De mange overgrep mot barn og unge som er blitt avdekket innenfor den katolske kirke verden over de siste årene er en tragedie. Måten det er håndtert på – eller forsøkt håndtert på – av de gamle menn som åpenbart har vært ivrig opptatt med å feie ting under teppet og først og fremst har fokusert på å unngå skandale og svekke kirkens (eller eget?) omdømme, er også en tragedie. De har jo klart å svekke kirkens omdømme mer enn noen kunne drømme om ved sin tafatte opptreden. Det hjelper lite å forflytte overgripere til nye beitemarker og legge saken i et hemmelig arkiv – og helt fram til det aller siste har hjelp til ofrene vært ikke-eksisterende.
Men de siste dagene har fokus dessverre flyttet seg – i alle fall i Norge – over på et par menn med åpenbart stort eksponeringsbehov. Eller hva det er.
Pastor Reidar Voith forteller at han var utsatt for voldtektsforsøk av en eldre kollega for mange år siden – da han selv var i begynnelsen av tyveårene. Det høres ut som en svært ubehagelig opplevelse, men det er jo ikke akkurat snakk om overgrep mot barn. Skal man tro medieoppslagene, er det flere ting denne pastoren sier som høres merkelig ut i mine ører. Man skal vel være bra desperat for å forsøke å voldta en ung mann på et par og tyve, hvis man selv er dobbelt så gammel, og i følge Pollestad selv: et hode kortere?
Rekk opp hånden den kvinne som IKKE har vært utsatt for pågående mannfolk som har forsøkt å grafse på en både her og der – og det uten å ha den fysiske overlegenhet som skal til for å sparke vekk vedkommende, slik pastoren selv sier at han gjorde. For all del, slik adferd er ikke greit, spesielt ikke fra en lærer/mentor/prest – men voldtekt lyder littegranne drøyt i mine ører.
Pastorens videre uttalelser synes jeg lyder enda merkeligere. (Ikke rart han har fått munnkurv og forbud mot å holde fortrolig menighetsmøte for å snakke ut om saken (angår den egentlig menigheten, så lenge etterpå?))
– Det er altfor mange homofile prester i kirken, sier han videre. Hallo? Hvis de skal leve i sølibat uansett, spiller det da overhodet noen rolle hvilken legning presten har i utgangspunktet? Den skal jo likevel undertrykkes? Det burde finnes en mekanisme for å luke ut de homofile. Huff. Er det ikke bedre med en mekanisme for å luke ut overgripere – uansett fil?
Likevel er ikke opphevelse av sølibatet veien å gå for å få slutt på overgrep innenfor kirken, for da vil de bli enda verre – nemlig incest !!!!
Er det slik å forstå at katolske prester er perverse griser pr. definisjon, og at det eneste som holder dem (i alle fall noen av dem) fra å begå overgrep mot barn og andre er at i alle fall noen av dem tar løftet om sølibat alvorlig?
I så fall står det virkelig ille til med moderkirken.
