser.
De andre punktene på lista som Dagbladet refererer handler vel mer om pr-kåtskap og dårlig dømmekraft enn om brudd på lover og regler. Folk som ønsker en begravelse uten salmer og kirkelig liturgi bør vel velge en annen ramme enn kirken og en prest til å forrette? Og Gelius’ kommentarer fra Sven O Høibys begravelse var vel også bare egnet til å vise at PR-kåtskapen går foran det meste der i gården. Slik løsmunnet adferd når de nærmeste har bedt om noe annet er ikke egnet til å styrke hans tillit som prest.
Dette er bare trist å lese om. VG skriver også om saken.

Ti poeng til Thor Bjarne Bore 😀

Skattelister – IGJEN…

Strikken er helt klart strukket for langt. De som kommer med diffuse argumenter om “åpenhet” har et forklaringsprolbem etter mine begreper. Betyr det at de synes det er morsomt å kunne underholde seg med å grafse i andres inntektsforhold? Eller mener de at dette er av betydning når det gjelder å hindre skatteunndragelse? Det burde det i så fall finnes konkrete tall på – hvor mange skattesnytere er tatt pga at disse listene ligger søkbare på nettet?
Dersom det er noen i det hele tatt (jeg tviler…), så må fordelen ved dette veies mot den ulempen det er at barn og unge over hele landet de nærmeste dagene blir konfrontert med og ertet for hva foreldrene deres måtte tjene og ikke tjene. Som Alt Godt også skriver om.
Greit nok at opplysningene finnes tilgjengelige – det bør ikke være store barrierer mot å kunne få disse opplysningene på skattekontoret dersom man har behov for det – uansett grunn. Men de bør ikke ligge tilgjengelige i massevis på internett – det kan jeg ikke se at det finnes NOEN gode argumenter for.

Kvinner vil forsørges?

Avisene skriver at seks av ti kvinner vil forsørges. Når man leser nøyere, er det kanskje ikke helt slik?
Det er et paradoks at Norge har et av verdens mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder – og samtidig har vi en av verdens beste permisjonsordninger, og er blant dem som føder flest barn i den vestlige verden.
Våre gode permisjonsordninger har hele tiden vært basert på at mor tar fri – tar far fri, taper han – og dermed familien – penger, fordi permisjonsutbetalinger alltid har vært basert på mors inntekt, og far tjener mest i de aller fleste norske ekteskap og samboerskap.
Det er vel ikke noe rart i at folk ønsker å ta vare på barna sine selv. Man skal ikke se bort fra at menn også ønsker dette, men det er i svært liten grad lagt til rette for at de kan gjøre det hittil.
Fru Storlien skriver kloke ord om at folk må få ta egne avgjørelser.
Det samfunnet kan gjøre er antagelig å legge forholdene til rette for at barna skal ha det best mulig – og at det ikke skal være et kjønnsspørsmål hvem som skal være hjemme?
Det bør heller ikke være et spørsmål om hvem som tjener mest.
I vår familie har mønsteret vært litt utenom det vanlige. Jeg har alltid tjent mest, mens mannen har hatt de fleste offentlige goder – mao, for oss har det vært lønnsomt at han har tatt ut en del av permisjonen, også da den var på skarve 16 uker. Som selvstendig næringsdrivende har man lite å hente av offentlige goder, til tross for økt innbetaling. Men se dette syter ingen om, til tross for at man ønsker flere kvinnelige etablerere…
Vi har vært velsignet med et godt nettverk, en fabelaktig dagmamma og arbeidstider som gjorde at ingen trengte å stresses opp og bringes til barnehage eller annet sted klokka sju om morran. Annet enn helt unntaksvis.
En slik periode hadde vi en sommer da de eldste var små, og min da ca 3 år gamle eldste datter krøllet seg sammen når jeg forsøkte å vekke henne – stressa som fy for å få alle opp før jeg skulle på jobb – og sa: Jeg er itte ferdig med å sove!
Et perfekt system som passer for alle finnes neppe – men samfunnet bør bestrebe seg på å legge forholdene til rette for mange valgmuligheter tror jeg.

Sex og hjernevask?

Ligger litt etter antagelig, men har sett siste episode nå.
“Vi ønsker å gjøre oppmerksom på at sexolog Gro Isachsen mener psykologen Anne Campbell feiltolker funnene i sin studie om one-night stands. Isachsen tror grunnen til at så mange kvinner var misfornøyd med opplevelsen, var fordi sexen var dårlig, noe som også fremgår av Campbells egen rapport.”

