Kategoriarkiv: meninger om ditt og datt

Mer influensa

Publisert av
Svar

I New York er skoleelever smittet av andre elever som har vært i Mexico – uten at de selv har vært der. I California har de to mistenkte influensadødsfall. Dersom dette stemmer, har nok den verdensomspennende epidemien rykket et par hakk nærmere.

Likevel er det neppe grunn til panikk. Panikk hjelper dessuten uansett ikke. Spanskesyken er det verste influensaepidemien verden hittil har sett. I Norge hadde den en dødelighet på 1 %. Med andre ord: de aller fleste overlevde, og det uten å ha hamstret Tamiflu.

På den tiden satte de sin lit til andre ting – sakset fra Wikipedia:

 

 

Dette var under forbudstiden, og noen mistenkte at den høye dødeligheten rett og slett skyldtes bruk av alkohol som medisin. Andre understreket hvor viktig det var med en behandling pasientene hadde tiltro til – og det hadde de til alkohol! Dr Falkenberg skrev ut intet mindre enn 8.895 resepter på konjakk og ble stilt for retten for dette. (Han ble frikjent.) Dr C. Engelbreth mente at sykdommen smittet via loppestikk, mens andre mistenkte at alle gassene som hadde vært brukt under verdenskrigen, hadde forgiftet luften også i Norge som lå langt unna fronten, og nedsatt lungenes motstandsdyktighet. [4]

 

Teoriene florerte åpenbart den gangen som nå. Av alle de ting som ikke hjelper, er sikkert ikke konjakk det dummeste. Det er fortsatt mye man ikke vet om spanskesyken også – for eksempel hvordan den så ut til å bryte ut flere steder i verden samtidig. Det har kanskje noe å gjøre med at media ikke var like effektive til å formidle massehysteri den gangen – og en del tilfeller sikkert ble ansett for «normalt» i en tid da sykdom og død ikke var så fjernt fra dagliglivet som i dag. At det går en del friske smittebærere løs, må man antagelig også regne med, og disse tar smitten med seg dit de drar og smitter folk på andre steder.

Men ikke gå til legen og forsøk å presse/bestikke ham eller henne til å skrive ut Tamiflu til deg. Myndighetene sier de har nok til 1/3 av befolkningen. Et antall som tilsvarer de man regner med kan bli smittet i ALLER VERSTE fall. Dersom lagrene blir tømt av hysteriske folk – som kanskje ikke blir syke – så er det jo ikke noe igjen til de som virkelig trenger det, når og hvis dette rammer oss.

Skal vi saksøke foreldrene våre hvis vi ikke er perfekte?

Publisert av
Svar

13-åring med lærevansker saksøker sædbanken.
Jeg får litt frysninger av sånt som dette. Vi arver antagelig alle noen dårlige gener fra våre foreldre. Noen av oss arver flere enn andre, og ingen av oss har noe vi skal ha sagt før vi blir født, enten pappa er er postmannen, sæddonoren eller mammas ektemann.
Mulig det er grunn til å mene at sædbanker utelukkende bør levere sæd fra vakre, ariske og sykdomsfrie menn.
Er det ikke en lei bismak her et sted?
Jeg skjønner at det er leit å være født med medfødte lærevansker som skyldes defekt donorsæd som ingen var obs på – særlig når far og hans familie overhodet ikke er der for å bidra med sin eventuelle erfaring med problemet.
Men er dette en risiko man kan forvente ved å bruke sæddonor?
Eller er dette nok et skritt i retning av rasehygiene – bare under et annet navn denne gangen?

Er lykkelig og bekymringsløs det samme?

Publisert av
Svar

Personer uten barn er lykkeligere enn foreldre.
Det blir stadig færre dansker med Down’s syndrom, noe som visstnok er en suksess.

Det er et risikoprosjekt å få barn. Man får søvnløse netter, både i spedbarnsperioden, i tenårene – og kanskje senere også.
Sjansen for en bekymringsløs tilværelse hvor man utelukkende kan konsentrere seg om egne lyster og behov reduseres drastisk, så snart man har satt en liten skrikhals til verden.
Men blir man mindre lykkelig? Eller er det en kortslutning her et sted, aftenposten…

