http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.11150324
Hva kommer dette av? Det kommer selvsagt av at det fortsatt er slik at far leser avisen, mens mor snakker med barna. Fortsatt er det slik at kvinner velger menn med høyere utdannelse og høyere lønn enn de selv har. Og det kommer også av at det er en del kvinner som selger sin seksualitet til menn – gjennom ekteskap eller midlertidige avtaler – og disse damene tenker på alt annet enn politikk. Dette er ikke bra, verken for kvinner eller menn.
Jahn Otto Johansen og flere engasjerer seg:
http://www.dagbladet.no/2013/04/05/kultur/debatt/kronikk/seinabort/abort/26523313/
Hvem har egentlig livets rett? Også dagens ordning med rutinemessig ultralyd i uke 18 ble innført uten at det var medisinske indikasjoner for det. Det ble innført som en prøveordning, viste ingen medisinsk nytte – men det var allerede blitt et “allment krav”.
Men det koster jo en god del penger?
Og forårsaker en god del uønskede ting. Jeg forsøker så godt jeg kan å informere gravide om hva ultralyd er, hva man kan oppdage og hva man ikke kan oppdage. Og konsekvensene av dette.
Likevel er det jo av og til noen som blir sure for at de blir frarådd å ta med seg småbarn på undersøkelsen. Dette er en medisinsk undersøkelse – hvor man noen ganger får vanskelige svar. Det er ikke en tv-forestilling med babyen i hovedrollen. Selv om det heldigvisk kanskje arter seg sånn for de fleste.
Noen ganger får man høre at undersøkeren finner “noe”. Som regel er det ikke mulig å fastslå nøyaktig hva med ultralyd, og foreldrene blir stilt overfor vanskelige valg som de sjelden var godt forberedt på. Ønsker de fosterdiagnostikk, med den risiko det medfører? Dersom det skulle være noe galt med fosteret – ønsker de abort? Og dette er ikke snakk om en enkel utskraping etter uke 18.
Og selv ikke fosterdiagnostikk gir alle svarene. Foreldrene blir gående og engste seg resten av svangerskapet – noe som heldigvis i de tilfellene jeg har fulgt har vært helt ubegrunnet. Men dette i seg selv er jo å påføre folk unødig belastning? Er det gjort noen undersøkelser som viser at den belastningen man påfører framtidige foreldre på denne måten er verd det i forhold til de problemer som avdekkes? Det er tøft nok å bli småbarnsforeldre om man ikke skal gå og grue seg i fem måneder på forhånd?
Nå vil man innføre tidlig ultralyd for alle – med den begrunnelse at dette er noe noen kjøper allerede, så da må jo alle få det.
Utrolig.
Noen kjøper sex også, men vi ser da ikke annet enn at det er noe man vil forby.
Tidlig ultralyd for alle vil skape enda flere vanskelige og usikre valg.
Her er enda en bra historie:
http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread365077/#post_365077
Jeg har vært der selv. Ble gravid med mitt siste barn med termin noen uker før jeg fylte 38 og ville fått automatisk tilbud om fosterdiagnostikk. Jeg kom til at jeg var glad for at jeg slapp det. Men kanskje jeg er en nihilist? Jeg dro ikke på mammografi i år heller, selv om jeg er i gruppa som blir innkalt til dette.
Like lite som det nytter å forby alt vi misliker, nytter det å forby eller forebygge alle sykdommer, ulykker og medfødte skavanker vi mennesker må dras med.
Sånn er det bare. Og vi lærer kanskje noe vesentlig av å forholde oss til det?
Jeg synes ikke de som historisk sett har gått inn for rasehygiene og dyrking av eliten er noe godt eksempel til etterfølgelse.
Hvem ville du ha sortert vekk?
eller
Og tror du medisinen kunne forutsi hva noen av disse skulle bli?
Jeg kjenner at jeg blir virkelig rasende over forslaget om å bygge storsykehus i Moskogen. Ringsaker kommune mangler ikke akkurat arealer. Og måten det er gjort på – ikke et ord om saken offentlig før det skal dyttes gjennom i formannskapet allerede neste uke. Vi stakkars stemmekveg skal med andre ord ikke få anledning til å protestere før saken er vedtatt og gravemaskinene står der. Makta rår. Men vi får se. Vi er mange som er sinte.