Jeg synes dette er forbløffende…
Selvsagt var sexen dårlig. Det er vel nokså grundig fysiologisk bevist at kvinner statistisk sett bruker litt lenger tid på sex enn menn. Masters & Johnson klarte dette allerede på førtitallet. (det var dette med biologi/sosiologi/psykologi igjen, da). Så er det en engangsforeteelse, bruker selvsagt ikke mannen tiden på å finne ut hva kvinnen ønsker (kanskje noen, men neppe de fleste). Kvinner har rett og slett mer igjen for å ha sex med menn som bryr seg om dem – både på kort og lang sikt.
Og til Gro Isachsen – vel og bra med likestilling på de fleste områder, men er det noe å stå etter at både menn og kvinner skal ha seg med flest mulig? Det fører da vel bare til spredning av kjønnssykdommer og andre ulemper som det ikke bør være altfor vanskelig å forestille seg.
Likestilling er ikke at kvinner skal bli som menn på alle områder – på noen områder er det sannsynligvis kvinner som har den beste ideen i utgangspunktet?
Det vi kan ønske å komme bort fra, måtte være stempling og baksnakking av folk på bakgrunn av hvor mange sexpartnere andre tror eller vet at man måtte ha hatt. Det har de vel strengt tatt ikke noe med.
Og i andre kulturer: streng patriarkalsk regulering av kvinners seksualitet og den undertrykkelsen dette fører med seg på andre områder.

Kjønn og andre sosiale særegenheter

Har fundert på å skrive et blogginnlegg som en kommentar til Harald Eias tv-serie Hjernevask. Jeg har moret meg over programmene. Harald vet nok om dette til å stille gode spørsmål. Hvordan han har redigert svarene er det åpenbart en del som er blitt sure over. For meg ser det først og fremst ut som om han har trampet på noen akademiske tær som helt åpenbart hadde veldig godt av litt tramping og offentlig eksponering. I våre dager er det lettere enn noen gang å søke opp kunnskap og gjøre opp sin egen mening. Det medfører både muligheter og ansvar…
Men det har vel kunnskap alltid gjort. Det er ikke lett å skille humbug fra seriøs forskning. Og enda vanskeligere å skille god seriøs forskning fra dårlig eller mangelfull seriøs forskning.
Forskjellen på autoritet eller autoritær holdning/hersketeknikker kan også noen ganger være vanskelig å få øye på…. Det danner seg et hierarki og en hakkeorden innefor forskningsmiljøer på lik linje med alle andre miljøer hvor penger og prestisje står på spill.
Det innlegget jeg gjerne skulle skrevet har abre skrevet allerede:

anbefales!

Er det farlig å blogge?

Drapsstatistikken i Norge har så langt i år vært dyster lesning. Etter flere år med nedgang i antall drap (i alle fall i følge statistikken), hadde aftenposten 23. februar dette oppslaget. Siden da er det vel skjedd enda to drap, og Faiza ble den fjerde kvinnen i år som er drept av, eller antagelig i det minste på oppdrag av – en sjalu mann.

Den 20 år gamle kvinnen som for kort tid siden ble drept i Asker hadde kort tid før drapet endret sin status på Facebook til singel. Den drepte og drapsmannen etterlater seg en få måneder gammel baby som ikke kommer til å huske sin mor.

På vei til dagens handletur, var internett og sikkerhet i forhold til dette et tema på et radioprogram på P2. De intervjuet to kvinner som oppholdt seg på krisesenter i Oslo, begge truet på livet av tidligere kjærester/ektefeller. Den ene torde aldri sove mer enn noen få netter på samme sted. Ingen av dem torde selvsagt legge igjen spor på internett. Begge levde på hemmelig adresse og med skjult identitet. Begge skammet seg over at de hadde vært i forhold hvor de ble utsatt for vold og trakassering.

For en tid tilbake var det antydning til fokus på dette problemet. Avisene slo opp navn og bilde på alle kvinner som var drept av sine menn de siste årene. Og det var ikke få. Enda mange flere lever i konstant frykt og blir banket opp jevnlig, selv om de ikke er drept. Ennå. Det kom et lite pip fra justisministeren om at man kanskje måtte se på om ikke det er voldsutøveren heller enn offeret som bør ilegges bevegelsesrestriksjoner i slike tilfeller. Men skjedde det noe? Nix. Det hele later til å ha kokt bort i kålen.

Så kan vi jo heller fortsette å diskutere hva vi skal gjøre med “æresdrap”, som disse forferdelige muslimene visstnok begår. Det er mye enklere, de er jo “noen andre”.  Da slipper man å ta innover seg at folk i alle farger og fasonger er representert på denne uhyggelige statistikken. Sånn rent bortsett fra at alle gjerningsmennene er MENN, altså. Men det er visst en ren tilfeldighet.