Men vi vil visst helst ha designbabyer, og når teknologien finnes, blir den brukt. Danskene betegner prosjektet sitt for å redusere antall barn som fødes med Downs syndrom som en suksess.
Jeg er bekymret for denne prosessen og den utviklingen vi ser her. Når man er gravid, er man sårbar og hormonell. Er det noen som har undersøkt hvordan de gravide som valgte bort et barn med Downs syndrom har det i ettertid? Uansett årsak, er det neppe noen spøk å gjennomgå en sen abort.
Hva slags oppfølging får disse?
Da jeg var gravid med mitt siste barn, var terminen to måneder før jeg fylte 38. Kvinner som er 38 eller eldre ved termin får her i landet tilbud om fosterdiagnostikk. Jeg brukte derfor litt tid i det svangerskapet til å tenke gjennom akkurat denne problemstillingen, og konkluderte for egen del med at jeg var glad for at jeg slapp å ta stilling til et eventuelt resultat av en slik prøve.
Jeg respekterer for all del at andre gjør andre valg, men sorteringssamfunnet håper jeg vi klarer å holde unna.

Her du penger, kan du uttale deg i VG om ting du ikke har greie på…

Publisert av
Svar

Stein Erik Hagen mener at «psykiatri-drapene» er en skandale. I VG.

Og krever at noen må stilles politisk til ansvar – det er Stoltenberg-regjeringens skyld at det går så mange gærninger løs at folk risikerer å bli drept i sin egen stue.

 

Jeg kjenner at jeg blir sint når kompliserte spørsmål behandles på en så tabloid måte som dette. Hvorfor i all verden skriver de ikke noe halvveis intelligent? Eller spør noen som har litt andre kvalifikasjoner enn masse penger om hva de mener? Holder det å være rik og PR-kåt?

Hva med å spørre tidligere psykiatriske pasienter, folk som jobber i psykiatrien, pårørende til psykiatriske pasienter – eller noen som i det minste husker hva som stod i avisen sist tvangsbruk mot psykiatriske pasienter ble framstilt som en skandale? Også – av den samme tabloidpressen? Noen som husker alle skandaleoppslagene om Reitgjerdet?

Jeg lurer på hvor mange psykiatriske pasienter Stein Erik Hagen kjenner. Jeg kjenner mange, og har møtt enda flere. Og jeg lever ennå. Det er et forsvinnende lite mindretall av psykiatriske pasienter som er voldelige eller farlige. Hadde det eksistert noen enkel måte å fastslå med en viss grad av sikkerhet hvem som potensielt kunne bli voldelig og farlig, hadde saken vært enkel og tabloid. Da kunne vi jo sperre disse inne, ikke sant.

Psykiatrien er en ung vitenskap. Både medisiner og andre behandlingsmetoder er omdiskutert. Menneskesinnet er komplisert, individuelt og uforutsigbart.

Det er bra at slike saker granskes – på en saklig måte, i håp om å lære noe som kan hindre slike tragedier seinere. Det er ille at slike tragedier gjøres til valgkampstoff og fokus for personlig eksponeringsbehov.

Mikrofinansiering

Publisert av
Svar
clipped from www.kiva.org

blog it

Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen – er en litt forslitt frase.
Men det er jo ikke desto mindre sant. Det har vokst fram en del slike foretak på nettet, hvor alle som har en paypalkonto kan yte sin skjerv til fattige folk som trenger penger til å starte med noe som kan gjøre livet deres bedre. Jeg har holdt på med dette en stund – var litt skeptisk i starten, men etter at mine første utlånte femti dollar er blitt smått om senn tilbakebetalt fra et frukdyrkerkollektiv i mellomamerika, har jeg fortsatt med dette. Kvinnen i klippet mitt mangler fortsatt 125 dollar for å kunne utvide sin fortausforretning. – Og det finnes mange andre.
Det varer vel ikke lenge (eller kanskje det allerede fins..) før noen sleipe jævler lager en slik webside og stikker pengene i egen lomme – men Kiva er forholdsvis stort og anerkjent. Jeg satser i alle fall på at pengene kommer dit de skal. Jeg tror også dette er en god form for hjelp til selvhjelp. Det finnes etterhvert en god del dokumentasjon på feilslåtte prosjekter hvor vestlige eksperter har hatt hele styringen og de som skal «hjelpes» ikke er involvert i det hele tatt, og når ekspertene reiser hjem, ramler det flotte prosjektet sammen.
Her stilles det krav om tilbakebetaling, mottakerne styrer selv prosjektet og gjør framskritt i eget tempo. Særlig kvinner har vist seg å ha god nytte av denne type prosjekter – enda en god grunn til å støtte dem.