Jeg er så gammel at jeg har slåss for Moskogen flere ganger. Skolevegen min gikk her hvor du ser det første bildet begynner, og den gangen var Moskogen større. Men makta rådde da og. Og arbesplasser var viktigere enn alt annet, så stadig nye jafser av skogen ble tatt til industriområde, og de grusomste fabrikkhaller ble bygd. De står der og skjemmer ut bybildet den dag i dag – som tomme skall. For arbesplassene forsvant, men skogen var ødelagt for alltid.
De kunne jo vurdere å rive noen av disse, dersom de absolutt må ha sykehuset midt i Moelv…
For noen år siden brukte kommunen mine skattepenger til å kjøpe en diger tomt på Rudshøgda – nettopp med tanke på å bygge sykehus. Den ligger der også til spott og spe – og det verste av det hele er at grunnen til at forslaget om å rasere den eneste bynære strandsona som er igjen rundt Mjøsa i det hele tatt ble påtenkt, er en slags politisk hestehandel. Rudshøgda ligger noen få kilometer lengre fra Opplandsgrensa – så man tenker seg nok at opplendingene heller går for rasering av stranda. Vi får bare håpe det finnes noen med litt sans for naturvern også i Oppland – dere er velkomne hit til badeplassene – dere som har fått hele stranda rasert av E6.
Og jeg lurer på hvor man tenker seg at de som skal jobbe på dette sykehuset skal bo? Dette vil jo i stor grad være velutdannede folk med varierte fritidsinteresser. De som er uforbederlig urbane vil nok velge en av de virkelige mjøsbyene uansett – men de som liker friluftsliv og kort veg til stranda ville nok gjerne valgt Moelv. Bare at nå skal de bygge sykehus på friområdene og selv om de lover at det skal være igjen en tarm av en strand – tror du det blir noe koselig å sitte der når nærmeste nabo er innkjøringa til sykehuset og helikopterlandingsplassen? Du kan jo prøve å sette deg på stranda på Biri nedafor E6’en en halvtimes tid, så får du prøve hvordan det er.
Hvis du også mener at dette er GALSKAP – skriv under her;
VI SOM VIL BEVARE MOSKOGEN – Underskriftskampanje
Clinton ble felt av biologiske bevis – selv om han vel tross alt neppe hadde gjort seg skyldig i noen forbrytelse. Monica Lewinsky var voksen – selv om Clinton også utnyttet sin status og hennes – som “star struck” ungjente. Det er vel nettopp noe av problemets kjerne. Menn i maktposisjoner tror ofte de kan tillate seg hva som helst. Hva som er sannheten i Øygard-saken vet bare de impliserte, og biologiske bevis finnes ikke. Men jeg synes dette stinker lang vei. Det er ikke normalt for en femti år gammel mann å dele seng med en trettenårig jente. Selv om han ser på henne som “familie”. Kanskje spesielt ikke da? (Eller spesielt ikke under noen omstendighet). Og jeg får helt vondt i magen av at forsvarerne vil føre vitner som hevder at jenta og hennes familie har framsatt uriktige beskyldninger også overfor dem, og at dette derfor svekker deres generelle troverdighet. Kanskje hun har det.
Hvis du er en tretten år gammel jente som er utsatt for overgrep du ikke tør å fortelle om – og din mannlige lærer ser på deg på en måte du ikke liker. Kanskje du tolker det på feil måte. Kanskje du tror at alle voksne menn er ute etter det samme som overgriperen. Kanskje det er lettere å ta dette opp, før noen egentlig skade er skjedd – enn å komme med beskyldninger mot ordføreren og stefars slektning?
Selvsagt er det synd på Øygard også dersom han faktisk er uskyldig i seksuelle overgrep. Men det er bra saken nå er i retten – og det er slutt på Øygards evinnelige prosedering i media. Og når fikk han tid til å være ordfører når han beviselig sendte tusenvis av sms og satt timevis på Skype med en trettenåring?
Fordomsfull, jeg?
Muligens.
Er noe jeg vanligvis ikke befatter meg med. Jeg skjønner ikke hvordan de tenker der borte… Men denne valgkampen har gitt meg noen aha-opplevelser.
Hjelpe og trøste. Hvem tenker sånn?