Radioprogrammet avsluttet med et intervju med den svenske kvinnen som opplevde at begge hennes barn for noen år siden ble drept av en sjalu kvinne som hennes mann hadde hatt en sommerromanse med. Hun ble angrepet selv også, og overlevde med nød og neppe.  Hun framsto som svært klok og reflektert etter det hun hadde vært gjennom. Før denne hendelsen skrev hun blogg, og det ble stilt spørsmål om hvorvidt dette kunne vært til hjelp for drapskvinnen.

Hun skriver fortsatt blogg – mye om hvordan det i det hele tatt er mulig å leve videre etter en hendelse hvor begge hennes svært små barn ble brutalt drept.  Men hun advarer mot å bli for personlig: Skriv gjerne om tanker og følelser, men ikke om hvor du har tenkt deg om kvelden, at du er alene hjemme  -  sånne ting. Man kan selvsagt ikke innrette livet sitt ut fra muligheten for at man har en gal stalker et sted der ute – men det er nok lurt å tenke litt sikkerhet, både på nettet og ellers i livet.

Og så er det dette med kjønnsperspektivet, da. Jeg skrev noe om vold for en tid siden også, og en god del menn kommenterte at jeg kunne bare stikke pipen i sekk, dette er ikke et mannsproblem: kvinner slår også.

Den siste kvinnen opplevde dette til gagns. Men forskjellen var her at mens menn vanligvis går løs på kvinnen som har forlatt ham, så gikk denne sjalu kvinnen løs på “den andre kvinnen”, og enda verre: hennes barn. Og barna betalte prisen – de ble begge drept. Dette er jo en forferdelig historie uansett hvordan man snur og vender på den, men den er så sjelden at det er vanskelig å utlede noen konklusjoner eller tiltak ut fra dette.

Som regel er det kvinnene som blir drept.

Men det er også kvinnene som framstilles i media som gale kaninkokere, ikke sant?

Ytringsfrihet, respekt og fordommer

Ytringsfrihet og religionsfrihet er grunnleggende verdier i ethvert demokratisk samfunn. Også ytringer som noen tar anstøt av må respekteres og være lovlige. Men vi skal ikke være blinde for at noen ytringer brukes for å fremme antidemokratiske og fordomsfulle formål. Var det viktig for Dagbladet å trykke de lenge omstridte Muhammedkarikaturene? De fleste med tilgang til internett har vel sett dem nå – og de tilfører ikke samfunnsdebatten noe nytt. Eller var det et desperat forsøk på å rette opp sviktende salgstall på bekostning av å fornærme og støte svært mange av Norges muslimske innbyggere?
All ære til de mange muslimer – og taxisjåfører – som gjennomførte fredelige demonstrasjoner mot Dagbladet som et uttrykk for hva de mener om dette. Jeg hadde til og med en viss sans for de tyrkiske hackerne, og må si jeg gliste litt da jeg så dette. Mindre ære til han som nå har stukket av til Saudi-Arabia, det virker som det er der han føler seg mest hjemme, så han får bare bli der får vi alle håpe.
Media har et stort ansvar her. Det selger kanskje flere aviser i øyeblikket ved å målbære de mest ekstreme ytringer, men er det formålstjenlig? Kanskje er det til og med farlig? Husk på at Hitler ble valgt i et demokratisk valg.
Det selger kanskje ikke like mange aviser å gi spalteplass til fornuftige folk som for eksempel Kadafi Zaman
Fremmedfrykt er et universelt fenomen. Vi blir alle litt skremt av folk som er annerledes enn oss selv. Demonisering av “de andre” er lett å ty til. Dette forekommer åpenbart hos nordmenn som deltar i den offentlige debatten – og som Framskrittspartiet skor seg uhemmet på, men det er grunn til å tro at det ikke har mindre grobunn blant muslimer, og den generelle hetsen som kommer fram i pressen i disse dager vil utvilsomt forsterke slike tendenser. Sånt kan føre til vold på lengre sikt, og det er trist og skuffende at noen av våre politikere velger å fyre opp under dette i stedet for å finne ut hva som kan gjøres for å motarbeide det.
Det burde jo være nok av eksempler internasjonalt å ta lærdom av. For eksempel var det en blogger som publiserte at nå er det mer vold i Oslo enn i New York. Vedkommendes konklusjon (og jeg vil ikke henge ut noen, så jeg poster ikke link) var at grunnen er den snillistiske regjeringen som har sluppet inn alt for mange “utlendinger”. Hallo? Bor det flere “utlendinger” i Oslo enn i New York? New York må vel være et av verdens mest framtredende eksempler på en internasjonal befolkning som i stadig større grad har maktet å leve i fred med hverandre? Noen kjepphøye nordmenn burde kanskje lese litt historie – og merke seg at blant de folkegruppene som var vanskeligst å integrere tidlig på nittenhundretallet i New York var nordmenn? De holdt seg til sine egne, snakket dårlig engelsk og blant unge, arbeidsløse menn fantes det kriminelle gjenger. Høres kjent ut?
(Og hvor integrerte er frp-nordmennene i Spania i dag? Jeg bare spør. Hvor mange av dem snakker flytende spansk?)