Menn som hater kvinner

Publisert av
Svar

– får jeg ikke sett på kino i helga, til tross for invitasjon fra en av døtrene. Altfor mye jobbing. Kanskje kan det bli seinere, men jeg lurer på om ikke dette er en av de gangene man vil forlate kinoen med følelsen av at boka var MYE bedre enn filmen. Stieg Larssons mursteiner kan ikke være lett å gjøre om til film.
Det var virkelig synd at denne mannen døde så ung, her så vi jo starten på et spennende og annerledes forfatterskap. Noe av det som slo meg da jeg leste bøkene – i tillegg til at de jo er knakende godt skrevet – er at Stieg L. har et feministperspektiv som ingen kvinne kunne tillatt seg =)), hun ville blitt refusert…
Men det spørs om underholdningsromaner og filmer er nok til å sette søkelyset på selve problemet, som i alle fall ikke later til å bli mindre, til tross for krisesentre og økt fokus på den private volden. Dette er ikke et privat problem, det er et samfunnsproblem og et mannsproblem. Hvorfor sier ingen det? Det er klart at vold er vold, uansett hvem som utøver den, men hva er det ved mannsrollen og menns levekår i samfunnet som gjør at det ser ut til å bli mer og mer av dette – hvis vi ikke tør å erkjenne det, finner vi det i alle fall ikke ut.
Noen klipp fra de siste dagers nyheter:

Forsmådd mann drepte eksen og flere andre slektninger.

Seksti år gammel kvinnelig natteravn banket opp at to unge menn.

Sterke saker.

Enda verre.

Og den kanskje mest urovekkende av alle.

En helt ung gutt går inn på sin tidligere skole og skyter 15 personer. Alle unntatt en er kvinner. Det var neppe tilfeldig.
Selvsagt er det et fåtall av menn som gjør sånt. Heldigvis. Men de er likevel mange nok til å havne i nyhetene hver eneste uke. Menn blir sjelden utsatt for sånt.
Det er kanskje det som gjør at problemene ikke fokuseres på?

Kvinnerollen er blitt forsket på, gransket og omskrevet i 50 år.
Den har endret seg dramatisk.
Mannsrollen har knapt nok vært på tapetet – selv om menn selvsagt har kjønnsroller i like stor grad som kvinner. Deres kjønnsrolle har fått ekstreme og voldelige utslag som ikke forekom for 50 år siden, uten at noen ser ut til å se dette som et mannsproblem, det er et samfunnsproblem. Er vi ikke kommet lenger ennå, enn at menn= samfunnet, kvinner er det annet (og problematiske) kjønn?
Jeg gremmes, og orker ikke skrive eller tenke mer i dag – etter en slitsom natt på legevakta…

Der ser man for øvrig også utslag av samfunnsutviklingen.
Det meste av natta gikk med til å lappe sammen mer eller mindre beduggede personer. Av begge kjønn, med en snau overvekt av kvinner. For 20 år siden var det stort sett bare menn som tryna i fylla og måtte sy på legevakta. Man kan jo spørre seg om dette er en positiv utvikling eller ei..

Hvor er logikken, rimeligheten og rettssikkerheten?

Publisert av
Svar


Er slikt som dette rett og rimelig?
Tingretten slår fast at den stakkars damen ikke hadde til hensikt å svindle NAV – men dømmer henne LIKEVEL til fengsel!!!
Med andre ord – hun er offer for andres feil, gjør sitt beste for å rette dem opp, og for dette får hun fengsel. Er det noen rimelighet i dette?

Selvsagt ikke, vil vel de fleste av oss si. Likevel er dette helt vanlig praksis i det offentlige Norge.
Jeg har selv opplevd det ved to anledninger. En gang fikk jeg ved en feil selv utbetalt for mye fra NAV i det månedlige oppgjøret. Jeg oppdaget dette, tok kontakt med NAV (eller trygdekontoret som de kalte seg den gangen) og ba dem trekke beløpet på neste oppgjør. Til takk for dette fikk jeg et meget strengt brev med beskjed om at jeg risikerte politianmeldelse og hadde værsågod å betale tilbake beløpet øyeblikkelig.
Det merkeligste av alt er jo at hvis jeg gjør en feil, blir regningen bare avvist av trygdekontorets datasystem, ingen trusler om straff her. Andres feil, derimot – de skal jeg svi for.

Og det er ikke bare i NAV slike holdninger forekommer. Ved en annen anledning fikk jeg en spesielt ufyselig spam-epost i innboksen min, full av barneporno. Jeg hadde hørt om Redd Barnas aksjon mot barneporno på nett, og sendte eposten til deres oppgitte kontakt før jeg slettet den fra egen maskin.
Til takk for dette fikk jeg en mail om at jeg risikerte politianmeldelse for besittelse av barneporno.