Noe mer troverdig? Det er jo dokumenterbart at det meste av dette er sant.
Valgkampens beste tale så langt. Dette handler vel mer en noen gang om hvorvidt amerikanerne mener at resten av verdens befolkning er mennesker eller ei? Eller kanskje også om hvorvidt en god del amerikanere også er mennesker med menneskeretter. Vi får se hvordan det går…
Jeg har tidligere fundert litt over dette spørsmålet. Artikkelen til Aslak Syse jeg tidligere har henvist til, og hele serien fra Tidsskriftet.
Det var en interessant dag i retten i dag, og det skal det bli også over helga når de to andre sakkyndige skal uttale seg. Det får ikke jeg fulgt med på i samme grad, da jeg er tilbake på jobb, men det blir vel referater å lese. Jeg synes Husby og Sørheim gjorde en god jobb med å begrunne sin konklusjon i dag. Det kom også veldig klart fram at psykiatri ikke er en eksakt vitenskap. Det finnes ingen schizofrenitest, selv om dette er et veldig fint ord og veldig vanskelig å stave. Det finnes et sett av diagnostiske kriterier, som ble nøye gjennomgått – men dette er jo kun et slags faglig konsensus om hvilke folk vi putter i denne sekken.
Både dommeren og Lippestad stilte mange interessante spørsmål. Er det riktig at det i seg selv er en vrangforestilling å mene at man skal bestemme hvem som skal leve og dø? Breivik har rett i at alle terrorister mener dette. Hadde han ment dette fordi han hadde fått telepatiske beskjder fra Mars om hvem som skulle dø, hadde vrangforestillingen vært temmelig åpenbar, men slik det står, synes jeg det virker som et åpent spørsmål. Det er jo også en klar svakhet ved denne rapporten at de åpenbart overhodet ikke har satt seg inn i høyreekstreme strømninger, tankegods og ideologi, men bare slår fast at det er ikke noe de kan vurdere. Jeg synes også at det er et tankekors at det finnes folk som har satt seg til doms over andres liv og død – og blir hyllet som helter for det. Se på Max Manus og nylig avdøde Sønsteby. De drepte tyskere og nazister etter beste evne, og de er våre helter. Hvem som er frihetskjemper og hvem som er terrorist kommer an på øynene som ser. Psykiaterne hevdet også at det var voldsfantasier og forherligelse av vold som drev Breivik. Selv sier han at han aldri har vært voldelig – med unntak av 22. juli – verken før eller etter. Og dette er vel ganske enkelt å finne ut av om er sant eller ikke? Og en fascinasjon for vold er dessverre nokså vanlig. Hvorfor selger ellers voldsfilmer og voldelige dataspill så godt? Heldigvis har de fleste tilstrekkelige sperrer til å skjønne at i virkeligheten får de ikke ett liv til og kan prøve igjen…
Jeg blir stadig mer overbevist om at det er en svakhet i norsk lovverk at alt henger på ordet “psykose”. Har du en diagnose, er du pr. definisjon utilregnelig og kan ikke dømmes for lovbrudd, uansett om de har noe med psykosen å gjøre eller ei. Men jeg kjenner psykotiske pasienter som har førerkort, for eksempel. Får de ikke bot hvis de kjører for fort? At man har underlige forestillinger på noen områder, betyr ikke at man nødvendigvis er ute av stand til å fungere eller gjøre normale vurderinger på alle områder – som Husby også poengterte. Det er grunn til å minne om at medisinske sannheter er kortlivede og endrer seg ettersom man får ny kunnskap. Om ti år har kanskje ikke dette ordet samme medisinske betydning som i dag, og helt andre diagnostiske kriterier. Lovene endres ikke så kjapt, derfor er dette uheldig.
Det som bør vurderes er vel om vedkommende skjønte at det h*n gjorde var galt og konsekvensene av det eller ikke?
Dette blir nok et litt forvirret innlegg – men kanskje det kan klarne tankene litt å sette ord på noe av det som surrer rundt i hodet om dagen. Og som vi må slite med i ni uker til.