For å ta en personlig betraktning til slutt:
De har åpnet asylmottaket her på stedet igjen nå. Jeg treffer helt ferske innvandrere daglig. De aller fleste av dem er vanlige folk, opptatt av det samme som du og jeg, og tillike vennlige, høflige og takknemlige for å ha fått et sted å bo, selv om asylmottaket ikke er noe luksushotell og noen har problemer med det. Og så er det noen som har vært gjennom ufattelige lidelser der de kommer fra – og som er vanskelig å hjelpe både på grunn av språkproblemer, ressursmangel og at de ofte flyttes helt plutselig fra ett asylmottak til et annet. Uvisst av hvilken grunn. Hjelpeapparatet sitter måpende igjen etter å ha brukt mange timer og ressurser på å forsøke å få til noe – og så må de bare begynne på nytt et helt annet sted.

Jeg har også selv tilbrakt noen år i utlendighet. Riktignok i et annet europeisk land – men også der var det noen av mine medstudenter som stort sett holdt seg til omgang med andre nordmenn, og hadde for det meste foraktelige ord til overs for “Paddy” og hvordan ting fungerte i Irland på den tiden. Jeg syntes dette var pinlig. Har man frivillig reist til et annet land, så får man respektere hvordan ting er ordnet i det samfunnet, og innrette seg etter det. Man kan selvsagt kritisere – men det bør gjøres på en skikkelig måte. En av de “verste” i så måte satt jeg sammen med på flyet ti år seinere – til “reunion”. Jeg har en tendens til å snakke rett fra levra og fortalte vedkommende hvor mye han hadde irritert meg i studietida, men ga ham positiv respons på at han åpenbart hadde endret standpunkt. (Han gledet seg veldig til å se Irland igjen…). Han sa noe om at det er lov å bli eldre og klokere. Og det er det jo – jamfør imamen som mente at Moyheldeen ikke var helt moden.
Det tror ikke jeg heller at han er.

Dette handler ikke om “oss” og “dem”. Vi er alle mennesker. Noen er klokere enn andre. Noen har interesser av å hisse opp og skape konflikter. Før du biter på – spør deg selv om det egentlig gavner deg at du hater naboen?

Og der slo de til igjen, gitt

Framskrittspartiets Ulf Erik Knudsen krever ikke-muslimske taxisjåfører, og har meldt seg inn i denne gruppa på Facebook.
Framskrittspartiet er jo også langt framme når det gjelder krav om norskopplæring for innvandrere. Det er jo bra. Folk som bor her i landet bør kunne norsk. Når man ser enkelte slike grupper på Facebook, så er det fristende å spørre om ikke Framskrittspartiet synes kravet bør utvides til også å gjelde innfødte nordmenn.
Mannen er åpenbart redd for å bli voldtatt av en muslim. Hadde det ikke da vært smartere å be om en kvinnelig taxisjåfør? Det fins jo voldtektsforbrytere som ikke er muslimer også, vettu. Men ikke så mange som er damer.
Vet ikke helt om jeg skal le eller gråte, men jeg tror jeg velger en rå latter.

Edit: Og denne bloggposten fikk meg til å le enda råere. Tusen takk! (jeg ble jo liksom nesten grinete i forhold…)

Ytringsfrihet, revisited…

Jeg har ikke meldt meg inn i noen hatgruppe på Facebook mot Mohyeldeen Mohammad. Selv om jeg mener at det han sier er forkastelig, og jeg fatter ikke hvorfor denne demonstrasjonen – som ellers var meget fredelig – valgte en sånn dust til å holde appell. Må bare erklære meg helt enig med imamen som sier at denne fyren er ikke helt moden. Med mindre imamen mente at mannen foreløpig ikke var moden til å gjøre alvor av truslene sine.
Det må være lov å gå i tog mot Dagbladet hvis man tar anstøt av tegningene de publiserer. Det må til og med være lov å brenne Dagbladet – avisen vel å merke, som en symbolhandling. Ikke huset eller journalistene. Uansett hvor mye idioti man synes de skriver. Og jeg må tilstå at jeg synes andelen idioti har tiltatt de siste åra. Men det er mulig jeg begynner å bli gammal. Mitt tiltak er å slutte å kjøpe Dagbladet. Og er har jeg visst mange med meg.
Jeg holder med Hadia Tajik som mener at Gud/Allah neppe trenger menneskelig beskyttelse. Det er lov å mene at andres ytringer er på jordet, og gi uttrykk for det – men ingen gudstro legitimerer voldelige overgrep mot andre mennesker.