Nå har jo Storberget en mulighet til å rette opp noen av den siste tidens fadeser.
Får man for mye utbetalt fordi NAV har regnet feil, så er det vel NAV som har gjort feilen og bør straffes – om noen i det hele tatt bør straffes for en regnefeil. Slike ting må da kunne ordnes i all minnelighet og straff bare komme på tale dersom bedragersk forsett kan antas med stor grad av sannsynlighet?!! Eller er det min rettsoppfatning som er helt på jordet her?

Og hvorfor går man ut og ber folk varsle om forekomst av barneporno på nett hvis hensikten er å anmelde varslerne? Tror de at det er pornogrisene som sitter koser seg med ufyselighetene som kommer til å varsle, eller hva i alle dager er det de tenker på??

Gratulerer med dagen :-)

Publisert av
Svar

Jeg har aldri gått i tog 8.mars – har du? Det er egentlig litt for tidlig på våren til å gå i tog, og her er det i alle fall rene snøstormen. Men jeg leste da Sirene.
Og i dag vurderer jeg å prøve å få med meg konserten som Alt Godt skriver om, selv om jeg i utgangspunktet er litt skeptisk. Dette skal være et av Norges beste kor, men jeg kjenner absolutt ikke noe av denne musikken.

Nå har jeg levd så lenge at jeg har opplevd at kvinners liv og levekår har endret seg i meget stor grad i løpet av det jeg kan huske.

Paulus har mye å svare for: (fra første brev til Timoteus)

8 Og nå vil jeg at mennene på ethvert sted der de holder bønn, skal løfte rene hender, uten sinne og strid. 9 Likeså vil jeg at kvinnene skal ha en fin fremtreden; de skal ikke pynte seg utfordrende, men sømmelig, ikke med flotte frisyrer, gullsmykker, perler eller dyre klær. 10 Deres pryd skal være gode gjerninger, slik det passer seg for kvinner som vil leve gudfryktig.
11 En kvinne skal ta imot læren i taushet; hun skal underordne seg. 12 Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer, heller ikke å være herre over mannen; hun skal være stille. 13 For Adam ble skapt først og så Eva. 14 Og Adam ble ikke forført, men kvinnen lot seg forføre og brøt budet. 15 Men hun skal bli frelst, igjennom sin barnefødsel, så sant hun holder fast ved tro, kjærlighet og helliggjørelse og lever som det sømmer seg.

Dette er blitt brukt som argument for kvinneundertrykking i vår del av verden i 2000 år. Og det er først de siste femti at det faktisk har skjedd noe særlig.

Da jeg var ung, var det fortsatt ingen selvfølge at kvinner tok en utdannelse og regnet med å ha en selvstendig yrkeskarriere. Våre mødre hadde som hovedmål å bli gift og godt forsørget – og det ble vi også forespeilet.
En kvinne måtte ha svært gode grunner for å få lov å beholde navnet sitt hvis hun giftet seg.
Samboerskap var forbudt. (Selv om denne loven ikke ble særlig iherdig håndhevet…)
Voldtekt i ekteskapet forekom ikke etter loven. Samleie var mannens rettighet.
Selvbestemt abort ble vedtatt på syttitallet – før dette ble det vurdert av en gruppe på tre eldre menn hvorvidt man hadde tilstrekkelig gode grunner.
Barselpermisjonen var seks uker uten lønn. Da jeg fikk mitt første barn i 1984 var permisjonen generøse tre måneder – med lønn.

Alt dette er blitt annerledes, og det er stort sett en stor fordel, både for kvinner og menn.

Men det koster – og ingen endringer er bare positive.
Det er en del bitre og sinte folk rundt omkring? Bitre kvinner som skriver om glasstaket og hvor langt det fortsatt er igjen til reell likestilling – og bitre menn som skriver om statsfeminisme…

Til kvinner stilles det flere krav enn noensinne – vi skal være perfekte på alle områder – ha en flott karriere, 1,8 barn, 180 høye og veie 55 kg, to biler, hus, hytte og dessuten hjemmebakte boller i fryseren og en perfekt ektemann…
Er det rart vi går fra vettet rett som det er?

Og menn begynner å bli sure og klage over at det har gått altfor langt med denne likestillingen…
Jeg har lurt på hvor i all verden det er blitt av mannfolkene siden syttitallet – og om de ikke har ett og annet å si om den mest gjennomgripende endring som har skjedd i samfunnet de siste femti år.
Og nå begynner de å komme – i avisen og rundt på internet. Og de klager over at de får for lite sex!
I alle fall de som kommer til orde i spaltene.