Det har vært godt med noen dagers pause fra uhyrlighetene som rulles opp i Oslo Tinghus i all sin gru. Men om det er aldri så ille, så kommer jeg nok til å ha VG sitt direktestudio liggende på skrivebordet til uka også. Mange kommentatorer klager over at ikke rettssaken overføres på TV med lyd og bilde, men det tror jeg faktisk er bra. Terroristen får nok av en talerstol som han gjør.
Men det må han få. Vi må gjennom dette alle sammen, for å kunne ha noe håp om å legge det bak oss.
Terroristen framstår som en gåte. Hvordan ER det mulig å bli sånn som dette? Men hva er det egentlig som forundrer oss? At det er mulig å være så brutal og kynisk? Det burde ikke forundre noen – det skjer jo hver dag, over hele kloden, og er vel egentlig en forutsetning for all krigføring. Hvis man ser på “fienden” som et likeverdig menneske, sier det seg selv at man ikke kan gå ut og drepe dem? Men det gjøres jo hver dag. Dessverre. Posten til Tjomlid anbefales.
Og Ikke bare det, de som ikke er direkte involvert, stiller seg opp for å glane på. Du har sett det du også, ikke sant? Er det slosskamp eller ulykker på gang, er det gjerne så mange skuelystne at det er vanskelig for politi og hjelpemannskaper å gjøre jobben sin.
Forsvarerne i tingretten gjør jobben sin med å forsøke å vise at terroristen er mest mulig normal – forteller om venner og sosialt liv – og at han gråt i kameratens begravelse. Vi har jo sett ham gråte i retten også. Jeg minnes et sitat fra en bok jeg leste for en mannsalder siden “Det er ingen som kan bli så tåredryppende sentimental som en istapp”. (Tror det er Sigurd Hoel, enten Møte ved milepelen eller Fjorten dager før frostnettene – noen som kan opplyse meg?)
For empati er mannen blottet for, det er det i alle fall ingen tvil om. Det i seg selv er ingen grunn for å mene at han er utilregnelig – for førti år siden ville vi kalt ham psykopat, ferdig med det. Tidsskrift for den norske legeforening har en interessant artikkelserie om psykiatri og tilregnelighet, særlig Rosenquist og Syse anbefales.
Mulig jeg er en misantrop, men jeg tror faktisk at virkelig empati er en ganske sjelden egenskap. Alle de som står og glor når det skjer vold eller ulykker? Hadde de hatt empati, hadde de vel heller forsøkt å hjelpe til? Og et streif rundt på nettet kan jo gjøre en virkelig deprimert. Det er utrolig hva folk klarer å klemme ut av seg. Og ikke bare anonymt i kommentarspaltene. Eskil Pedersen har fått en del kritikk for å være den første som stakk fra Utøya. Fra sin trygge sofakrok presterer folk å skrive sånt som dette og mange lignende og enda verre saker. La AUF selv ordne opp i dette? De kan velge en annen leder hvis de vil – det er jo nettopp det som er demokrati? Jeg synes Pedersen gjorde en svært god jobb i dagene etter 22. juli. Det er kommet fram at han var ett av terroristens fremste mål, og dersom de overlevende AUF’erne hadde sett ham bli halshogd i tillegg til sine andre traumer hadde det neppe gagnet noen, så den rådgiveren som hadde åndsnærværelse til å begripe dette i et kritisk øyeblikk bør jo få skryt for det. At de som dro med fergen ikke kom tilbake og reddet flere, er noe de må leve med og vi andre skal være forsiktige med å kritisere. Vi vet nå at fergen var pansret og at det bare var en gjerningsmann. Det visste de ikke da.
Jeg vil tro det var en del som sa lignende ting om kongen og regjeringen i 1940. Og det som skjedde da burde kanskje regjeringen ha sett komme i langt større grad? Men vi vet fra historien at kongens taler fra London ble et svært viktig samlingspunkt. Hadde Kong Haakon blitt i Oslo, hadde tyskerne neppe latt ham slippe like lettvint som danskekongen – på bakgrunn av hans uttalte motstand. Historien om flukten er nå blant våre nasjonale legender, og ingen kritiserer lenger.