Heldigvis er det mange som skriver noe fornuftig også – selv om de stort sett ikke kommer på første side i tabloidene.
Mange skriver for eksempel om at det er blitt legitimt å gjøre narr av og henge ut menn på en måte som absolutt ikke er ok når det gjelder kvinner.

Lurer på om jeg kommer til å leve lenge nok til å oppleve at alle betraktes som like mye verd – både økonomisk og på andre måter? Det ER forskjell på kvinner og menn – hvis man prøver å påstå noe annet må man være blind. Men dette burde være en fordel og en ressurs – ikke en kilde til diskriminering.
Man skal ikke få dårligere betaling bare fordi man er kvinne, eller bli gjort narr av på en sjofel måte bare fordi man er mann.

Og gårsdagens blogginnlegg kunne jo like gjerne vært skrevet i dag. Boken jeg omtaler er dedisert til alle Evas døtre :-), og Pablo Neruda har også åpenbart skjønt ett og annet.

Internett…

Publisert av
Svar

Nå har jeg vært blogger en stund, og selv om jeg stort sett har holdt meg innenfor den beskyttede rammen av hagegale, så har jeg sett at det er en stor verden der ute.
Som kommunikasjonsmiddel ser vi en revolusjon her et sted, gjør vi ikke?
Mulig den yngre generasjon med fjasboka si har sett den for lengst – men det skjer noe, også blant de eldre og de mer seriøse enn de som legger ut siste festbilder og logg over hvor mange pils de har drukket.

Kommunikasjon har vi jo holdt på med lenge, men muligheten for å tale til mange blir stadig større.
Det er kanskje ikke så rart at enkelte journalister føler seg truet og uttaler seg nedlatende om «bloggere» – selv om de tilsynelatende ikke har forstått forskjellen på imbesile kommentarer på nettavisene og gjennomtenkte bloggerinnlegg.
Sannheten er jo at det finnes etterhvert svært mange bloggere som skriver langt bedre enn betalte journalister.
Hjorthen er og gir gode eksempler på begge deler…
Det er kanskje ikke så merkelig – bloggere skriver når de vil, om hva de vil og får ikke betalt for det.

Men dette er noe som kommer til å bety mye på mange viktige områder.
Innenfor mitt eget fagfelt opplever jeg stadig oftere pasienter som har stilt sin egen diagnose på nett før de kommer til meg.
Det kan være en hjelp eller en utfordring – eller begge deler.
Mange finner mye nyttig info, støtte og lidelsesfeller.
Andre finner reklame for udokumenterte mirakelkurer og sluker det meste rått.

Politikere har her en unik mulighet til å gå i dialog med velgerne og ikke minst å finne ut hva folk faktisk mener. I det organiserte partiliv er det nok mange andre faktorer som gjør seg gjeldende enn sunn fornuft og gode argumenter.
Obama sies å være den første president i USA som gjorde bevisst bruk av internett i valgkampen. Det var sikkert lurt av ham.

Det skjedde en tragisk flystyrt i Nederland i dag. Twitter har for første gang slått igjennom som rapporteringsmedium – i alle fall på førstesiden av sol.no lå det kontinuerlige meldinger fra et øyenvitne på stedet. Kommer dette til å bli standard heretter? Hvilke fordeler – og ikke minst hvilke fallgruver finner vi her? Det er ikke alltid enkelt å være øyenvitne eller involvert – det har jeg blogga om før.

Og hva med litteraturens område? Kommer folk til å lese bøker heretter – eller bare blogger? Når får vi den første litterære bloggen med fortløpende, interaktive utgivelser?

Er internett og bloggosfæren et signal om jantelovens endelige kollaps, eller er det bare en videreføring til mer avanserte former for mobbing og undertrykking?
Hvordan påvirker internett arbeidsområdet ditt?
Og hva mener du?

Hijab 3. og siste

Publisert av
Svar

– for nå begynner jeg å bli lei.
Men toppen på kransekaka – Storberget visste angivelig ingen ting om dette.
En politistudent har angivelig skrevet brev til politidirektoratet for å forhøre seg om muligheten for å bruke hijab.
Resten er historie.
Jeg antar hun angrer. Dersom hun hadde antrukket seg som denne australske politibetjenten:

– uten å si et pip til noen, hadde det muligens gått bedre. Ingen hadde sannsynligvis brydd seg. Dette handler som sagt om et lite tøystykke…

– Storberget må rydde opp på kontoret sitt
– Karita Bekkemellem må tenke seg om
– Jens trenger sikkert ferie, stakkar

hihi

Men for å avslutte litt mer alvorlig: Dette betyr faktisk noe for noen. Les denne unge somaliske kvinnens betraktninger om saken.