Kohlberg har skrevet interessante ting om moralsk utvikling. Men det er jo et tankekors at terroristen (og de fleste terrorister?) havner ganske høyt på denne skalaen. De begår jo sine horrible gjerninger med bakgrunn i en abstrakt ide om hva som er rett og galt. Men hvilke ideer… (lånt fra rasistmuseet:)
Det finnes mange sinte menn. Noen av dem er begeistret for terroristen. Marie Simonsen skrev også noen vettuge ord om fortapte menn. Hva kan og bør samfunnet gjøre for å forhindre at folk utvikler slike tanker? Er det i det hele tatt mulig?
Jeg unner i alle fall terroristen å ha fått Inga Bejer Engh på nakken. Rettssaken går forbilledlig proft for seg, og vi får i alle fall være takknemlige for at den ekle terroristen valgte en grepa forsvarer. Dette gir tillit til at uansett hva konklusjonen blir så har prosessen vært riktig og grundig.
Og så synes jeg vi kan bli litt mindre selvgode alle sammen. Hvis man leser hva The Guardian faktisk skrev , så var det en ganske balansert omtale av sider ved rettssaken som er forskjellige fra slik de gjør det i Storbritannia.
Vi har gitt det internasjonale vokabularet ordet Quisling. Og vi må heretter alle leve med at verdens mest berømte nordmann heter Anders Behring Breivik. Det er ikke noe å være stolt av.
Nå er jeg antagelig for gammal til å bli tatt alvorlig når jeg mener noe om sosiale internettmedier – men jeg påberoper meg i alle fall å være en av landets mest erfarne bloggere. Jeg begynte i 1999, før ordet vel var oppfunnet 
og fortsetter fremdeles, som du ser.
For ikke så SVÆRT lenge siden dristet jeg meg inn på facebook også. Det er nyttig i mange sammenhenger, ikke minst for å holde seg oppdatert på hva avkommet driver med. Men du verden så mange irritasjonsmomenter det er. Tekniske ting …. rett som det er funker ikke ting, innlegg og sånn blir borte. Man blir stadig utsatt for sinnssvake spill og forespørsler om å bli med på farm ditt og datt.. Jaja, noe av det kan være gøy, men det er slitsomt. Også det evinnelige spørsmålet om hvem man skal være “venn” med.
I det siste har Google lansert et alternativt sosialt nettverk: Google +. Og du trenger for all del ikke lenger invitasjon for å bli med – bare å klikke seg inn og melde seg på. I mine øyne har de
tte nettverket svært mange fordeler framfor Facebook.
Det virker langt mer stabilt teknisk sett, og rimelig fritt for virus og spam. Dette kan selvsagt skyldes at det foreløpig har langt færre brukere.
Du velger helt selv både hvem du vil dele med og hvem du vil følge. Folk som interesserer deg kan du legge i “sirkler” som du selv velger. Når du skriver eller publiserer noe, velger du hvem du vil dele med. Alt fra “Offentlig” – dvs alle som er på Google+ kan lese det du har skrevet (så sant de følger deg) via en eller flere av dine egendefinerte sirkler til enketpersoner.
Motsatt kan du følge hvem du vil. Dersom vedkommende du velger å følge ikke har deg i noen av sine sirkler, kan du bare lese det vedkommende har merket “offentlig”, naturligvis. Men mange interessante skribenter skriver mye som legges ut offentlig.
Det er kjempeenkelt å dele bilder, video og annet fra telefonen. Installer Google+-app dersom du har en smarttelefon, og all deling gjøres med et klikk. Kan være skummelt kanskje….
Jaja, nok en ting å sette seg inn i for gamle kjerringer, og foreløpig er de fleste av mine venner på Facebook, men jeg finner stadig nye interessante folk å følge på Google, så jeg håper flest mulig følger etter.
De siste 35 år har jeg lurt på når menn skulle oppdage at det har skjedd en omveltning i samfunnet. Først nå ser vi enkelte reaksjoner – som Mads Larsen (patetisk) og Anders Behring Breivik (patetisk og tragisk). Det finnes flere av dem. Jeg fant fram bergensbloggeren som støttet Breivik i at det var på tide at noen ble skutt siden han hadde så dårlig drag på damene…. Finner ikke igjen bloggen hans nå, og det er antagelig like bra. Patetiske og forferdelige greier.
Men de fleste menn er da ikke sånn, og det feiler dem antagelig ikke så mye? I min ungdom – da jeg tilhørte et mindretall av kvinner som tok akademisk utdannelse og satset på å jobbe minst like mye som de menn vi måtte finne på å slå oss sammen med, var holdningene vi ble møtt med stort sett helt andre enn nå. Ingen menn som var litt opp i årene forventet at vi skulle bli i yrkeslivet eller satse på dette – de tok oss ganske enkelt ikke alvorlig. Men noen gjorde jo det – og disse er blitt flere gjennom årene. Nå til dags er det ingen problemer med å bli tatt alvorlig som kvinnelig lege. Jeg går ut fra at det er sånn i de fleste yrkesgrupper. I alle fall de der kvinner ikke fortsatt er et ørlite mindretall. Hvordan er det å være kvinnelig bilmekaniker? Noen som har prøvd? Det er ikke så svært lenge siden det var et oppslag i lokalavisa her i alle fall – om ei jente som hadde tatt denne utdannelsen på VGS, og ikke fikk lærlingeplass til tross for strålende skussmål og karakterer.
Kjønnsforskerne er ute og mener noe. Og det er jo bra. Kanskje vi endelig får en debatt og blir enige om at vi faktisk alle er mennesker og likeverdige? Enten vi er menn, kvinner, muslimer, kristne, ateister eller kjønnsforskere?
Kan hende føler ikke den jevne mann for å mene så mye – han har jo alltid visst at han er et menneske. Og de fleste av dem aksepterer også kvinner som mennesker i våre dager. Mennesker med rett til å ha et yrke, mene noe, bestemme over sitt eget kjønnsorgan og delta i politikken hvis hun ønsker det.
Men noen mener åpenbart at vi må tilbake til femtiåra. Ut med muslimene og andre som ser litt uvante ut i gatebildet. De er skumle og farlige. Kvinner får holde seg hjemme og passe ungene – eventuelt ha en deltidsjobb hvis hun får lov av mannen. Hennes fremste oppgave er åpenbart å sørge for at disse mannfolkene får nok sex? Verden er på stell så lenge hvite menn bestemmer alt. Jeg blir bare helt matt…
Hva mener du?
Jeg fikk rett i det jeg skrev i mitt forrige innlegg – dette var en høyreekstremist. Det er ingen glede i å få rett om noe som helst i denne sammenhengen – dette er bare tragisk uansett. Men tross alt er det bra at vi kan stå sammen om å ta avstand fra en slik avskyelig handling, og slippe en vanskelig og uhåndterlig debatt om innvandrere på toppen av det hele.
Som jeg har skrevet her og der. Det var opptil flere “islamistiske grupper” som spratt fram og påtok seg “ansvaret” for disse terroranslagene. Som en kommentator fra BBC sa: “Various idiots come out of the woodwork as usual. They are not at all credible”.
Jeg håper de sitter igjen med vondt i magen i forhold til at de har påtatt seg ansvaret for handlingene til en islamfiendtlig rasist. Det viser i min bok med all ønskelig tydelighet at en terrorist er en terrorist er en terrorist. Uansett om slike grusomme handlinger begås av jihadgrupper eller ariske riddere er de avskyelige, og det har vi nå fått merke til gagns.
Noen hatgrupper er lansert på Facebook og andre steder, men i det store og hele har folk i Norge så langt taklet denne grusomme hendelsen med verdighet, kjærlighet og omsorg. Ullevål blir nedrent av folk som vil gi blod. Folk står i kø for å melde seg som frivillige på Sundvollen eller delta i søket etter de siste savnede.
All ære også til statsministeren og de andre involverte i regjeringen, kongehuset, politiet og andre som har frontet dette i media så langt. Kanskje spesielt til AUF-leder Eskil Pedersen som selv ble beskutt og tok omsorg for de evakuerte fra Utøya. Media har også stort sett oppført seg pent i denne saken, selv om mange som lå i dekning og desperat gjemte seg for drapsmannen opplevde å bli oppringt av media, med den fare det medførte – og media var der i helikoptere før politiet kom til stedet. Det sier vel noe om hvor ressursene er i dette landet. Politikammeret som fikk meldingen om skytingen hadde en patrulje – dvs. to personer – tilgjengelig. Neppe noen båt. Likevel har de fått en del pes for at det gikk “altfor lang” tid før politiet var på stedet. Det viser seg at det gikk en time, og at beredskapstroppen var der samtidig som de lokale. Mer kan man neppe forlange.
Nå leter vi alle etter forklaringer. Hvordan kunne noe slikt skje i dette lille, fredelige landet? Her er vi tross alt glad i hverandre alle sammen, ikke sant?
Det har vært mange kommentatorer både på TV og internett, som har analysert gjerningsmannens såkalte “manifest” det er åpenbart i stor ustrekning kopiert fra andre høyreekstreme voldsmenns tanker og ideer. Det er ingen tvil om at dette er en politisk handling – selv om det framstår som utrolig amatørmessig å bombe regjeringskvartalet etter kontortid i fellesferien – da må man da utelukkende ramme vaskehjelper og ferievikarer?
Eller AUFs ungdomsleir – ingen av disse har noen politisk makt – ennå. Men hvis man ønsker å gi et bidrag til Arbeiderpartiets valgkamp til høsten – så kan man vel ikke gjøre det bedre enn dette, så makabert det enn er. Selv Siv Jensen er AUF’er nå… Å skyte barn med kaldt blod – selv om man er uenig i deres politiske standpunkt – hvor motbydelig er det mulig å bli? Jeg spår et sterkt oppsving for AP i neste meningsmåling. I så måte har drapsmannen oppnådd nøyaktig det motsatte av det han ønsket.
Men hvordan kan slikt skje?
Det er allerede mange bloggere som har skrevet mye vettugt om dette. Jeg begynner med VamPus: Han var en av oss. Han var det. En nordmann, født og oppvokst i vårt trygge land, uten spesielle traumer i barndommen eller seinere. Likevel ender han med et livssyn som gjør at han ser det som nødvendig å skyte tenåringer på sommerleir med kaldt blod.
Hvordan kunne det skje?
Det er vel dessverre ikke så vanskelig som vi skulle ønske. Det er mange – inkludert forsvareren hans – som mener at han er psykisk syk. Dette må vurderes av sakkyndige, men mange års nitid planlegging og så strukturert oppførsel som denne gjerningsmannen har vist, tyder absolutt ikke på at han er psykotisk. Andre beskriver ham som helt vanlig. Mye av det han kommer med i sitt såkalte manifest er tanker som er ganske vanlige – i alle fall inntil han begynner på beskrivelsen av hvordan man framstiller bomber. Magnhilds antiblogg påpeker i et meget lesverdig innlegg en klar parallell til en kronikk skrevet av Christian Tybring-Gjedde og Kent Andersen temmelig nylig. Man skulle tro at de siste dagers hendelser ville få noen hver – og kanskje særlig Frp-ere – til å tenke seg litt om og ta sine holdninger opp til vurdering. Men nei. Siv Jensen uttaler at det å assosiere drapsmannen med Frp – til tross for at han var medlem i flere år – er like uhyrlig som drapshandlingene. Det har hun visst senere trukket tilbake, hun skjønte vel at det ikke var særlig smart sagt. Men hun står visst ved at drapsmannen knapt var medlem av Frp i det hele tatt, bare i en bagatellmessig periode på 7-8 år, og han hadde flere tillitsverv i denne perioden.
“Fremskrittspartiet…
– Vi står sammen med alle i sorgen. I dag er vi alle AUFere, sier Siv Jensen.
– Dette er en nasjonal tragedie. Nå er det viktig at vi står sammen i sorgen, over tapet av så mange menneskeliv. Denne dagen går mine tanker først og fremst til de pårørende. Dette er en dag for samhold og omsorg. Jeg sender mine varmeste kondolanser til alle de berørte.
– De horrible og feige angrepene vi har sett er i strid med prinsippene og verdiene til hele det norske samfunnet. Dette er et angrep mot regjeringen og Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon, men også et angrep mot hele det norske demokratiet og hele vår nasjon, sier Siv Jensen.
Tidligere medlem i FrP
Det ble lørdag morgen bekreftet at den siktede tidligere har vært medlem av FrP og FpU.
Han meldte seg inn i FrP i 1999, og betalte sin siste medlemskontingent for året 2004. Han ble fjernet fra medlemsregisteret i 2006. Han var medlem av lokallaget på St.Hanshaugen i perioden 2001 – 2003. Og en kort periode i lokallaget på Frogner i 2003.
Vedkommende var medlem i FpU fra 1997 til 2006/7. Han betalte sin siste medlemskontingent i 2006, og meldte seg ut i 2007. Han hadde i perioden to verv i ungdomsorganisasjonen, som nestformann i lokallaget Oslo Vest FpU fra januar 2002 til oktober 2002. Og deretter styremedlem i samme lokallag fra oktober 2002 til november 2004.
– Det gjør meg ekstra trist at denne personen har vært medlem hos oss, sier Jensen.
De som kjente siktede da han var medlem i organisasjonen sier han var en litt beskjeden gutt som sjelden ble med i diskusjoner. Han ble med tiden inaktiv inntil han sluttet å betale kontingent og meldte seg ut. “
Da han meldte seg ut av Frp, meldte han seg heller inn i Frimurerordenen, hvor han var medlem i flere år – inntil han ble ekskludert her om dagen. Heller ikke der later det til å være noen som ser grunn til å ransake sine holdninger eller spørre seg om deres ideelle organisasjon av hvite, utvalgte menn med en hierarkisk og lukket oppbygging er egnet til å utvikle slike holdninger som denne morderen viste. Tvert om.
“Den Norske Frimurerorden uttrykker medfølelse og omsorg
Fra Den Norske Frimurerorden
– Jeg er rystet over den grusomme ugjerningen som har blitt begått i regjeringskvartalet og på Utøya, uttaler Den Norske Frimurerordens Stormester, Ivar A. Skar.
Vi tenker med sorg og medfølelse på de som er blitt rammet og på deres pårørende.
Det har kommet fram i media at den siktede har vært medlem av Den Norske Frimurerorden. Han er nå ekskludert med umiddelbar virkning.
Eksklusjonen er et uttrykk for at de handlinger han er siktet for å ha utført og de verdier som synes å ha motivert dem er fullstendig uforenlig med hva vi står for som orden.
Vi bygger vår virksomhet på de kristne og humanistiske verdier og ønsker at våre medlemmer skal bidra til å fremme nestekjærlighet, fred og godhet blant mennesker.
Politiet vil selvsagt få all den hjelp og informasjon vi kan bidra med.”
Begge organisasjoner føler åpenbart sterkt behov for å ta avstand og uttrykke at mannen knapt nok har vært innom deres organisasjoner, og i alle fall ikke har vært noe toneangivende medlem. Det er antagelig ikke så rart. Verken FRP’ere eller frimurere i sin alminnelighet vil støtte slike handlinger som denne mannen har begått. Men det ville kanskje vært til hjelp om de stilte seg et spørsmål om hvorfor denne mannen søkte seg til deres organisasjoner? Eller stilte seg noen spørsmål omkring sine egne ideer?
Han var jo åpenbart selv stolt av sitt frimureri, og lærte av symbolbruken – dette er hans egne internettbilder.
Kanskje vi faktisk alle burde ta en titt på våre holdninger og fordommer. Hvem er “vi” og hvem er “de”? For det tror jeg er kjernepunktet. Denne mannen dyrket et sterkt fiendebilde befolket av visse grupper av andre mennesker. Det samme gjør Frp og Frimurerlosjen. Men gjør vi ikke alle det til en viss grad?
Det er der faren ligger ved å demonisere denne mannen. Han har gjort noe de færreste av oss kunne funnet på, i alle fall i Norge i fredstid. Men vi må ikke glemme at Hitler ble valgt i et demokratisk valg, og svært mange journalister bemerket under Nurnbergprosessen at det mest bemerkelsesverdige ved de tiltalte var hvor vanlige de var. De var som deg og meg.
Vi har på mange måter tatt fram det beste i oss som mennesker og nasjon i de dagene som er gått etter de grusomme hendelsene. Våre ledere har en stor del av æren for dette, som jeg skrev i begynnelsen. Jens Stoltenberg, Eskil Pedersen, Kronprins Haakon, Kongen og Fabian Stang har alle opptrådt imponerende. Vi får håpe at resten av oss lærer noe. Noe annet enn å bli enda mer selvgode og spre falske sitater av Barack Obama på nettet. Fred Ut har også skrevet noe veldig bra om disse dagene. Jeg låner konklusjonen, men for all del – klikk og les hele posten.